Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
|
|
- Arild Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
2 Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen med «fremmed rett») I dag: Internasjonal rett er en helt sentral del av norsk rettsanvendelse, stadig økende i betydning Særlig som følge av EMK og EØS
3 Grunnlaget for internasjonal rett Internasjonale avtaler/traktater/konvensjoner Absolutt størst betydning i dag Sedvaner mellom stater (folkerettslige sedvaner) Viktig: Må skille mellom internasjonal rett og utenlandsk («fremmed») rett
4 Forholdet mellom norsk rett og folkeretten (internasjonal rett) Dualismeprinsippet Norsk rett og folkeretten er to forskjellige rettssystemer Gjelder fortsatt i norsk rett, jf. f.eks. Rt s (Finanger I) og Rt s. 234 (Omsorgssvikt) Internasjonale forpliktelser har ikke direkte virkning, men må gjennomføres (implementeres) i norsk rett Norsk rett Internasjonale forpliktelser
5 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (i) Transformasjon Internasjonale regler «gjøres om» / transformeres til norske regler Tre former for transformasjonsteknikker a) Gi nye bestemmelser som tilsvarer den internasjonale bestemmelsen (eks.: avtl. 37) b) Gjøre tilpasninger i eksisterende bestemmelser (eks.: bal 7 etter Rt s (Finanger)) c) Legge til grunn at norske regler er i samsvar med forpliktelsene og ikke gjøre noe (eks.: bal 7 før Rt s (Finanger))
6 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (ii) Inkorporasjon Forpliktelsene tas uendret inn i norsk lov Gjerne ved såkalt «blankettlov» Eks.: EØS-gjennomføringsloven (l. 109/1992); Menneskerettsloven (l. 30/1999)
7 Slutning fra internasjonal rett Internasjonale regler må tolkes i henhold til egen metode Eks.: Statuttene til FNs internasjonale domstol art. 38; Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31 Ikke samme metode som norsk rettskildelære F.eks. mindre vekt på forarbeider Menneskerettighetene og EØS-retten: Særtrekk som bl.a. skyldes opprettelsen av egne domstolsorganer EMK: EMDs praksis er retningsgivende, jf. også HRs praksis EØS: EU-domstolen og EFTA-domstolen
8 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett Særskilte regler om at de internasjonale reglene har forrang fremfor «norske» regler Menneskerettsloven 3, jf. 2 første ledd Gir forrang for nærmere bestemte menneskerettigheter EØS-gjennomføringsloven 2 Gir forrang for regler som gjennomfører EØSforpliktelser
9 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett I tillegg: Presumpsjonsprinsippet Prinsippet om at norsk rett presumeres å stemme overens med internasjonale forpliktelser Plikt til å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir for å unngå et folkerettsstridig resultat Rekker ikke så langt som til å tolke i strid med en klar ordlyd, jf. Rt s (Finanger I) og Rt s. 580 (OFS)
10 Illustrasjon av internasjonal retts påvirkning på norsk rett Rt s (Gate Gourmet) Tolkning av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakeres vern ved virksomhetsoverdragelse på bakgrunn av EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse Rt s. 152 (Dagbladet) Oppreisning for ærekrenkelser etter skl. 3-6, tolket på bakgrunn av EMK art. 10
11 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Statspraksis Regjeringens og Stortingets praksis i konstitusjonelle spørsmål Tolkning av Grunnloven eller etablering av konstitusjonell sedvanerett Statspraksis kan være relevant ved tolkningen av Grunnloven I visse tilfeller grunnlag for konstitusjonelle regler (sedvane) i seg selv, jf. f.eks. parlamentarismen (nå nedfelt i Grl. 15)
12 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Forvaltningspraksis Praksis fra stats- eller kommunalforvaltningen Omdiskutert rettskildeverdi Ikke tvilsomt at forvaltningen selv anvender og legger stor vekt på egen praksis HR: Trekker forvaltningspraksis inn, men stort sett som støtteargumenter Praksisens fasthet og rimelighet sentrale argumenter Eksempler: Rt s (Skøyen næringspark); Rt s. 196 (Deep Drilling); Rt s. 336 (NAV Orkdal); Rt s. 1681
13 Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler? Sterkeste uttrykk: Sedvaner og kutymer Privat praksis utgjør rettsregler i seg selv Glidende overganger mot tilfeller der slik praksis støtter eller støttes av andre rettskilder Private sedvaner Tidligere: Oppstilt faste kriterier for dannelse av sedvanerett Spørsmål om det lar seg gjøre. Men varighet, fasthet og rimelighet er sentrale momenter
14 Privat praksis som rettskilde Private sedvaner, eksempler Rt s. 967 (Campingvogn), bekreftet av Rt s. 129 (Normar) (tilbakeholdsrett i spedisjonsforhold) Rt s (Borttauing) (tilbakeholdsrett i borttauet bil) Eksempel på ikke sedvanerett: Rt s. 25
15 Privat praksis som rettskilde Kutymer/handelspraksis Ikke skarp grense mot sedvanerett; terminologien er overlappende, jf. f.eks. Rt s. 25 og Rt s. 681 Stort sett diskutert i eldre HR-praksis, negativt svar, eks.: Rt s. 683 Privat praksis kan også bli tillagt vekt som tilleggsargument Eks. Rt s. 856 (Theatercafeen)
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Reelle hensyn: Ønske
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER Enkeltvedtak i forvaltningen
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerINNFØRING I RETTSSTUDIET
INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerINNFØRING I RETTSSTUDIET
INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak
DetaljerRettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter. Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett
Rettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no 17.01.2019 3 Så du skal ta et jus-emne ved UiO For at du skal kunne
DetaljerIntroduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen
DetaljerInnhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag
622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Nordisk institutt for sjørett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerForord... 5 Forkortelser... 13
Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett
DetaljerEnerettighetene hvilket rom for nasjonale variasjoner?
Enerettighetene hvilket rom for nasjonale variasjoner? Det XVII nordiska upphavsrättssymposiet, Visby, 5. september 2019 Professor Ole-Andreas Rognstad Må de nordiske land følge EU-retten og EUdomstolens
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerKURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig
DetaljerTorsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører
1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerForelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein
Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem
DetaljerForelesninger H-14 Dag 1: Innledning. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis phd Harald Irgens-Jensen Læringsmål, JUS 5810 Kunnskap: Studenten skal ha: God kunnskap om hva som er gjenstand
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerKURS I FOLKERETT 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerOverordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.
NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er
DetaljerDiskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,
DetaljerLEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY
REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerMenneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public
Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Professor Dr.juris Giuditta Cordero Moss, UiO Norsk forening for internasjonal rett Oslo, 30.01.2018 Giuditta
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Mandag 27. august 2018 kl. 12.15-14 KONSTITUSJONELL ENDRING 1) Ulike former for konstitusjonell endring: Oversikt A) Endringer i
Detaljera) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle?
JUR4000P, DAG 2, DEL I: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Det kan forekomme motstrid mellom norske rettsregler og folkerettslige regler. Det gjelder både folkeretten generelt, og EØS-rettslige
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerMarkedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon
Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis PhD Eirik Østerud Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha: Kunnskap om hovedtrekkene i immaterialretten,
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtema V Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8
Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerGRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerInternasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30.
Jan E. Helgesen SENSORVEILEDNING JUR 4000 H 2011 DAG 2 Oppgave nr. 1: Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr
DetaljerForvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:
Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 13.01.2015
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?
DetaljerSjumilssteget i kommunene kommuneanalyser
Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has
Detaljer