Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Transkript

1 Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

2 Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler

3 Pensum og forventninger Pensum/anbefalt litteratur: Langfeldt, S.F. & Bråthen, T. (2007) Lov og rett for næringslivet. 14. utg., Oslo, Universitetsforl. : Focus forl. Forventningskontrakt Hva forventer vi av hverandre?

4 Oppbyggning av emnet Juridisk metode/rettskildelære Forvaltningsrett/(statsrett) Erstatningsrett Kontraktsrett Avtalerett Arbeidsrett

5 Hvorfor juridisk system? Tre statsmakter - Parlamentarismen - Borgerrettigheter Grunnloven er utgangspunktet for disser grunnleggende rettighetene.

6 Maktfordelingsprinsippet Lovgivende- og bevilgende makt Utøvende makt Dømmende makt Sterilitetsdommen 1 & 2. Høyesteretts overprøvelse av av Stortingets makt. Kommer nærmere inn på dette - Domstolenes rettsskapende virksomhet

7 Hva er en rettsregel? Hva er en på jakt etter ved en juridisk vurdering? Hvor finner vi et svar som alle må akseptere? Systemet skaper retorikken

8 I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmålet de lege lata De lege ferenda

9 Relevans Slutning Vekt Subsumsjon Harmonisering

10 Problemstilling Rettslig grunnlag Rettsregel (ferdig tolket) Konklusjon

11 Rettskildefaktorene - utgangspunktet for rettsregelen 1. L o v t e k s t / f o r s k r i f t 2. F o r a r b e i d e r 3. D o m s t o l p r a k s i s 4. A n d r e m y n d i g h e t e r s p r a k s i s 5. P r i v a t e s p r a k s i s 6. J u r i d i s k t e o r i 7. R e e l l e h e n s y n

12 Rettskildeprinsippene Rettskildefaktorer (lov, rettspraksis, m.v.) Rettsregel Standpunkt til individuelt rettsspørsmål Fakta Fig hentet fra Eckhoff - Rettskildelære 4 utg

13 Hva er et rettskildeprinsipp? - Hva kan vi bygge på? - Hvordan skal vi lese disse kildene?

14 1. Finn rettsregel 2. Anvend rettsregelen på faktum 3. Avgjørelse

15 Hvor er vi?

16 Lovtolkningen «Lovtolkning» er en sammensatt og mangeartet virksomhet. Språklig analyse Hypoteser over lovgivers mening Hvilket innhold bør en «god» regel ha? Tidligere praktisering av reglene

17 Midler og mål for lovtolkningen Det subjektive tolkningsprinsippet Målet er å finne lovgivers mening. Har lovgiver hatt denne meningen? Er dette en tenkt problemstilling når loven ble lagd? Det objektive tolkningsprinsippet Målet er å finne lovens mening. Hva er lovens mening? Hva er forskjellen når en bruker lovforarbeid? Målsetninger som preger domstolenes lovtolkning Målet er å finne frem til noe. Lojalitet ovenfor lovgiver Finne frem til gode resultat

18 Rettspraksis som rettskildefaktor Generelt om rettspraksis som rettskildefaktor Publikasjon av dommene Systemet gir makt Hva med internasjonal overprøving? Det enkelte prejudikatets rekkevidde Like tilfeller? Ku- og jernskrapdommen. (Rt s. 231 og Rt s. 263) Betydningen av andre dommer Endringer i rettspraksis Plenumsdommen Rt s fravikelse av 6 mnd gammel dom. Faren med dårlige dommer - omstridte, dissensdommer.

19 Domstolenes rettskapende virksomhet Hvordan domstolene skaper ny rett? To mistenklige personer Rt s Sykejournaldommen Rt s Kioskvaredommen Rt s. 309 Lovgivning vs. rettspraksis Tidspunkt. HR avhengig av sak. Ikke dårligere rustet - annerledes rustet Hvor kraftig avvik? (Steriliseringsdommene)

20 Tolkningsresultater og begrunnelser I de fleste tilfeller tolkes loven i samsvar med seg selv. Etablerte tolkningsresultat - så etablert at de har egne begrunnelser.

21 Innskrenkende tolkning Snevrere anvendelseområde enn hva ordlyden tilsier. Kyrre Greppedommen Rt s Forby innførsel av varer - gjaldt dette også trykksaker? Ikke skarpt skille mellom dette og «presiserende tolkning». Forskjellig begrunnelser Ikke ment å dekke dette To motstridende bestemmelser f.eks. påbud og forbud

22 Utvidende tolkning og analogi Ikke klar grense mellom utvidende og analogisk tolkning Tidlig eksempel Rt s. 173 «brukte klær» ble brukt på «brukte sko». Mer problematisk på enkelte områder med utvidende tolkning. Legalitetsprinsippet - problemstilling med forutberegnelighet. Spesielt med straffesaker - pga straffen Tidlige år ( ) ble «dyreplageri» brukt for å straffe missbruk av barn. Rt s Frelsesarmeen. Straffet for forstyrrelse av ro og orden. «i Værtshuse og Kjældere med Drik, Kobbel, forfængelig Lystighed og andet deslige... eller sig der længre end til kl.10 om aftenen opholde» Nb - passbåtdommene

23 Utvidende tolkning og analogi Ikke klar grense mellom utvidende og analogisk tolkning Tidlig eksempel Rt s. 173 «brukte klær» ble brukt på «brukte sko». Mer problematisk på enkelte områder med utvidende tolkning. Legalitetsprinsippet - problemstilling med forutberegnelighet. Spesielt med straffesaker - pga straffen Tidlige år ( ) ble «dyreplageri» brukt for å straffe missbruk av barn. Rt s Frelsesarmeen. Straffet for forstyrrelse av ro og orden. «i Værtshuse og Kjældere med Drik, Kobbel, forfængelig Lystighed og andet deslige... eller sig der længre end til kl.10 om aftenen opholde» Nb - passbåtdommene Kikkhulldommen - Rt s Ifølge ordlyden skal den fornærmede oppfatte krenkelsen. Utvidende tolkning av krenkelsesbegrepet.

24 Andre myndigheters praksis Stortingets og Regjeringens forfatningspraksis Stortinget bidrar mest. I systemet lovgiver Rt s. 579 Bompenger - innskrenket eller utvidet? HR la vekt på at Stortinget selv hadde forstått 26 utvidet. (Bare til vei som en bruker?) Jfr. endringen i EFTA.

25 Andre myndigheters praksis Særtrekk ved forvaltningens rettsanvendelse Mer utilgjengelige avgjørelser. Både ut fra systemet og ut fra evt. taushetsplikt. Stort arbeidspress = lavere kvalitet Svært mange «ikke-jurister» Andre aspekter enn bare juridiske, eks. økonomiske, tekniske, medisinske eller sosiale. Mer målrettet enn domstolene.

26 Andre myndigheters praksis Overordnede forvaltningsorgansers styring av underordnede Vedr. rettsanvendelse Se eks. NAV - diverse sjekkbokser i skjema (elektronisk). Veiledninger via overordnede som kvalitetssikrer avgjørelser Undersøkelse av Jon Bing RTV rundskriv - loven brukt som inngang til rundskrivet. Jfr. Ligningens-ABC og RTV s rundskrivsamling. Generelt V og R rundskriv fra direktorater/departement Problem hvis det blir lagt for mye vekt på.

27 Andre myndigheters praksis Forvaltningens juridiske eksperter og de særskilte klageinstansene. Stor forskjell mellom de forskjellige grenene innen forvaltningen. Trygderetten. Justisdepartementets lovavdeling. Stortingets ombudsmann for forvaltningen - uttalelser som vanligvis blir svært ofte fulgt.

28 Domstolenes holdning til forvaltningspraksis Forvaltningen har plikt å rette seg etter domstolenes avgjørelse av den enkelte sak. En skal da som vanlig endre forvaltningspraksis. Ikke alltid - Sjøfartskontoret endret først praksis 48 år etter HR underkjente deres praksis. Forvaltningspraksis som strider mot loven blir tilsidesatt Rt s forvaltningspraksis over lang tid ble tilsidesatt på grunn av direkte motstrid mot stortingets forutsetning. Rt s HR godkjente forvaltningspraksis (skatterett) som tungtveiende opp mot loven. 50 år Støtte flere ganger i uttalelse fra Finansdepartementet Støtte fra Riksskattestyret Ensidig juridisk teori

29 Noen sentrale dommer vedr. forvaltningspraksis Inngrep krever mer enn forvaltningspraksis - jfr. Rt s Sneryddingsdommen - ble godkjent fordi praksisen hadde vært svært lenge (siden 1700 tallet) Mangel av praksis kan også føre til bortfall av regler. Jfr. Mykle-saken om pornografiparagrafen, Seperasjonsbevilgninger og tvang til å la barn døpes.

30 Sedvanerett/Privates praksis «Med ordet sedvane sikter jeg til handlemåter som følges av mange fordi de føler seg forpliktet til det». Eckhoff Privates sedvane/praksis spilte større rolle som rettskapende faktorer før i tiden enn nå. Økt lovgivningspraksis har ført til mindre påvirkning fra private. Jfr. her styrkeforholdet mellom partene. Privates sedvanes viktige rolle nå er forutanledningen til at rettsendringer finner sted.