Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll"

Transkript

1 Innholdoversikt Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Del C Konstitusjonens grenser: Rettigheter Kapittel VIII Konstitusjonelle rettigheter Kapittel IX Sivile og politiske rettigheter Kapittel X Økonomiske og sosiale rettigheter Grunnlovregister Domsregister Stikkord

2

3 Innhold Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Eneveldet som historisk utgangspunkt Fra absolutt til konstitusjonelt monarki Fra konstitusjonelt monarki til konstitusjonelt demokrati til «innskrenket» demokrati? Fortsettelse: Nærmere om flertallsdemokrati Konstitusjonen som oppskrift og som bånd: Janusansiktet Nærmere om konstitusjonen som demokratiets grunnlag og ramme «Grunnlov» og «konstitusjon» Konstitusjonen og verden Den historiske dimensjon Konstitusjonen og den konstitusjonelle kultur Konstitusjonshistorien og dagens grunnlov Konstitusjonelle hovedregler i et historisk perspektiv Kronologi Den komparative dimensjon Innledning Litt om formålet med komparasjon Metodiske utfordringer: Grunnlovsteksten og dens begrensninger Fortsettelse: Terminologiske fallgruver Fortsettelse: Kart og terreng Noen sentrale begreper Innledning Kompetanse Makt og maktfordeling Rettigheter og plikter Veien videre Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? «Konstitusjon», «forfatning» og «grunnlov» Noen hovedbetydninger av ordet konstitusjon Innledning

4 Konstitusjonelt demokrati 2.2 Et dokument som etablerer en organisasjon mv. og gir hovedreglene om dens organisasjon og virksomhet En samling særlig stabile og/eller grunnleggende rettslige og/eller sosiale normer Et ideal eller en oppskrift på den gode styreform? En beskrivelse av det faktiske styresettet Et dokument som høytidelig tegner statens selvbilde (eller det bildet den ønsker at andre skal se) En tekst som tjener som viktig nasjonalt symbol Rettsregler som handler om bestemte spørsmål Rettsregler av overordnet juridisk dignitet (lex superior) Et materielt konstitusjonsbegrep? Innledning Et institusjonelt perspektiv Et rettighetsperspektiv Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Det formelle konstitusjonsbegrepet Innledning Formell konstitusjon og regelhierarki Den formelle konstitusjonen som rettsreglenes grunnlag Endringsformen og lex superior-prinsippet Konstitusjonen og dens omgivelser Formell status og gjennomslagskraft Konstitusjonen som positiv rett Lovgiverne er sin egen dommer Spørsmålet om grunnlovsstrid kan tenkes avgjort av andre enn den lovgivende makt Konstitusjonen som statens rettslige grunnlag Konstitusjonen som nasjonalt fenomen Statsterritorium Befolkning og statsborgerskap Nasjonal suverenitet Konstitusjonen som ramme for det politiske liv: Statsrett og politikk Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Den konstituerende makt og de konstituerte makter Den konstituerende makt Konstitusjonell endring: Oversikt Endringer i grunnlovens tekst Endringsmakten som konstituert makt Endring i form av en helt ny grunnlov? Ulike former for grunnlovsendring Grunnlovsendringer i Norge: Forslagsfasen Fortsettelse: Vedtaksfasen

5 Innhold 4.6 Fortsettelse: Grunnlovskonservatisme? Materielle grenser for endringskompetansen? Grunnlovstolkning Innledning Rettskildelæren som utgangspunkt Grunnloven som «skranke» og som «tolkningsprinsipp» Synet på konstitusjonens rolle Prinsipper eller tolkning fra sak til sak? Noen typer bestemmelser Bestemmelser av symbolsk eller programmatisk karakter Bestemmelser om institusjonelle forhold Bestemmelser om rettigheter Hvem avgjør? Innledning Bestemmelser om institusjonelle forhold Rettighetsbestemmelser Noen spesifikke momenter Innledning Grunnlovens alder Tolkning med utgangspunkt i ordenes opprinnelige mening Forarbeider Noen andre momenter Tolkning i lys av endrede behov? Grunnlovstolkning eller grunnlovsbrudd? Konstitusjonell praksis. Sedvanerett? Statspraksis til utfylling av de konstitusjonelle rammene Innledning Reglene om monarkiet som illustrasjon Nærmere om praksis Kodifisering av praksis gjennom infrakonstitusjonelle regler Tolkningspraksis Problemstillingen Hvem er «autorisert» til å tolke? Tolkningspraksis som bidrag til å presisere grunnlovens innhold Eksempler på tolkning i lys av rettspraksis Eksempler på tolkning i lys av mer sammensatt praksis Eksempler på tolkning i lys av grunnlovens system Konstitusjonell sedvanerett? Innledning Litt om bakgrunnen Kriteriene: «Sedvane» «Rettsoverbevisning» «Godhet» Sedvanerett med rang som lov «Konstitusjonell» Hva betyr det om noe er konstitusjonell sedvanerett?

