Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)"

Transkript

1 Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett = rettsregel med bestemt innhold grunnleggende regler om de øverste statsorganene og forholdet mellom dem grunnleggende regler om forholdet mellom stat og individ trenger ikke være formell konstitusjonell rett 1.2. formell konstitusjonell rett = rettsregel med bestemt rang lex superior rettsreglenes hierarki trenger ikke være materiell konstitusjonell rett 2. rettskilder: innledning 2.1. utgangspunkt og hovedregel: vanlig juridisk metode relevans slutning vekt 3. rettskilde: grunnlovsteksten 3.1. utgangspunkt og hovedregel: naturlig forståelse av ordlyden eksempel: 66 første punktum: der ytrede Meninger 3.2. tolkingsutfordringer i grunnlovsteksten selv språk a) eksempel: 96 andre punktum snevre bestemmelser a) eksempel: kasuistiske bestemmelser a) eksempel: 25 første ledd første punktum vidtfavnende bestemmelser a) eksempel: rettslige standarder a) eksempel: 100 tredje ledd egnet til å gi rettsregel/rettighet? a) eksempel: 110 første ledd 3.3. manglende bidrag fra tolkingsfaktorer formål forarbeider

2 rettspraksis relevante hensyn 4. rettskilde: formål 4.1. eksempler første ledd første punktum problem: foreldet, uakseptabelt formål eksempel: 30 andre ledd 4.3. problem: flere formål i konflikt folkesuverenitet kontra maktfordeling 5. rettskilde: forarbeider 5.1. gamle forarbeider manglende vekt 5.2. nyere forarbeider varierende vekt 6. rettskilde: rettspraksis 6.1. grunnleggende regler om statsorganene få saker og når sak kommer opp, så avgjør Høyesteretts tredeling? eksempler på saker - Rt s (Hvalolje): Delegasjon m.v. - Rt s. 33 (Havlær): Grunnloven 66 - Rt s. 473 (Liturgi): Grunnloven grunnleggende regler om forholdet stat-individ en del saker men nesten bare om 96, 97, 100 og Riksrettens praksis 7. rettskilde: statspraksis 7.1. hva Stortingets lovgivningspraksis Stortingets plenarvedtakspraksis Stortingets syn gjennom (stadige) uttalelser Kongen i statsråds (regjeringens) praksis 8. rettskilde: relevante hensyn 8.1. egne vurderinger ærlighet og åpenhet om hva som vektlegges 8.2. konkrete vurderinger unngå enkle honnørord a) det følger av folkesuverenitetsprinsippet

3 8.3. problem: større spillerom i konstitusjonell rett? fordi færre andre rettskilder? fordi konstitusjonell rett regulerer det politiske liv? 8.4. problem: flere relevante hensyn i konflikt folkesuverenitet kontra maktfordeling 9. vektprosessen, harmoniseringsprosessen 9.1. noen ulike tolkingstradisjoner originalisme tekstualisme pragmatisme 9.2. pragmatisme dominerer i norsk rett Rt s (Kjuus): Grunnloven 100 er en gammel bestemmelse. Den må åpenbart vurderes på bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått Andenæs: Grunnloven må, som lover ellers, tolkes i lys av de forestillinger og oppfatninger som gjør seg gjeldende i samfunnet, det kulturelle klima hvilke rettskilder gis stor vekt gjennom dette? komparativt: ikke alltid pragmatisme som dominerer 9.3. første spørsmål: eksisterer det en rettsregel? samme spørsmål som på andre rettsområder relevans, slutning og vekt av rettskildene 9.4. andre spørsmål: er rettsregelen lex superior / formell konstitusjonell rett? ikke samme spørsmål som på andre rettsområder hvilke(n) type(r) rettsregler er formell konstitusjonell rett? a) rettsregler som bygger på Grunnloven b) rettsregler som er såkalt konstitusjonell sedvanerett? c) andre rettsregler? hva avgjør om en rettsregel er formell konstitusjonell rett? a) vedtaksform (Grunnloven 112) b) rettsregelens innhold? 10. særlig om komparativ konstitusjonell rett som rettskilde eksempel: vår 93 og Danmarks grunnlov Danmarks grunnlov 20 er originalen, vår 93 er kopien omfattende dansk litteratur likevel lite brukt i Norge 11. særlig om internasjonal rett som rettskilde mest praktisk: EMK og EMDs rettspraksis sin vekt ved tolking av Grunnlovens menneskerettigheter eksempel: Rt s (Kjuus) grunnlovsfestet menneskerettighet (ytringsfrihet) kontra motstridende, ikke grunnlovfestet, men konvensjonsfestet menneskerettighet (vern mot rasediskriminering)

