Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)"

Transkript

1 Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 2 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf lov skatt budsjett kontroll andre enkeltstående kompetanser a) eksempler: 19, 26 andre ledd, 86 og kompetanse som ikke framgår av Grunnloven generell instruks individuell instruks? 2. Stortingets vedtaksform 2.1. grunnlovsvedtak, jf. 112 og 73 andre ledd tredje punktum 2.2. formelt lovvedtak, jf. 76 flg plenarvedtak 3. regjeringens kompetanse 3.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse: lovgivning midlertidig lov (provisorisk anordning), jf forslag til formell lov, jf. 76 første ledd sanksjon av formell lov, jf. 77 og grunnlovsumiddelbar kompetanse: forvaltning generelt grunnlovsumiddelbar kompetanse: kongelig prerogativ med Stortingets medvirkning innkreving av skatt, jf styring og bruk av statens eiendommer, jf deler av militær kommandokompetanse, jf noen traktatinngåelser, jf. 26 andre ledd 3.4. grunnlovsumiddelbar kompetanse: kongelig prerogativ uten Stortingets medvirkning? forvaltning av statskirken, jf benådning, jf utnevning av embetsmenn, jf utenriksstyret, jf. 26 første ledd

2 3.5. kompetanse som ikke framgår av Grunnloven forskrift enkeltvedtak avtale 4. regjeringens vedtaksform 4.1. kongelig resolusjon i alminnelig statsråd, jf. 28 første punktum 4.2. kongelig resolusjon på kommandoveg (utenfor statsråd), jf. 28 andre punktum 4.3. kongelig resolusjon i kirkelig statsråd, jf. 12 andre ledd og 27 andre ledd 4.4. statsråd uten kongen, jf regjeringens avhengighet av Stortinget: spesifiserte stortingsvedtak 5.1. formell lov kan spesifiseres i så stor grad at ingen delegasjon kan spesifiseres i så stor detalj at lite forvaltningsskjønn 5.2. bevilgningsvedtak kan spesifiseres i så stor grad at binder fullstendig kan inneholde vilkår kan ikke omgå Kongen i statsråds eksklusive kompetanse a) eksempel: Stortinget kan ikke bevilge til dommerstilling under bestemte forutsetninger - ville være omgåelse av 21 første punktum b) eksempel: Stortingets opprettelse av professorat for bestemt person - var nok omgåelse av 21 første punktum 6. regjeringens avhengighet av Stortinget: parlamentarisme 6.1. definisjon den statsskikk hvoretter kongen må velge sine rådgivere blant personer som nasjonalforsamlingens flertall aksepterer a) positiv parlamentarisme - nasjonalforsamlingen velger regjeringen b) negativ parlamentarisme - regjerings eller statsråds plikt til å søke avskjed når nasjonalforsamlingen vedtar mistillit c) har Norge positiv eller negativ parlamentarisme? 6.2. hensyn ikke forutsetning for demokrati i seg selv a) eksempel: USA men hvis monark formelt i spissen for utøvende makt b) så ufullstendig demokrati hvis ikke parlamentarisme - fordi kun nasjonalforsamling demokratisk valgt - alternativ: Kongen i statsråd selvsupplerende organ maktfordelingsprinsippet viker for folkesuverenitetsprinsippet 6.3. parlamentarismens innhold: mistillitsvedtak

3 rettskilder a) Grl første ledd - hva regulerer bestemmelsen? - hva regulerer bestemmelsen ikke? b) praksis - skjedd få tilfeller - regjeringen Hornsrud regjeringen Gerhardsen forslag mange tilfeller - Carl I. Hagens forslag 5. april 2005 Stortinget beklager forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av budsjett- og økonomistyringen i Forsvaret. - hvilke spørsmål er praksis relevant for? c) relevante hensyn - hvilke spørsmål er relevante hensyn relevante for? d) juridisk teori - hvilke spørsmål er juridisk teori relevant for? hvem kan mistillitsvedtak rette seg mot? a) enkeltstatsråd b) statsministeren - betyr hele regjeringen c) hele regjeringen hvordan må mistillitsforslag formuleres? a) klarhetskrav? b) praksis - parlamentarisk språkbruk - Carl I. Hagens forslag 5. april Stortinget beklager forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av budsjett- og økonomistyringen i Forsvaret må stortingsflertallet kunne danne ny regjering? a) nei: regjeringen Gerhardsen SF og borgerlige må visse ting ligge utenfor statsrådenes parlamentariske ansvar? a) slik at Stortinget ikke kompetanse til mistillitsvedtak? - eksempel: departementet lar være å følge statsråds instruks - eksempel: ansvar for frittstående statlig organ - uansett ansvar for å følge med b) konklusjon - rettslig: for hva som helst - statsrådenes hårfarge og været på 17. mai - mistillitsformuleringen kan alltid gjøres nøytral - politisk: innskrenkninger

4 6.4. parlamentarismens innhold: negativt flertall definisjon a) to eller flere forslag får til sammen flertall, men ikke hver for seg rettskilder a) grunnlovsteksten b) praksis - få tilfeller - tidlig 1900-tallet - ikke fast - rettsoppfatning? c) relevante hensyn - inkommensurable begrunnelser 6.5. parlamentarismens innhold: daddelsvotum definisjon a) Stortingets vedtak med kritikk av regjeringen, men uten mistillit 6.6. parlamentarismens innhold: kabinettspørsmål definisjon a) før avstemningen i en sak i Stortinget varsler regjeringen at den vil søke avskjed dersom utfallet ikke blir som regjeringen ønsker rettskilder a) grunnlovsteksten b) praksis - en del tilfeller - regjeringen Bondevik fast - langvarig - rettsoppfatning? c) relevante hensyn - ikke alltid mulig å danne annen regjering - men regjeringen kan komme tilbake - Stortinget vil ha sitt vedtak, men ikke ny regjering - men det må Stortinget ta i betraktning - Stortinget kan vedta mistillit hvis ønsker ny regjering 6.7. parlamentarismens videre politiske innhold valgnederlag a) regjeringen Bondevik kabinettspørsmål til velgerne a) regjeringen Bratteli 1972 b) regjeringen Jagland regjeringens avhengighet av Stortinget: utøvende kompetanse / forvaltningskompetanse 7.1. rettslig utgangspunkt: Kongen i statsråd øverste forvaltningsorgan Den udøvende Magt er hos Kongen, jf. 3 første punktum a) Kongen i statsråd forvaltningens øverste organ - forvaltningskompetanser

5 - organiseringskompetanse - instruksjonskompetanse - generell instruks - individuell instruks - omgjøringskompetanse - kompetanse til å fatte vedtaket selv grunnlovsbestemmelser om forvaltningskompetanse lagt særskilt til Kongen i statsråd a) såkalte kongelige prerogativer - Kongen i statsråds eksklusive kompetanse - Stortinget kan ikke frata Kongen disse? - Stortinget kan ikke vedta individuell instruks her? b) eksempler - organisere departementene, jf. 12 tredje ledd første punktum - øverste styre av Den norske kirke, jf benåde forbrytere, jf utnevne embetsmenn, jf. 21 første punktum - øverste befaling av Forsvaret, jf. 25 første ledd første punktum c) hvem hadde hatt kompetansen om prerogativene tenkes borte? - fremdeles Kongen i statsråd - fordi 3 første punktum formell lov gir Kongen i statsråd forvaltningskompetanse a) eksempler - lov 2001 nr. 73, knockoutloven, 1 første ledd første punktum - lov 1970 nr. 63, naturvernloven, 4 b) hvem hadde hatt kompetansen om bestemmelsene tenkes borte? 7.2. Stortingets forvaltningskompetanse rettskilder a) grunnlovsteksten - 3 taler imot - ingen generell bestemmelse om forvaltningskompetanse - spesiell bestemmelse: 19 - instruksjonskompetanse for statens eiendom b) praksis - lang - fast - rettsoppfatning c) sammenheng med andre konstitusjonelle regler - bevilgningskompetanse - 75 bokstav d - kan spesifiseres - kontrollkompetanse - diverse grunnlovsbestemmelser

6 - legalitetsprinsippet - inngrep overfor borgerne - hjemmel i formell lov - Stortingets eksklusive kompetanse - 76 flg. - parlamentarismen - Stortinget kompetanse til mistillitsvedtak - når som helst - for hva som helst materielt: hva har Stortinget kompetanse til? a) organiseringskompetanse: frata Kongen i statsråd kompetanse a1) legge endelig kompetanse til underordnet organ - alminnelig kompetanse - 3 ingen skranke - ikke til departement - Andenæs: direkte utførende redskaper for den utøvende makt - ikke hvis såkalt kongelig prerogativ? - eksempel - utlendingsloven 38 første ledd a2) legge endelig kompetanse til uavhengig organ - alminnelig kompetanse - 3 ingen skranke - ikke hvis såkalt kongelig prerogativ? - eksempel - utlendingsloven 38a første ledd b) instruksjonskompetanse b1) generell instruks - alminnelig kompetanse - 3 ingen skranke - også hvis såkalt kongelig prerogativ - eksempler - forvaltningsloven - offentlighetsloven b2) individuell instruks - alminnelig kompetanse - 3 ingen skranke - ikke hvis såkalt kongelig prerogativ? - eksempler Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av Med unntak av Helse- Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005.

7 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig. Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos statsog riksadvokaten oppsummering Grl. 3 ingen skranke for Stortingets kompetanse a) kjerne av kompetanse? - eksempel: politi og påtale - nei b) betydning av Grl. 3: restkompetanse hos Konge i statsråd kongelig prerogativ a) omstridt om og i hvor stor grad disse gir Kongen i statsråd eksklusiv kompetanse 7.4. vurdering økt omfang av instrukser a) 1980-tallet: under ti årlig b) 2000-tallet: mer enn to hundre årlig c) problematisk? - arbeidsfordeling - bør Stortinget ta seg av lange linjer? - er regjeringens apparat best egnet til...? - krav til saksbehandling svakt rettskildefundament? a) konstitusjonell sedvanerett? b) sammenheng med andre konstitusjonelle rettsregler? 8. utenriksstyret: utgangspunkt i 26 første ledd 8.1. ordlyden: personell kompetanse Kongen 8.2. ordlyden: materiell kompetanse enkeltkompetanser a) sammenkalle tropper

8 - nødvendig ved siden av 25 første ledd første punktum? b) begynne krig til landets forsvar - ikke kompetanse til angrepskrig - hva er forsvarskrig? c) slutte fred - skjer ved traktat d) inngå og oppheve Forbund - vedtakstidens språkbruk - betyr traktatkompetanse - inngå og si opp e) sende og motta Gesandter - vedtakstidens språkbruk - betyr utenrikske sendemenn - diplomater og konsuler - sende og motta 8.3. tolkning: personell kompetanse Kongen i statsråd a) ikke kongen personlig b) jf. 31 første punktum delegasjonskompetanse c) 28 første punktum: Sager af Vigtighed 8.4. tolkning: materiell kompetanse bestemmelsen omfatter mer enn enkeltkompetansene som står der a) Kongen i statsråd kompetanse til å lede utenriksstyret a1) hva dekkes ikke av enkeltkompetansene som står der? - andre folkerettslige handlinger - ensidig bindende handling - okkupasjon - anerkjennelse av stat a2) eksklusiv kompetanse til Kongen i statsråd? - altså kongelig prerogativ? - eller har Stortinget instruksjonskompetanse? - begge deler? - traktatkompetanse hos Kongen i statsråd - kan ikke fratas Kongen i statsråd - Stortinget har instruksjonskompetanse? - også individuelle instrukser? 9. traktatinngåelse: første type traktat 9.1. traktatinngåelse uten Stortingets samtykke 9.2. kumulative vilkår: 26 andre ledd traktat som ikke angår Sager af særlig Vigtighed traktat som ikke fordrer formell lov traktat som ikke fordrer plenarvedtak 10. traktatinngåelse: andre type traktat

9 10.1. traktatinngåelse med Stortingets samtykke etter 26 andre ledd hva er traktat i 26 andre ledd sin forstand? form ikke avgjørende a) traktat, konvensjon, overenskomst, protokoll osv innhold avgjørende a) handling som skaper folkerettslig plikt og rett for staten - gjensidig bindende avtale - ensidig bindende erklæring b) ikke handling som ikke skaper folkerettslig plikt og rett for staten - oppsigelse av traktat? - okkupasjon? c) altså utvidende tolkning av traktatbegrepet i 26 andre ledd - men hvor langt? hvilke traktater skal forelegges Stortinget? alternative vilkår i 26 andre ledd a) traktat som angår Sager af Særlig Vigtighed - sammenheng med 28 første punktum - skjønn b) traktat som fordrer ny formell lov - lex superior-prinsippet - endre regel med formell lovs rang - unntak fra regel med formell lovs rang - binde regel med lavere rang - legalitetsprinsippet - inngrep overfor individ - ikke traktat som binder eksisterende formell lov - men oftest sak av særlig viktighet c) traktat som fordrer nytt plenarvedtak - bevilgning - medlemskontingent internasjonal organisasjon - skatt - skattetraktat når skal traktaten forelegges Stortinget? traktatinngåelsens etapper a) signering b) ratifisering - folkerettslig: godkjennelse av kompetent statsorgan - konstitusjonelt: Kongen i statsråd - folkerettslig: binder staten - konstitusjonelt: ikke nødvendigvis ordlyden a) traktaten bliver først bindende ved Stortingets samtykke - kan traktaten derfor også forelegges etter ratifiseringen? - etter at den er blitt folkerettslig bindende for Norge?

10 tolkning a) traktaten skal forelegges før ratifiseringen - relevante hensyn - Stortinget i praksis bundet etter ratifiseringen ut over 26 andre ledd a) praksis at Stortinget samtykker til forhandlinger før viktige forhandlinger begynner - NATO og EU - traktaten må likevel forelegges Stortinget i hvilken form kan Stortinget samtykke? formell lov a) forholdsvis ny praksis b) vanlig når fordrer ny formell lov plenarvedtak c) vanligst når kan Kongen i statsråd ratifisere? Stortingets samtykke må være gitt må den nye formelle loven eller plenarvedtaket være gitt? a) nei - men Norge begår traktatbrudd om venter for lenge hva er virkningen av manglende samtykke? Grl. 26 andre ledd begrenser Kongen i statsråds kompetanse Grl. 26 andre ledd begrenser også Kongen i statsråds legitimasjon? a) Wien-konvensjonen artikkel A State may not invoke the fact that its consent to be bound by a treaty has been expressed in violation of a provision of its internal law regarding competence to conclude treaties as invalidating its consent unless that violation was manifest and concerned a rule of its internal law of fundamental importance. 2. A violation is manifest if it would be objectively evident to any State conducting itself in the matter in accordance with normal practice and in good faith. 11. traktatinngåelse: tredje type traktat traktatinngåelse med Stortingets samtykke etter når er 93 nødvendig? kompetanseoverføring a) kompetanse som tilligger norske statsorganer - lovgivende - utøvende - dømmende b) kompetanse til vedtak som binder individene i Norge

11 ikke kompetanseoverføring til å fatte lite inngripende vedtak a) innskrenkende tolkning b) rettskilder? ikke kompetanseoverføring til å fatte kun folkerettslige vedtak a) 93 andre ledd b) vedtak som kun binder Norge som stat c) i motsetning til vedtak som får direkte virkning for norske individer d) de fleste internasjonale organisasjoner har bare slik kompetanse e) eksempel: FNs sikkerhetsråds beslutninger har bare folkerettslig virkning for Norge, og dets beslutninger må derfor gjennomføres særskilt nasjonalt for å settes ut i livet i Norge, jf. lov av 7. juni 1968 nummer 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd vidtfavnende kompetanseoverføring til å fatte folkerettslige vedtak? a) innskrenkende tolkning av 93 andre ledd? b) rettskilder? - hensyn: Stortinget i realiteten bundet - eksempel: EØS når er 93 tilstrekkelig? kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon a) regional organisasjon, verdensomfattende organisasjon b) ikke fremmed stat kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon Norge er tilsluttet eller slutter sig til a) kun kompetanseoverføring til int. org. Norge blir medlem av? - kun fullt medlem? - assosiert medlem tilstrekkelig? - uten stemmerett kompetanseoverføringens formål a) sikre internasjonal fred og sikkerhet b) fremme internasjonal rettsorden og samarbeid c) ligger det en effektiv skranke her? - Stortingets syn uansett avgjørende kompetanseoverføringens volum a) paa et sagligt begrænset Omraade - tilstrekkelig at kompetansen positivt avgrenset? - fordi bestemt i traktat? - eller ikke tilstrekkelig når særlig vidtgående kompetanse? - eksempel: EU-traktatens generelle bestemmelser kompetanseoverføring av grunnlovskompetanse a) dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov - ikke kompetanse til endring - ikke kompetanse til tillegg - ikke kompetanse til unntak

12 b) eksempler: regler om forholdet stat individ - 96, 100 osv. c) eksempel: 1 c1) overføringen av kompetanse og den internasjonale organisasjonens beslutninger må holde seg innenfor rammen av Grl. 1 c2) Norge skal være et fritt og selvstendig rike, jf. 1 første punktum - hva innebærer dette? - bestemmelsen tolkes annerledes nå enn tidligere, blant annet når det gjelder internasjonalt samarbeid - utgangspunkt i nåtidens folkerettslige suverenitetsbegrep - gjensidig internasjonalt samarbeid c3) ligger det en effektiv skranke i 1? d) påbud om at konstitusjonell rett fremdeles lex superior - trinnhøyde til int. org. vedtak? - semikonstitusjonell? - hva gir 93 kompetanse til? - EU-domstolen: EU-rett forrang foran all nasjonal rett - paradoks prosessuelt: tre firedels flertall og to tredeler til stede normal prosedyre ville vært grunnlovsendring a) tidsgaranti og demokratisk garanti lempet b) til gjengjeld: flertallsgaranti skjerpet - quorum: to tredeler av stortingsrepresentantene - 93 første ledd andre punktum - flertallskrav: tre firedels flertall - 93 første ledd første punktum 12. traktatinngåelse: fjerde type traktat traktatinngåelse som krever grunnlovsendring etter når er traktatinngåelse med grunnlovsendring etter 112 nødvendig? kompetanseoverføring til fremmed stat kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon Norge ikke er tilsluttet eller slutter sig til kompetanseoverføring som går ut over et sagligt begrænset Omraade kompetanseoverføring av grunnlovskompetanse a) traktat som medfører kompetanseoverføring til endring av, tillegg til og unntak fra Grunnloven vilkårene i 93 gjelder ikke, men til gjengjeld gjelder vilkårene i inneholder en tregere prosedyre enn 93 for overføring av kompetanse til en internasjonal organisasjon, men til gjengjeld er kravet til det kvalifiserte flertallets størrelse lavere

13 13. Grunnloven ordlyden: ingen lov må gis tilbakevirkende kraft tolkning: hva er lov? mer enn formell lov all materiell lov a) provisorisk anordning b) Stortingets plenarvedtak c) forskrift tolkning: hva forbyr bestemmelsen? teoretiske utgangspunkter a) rettighetsteorien (regelteorien, rettsregelteorien) - regelen kan deles opp i konkrete enkeltregler på konkrete rettsområder b) standardteori - regelen kan ikke deles opp i konkrete enkeltregler på konkrete rettsområder - regelen må i stedet utøves etter en helhetsvurdering - helhetsvurderingen endrer seg med tid og samfunnsforhold c) i praksis: kompromiss mellom de to teoretiske utgangspunktene - noen steder konkret enkeltregel - der lov knytter ny byrde til allerede foretatt handling - andre steder helhetsvurdering - der lov griper inn i etablert rettsforhold - kan tenkes mellomvarianter - Rt s. 293 (Arves trafikkskole) innskrenkende tolkning: bare negativ tilbakevirkning forbys a) gunstig tilbakevirkning tillatt - men kan være vanskelig å avgjøre om tilbakevirkning er negativ eller gunstig i det enkelte tilfelle b) rettskilder tolkning: skille mellom to tilfeller a) lov knytter ny byrde til allerede foretatt handling - kalles også egentlig tilbakevirkning - eksempler: ny eller strengere straff, ny eller strengere erstatningsplikt - utgangspunkt og hovedregel: absolutt forbud mot tilbakevirkning - rettskilder b) lov griper inn i etablert rettsforhold - kalles også uegentlig tilbakevirkning - eksempel: opphever en gitt tillatelse (konsesjon) til å forurense

14 - utgangspunkt og hovedregel: forbud mot særlig eller grovt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning - rettskilder - rettspraksis: for eksempel Rt s (Borthen) c) ikke alltid lett skille 14. Grunnloven Fordrer Statens Tarv Nogen afgive rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug fuld Erstatning

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Energijuridisk klubb, 6. februar 2018 Tarjei Bekkedal og Henrik Bjørnebye tarjei.bekkedal@jus.uio.no henrik.bjornebye@jus.uio.no Tema Bakteppe

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Hierarkisk organisering

Hierarkisk organisering Hierarkisk organisering Styring, kontroll, ansvar (og demokrati) Kompetanse fra Stortinget, eller direkte fra Grunnlovsbestemmelser som legger kompetanse til Kongen Grl 3 organiserings- og instruksjonslinjer

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse

Detaljer

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven 75 med sikte på å legge til rette for en større grad av stabilitet og klarhet

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak.

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. SIDE 1 AV 11 Oppgave. 1 For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. a) Et sentralt prinsipp som får spesielt stor vekt når lov må brukes

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Norsk forening for landbruksrett 27.04.2011 Frode A. Innjord Tema Reglene i plan- og bygningsloven (2008) om reguleringsbestemmelser ( 12-7) med vekt på hvorvidt kommunene har kompetanse

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

Innst. 166 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument nr.

Innst. 166 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument nr. Innst. 166 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Anders

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 1 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater Innledning Partene i denne konvensjon, som erkjenner verdien av voldgift som metode for å avgjøre tvister

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets

Detaljer

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 2. februar 2014 Begrep: NDF: Norske Dachshundklubbers Forbund,

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal Dokument 12:23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Høsten 2011 av ph.d Benedikte Moltumyr Høgberg Juridisk fagsekretær for Stortingets menneskerettighetsutvalg Tematisk

Detaljer

Innhold. forord og takk introduksjon I a Introduksjon til forvaltningsretten I b Kilder og metode... 19

Innhold. forord og takk introduksjon I a Introduksjon til forvaltningsretten I b Kilder og metode... 19 Innhold forord og takk.... 13 introduksjon... 15 I a Introduksjon til forvaltningsretten.... 15 I b Kilder og metode... 19 kapittel 1 hva kan eller skal forvaltningen bestemme?.... 23 1.1 Innledning. Oversikt

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk

Detaljer

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak TYDAL KOMMUNE Arkiv: 188/001 Arkivsaksnr: 2013/26-35 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Vurdering av gyldighet av vedtak om deling

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2012 av Benedikte Moltumyr Høgberg Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Tematisk oversikt: 1. Staten

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål Rundskriv Del II-nr. 2/1999 fra Oslo, 10. august 1999 Riksadvokaten Ra 96-272 046.5 555.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen og sjefen for Kriminalpolitisentralen Straflbare handlinger

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet Dato: 19. januar 2006 Byrådsak 31/06 Byrådet Høringsutalelse vedr. Forslag om midlertidig endring i friskoleloven - stopp for godkjenning av frittstående skoler - forslag om endring i fagskoleloven. SVHO

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:13 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:13 ( ) Innst. S. nr. 111 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra

Detaljer

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref: Oslo, 25. november 2013 Vår ref: Thea Broch/ 13-29095 KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Den Norske Turistforeningen

Detaljer

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005)

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) Besl. O. nr. 110 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110 Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 21. desember 2012 Fredrik Sejersted Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 Innledning Oppgaven er den samme for JUS2111 (ny ordning) og JUR2000 (gammel ordning). På ny ordning har studentene kun

Detaljer

DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 14/6796-4 16.09.2014 Høring- Forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. Det vises til Justis-

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2017, første og annen forelesning (12.-13. januar) Læringskravene for disse to forelesningene God forståelse: Forholdet mellom alminnelig

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum

DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum Emnet handler om rettskilder med vekt på lover I emnet legger vi hovedvekt på formelle lover Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast

Detaljer