6 Konstitusjonelt demokrati 14 7 Endringer som etterlater grunnloven urørt: Suverenitetsoverføring Konstitusjonell nødrett Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Innledning. Folkeretten Konstitusjonen som folkerettens grunnlag Rettssystemet er nasjonalt Monisme og dualisme Nærmere om dualismen Strid mellom folkeretten og nasjonal rett. Legitimasjon Internasjonal rett som del av den nasjonale Innledning Inkorporasjon og transformasjon Presumsjon Må også grunnloven presumeres å stemme med folkeretten? Særlig om internasjonale menneskerettigheter Nærmere om folkerettsreglers status i nasjonal rett Utgangspunktet: Rangen følger av vedtaksformen Konstitusjonelle særregler om rangeringen? Særlig om grunnloven 110c Særlig rang i kraft av lov? Særlig om overnasjonalt samarbeid. Suverenitetsoverføring Mellomstatlig og overnasjonalt samarbeid Litt om EU og EØS Særlig om grunnloven som basis for overnasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Konstitusjonen og de konstituerte makter Statsmaktens sentralisering: Enhetsstat eller forbundsstat? Innledning Føderasjoner Enhetsstater Enhetsstatens organer: Maktfordeling Innledning Vertikal maktfordeling: Skillet mellom konstituerende og konstituerte makter Horisontal maktfordeling Horisontal? Skillet mellom organer og funksjoner Maktspredning eller maktbalanse Maktfordelingen i 1814 og i dag: Hva er igjen? Innledning Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt

7 Innhold 4.3 Særlig om domstolenes plass Veien videre. Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Innledning Den ideologiske bakgrunn. Folkesuverenitet Fortsettelse: Krav om generalitet? Nærmere om begrepet «lov» Nærmere om velgerkollegiet Velgerne som statsorgan. Stemmerett Direkte demokrati. Folkeavstemninger Indirekte (representativt) demokrati Innledning Fra velger til representant Nærmere om forholdstallsvalg Begrensninger i folkesuvereniteten: Valgperiode og oppløsningsrett Fortsettelse: De andre statsmaktene står ikke på valg Fortsettelse: Parlamentet Innledning Tokammersystemer (bikamerisme) Tokammersystemer som ledd i maktfordelingen Norden og Norge Parlamentets sammensetning. Stortingsvervet Parlamentets sammensetning Stortingsvervet Fortsettelse: Parlamentarisk immunitet Nærmere om materiell immunitet Nærmere om forumimmunitet Sesjoner og organisering Sesjonenes lengde og hyppighet Møter, flertallskrav og stemmeplikt Stortingets forretningsorden Nærmere om organiseringen av arbeidet Stortingets kompetanser Innledning Vedtaksformer Vedtakenes gyldighet i tid. Skattevedtak Særlig om bevilgningsvedtak Vedtaksformens betydning. Valgfriheten som utgangspunkt Når må lovs form benyttes? Lex superior-prinsippet Fortsettelse: Legalitetsprinsippet Delegasjon Fortsettelse: Stortingets delegasjonskompetanse Den utøvende makt Innledning