4 Grunnloven 100 er en gammel bestemmelse. Den må åpenbart vurderes på bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått. At Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner som beskytter grunnleggende menneskerettigheter, må også få betydning. Ytringsfriheten inngår i disse, men også det vesentlige hensyn det er for et demokrati å verne minoriteter mot diskriminering. Ved den avveining som skal foretas i forhold til Grunnloven 100, må det ha betydning at vern mot rasediskriminering er akseptert i det internasjonale samfunn som en grunnleggende rettighet. I denne forbindelse finner jeg grunn til å nevne Grunnloven 110c, vedtatt i 1994, hvoretter det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne Høyesteretts flertall tolket Grunnloven 100 innskrenkende eksempel: Rt s grunnlovsfestet menneskerettighet (tilbakevirkningsforbud) og tilsvarende konvensjonsfestet menneskerettighet Grunnloven 97 tolkes i lys av EMK artikkel 7? dommens innhold a) straffet etter straffeloven 192 b) endring vedtatt, men ikke kunngjort i Lovtidend c) rettspraksis og teori: greit for Grunnloven 97 d) Høyesterett konkluderer for Grunnloven 97 e) Høyesterett går så over til EMK artikkel 7 f) EMK artikkel 7 krever kunngjøring eksempel: Grunnloven 105 og EMK protokoll 1 artikkel grunnlovsfestet menneskerettighet (eiendomsvern) og tilsvarende konvensjonsfestet menneskerettighet Grunnloven 105 tolkes i lys av EMK protokoll 1 artikkel 1? ikke sett hittil EMK har nemlig kun krav om rimelig erstatning Grunnloven går dermed lenger enn EMK konklusjon det er ikke tale om å inkorporere EMK i Grunnloven via tolkning det er tale om å ta hensyn til EMK som én av flere rettskilder Høyesterett signaliserer generell tilbakeholdenhet? Rt s. 404 (NRK) premiss 75: Jeg tilføyer at under behandlingen av alternative forslag til endringer i Grunnloven 100 ble det ikke satt fram forslag som tok sikte på å være identiske med EMK artikkel 10. Justisdepartementet bemerket at slike forslag ville medføre at EMD i prinsippet ville få «det avgjørende ordet når det gjelder tolkingen av den norske Grunnloven 100», jf. St.meld. nr. 42 ( ) side 39. Det ble også vist til at det ikke er nødvendig at Grunnloven gir det

5 samme vern som EMK og annet folkerettslig regelverk på alle punkter. Menneskerettighetskonvensjonenes krav kan oppfylles gjennom faktiske tiltak eller lovgivningen, slik som gjennom menneskerettsloven. Hvis man skulle ønske at Grunnloven i større eller mindre grad skal være autonom i forhold til EMK artikkel 10, kunne en identisk utforming være en ulempe og virke villedende. 12. særlig om vekten av Stortingets praksis og syn Høyesteretts tredeling Rt s. 1 (Kløfta) Rt s (Borthen) Rt s (Kjuus) sterkeste kategori grunnlovsbestemmelser grunnleggende bestemmelser til vern om individets personlige frihet og sikkerhet Grl. gjennomslagskraft betydelig utdypet i Rt s (Kjuus): Når det gjelder lovgivers syn på grunnlovsmessigheten, vil jeg bemerke: Grunnloven 100 hører til blant de grunnlovsbestemmelser som er satt til vern av enkeltmenneskers personlige frihet og sikkerhet. Domstolskontrollen vil her være særlig sterk, og eventuelle forutsetninger fra lovgiver om grunnlovsmessigheten av straffebestemmelser som innskrenker ytringsfriheten, kan vanskelig tillegges vekt i retning av å innskrenke grunnlovsvernet mellomste kategori grunnlovsbestemmelser grunnleggende bestemmelser til vern om individets økonomiske rettigheter står i en mellomstilling utdypet i Rt s. 1 (Kløfta): Jeg finner det klart at Stortingets forståelse av lovens forhold til slike grunnlovsbestemmelser må spille en betydelig rolle når domstolene skal avgjøre grunnlovmessigheten, og domstolene må vise varsomhet med å sette sin vurdering over lovgiverens. [...] Ut fra dette vil jeg for min del vike tilbake for å konstatere grunnlovsstrid i tilfelle hvor det foreligger rimelig tvil, og hvor Stortinget klart har vurdert og bygd på at loven ikke kommer i strid med grunnloven. Men skal prøvelsesretten ha noen realitet, må domstolene benytte den der de finner det hevet over rimelig tvil at loven vil føre til resultater som er i strid med grunnloven svakeste kategori grunnlovsbestemmelser grunnleggende bestemmelser om de øverste statsorganene

6 domstolene må i vid utstrekning respektere Stortingets eget syn Fliflet: Grunnlovens regler får i disse tilfeller betydning som referansepunkter for diskusjonen og bidrar til at konflikter løses på en ryddig måte 13. særlig om konstitusjonell sedvanerett første spørsmål: har praksis dannet en rettsregel/sedvanerett? ikke all praksis skaper rettsregel eksempel: utbytting av stortingsrepresentanter andre spørsmål: er rettsregelen/sedvaneretten konstitusjonell sedvanerett? utgangspunkt: vilkår eller momenter objektivt vilkår: praksis a) hvem sin praksis: mellom hvem praksis gjelder b) praksisens alder: hvor lang tid? c) fasthet: hvor mange unntak godtas? subjektivt vilkår: rettsoppfatning / opinio juris a) mellom dem praksis gjelder b) vanskelig å fastslå - kildematerialet - jus eller bare politikk? c) Stortinget og regjeringen? - i praksis kun Stortinget? d) alminnelig flertall eller større konsensus? relevante hensyn - regelens godhet mulig konstitusjonell sedvanerett Stortingets plenarvedtakskompetanse Stortingets instruksjonskompetanse Stortingets mistillitskompetanse regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget kongens svekkede personlige kompetanse a) Grunnloven 12 første ledd første punktum b) Grunnloven 30 andre ledd andre punktum domstolenes prøvingskompetanse legalitetsprinsippet rett til å danne politiske partier kritikk av konstitusjonell sedvanerett rettskildelærens suspensjon a) alt dreier seg om praksis b) vi glemmer de andre rettskildene c) vi glemmer den vanlige juridiske metoden tendens i norsk rettstenkning til å putte inn i konstitusjonell sedvanerett a) selv om det ikke finnes særlig praksis b) eksempel: Rt s (Kjuus) - rett til å danne politiske partier?

7 - flertallet og mindretallet - poenget her: ingen praksis fra før c) alternativ: konstitusjonelt prinsipp - fordi rettsregelen ikke nødvendigvis bygger på praksis ønskelighetsproblematikken a) eksempel: det er kanskje ønskelig med grunnlovsvern av politiske partier - men er det ikke da naturlige å endre Grunnloven? omgåelsesproblematikken a) Stortinget kan unngå flertallskravet i Grunnloven hva avgjør om en rettsregel er formell konstitusjonell rett? a) vedtaksform b) rettsregelens innhold? konstitusjonell sedvanerett svekker Grunnloven? a) Grunnlovens normerende kraft b) Grunnloven som lex superior 14. særlig om rettsreglenes hierarki og lex superior hva er det som skaper de ulike plasseringene? grunnlovsregler over formell lov a) Grunnlovens endringsprosedyre b) Grunnloven i siste instans hjemmel for regler av lavere rang formell lov over provisorisk anordning a) Grunnloven 17 (ordlyden) provisorisk anordning over plenarvedtak a) Grunnloven 17 (antitetisk) plenarvedtak over kongelig resolusjon a) Grunnlovens system b) parlamentarisk system? rettsreglenes hierarki og lex superior under press semikonstitusjonelle rettsregler Høyesteretts tredeling av vekten av Stortingets praksis og syn rettskildelærens harmoniseringsmodell

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 1 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.03 Antall ord: 17 181 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Konstitusjonell sedvanerett

Konstitusjonell sedvanerett Konstitusjonell sedvanerett - politisk konstruksjon eller juridisk verktøy? Siri Bjørtuft Ellingsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Høsten 2002 2 Til pappa

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2011: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2012 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 2 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf. 75 1.1.1. lov 1.1.2.

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

Normvalget etter Grunnloven 97

Normvalget etter Grunnloven 97 Det juridiske fakultet Normvalget etter Grunnloven 97 Av Nora Nøkleby Sunde Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Veileder: Stig Harald Solheim Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelsene

Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelsene Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelsene En rettskildevurdering av forholdet mellom premiss og resultat Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 15657 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter

Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter Kandidatnummer: 224 Leveringsfrist: 10. april 2016 Antall ord: 34 124 Innholdsfortegnelse DEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Høyesterett som uavhengig organ

Høyesterett som uavhengig organ Høyesterett som uavhengig organ Domstolenes kjerneoppgaver er å avgjøre tvister og straffekrav og gjennom rettslige avgjørelser å kontrollere offentlig maktutøvelse. Særlig for Høyesterett kommer en annen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Hierarkisk organisering

Hierarkisk organisering Hierarkisk organisering Styring, kontroll, ansvar (og demokrati) Kompetanse fra Stortinget, eller direkte fra Grunnlovsbestemmelser som legger kompetanse til Kongen Grl 3 organiserings- og instruksjonslinjer

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.

- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter. Sensorveiledning til JUR2000 dag 2 våren 2012 endelig versjon av 6. juni 2012 I Teori Teorioppgaven reiser i hovedtrekk to problemstillinger som begge skal besvares. Begge problemstillingene er metodespørsmål

Detaljer

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012)

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012) Innst. 263 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN ADVOKAT KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING. 1.1 Dagens tema. Kløftadommen, Rt Domstolenes prøvelsesrett

REGJERINGSADVOKATEN ADVOKAT KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING. 1.1 Dagens tema. Kløftadommen, Rt Domstolenes prøvelsesrett REGJERINGSADVOKATEN GRL 105 SOM SKRANKE OG SOM FORTOLKNINGSMOMENT. EKSPROPRIASJONSERSTATNINGSLOVEN 1973. KLØFTADOMMEN ADVOKAT KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 1.1 Dagens tema Passusen full erstatning i Grl

Detaljer

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 556-Rettsstat.book Page 7 Wednesday, September 5, 2007 1:06 PM Innledende del Innholdsoversikt 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 Generell del 2 Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene...

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92?

Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92? Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92? Kandidatnummer: 228 Antall ord: 14681 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Detaljer

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang Konstitusjonell tingsrett Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang 8.1 Hva er Konstitusjonell Grunnloven 19, 97, 105, og 110b Grunnlovens betydning trinnhøyere regler Tolkningsmoment

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

En styrking av menneskerettighetene?

En styrking av menneskerettighetene? En styrking av menneskerettighetene? Betydningen av grunnlovsrevisjonen i 2014 for internasjonale menneskerettigheters stilling i norsk rett Kandidatnummer: 208 Leveringsfrist: 15.01.2015 Antall ord: 38

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer