Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Transkript

1 Innholdoversikt Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Del C Konstitusjonens grenser: Rettigheter Kapittel VIII Konstitusjonelle rettigheter Kapittel IX Sivile og politiske rettigheter Kapittel X Økonomiske og sosiale rettigheter Grunnlovregister Domsregister Stikkord

2

3 Innhold Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Eneveldet som historisk utgangspunkt Fra absolutt til konstitusjonelt monarki Fra konstitusjonelt monarki til konstitusjonelt demokrati til «innskrenket» demokrati? Fortsettelse: Nærmere om flertallsdemokrati Konstitusjonen som oppskrift og som bånd: Janusansiktet Nærmere om konstitusjonen som demokratiets grunnlag og ramme «Grunnlov» og «konstitusjon» Konstitusjonen og verden Den historiske dimensjon Konstitusjonen og den konstitusjonelle kultur Konstitusjonshistorien og dagens grunnlov Konstitusjonelle hovedregler i et historisk perspektiv Kronologi Den komparative dimensjon Innledning Litt om formålet med komparasjon Metodiske utfordringer: Grunnlovsteksten og dens begrensninger Fortsettelse: Terminologiske fallgruver Fortsettelse: Kart og terreng Noen sentrale begreper Innledning Kompetanse Makt og maktfordeling Rettigheter og plikter Veien videre Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? «Konstitusjon», «forfatning» og «grunnlov» Noen hovedbetydninger av ordet konstitusjon Innledning

4 Konstitusjonelt demokrati 2.2 Et dokument som etablerer en organisasjon mv. og gir hovedreglene om dens organisasjon og virksomhet En samling særlig stabile og/eller grunnleggende rettslige og/eller sosiale normer Et ideal eller en oppskrift på den gode styreform? En beskrivelse av det faktiske styresettet Et dokument som høytidelig tegner statens selvbilde (eller det bildet den ønsker at andre skal se) En tekst som tjener som viktig nasjonalt symbol Rettsregler som handler om bestemte spørsmål Rettsregler av overordnet juridisk dignitet (lex superior) Et materielt konstitusjonsbegrep? Innledning Et institusjonelt perspektiv Et rettighetsperspektiv Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Det formelle konstitusjonsbegrepet Innledning Formell konstitusjon og regelhierarki Den formelle konstitusjonen som rettsreglenes grunnlag Endringsformen og lex superior-prinsippet Konstitusjonen og dens omgivelser Formell status og gjennomslagskraft Konstitusjonen som positiv rett Lovgiverne er sin egen dommer Spørsmålet om grunnlovsstrid kan tenkes avgjort av andre enn den lovgivende makt Konstitusjonen som statens rettslige grunnlag Konstitusjonen som nasjonalt fenomen Statsterritorium Befolkning og statsborgerskap Nasjonal suverenitet Konstitusjonen som ramme for det politiske liv: Statsrett og politikk Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Den konstituerende makt og de konstituerte makter Den konstituerende makt Konstitusjonell endring: Oversikt Endringer i grunnlovens tekst Endringsmakten som konstituert makt Endring i form av en helt ny grunnlov? Ulike former for grunnlovsendring Grunnlovsendringer i Norge: Forslagsfasen Fortsettelse: Vedtaksfasen

5 Innhold 4.6 Fortsettelse: Grunnlovskonservatisme? Materielle grenser for endringskompetansen? Grunnlovstolkning Innledning Rettskildelæren som utgangspunkt Grunnloven som «skranke» og som «tolkningsprinsipp» Synet på konstitusjonens rolle Prinsipper eller tolkning fra sak til sak? Noen typer bestemmelser Bestemmelser av symbolsk eller programmatisk karakter Bestemmelser om institusjonelle forhold Bestemmelser om rettigheter Hvem avgjør? Innledning Bestemmelser om institusjonelle forhold Rettighetsbestemmelser Noen spesifikke momenter Innledning Grunnlovens alder Tolkning med utgangspunkt i ordenes opprinnelige mening Forarbeider Noen andre momenter Tolkning i lys av endrede behov? Grunnlovstolkning eller grunnlovsbrudd? Konstitusjonell praksis. Sedvanerett? Statspraksis til utfylling av de konstitusjonelle rammene Innledning Reglene om monarkiet som illustrasjon Nærmere om praksis Kodifisering av praksis gjennom infrakonstitusjonelle regler Tolkningspraksis Problemstillingen Hvem er «autorisert» til å tolke? Tolkningspraksis som bidrag til å presisere grunnlovens innhold Eksempler på tolkning i lys av rettspraksis Eksempler på tolkning i lys av mer sammensatt praksis Eksempler på tolkning i lys av grunnlovens system Konstitusjonell sedvanerett? Innledning Litt om bakgrunnen Kriteriene: «Sedvane» «Rettsoverbevisning» «Godhet» Sedvanerett med rang som lov «Konstitusjonell» Hva betyr det om noe er konstitusjonell sedvanerett?

6 Konstitusjonelt demokrati 14 7 Endringer som etterlater grunnloven urørt: Suverenitetsoverføring Konstitusjonell nødrett Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Innledning. Folkeretten Konstitusjonen som folkerettens grunnlag Rettssystemet er nasjonalt Monisme og dualisme Nærmere om dualismen Strid mellom folkeretten og nasjonal rett. Legitimasjon Internasjonal rett som del av den nasjonale Innledning Inkorporasjon og transformasjon Presumsjon Må også grunnloven presumeres å stemme med folkeretten? Særlig om internasjonale menneskerettigheter Nærmere om folkerettsreglers status i nasjonal rett Utgangspunktet: Rangen følger av vedtaksformen Konstitusjonelle særregler om rangeringen? Særlig om grunnloven 110c Særlig rang i kraft av lov? Særlig om overnasjonalt samarbeid. Suverenitetsoverføring Mellomstatlig og overnasjonalt samarbeid Litt om EU og EØS Særlig om grunnloven som basis for overnasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Konstitusjonen og de konstituerte makter Statsmaktens sentralisering: Enhetsstat eller forbundsstat? Innledning Føderasjoner Enhetsstater Enhetsstatens organer: Maktfordeling Innledning Vertikal maktfordeling: Skillet mellom konstituerende og konstituerte makter Horisontal maktfordeling Horisontal? Skillet mellom organer og funksjoner Maktspredning eller maktbalanse Maktfordelingen i 1814 og i dag: Hva er igjen? Innledning Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt

7 Innhold 4.3 Særlig om domstolenes plass Veien videre. Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Innledning Den ideologiske bakgrunn. Folkesuverenitet Fortsettelse: Krav om generalitet? Nærmere om begrepet «lov» Nærmere om velgerkollegiet Velgerne som statsorgan. Stemmerett Direkte demokrati. Folkeavstemninger Indirekte (representativt) demokrati Innledning Fra velger til representant Nærmere om forholdstallsvalg Begrensninger i folkesuvereniteten: Valgperiode og oppløsningsrett Fortsettelse: De andre statsmaktene står ikke på valg Fortsettelse: Parlamentet Innledning Tokammersystemer (bikamerisme) Tokammersystemer som ledd i maktfordelingen Norden og Norge Parlamentets sammensetning. Stortingsvervet Parlamentets sammensetning Stortingsvervet Fortsettelse: Parlamentarisk immunitet Nærmere om materiell immunitet Nærmere om forumimmunitet Sesjoner og organisering Sesjonenes lengde og hyppighet Møter, flertallskrav og stemmeplikt Stortingets forretningsorden Nærmere om organiseringen av arbeidet Stortingets kompetanser Innledning Vedtaksformer Vedtakenes gyldighet i tid. Skattevedtak Særlig om bevilgningsvedtak Vedtaksformens betydning. Valgfriheten som utgangspunkt Når må lovs form benyttes? Lex superior-prinsippet Fortsettelse: Legalitetsprinsippet Delegasjon Fortsettelse: Stortingets delegasjonskompetanse Den utøvende makt Innledning

8 Konstitusjonelt demokrati Statssjefen Innledning: «Overhode» eller «sjef»? Statssjefen og velgerne Særlig om statssjefen i Norge Statssjefens funksjoner Statssjefens funksjoner i Norge Regjeringen. Kongen i statsråd Innledning Parlamentariske styreformer Norge: Kongen i statsråd Regjeringsskifte Diskusjonen om mindretallsparlamentarisme Ledelsen av den utøvende makt Regjeringskonferanser og formelt statsråd Regjering, statsråd og departement Ledelsen av forvaltningsapparatet «Den utøvende makt» Innledning Oppstrømsfunksjoner: Saksforberedelse og forslag Oppstrømsfunksjoner: Provisoriske anordninger Nedstrømsfunksjoner Stortingets medvirkning Fortsettelse: «Kongelige prerogativer» Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Innledning. Kontrollformer Kontrollsystemet Nærmere om ekstern kontroll Stortingets kontroll Innledning Stortingets egen kontroll Hjelpeorganer for Stortinget Den dømmende makt: Riksretten Innledning Nærmere om Riksretten Kompetanseområdet Fortsettelse: Andre domstoler Innledning Rettsstaten: Domstolenes uavhengighet Generelt om «den dømmende makt»: Innholdet Fortsettelse: Typer av domstoler Domstolene i Norge Domstolskontroll med forvaltningsvedtak Innledning Nærmere om Norge

9 Innhold 6 Domstolskontroll med lover Innledning Kontrollkompetanse og -plikt Konstitusjonen som positiv rett Domstolskontrollens fremvekst i Norge Utviklingen utenfor Norge Kontrollorganene Alminnelige domstoler Konstitusjonsdomstoler Kontrollformene Abstrakt eller konkret kontroll Rettsvirkninger inter partes eller erga omnes Kontroll ex ante eller ex post Kontrollens intensitet Fortsettelse: Domstolskontrollens legitimitet Innledning: Problemet Utgangspunktet: Rettssystemets hierarkiske struktur Grunnloven som positiv rett Argumentets grenser «Folkestyre» som motsetning til domstolskontroll «Demokrati» og «flertallsstyre» Domstolene har ikke det siste ord Grunnlovens demokratiske karakter «Domstolskontroll» Domstolenes uavhengighet Domstolsprosessen Referansenormene Er Høyesterett et «politisk organ»? Domstolskontroll med den konstituerende makt Innledning Kontroll med materielle grenser for grunnlovsendring? Motstandsrett. Konstitusjonens grenser Motstandsretten Konstitusjonell nødrett Gammel og ny konstitusjon Del C Konstitusjonens grenser: Rettigheter Kapittel VIII Konstitusjonelle rettigheter Innledning Bånd på de konstituerte makter Konsentrasjon om rettigheter etter konstitusjonen Om den historiske og ideologiske bakgrunn Moralske mv. krav til rettsordenen Fra ideologi til rettsregel

10 Konstitusjonelt demokrati Utviklingen i Norge Fortsettelse: Grunnlovsreform? Rettighetsbegrepet «Positive» og «negative» rettigheter Subjektive rettigheter? Særlig om bestemmelser av deklarativ karakter Utgangspunktet: Plikt uten motsvarende rettighet Nærmere om innhold og rettsvirkninger Bør grunnloven inneholde programerklæringer? Tolkning av rettighetsbestemmelser Innledning Noen særlige momenter Fortsettelse: Gradering av rettigheter? Innledning Vekt på Stortingets syn? Relativisert grunnlovsvern? «Kløfta-prinsippet» i praksis Fortsettelse: Tolkning i lys av internasjonale menneskerettigheter? Innledning: Konstitusjonen må tolkes autonomt Gir konstitusjonen eller EMK best vern? Innledning Konstitusjonen gir bedre vern Konstitusjonen gir svakere vern Konstitusjonen gir vern på omtrent samme nivå Generelt om inngrep i rettigheter: Kravet om hjemmel i lov Kravet om forankring i parlamentsvedtak Hjemmelen for inngrep følger ikke av grunnloven Subjektene Hvem verner grunnlovsfestede rettigheter mot? Vern mot det offentlige Vern mot private? Hvem er vernet? Den videre fremstilling Innledning Systematisering etter rettighetstype Særlig om økonomiske og sosiale rettigheter Kapittel IX Sivile og politiske rettigheter Innledning Forholdet mellom «sivile» og «politiske» rettigheter Menneskets verdighet Likhet for loven? Den videre fremstilling Rettigheter knyttet til politiske valg Innledning

11 Innhold 2.2 Stemmerett ved nasjonale valg Valgbarhet til nasjonalforsamlingen Retten til å danne / delta i politiske partier De særlige håndhevingsreglene Opinionsrettigheter mv Innledning Opinionsrettigheter Tanke- og samvittighetsfrihet Religionsfrihet Foreningsfrihet Informasjonsfrihet Offentlighet Manifestasjon av meninger mv.: Ytringsfrihet Litt om utviklingen i regelverket Noen hovedelementer Utgangspunktet: Materiell ytringsfrihet Krav til begrunnelsen for inngrep Kompetansen til å gjøre inngrep (fortsettelse): Noen særlige momenter Fortsettelse: Betalte ytringer Fortsettelse: Ytringsfrihet i forhold til andre private mv Fortsettelse: Infrastrukturtiltak Særlig om «politiske» ytringer Særlig om forhåndssensur Fortsettelse: Demonstrasjonsfrihet Sivile rettigheter i rettsstaten Innledning Kravet om lovhjemmel for fengsling Kravet om lovhjemmel for straff Fortsettelse: Kravet om samtidig lovhjemmel ( 97) Sammenhengen med lovskravet Forbudet etter 97 gjelder generelt Når foreligger «tilbakevirkning»? Inngrep ex post facto Inngrep i bestående tilstander Vernet mot husundersøkelser Ledd i vernet av privatlivet «Husinkvisisjoner» og andre undersøkelser Hvor gjelder vernet? «Kriminelle tilfelle» Vernet mot tortur under forhør Fortsettelse: Særlig om retten til domstolsbehandling Innledning: «Prøvingsrett» Retten til domstolsbehandling: Sivile saker Utgangspunktet Kan adgangen til domstolene begrenses?

12 Konstitusjonelt demokrati 5.3 Retten til domstolsbehandling: Straffesaker Ingen kan straffes uten etter dom Hva er «straff»? Særlig om forvaltningssanksjoner Retten til å få saken avgjort i Høyesterett Forutsetningen om flere instanser Kompetansen til å gjøre unntak ved lov Retten til å gå til «domstol» Retten til «dom» Materielle krav til prosessen Særlig om straffesaker Kapittel X Økonomiske og sosiale rettigheter Innledning Særregler om likhet mv Innledning Lovens bindende kraft Næringsfrihet Arvelige privilegier Eiendomsretten Innledning «Eiendom» «Statens tarv» «Offentlig bruk» Vern for eiendommen? Vernet for eiendommens verdi Fortsettelse: Full erstatning Rett til å drive sin virksomhet i fred ( 97)? Innledning Reguleringskompetanse Utgangspunktet: Ikke krav på erstatning Fortsettelse: Unntak må begrunnes Omfordeling. Forholdet til Grunnlovregister Domsregister Stikkord