8 Konstitusjonelt demokrati Statssjefen Innledning: «Overhode» eller «sjef»? Statssjefen og velgerne Særlig om statssjefen i Norge Statssjefens funksjoner Statssjefens funksjoner i Norge Regjeringen. Kongen i statsråd Innledning Parlamentariske styreformer Norge: Kongen i statsråd Regjeringsskifte Diskusjonen om mindretallsparlamentarisme Ledelsen av den utøvende makt Regjeringskonferanser og formelt statsråd Regjering, statsråd og departement Ledelsen av forvaltningsapparatet «Den utøvende makt» Innledning Oppstrømsfunksjoner: Saksforberedelse og forslag Oppstrømsfunksjoner: Provisoriske anordninger Nedstrømsfunksjoner Stortingets medvirkning Fortsettelse: «Kongelige prerogativer» Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Innledning. Kontrollformer Kontrollsystemet Nærmere om ekstern kontroll Stortingets kontroll Innledning Stortingets egen kontroll Hjelpeorganer for Stortinget Den dømmende makt: Riksretten Innledning Nærmere om Riksretten Kompetanseområdet Fortsettelse: Andre domstoler Innledning Rettsstaten: Domstolenes uavhengighet Generelt om «den dømmende makt»: Innholdet Fortsettelse: Typer av domstoler Domstolene i Norge Domstolskontroll med forvaltningsvedtak Innledning Nærmere om Norge

9 Innhold 6 Domstolskontroll med lover Innledning Kontrollkompetanse og -plikt Konstitusjonen som positiv rett Domstolskontrollens fremvekst i Norge Utviklingen utenfor Norge Kontrollorganene Alminnelige domstoler Konstitusjonsdomstoler Kontrollformene Abstrakt eller konkret kontroll Rettsvirkninger inter partes eller erga omnes Kontroll ex ante eller ex post Kontrollens intensitet Fortsettelse: Domstolskontrollens legitimitet Innledning: Problemet Utgangspunktet: Rettssystemets hierarkiske struktur Grunnloven som positiv rett Argumentets grenser «Folkestyre» som motsetning til domstolskontroll «Demokrati» og «flertallsstyre» Domstolene har ikke det siste ord Grunnlovens demokratiske karakter «Domstolskontroll» Domstolenes uavhengighet Domstolsprosessen Referansenormene Er Høyesterett et «politisk organ»? Domstolskontroll med den konstituerende makt Innledning Kontroll med materielle grenser for grunnlovsendring? Motstandsrett. Konstitusjonens grenser Motstandsretten Konstitusjonell nødrett Gammel og ny konstitusjon Del C Konstitusjonens grenser: Rettigheter Kapittel VIII Konstitusjonelle rettigheter Innledning Bånd på de konstituerte makter Konsentrasjon om rettigheter etter konstitusjonen Om den historiske og ideologiske bakgrunn Moralske mv. krav til rettsordenen Fra ideologi til rettsregel

10 Konstitusjonelt demokrati Utviklingen i Norge Fortsettelse: Grunnlovsreform? Rettighetsbegrepet «Positive» og «negative» rettigheter Subjektive rettigheter? Særlig om bestemmelser av deklarativ karakter Utgangspunktet: Plikt uten motsvarende rettighet Nærmere om innhold og rettsvirkninger Bør grunnloven inneholde programerklæringer? Tolkning av rettighetsbestemmelser Innledning Noen særlige momenter Fortsettelse: Gradering av rettigheter? Innledning Vekt på Stortingets syn? Relativisert grunnlovsvern? «Kløfta-prinsippet» i praksis Fortsettelse: Tolkning i lys av internasjonale menneskerettigheter? Innledning: Konstitusjonen må tolkes autonomt Gir konstitusjonen eller EMK best vern? Innledning Konstitusjonen gir bedre vern Konstitusjonen gir svakere vern Konstitusjonen gir vern på omtrent samme nivå Generelt om inngrep i rettigheter: Kravet om hjemmel i lov Kravet om forankring i parlamentsvedtak Hjemmelen for inngrep følger ikke av grunnloven Subjektene Hvem verner grunnlovsfestede rettigheter mot? Vern mot det offentlige Vern mot private? Hvem er vernet? Den videre fremstilling Innledning Systematisering etter rettighetstype Særlig om økonomiske og sosiale rettigheter Kapittel IX Sivile og politiske rettigheter Innledning Forholdet mellom «sivile» og «politiske» rettigheter Menneskets verdighet Likhet for loven? Den videre fremstilling Rettigheter knyttet til politiske valg Innledning

11 Innhold 2.2 Stemmerett ved nasjonale valg Valgbarhet til nasjonalforsamlingen Retten til å danne / delta i politiske partier De særlige håndhevingsreglene Opinionsrettigheter mv Innledning Opinionsrettigheter Tanke- og samvittighetsfrihet Religionsfrihet Foreningsfrihet Informasjonsfrihet Offentlighet Manifestasjon av meninger mv.: Ytringsfrihet Litt om utviklingen i regelverket Noen hovedelementer Utgangspunktet: Materiell ytringsfrihet Krav til begrunnelsen for inngrep Kompetansen til å gjøre inngrep (fortsettelse): Noen særlige momenter Fortsettelse: Betalte ytringer Fortsettelse: Ytringsfrihet i forhold til andre private mv Fortsettelse: Infrastrukturtiltak Særlig om «politiske» ytringer Særlig om forhåndssensur Fortsettelse: Demonstrasjonsfrihet Sivile rettigheter i rettsstaten Innledning Kravet om lovhjemmel for fengsling Kravet om lovhjemmel for straff Fortsettelse: Kravet om samtidig lovhjemmel ( 97) Sammenhengen med lovskravet Forbudet etter 97 gjelder generelt Når foreligger «tilbakevirkning»? Inngrep ex post facto Inngrep i bestående tilstander Vernet mot husundersøkelser Ledd i vernet av privatlivet «Husinkvisisjoner» og andre undersøkelser Hvor gjelder vernet? «Kriminelle tilfelle» Vernet mot tortur under forhør Fortsettelse: Særlig om retten til domstolsbehandling Innledning: «Prøvingsrett» Retten til domstolsbehandling: Sivile saker Utgangspunktet Kan adgangen til domstolene begrenses?

12 Konstitusjonelt demokrati 5.3 Retten til domstolsbehandling: Straffesaker Ingen kan straffes uten etter dom Hva er «straff»? Særlig om forvaltningssanksjoner Retten til å få saken avgjort i Høyesterett Forutsetningen om flere instanser Kompetansen til å gjøre unntak ved lov Retten til å gå til «domstol» Retten til «dom» Materielle krav til prosessen Særlig om straffesaker Kapittel X Økonomiske og sosiale rettigheter Innledning Særregler om likhet mv Innledning Lovens bindende kraft Næringsfrihet Arvelige privilegier Eiendomsretten Innledning «Eiendom» «Statens tarv» «Offentlig bruk» Vern for eiendommen? Vernet for eiendommens verdi Fortsettelse: Full erstatning Rett til å drive sin virksomhet i fred ( 97)? Innledning Reguleringskompetanse Utgangspunktet: Ikke krav på erstatning Fortsettelse: Unntak må begrunnes Omfordeling. Forholdet til Grunnlovregister Domsregister Stikkord

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 556-Rettsstat.book Page 7 Wednesday, September 5, 2007 1:06 PM Innledende del Innholdsoversikt 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 Generell del 2 Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene...

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del

Innholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del Innholdsfortegnelse Innledende del 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 1.1 Idéhistorisk bakgrunn... 21 1.2 Rettslig begrepsavklaring og bakgrunn... 22 1.3 Oversikt over menneskerettighetsvernet

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.

- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter. Sensorveiledning til JUR2000 dag 2 våren 2012 endelig versjon av 6. juni 2012 I Teori Teorioppgaven reiser i hovedtrekk to problemstillinger som begge skal besvares. Begge problemstillingene er metodespørsmål

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

En styrking av menneskerettighetene?

En styrking av menneskerettighetene? En styrking av menneskerettighetene? Betydningen av grunnlovsrevisjonen i 2014 for internasjonale menneskerettigheters stilling i norsk rett Kandidatnummer: 208 Leveringsfrist: 15.01.2015 Antall ord: 38

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning 1 SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011 Dag 2, HHH-OPPGAVE Innledning Oppgaven er en HHH-oppgave om domstolskontrollen med lovers grunnlovmessighet, tradisjonelt kalt prøvingsretten. Dette er et sentralt

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Menneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring

Menneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring Erik Møse Menneskerettigheter Innhold Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring 1 Innledning... 25 1.1 Begrepet menneskerettigheter... 25 1.2 Oversikt over utviklingen av idéene... 27 1.3

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Grunnlova. Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB

Grunnlova. Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB Grunnlova Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB Planen for i dag Korleis var Grunnlova i 1814? Eidsvoll, Riksforsamlinga Kva er Grunnlova i dag? Kva står i Grunnlova, kva er endra sidan 1814 Kva

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012)

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012) Innst. 263 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian

Detaljer

Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?

Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven? Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven? 13. mai 2014, akkurat i tide til 200-årsjubileet for Grunnloven, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov. Reformen har vært

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2015, første og annen forelesning (13-14. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET I historisk lys Ved Trond Nordby Første punkt i hoveddisposisjon: (I) DET POLITISKE SYSTEM (1)TRENGER VI EN GRUNNLOV? - Ordet «konstitusjon» (i) Vid definisjon: Konstitusjon=statsforfatning

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Personvern og ytringsfridom

Personvern og ytringsfridom Bjornar Borvik Personvern og ytringsfridom Avveginga meilom kolliderande menneskerettar UNIVERSITETSFORLAGET Innhaldsoversikt Forord 5 Forkortingar 7 DEL 1: INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Emnet for boka 17

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2014, første og annen forelesning (9. og 10. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Innhold. Forord til tredje utgave... 5

Innhold. Forord til tredje utgave... 5 Forord til tredje utgave... 5 I. I Innledning... 13 1. Patentrett og immaterialrett... 13 2. Patentsystemets opprinnelse og begrunnelse... 16 3. Noen patentrettslige prinsipper... 26 4. Patenterbarhetsvilkårene...

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Rett, samfunn og demokrati

Rett, samfunn og demokrati Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

KVALITATIVE HJEMMELSKRAV

KVALITATIVE HJEMMELSKRAV Nicolai V. Skjerdal KVALITATIVE HJEMMELSKRAV Legalitetsprinsippet i norsk rett og lovskravet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med enkelte komparative linjer With a summary in English Tano

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Normvalget etter Grunnloven 97

Normvalget etter Grunnloven 97 Det juridiske fakultet Normvalget etter Grunnloven 97 Av Nora Nøkleby Sunde Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Veileder: Stig Harald Solheim Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt... Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Spørsmål. Forelesning DRI august Dagsorden for dagens forelesning

Organisering av offentlig sektor. Spørsmål. Forelesning DRI august Dagsorden for dagens forelesning Forelesning DRI1001 22. august 2006 Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite, Anne Lise og Grindheim, Jan Erik: Offentlig forvaltning, kap 1-3, 5-7 22. august 2006 DRI1001 Marius Pellerud 1 Spørsmål

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Del 3: Politikk og demokrati

Del 3: Politikk og demokrati Del 3: Politikk og demokrati Kapittel 5: Politikk og demokrati 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 106 129 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) politikk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER. Jens H. Hermansen /

FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER. Jens H. Hermansen / FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER Utvalgte temaer 1. Fylkesmannens samfunnsrolle 2. 3. Rollen under klagebehandlingen av plan- og byggesaker «Samfunnsrolle» Definisjon

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

DEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene

DEL I Innledende problemstillinger DEL II Vitnepsykologiske utgangspunkter DEL III Feilkildene Innhold DEL I Innledende problemstillinger... 15 1 Prinsippet om fri bevisbedømmelse... 17 2 Faktum er viktigst... 19 3 Forklaringer er de viktigste bevismidler... 20 4 Eksaminasjonens betydning... 21

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Domsanalyse og domskritikk

Domsanalyse og domskritikk Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER

Detaljer

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang Konstitusjonell tingsrett Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang 8.1 Hva er Konstitusjonell Grunnloven 19, 97, 105, og 110b Grunnlovens betydning trinnhøyere regler Tolkningsmoment

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen, Norges Høyesterett De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Nordisk høyesterettsdommerseminar,

Detaljer

Sikkerhet - rettssikkerhet

Sikkerhet - rettssikkerhet Sikkerhet - rettssikkerhet Inger Marie Sunde Førsteamanuensis Sikkerhet: Sårbarhet og robusthet er Faktiske størrelser Som kan måles (kvantifiserbare) Og predikeres (RoS-analyser) Håndteres gjennom faktiske

Detaljer

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til

Detaljer

Menneskerettigheter i Grunnloven

Menneskerettigheter i Grunnloven Helsingforskomiteen og Amnesty International Norge svarer på spørsmål: Menneskerettigheter i Grunnloven Oslo 11. mai 2012 Stortingets menneskerettighetsutvalg har foreslått en begrenset revisjon av Grunnloven

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon

Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon Statsforfatningsrett og internasjonal rett Generelt Det er gjort noen mindre endringer i sensorveiledningen etter sensormøtet 7. mai 2012. Endringene

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter.

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. Sensorveiledning POL 1002, vår 2006 EKSAMEN GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. KARAKTER PÅ EKSAMEN

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer