STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE"

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT 1. Introduksjon til emnet 1.1 ordene «grunnlov», «statsforfatning» og «konstitusjon» 1.2 «jus»/«virkelighet» - normer (f.eks.: hvem har «kompetanse»?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har «makt»?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap 1.3 «jus»/«politikk» - «rettsliggjøring» o men både grunnlov og lov er jo politiske vedtak? o (rent) norske rettsregler og folkerettsregler - betydningen av bevissthet om behovet for å skille: Klarhet 1.4 konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet

2 2 - Odyssevs og sirenene - hvordan kan grunnloven binde den politiske handlefrihet? o strengere endringsprosedyre 1.5 «konstitusjon» og «demokrati»: - demokratibegrepet - «demokrati» = «flertallsstyre»? o finnes det andre viktige elementer i et godt demokrati? o finnes det andre viktige elementer i «det gode samfunn»? - veien fra «absolutt» til «innskrenket» monarki (jfr. grl. 1) - derfra videre til «konstitusjonelt demokrati» o er «konstitusjonelt demokrati» = «innskrenket» demokrati»? 1.6 emnets aktualitet: Norske og utenlandske eksempler. - Følg nyheter og debatt med blikk for konstitusjonelle aspekter - Grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016 (?): Oversikt - Vær bevisst på den konstitusjonelle utviklingen i fremmede land o Fredsprisen til Tunisia o Frankrike, Egypt, Ukraina, Hellas, Spania/Katalonia, Tyrkia, Thailand, EU/EØS 1.7 komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv - nettadresser for samlinger av fremmede konstitusjoner finnes nederst på siden på læremidlene - sammenhengen mellom litteratur og læringskrav o NB nye paragrafnumre i grunnloven - undervisningen og dens formål

3 3 o undervisningen skal ikke være heldekkende - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, PBL-kurs og oppgaveskriving - studentene har selv hovedansvaret for egen læring - viktige råd o skkaff deg oversikt før du jobber med (alle) detaljene o også senere i studiet er helheten er viktigere enn detaljene 1.9 Norges grunnlov: en oversikt - grunnloven er også en «lov»: Start med å lese teksten (NB på begge språk) o grunnloven er ikke «full av paragrafer som ikke lenger har noe reelt innhold» - gammelt og nytt språk - Forutsetningen: språklig modernisering uten innholdsmessig endring o En rekke inadekvanser. Eks.: 17 (begge språk), 49 (bokmål) - Bokmål og nynorsk: Likestilte o men ikke alltid identiske o Eks.: 75 bokstav b (låneopptak), 109 («ivareta» vs «utvikle») - Også nye bestemmelser forutsettes å ha samme betydning på begge språk - Gjør den språklige moderniseringen grunnloven lettere å forstå? o De to versjoner kan være verdifulle kilder til gjensidig belysning o Eks.: 26 («forbund» vs «folkerettsllege avtaler») - litt om «hvilende» forslag og hvilke endringer som kan tenkes å forestå o unntaksklausul i rettighetskapitlet o kommuner/lokalt selvstyre o Norges Bank - hovedtyper av bestemmelser

4 4 o institusjonelle bestemmelser (konstitueringen av staten) o materielle grenser for hva som kan bestemmes (særlig om rettigheter) o symbolsk pregede bestemmelser (historie, verdier, mål ) - systematikk o NB nytt kapittel (2014), sammenheng og inkonsekvenser o behovet for å arbeide på tvers av kapittelinndelingen Eks.: «Kongen» i nesten alle kapitler, «menneskerettigheter» i alle kapitler (direkte eller indirekte) 2. Hva er «konstitusjonell rett» (eller «statsforfatningsrett»)? 2.1 et materielt begrep? - rettsreglenes innhold avgjør, f.eks. slik at faget antas å handle om o a) «rettsregler om de høyeste statsorganer» (med hovedvekt på et institusjonelt/horisontalt perspektiv), og dessuten o b) «rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne» (med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv), jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag 1) - hvor tydelig er en slik materiell definisjon (hvilke regler om )? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon? 2.2 et formelt begrep? - vedtaksformen avgjør fagets omfang o den avgjør dermed også reglenes plass i rettsregelhierarkiet - jfr. skillet mellom den konstituerende, den grunnlovsendrende og de (andre) konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - hvordan kan eventuelt «uskrevne» konstitusjonelle normer innpasses? (se også i pkt. 5) o skillet mellom vedtaks- og endringsform normen som ikke er vedtatt etter reglene i 121, kan likevel bare endres eller oppheves i samsvar med disse reglene

