GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
|
|
- Alexandra Lindberg
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt i rettsregler og ikke moralske normer. Rettsanvendelsen har tre deler: 1. Faktum må klarlegges. 2. Rettsregelen må klarlegges. 3. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum. Den juridiske metodelæren handler om hvordan vi finner rettsregelens innhold altså trinn nr. 2 i rettsanvendelsesprosessen. Den juridiske metodelæren er den fremgangsmåten som jurister bruker til å løse et juridisk problem. Alle som ønsker å bli forstått og respektert når de skal argumentere i juridiske spørsmål, må benytte den juridiske metoden. Juridisk metodelære, som også kalles rettskildelæren, er læren om hva som er rettskilder, og hvordan rettskilder skal brukes for å løse rettsspørsmål. En annen måte å si dette på er at juridisk metodelære er den riktige måten å finne rettsregelen på. Målet er å bruke denne fremgangsmåten for å komme frem til hva som er gjeldende rett, de lege lata (loven slik den er). Man kan også drøfte rettsspørsmål de lege ferenda, dvs. hva som bør være den foretrukne rettslige løsningen på et rettsspørsmål. Et eksempel på et rettsspørsmål er om kommunen har adgang til å subsidiere lokalt næringsliv ved bruk av konsesjonskraft. Andre eksempler på et rettsspørsmål er om utbygger må ha konsesjon for å bygge ut vannkraftverk, eller om innbyggere i en kommune har plikt til å betale eiendomsskatt. Den juridiske metode består av tre hovedspørsmål: 1. Hvilke rettskilder er relevante (relevans)? 2. Hvordan skal vi tolke de enkelte rettskildene (tolkning)? 3. Hvordan skal de ulike rettskildene veies opp mot hverandre når de har forskjellig svar (vekt)? 2 HVA ER EN RETTSREGEL? En rettsregel er det resultat man kommer til ved tolkning av rettskilder. Man bruker rettsregelen på sakens faktum for å komme frem til en løsning på det juridiske problemet. En rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom:
2 Samfunnsborgere Peder og Marte Samfunnsborgere og styresmaktene Peder og Oslo kommune Styresmaktene imellom Oslo kommune og Bergen kommune, eller staten Det finnes en rekke normer som typisk ikke blir håndhevet av staten. Det er folkeskikk å møte opp i tide til kinoavtalen og å takke for maten, men du risikerer ikke noe oppgjør med rettsapparatet dersom du bryter reglene for skikk og bruk. En rettsregel blir imidlertid typisk håndhevet av staten. Håndhevelsen kan skje ved straff, ved at påtalemyndigheten fremmer en sak for domstolene, og resultatet kan bli bot eller et fengselsopphold. Et annet eksempel er dersom Marte og Peder har inngått en kontrakt om at Marte skal selge bilen sin til Peder, og Marte leverer ikke bilen i henhold til kontrakten. Peder kan da få domstolens hjelp til å få oppfylt avtalen. Tvisteløsning er et ledd i håndhevelsen av rettsregler. Domstolene er i hovedsak statlige organer, men det finnes også organer for tvisteløsning som partene selv eller organisasjoner oppretter. Et eksempel er voldgiftsdomstoler. Etter nærmere regler kan avgjørelser også fra disse håndheves ved statens hjelp. Rettsreglene er en del av samfunnets kultur, og som kulturen for øvrig er de et resultat av naturforhold, historie, religion og politisk og økonomisk utvikling. 3 HVA ER EN RETTSKILDE? De kildene som gir råstoff til en rettsregel, kaller vi rettskilder. Man tar altså utgangspunkt i rettskildene for å finne svar på rettsspørsmålet. Hvordan finner vi frem til rettsreglene, og hvordan går jurister frem når de tar standpunkt til rettsspørsmål? Med andre ord hvordan finner man svar på om kommunen kan subsidiere lokalt næringsliv med konsesjonskraft. En rettsregel er ikke det samme som lovteksten, selv om det ofte er en nær sammenheng. For å ta stilling til et rettsspørsmål må man sammenholde alle de ulike rettskildene. Noen kaller rettskilder for rettskildefaktorer for å fremheve at de inngår som faktorer i grunnlaget for beslutningen. De ulike rettskildene er: 1. Lovtekst 2. Lovforarbeider 3. Rettspraksis 4. Internasjonale forpliktelser 5. Sedvanerett og annen praksis 6. Rettsoppfatning/juridisk teori 7. Reelle hensyn
3 Rettskildene må tolkes for å komme frem til den riktige rettsregelen. Dersom man overser en relevant rettskilde får man en ufullstendig oversikt og en ufullkommen rettsregel, og man svarer kanskje feil på rettsspørsmålet. 3.1 Hvor finner man rettskilder? Rettskilder er tilgjengelig i den elektroniske basen Lovdata. Det gjelder både Grunnloven, lover og forskrifter, nyere lovforarbeider, rettspraksis fra Høyesterett og en del praksis fra underordnede domstoler m.m. 3.2 Skillet mellom lovtekst og rettsregel Det er viktig å skille mellom lovtekst og rettsregelen. Det er også viktig å huske at det ikke bare er lovteksten som må tolkes. Også de andre rettskildene må tolkes for å komme frem til rettsregelen. Til slutt må man avstemme tolkningene mot hverandre, og slik komme frem til rettsregelen. 4 LOV OG LOVTEKST Ikke alle rettsspørsmål er lovregulert. Det er viktig å huske at regler som gjør inngrep i den enkeltes rettssfære krever hjemmel i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet. Dersom spørsmålet er lovregulert, begynner man med lovteksten og gjør seg opp en foreløpig mening av hva rettsregelen går ut på. Som alle ytringer må lovtekst tolkes for at den relevante meningen kan fastlegges. Det å kunne tolke lover er en av juristens viktigste ferdigheter. Man må så se denne oppfatningen opp mot andre rettskilder. Forarbeider og rettspraksis kan uttrykke noe som gjør at man endrer oppfatning av hva rettsregelen går ut på. 4.1 Grunnlov, formell lov, forskrifter Formelle lover vedtas av Stortinget etter en bestemt prosedyre i Grunnloven Lover er grunnleggende i samfunnsbyggingen. Lovverket er hierarkisk bygd opp. Grunnloven er overordnet de formelle lover, og forskrifter er underordnet formelle lover. Ved motstrid mellom innholdet i to bestemmelser har overordnet lov forrang for underordnet lov. Dette følger av det såkalte lex superiorprinsippet. En grunnlovsregel går altså foran en vanlig lovregel, som igjen går foran en regel i forskrift. 4.2 Vanlig språkbruk og definisjoner Uklarhet og flertydighet i språket, forandringer over tid og bruk av faguttrykk, er blant de forhold som gjør at rettskildene må tolkes. Hovedregelen ved tolkning er at alminnelig språkbruk skal legges til grunn. Et eksempel er dersom lovteksten bruker ordet «urimelig». Etter vanlig språkbruk kan man tolke dette til å bety «urettferdig». Et annet eksempel er dersom lovteksten bruker ordet «særlig grunn». Etter vanlig språkbruk kan man tolke dette til å bety noe som er utenom det vanlige.
4 Utarbeidelse av lover er ofte et møysommelig og tidkrevende arbeid. Blir flere ulike ord brukt i lovteksten, har de normalt forskjellig betydning, selv om de i vanlig språkbruk blir brukt om en annen. Språklige nyanser i lover er som oftest gjennomtenkt. Lover har ofte definisjoner av ord og uttrykk som blir benyttet i loven, og disse definisjonene må legges til grunn ved tolkningen. For eksempel defineres ordet «vassdragsregulering» i vassdragsreguleringsloven 1 til å være «anlegg eller tiltak til regulering av et vassdrags vannføring, herunder også utvidelse eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Likt med vassdragsreguleringer regnes også anlegg eller arbeider til øking av vannføringen ved overføring av vann og pumping av vann til et høyereliggende magasin.» 4.3 Ulike typer tolkning I tillegg til å tolke loven ut fra alminnelig språkbruk, kan man også tolke lovteksten presiserende, utvidende, innskrenkende, analogisk eller antitetisk. En presiserende tolkning vil si at rettsregelen har et mer presist innhold enn hva lovteksten isolert skulle tilsi. En innskrenkende tolkning vil si at rettsregelen omfatter mindre enn hva lovteksten isolert skulle tilsi. En utvidende tolkning vil si at rettsregelen omfatter flere forhold enn hva lovteksten isolert skulle tilsi. En analogisk tolkning vil si at rettsregelen blir anvendt utenfor lovens ordlyd, men på et lignende forhold. En antitetisk tolkning vil si å tolke lovteksten motsetningsvis. Dersom loven inneholder en formålsbestemmelse, må loven tolkes med utgangspunkt i denne. Lovgivningen er ofte bygd opp slik at flere lovbestemmelser må ses i sammenheng for å finne frem til en regel. Et eksempel på en formålsbestemmelse er energiloven 1-2, som sier at «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.» 5 LOVERS FORARBEIDER Lovvedtak i Stortinget skjer i praksis alltid på grunnlag av en proposisjon fra regjeringen. En proposisjon er et begrunnet forslag til lovtekst, der en finner både den generelle bakgrunnen for og formålet med lovforslaget, og nærmere forklaring av meningen med de enkelte bestemmelsene og særlige kommentarer til enkelte av de uttrykkene som er blitt valgt i lovteksten. Forut for en proposisjon er det i mange tilfeller skrevet utredninger, gjerne utgitt i serien Norges Offentlige Utredninger (NOU). I etterkant av en proposisjon vil Stortinget i den komiteen som forbereder saken for stortingsbehandlingen skrive en innstilling om loven der også enkelte bestemmelser gjerne blir drøftet. Slike innstillinger kan også inneholde endringsforslag.
5 Et eksempel på en utredning er NOU 1994: 12 Lov om vassdrag og grunnvann. Et eksempel på en proposisjon er Ot.prp.nr.39 ( )som er et begrunnet forslag til vannressursloven. Et eksempel på en innstilling er Innst.O.nr. 101 ( ) fra energi- og miljøkomiteen om vannressursloven. Etter grunnlovsendringen i 2009 har vi fått nye betegnelser for regjeringens og Stortingets publikasjoner. Nå er betegnelsen for et lovforslag fra regjeringen Prop. X L. Et eksempel er Prop. 112 L ( ), som er forarbeidene til en endringslov til energiloven. Betegnelsen for en innstilling til Stortinget er nå Innst. X S. Et eksempel er Innst. 140 S ( ), som er energi- og miljøkomiteens innstilling til Stortinget om endringer i energiloven. 5.1 Forarbeidenes plass i lovtolkningen Den norske tradisjonen har vært at lovgiver kan nøye seg med korte lovtekster fordi man kan «lovgi» i lovforarbeidene. Forarbeidene gir støtte og retningslinjer for lovtolkningen. Det gjelder både for formålet med bestemmelsene, som ofte er styrende for tolkningen, og for hvordan enkeltbestemmelsene skal forstås. Det er imidlertid verdt å påpeke at det alltid må tas utgangspunkt i lovteksten ved lovtolkningen, selv der det finnes forarbeider. Det må også understrekes at forarbeidene ofte ikke er entydige, og at kvaliteten på forarbeidene vil variere. Fra en overordnet betraktning er det riktig å legge stor vekt på lovens forarbeider. Forarbeidene er blitt til som ledd i den parlamentarisk forankrede prosessen som vårt demokratiske system følger. Ved grunnlovstolkning er forarbeidene vanligvis mindre viktige. Forarbeidene fra 1814 er fragmentariske og har en helt annen karakter enn moderne lovforarbeider. 6 RETTSPRAKSIS Det følger av Grunnloven 88 og 90 at Høyesterett dømmer i siste instans. Høyesterett har altså siste ord ved den konkrete avgjørelsen av rettsspørsmål i Norge. Det er derfor naturlig å legge stor vekt på hva Høyesterett har uttalt om et rettsspørsmål, når man skal ta standpunkt til et tilsvarende eller lignende rettsspørsmål. Høyesterettsdommer har klart mer vekt enn dommer fra lagmannsretten og tingretten. Høyesteretts hovedoppgaver er å bidra til å skape rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Grunnleggende rettferdighetshensyn krever at like saker behandles likt. Effektivitets- og ressurshensyn tilsier at det ikke skal være for mye omkamp om spørsmål. Høyesterett har derfor i hele sin tid lagt vekt på å følge rettsoppfatningen i tidligere avgjørelser og fastholdt at det skal noe særskilt til for å fravike en tidligere uttrykt rettsoppfatning. At rettsstandpunkter i tidligere dommer ved senere avgjørelser må tillegges betydelig vekt, kalles prejudikatslæren. Prejudikatsvirkningen av en dom er den virkningen dommen har for senere saker. Rettspraksis gjelder ofte lovtolkning. For senere saker vil den tolkningen Høyesterett har bestemt seg for være tungtveiende. Selv om den avviker fra uttalelser i forarbeidene, vil rettspraksis stort sett være avgjørende.
6 Det kan være vanskelig å ta standpunkt til hvilken virkning en dom skal ha for en senere sak. Særlig to faktorer spiller inn: Hvor likt er saksforholdet i den nye saken i forhold til den tidligere, og hvordan har retten begrunnet sine standpunkter til rettsspørsmålene? Dersom det er snakk om et rettsområde som ikke er lovregulert, blir eventuell høyesterettspraksis et sentralt grunnlag for å avgjøre et rettsspørsmål. Det er ulike faktorer man må tenke på når man leser en dom. Dissens i en dom betyr at dommerne i saken er uenige. Dersom det er dissens i en dom, særlig dissens 3-2, vil det være noe mindre grunn til å legge stor vekt på grunnlaget for avgjørelsen enn ved enstemmige dommer. Videre blir det gjerne sagt at en litt eldre høyesterettsdom er mer tungtveiende enn en helt ny eller en virkelig gammel dom. En uttalelse i en dom som ikke er nødvendig for dommens resultat, kalles et obiter dictum. I prinsippet skal slike uttalelser ikke ha samme vekt som et rettslig standpunkt som er nødvendig for å avgjøre saken. 7 INTERNASJONALE FORPLIKTELSER: EØS OG MENNESKERETTIGHETER Norge har sluttet seg til traktater som stiller omfattende krav til innholdet av norsk rett. De to viktigste er EØS-avtalen fra 1992, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fra Dette medfører at forhold som tidligere lå under den nasjonale politikkens områder, selvbestemmelsesretten, nå er regulert av internasjonale forpliktelser. Helt fra de første konsesjonslovene har det i norsk rett vært et skille mellom offentlige eiere på den ene siden, og private og utenlandske eiere av kraftforetak på den andre siden. I 2008 ble det gjort endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven for å styrke og sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Formålet var å få vedtatt med permanent virkning de endringer som var nødvendige for å etterleve EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken. Dette er et eksempel på at EØS-avtalen stiller krav til utformingen og praktiseringen av norsk rett. EØS-rettens forrang i norsk rett følger av EØSloven 2. 8 SEDVANERETT OG ANNEN PRAKSIS Sedvanerett spiller i dag en beskjeden rolle, men kan være viktig på noen områder. Mest praktisk i dag er sedvane innenfor tingsretten. Sedvanerett kan for eksempel være en etablert regel om allmenn utnyttelse av et bestemt område, som ikke er nedfelt skriftlig, men som følger av langvarig praksis. En annen type praksis er forvaltningspraksis. Forvaltningen tar i sine vedtak og uttalelser standpunkt til mange flere rettsspørsmål enn domstolene. 9 RETTSOPPFATNING/JURIDISK TEORI Når vi skal ta standpunkt til et rettsspørsmål, starter vi gjerne først med en juridisk bok. Den rettsvitenskapelige litteraturen er viktig som en praktisk orientering om hva som gjelder på et rettsfelt. Den forklarer og diskuterer lovgivningen og rettspraksis. Juridisk teori er derfor et praktisk hjelpemiddel. Rettslitteratur sees ofte på som en veiledende rettskilde.
7 Et eksempel på juridisk teori på energirettens område er «Vassdrags- og energiretten» av Thor Falkanger og Kjell Haagensen. 10 REELLE HENSYN Reelle hensyn er rettsanvenderens vurdering av hva som er en rimelig, rettferdig, nyttig, effektiv og god regel i det enkelte tilfellet. De seks første rettskildene knytter seg til hvor argumentet kommer fra altså hvilken kilde det kommer fra. Reelle hensyn dreier seg imidlertid om argumentets art, fremfor kilden. Reelle hensyn kalles derfor noen ganger for «kildeløse» argumenter. Reelle hensyn er en særegen kilde for norsk rett. Den norske rettstradisjonen opererer med høy grad av transparens og åpenhet om hvilken betydning hensynet til rimelighet, rettferdighet og moral har i begrunnelsene. 11 VEIE DE ULIKE RETTSKILDENE OPP MOT HVERANDRE Dersom rettskildene ikke gir det samme svaret, må de veies mot hverandre. I denne avveiningen er vekten til de ulike rettskildene viktig. Generelt gir listen over relevante rettskilder også en pekepinn om vekten, slik at vekten er større jo høyere opp på listen en er. Konkrete forhold ved hver enkelt rettskilde påvirker også vekten. Dersom to lovbestemmelser regulerer samme forhold, kan de lede til to rettsregler som har ulik løsning. Da snakker vi om regelkollisjon. En trinnmessig høyere lovtekst går da foran (lex superior-prinsippet). Hvis ikke lex superior-prinsippet løser spørsmålet, må det løses på bakgrunn av en avveining av prinsippene om at en spesiell regel går foran en generell (lex specialis-prinsippet), og at en ny regel går foran en eldre (lex posterior-prinsippet). Et eksempel på rettsanvendelse der to rettskilder gir ulikt resultat, er saken om Sira-Kvinautbyggingen (Rt s. 1430), der Høyesterett uttalte: «Man kan da slik jeg ser det konstatere at det lovgiveren med sterk støtte i lovens forarbeider har gjort til det prinsipale alternativ for fastsettelsen av prisen for konsesjonskraft, ville virke stikk i strid med lovens formål. I et sådant tilfelle, jeg finner å kunne betegne det som ekstremt, må domstolene etter min oppfatning kunne stille seg forholdsvis fritt ved fortolkningen av loven. Jeg er enig med ankemotpartene i, at når lovens ord leder frem til et bestemt resultat, må man være særdeles varsom med å la motivene gis gjennomslagskraft i strid med lovteksten. Jeg er allikevel under betydelig tvil sett hen til den plikt som forvaltningen har til å følge lovens forutsetninger og som er en hjørnesten i vår rettsanvendelse og som jeg tillegger en meget betydelig vekt kommet til at motivene og hensynet bak lovendringen i 1959 må gis fortrinnet fremfor den ordlyd som bestemmelsen fikk ved lovendringen.»
Grunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerTil bruk i undervisning. For Ola Mestad. Høst 2014
4 RETTSSYSTEMET 2, I Rettsregler om forholdet mellom statsmaktene Domstolene skal dømme etter de lover Stortinget vedtar, riktignok med den begrensning at domstolene skal se til at lovene ikke strider
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerForretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.
Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerForord... 5 Forkortelser... 13
Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerEtikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerHvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.
Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerLOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID
Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerA-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer
A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom
DetaljerLovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett
Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009
NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN
DetaljerHvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen
Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
Detaljer«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.
JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Metode og etikk
Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft
DetaljerSensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012
Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene
DetaljerLovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett
Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape
DetaljerI denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.
Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat
DetaljerLover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum
Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerDRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum
DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum Emnet handler om rettskilder med vekt på lover I emnet legger vi hovedvekt på formelle lover Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Nordisk institutt for sjørett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell)
NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01199-S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, Avante AS (advokat Stephan L. Jervell) mot Finsbråten Eiendom AS
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerRettskilder til fots. Avslutning 19. januar 2017
Rettskilder til fots Avslutning 19. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Utgangspunkt for Rettskilder til fots Innholdet: Fra formålet med rettsstudiet: Anvende juridisk
DetaljerLEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY
REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg
DetaljerPBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse
PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,
NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat
DetaljerOlje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,
Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerSpørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater
I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
Detaljer