5 5 - sammenheng med lex superior-prinsippet (jf. rettsregelhierarkiet) o forts.: «offensiv» vs. «defensiv» grunnlovskraft o eksempel: Rt (Opplysningsvesenets fond, jfr. grl. 116) loven var allerede endret, men dette var ikke nok 2.3 forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep - en viss, men slett ikke fullstendig overlapp - hvorfor er det formelle begrepet best egnet som utgangspunkt? o Kriteriet er entydig o Kriteriet er det eneste som griper det vesentlige poenget 2.4 formell konstitusjon og «vanlig» rettskildelære (se bl.a. pkt. 4) - de formelle rettsreglene må alltid tolkes 2.5 at konstitusjonen teller som positiv rett, innebærer rett og slett at - grunnloven kan/skal anvendes ved domstolene o jfr. rettsregelsystemets hierarkiske organisering - Hva er alternativet til å betrakte grunnloven som del av den positive rett? o grunnloven konstituerer lovgivningsapparatet o når loven er fastsatt, er det den som uttrykker allmennviljen (la volonté générale). Jfr. utviklingen i Frankrike o dermed blir det loven, ikke grunnloven, som teller som positiv rett i den forstand at den (også) skal anvendes i rettsapparatet - historisk, komparativt og aktuelt perspektiv på grunnloven som positiv rett (jfr. nærmere i pkt. 12) o Historisk utgangspunkt: Grunnloven teller ikke som positiv rett o Tilsvarende eksempler i dag: Nederland, Israel, Kina, (UK) Norden? o Kort om den avvikende utvikling i USA og Norge (se også i pkt. 11.3)

6 6 o Dagens normaltilstand i verden: Grunnloven teller som positiv rett - kan det tenkes at bare deler av grunnlovsteksten teller som positiv rett? o Typer av bestemmelser (institusjonelle regler, rettighetsbestemmelser, symbolske bestemmelser/programerklæringer) o Ulike typer av rettighetsbestemmelser? Rt (Kløfta) må nå forstås i lys av nyere praksis (ikke minst Rt , rederiskatt) og av grl. kap. E 3. Grunnlovstolkning 3.1 Viktig perspektiv i de følgende punkter: - Tolkning utgjør én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) 3.2 sammenhengen med synet på grunnloven som «rigid» eller «elastisk» (etter formelle kriterier, se i pkt. 5 om formell endring) - Jf. også forestillingen om «grunnlovskonservatisme» (se i pkt. 5.3) 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - «demokrati» (se også i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og «politikk» o hvem avgjør hva som er riktig tolkning av grunnloven? Stortinget som lovgiver (jfr. elementer av «Kløfta-læren»)? Justisdepartementets lovavdeling (i seg selv, som rådgiver for Stortinget)? Domstolene? se pkt. 12 samt 2.5 (grunnloven som positiv rett) - den «konstitusjonelle kultur» - endret syn i vår egen tid? o Jfr. bl.a. Rt (rederiskatt), Rt (OVF), Rt (krigsforbrytelser) o Jfr. også rettsavgjørelser etter mai 2014, derunder Rt s (Acta) og Rt s. 93 (Maria) Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett

7 7 3.5 typer av bestemmelser (rettighetsbestemmelser, institusjonelle regler ) o eldre litteratur snakker mest om tolkning av noen få paragrafer - gjelder tolkningen o «firkantede» bestemmelser (eks.: valgreglene)? o «rettslige standarder» (eks.: aspekter av 97)? - hovedspørsmålet gjelder bestemmelser mellom disse ytterpunktene o De «nye» rettighetsbestemmelsene (2014) gir nye utfordringer 3.6 betydningen av andre gjengse argumentkilder (rettskilder) - i store deler av faget har rettspraksis begrenset betydning - tolkning i lys av «prinsipper» (likhet, legitim forventning, «privacy» )? o Har grunnloven 2 endret det tradisjonelle bildet? o Ny situasjon etter mai 2014? Igjen: Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett - Tolkning i lys av komparativt materiale? o om tolkning i lys av EMK og andre traktater, se i pkt ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære - ordlyden er utgangspunktet også her: GRUNNLOVSTEKSTEN 3.8 Noen særlige momenter - grunnlovens alder: Skal vi la oss «styre av de døde»? o men (a): svært mange bestemmelser er nye o men (b): gamle bestemmelser gjelder fordi de ikke senere er endret - lite forarbeider til grunnlovsbestemmelser. o Men likevel mer forarbeider for enkelte bestemmelser. Eksempler: 100, 108

8 8 o Den nye «rettighetskatalogen» (2014) «Kodifisering» av eldre rett(soppfatning) Forutsetning om fravær av materiell endring - den rettskildemessige betydningen av forarbeider ved grunnlovstolkning o Samme som ved tolkning av ordinær lov? o Betydningen av særtrekk som vedtaksperiode og særlige flertallskrav? - uttalelser om tolkning av grunnloven i forarbeider til ordinær (formell) lov o hva betyr det at «Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven»? Jfr. særlig Rt s. 67 (Kløfta) Men: Nyere rettspraksis (ikke minst i 2010) o spiller det noen rolle at intet formelt vedtak er truffet? hvilken vekt skal vi legge på kravene etter 121 om form for vedtak om grunnlovsendring? - tolkning etter datidens terminologi (jfr. likevel moderniseringen i 2014) o (eks.: 17, 12, 50, 119, 26, 105) o men likevel: Grunnlovsvedtak som bevisst benytter et foreldet språk - To parallelle språk eks.: «bør» i 100 (vedtatt 2004, fornyet 2014) o Likestilte versjoner (utenlandske eksempler: Finland, Sveits ) o Forutsetning for begge: tolkes = grunnloven før moderniseringen o Den ene versjonen kan være til hjelp ved forståelsen av den andre o Men ulikheter forekommer (og kan også oppstå gjennom nye vedtak) - formålsbetraktninger (eks.: 97 tilbakevirkning til gunst/til skade) - analogislutninger (eks.: 76 og 121 («lov»), 25 («land- og sjømakt»)) - systemtolkning (eks.: 12, 17, 21, 22, 25 osv. («Kongen») jfr )

9 9 - endrede «omgivelser» o jfr. bl.a. Rt (Kløfta) ad institusjonelle regler - politiske «behov» o eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktat («Roma-vedtektene») om den internasjonale straffedomstolen 3.10 «pragmatisk» eller «frirettslig» tradisjon i Norge? - tradisjonen etter nytt klima? o Jfr. de tre høyesterettsdommene fra 2010 o Men: Mer uavklart situasjon etter mai 2014? - Hva bør tillegges størst vekt ved bedømmelsen av en rettslig avgjørelse? o Begrunnelsen (den juridiske argumentasjon) eller o tolkerens syn på hva som er et «godt» resultat Hvilken rolle spiller det om vi selv liker resultatet? Eksempler: US Supreme Court Roe v Wade (1973) om abort Overgefell v Hodges (2015) om likekjønnede ekteskap 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? 4.1 noen eksempler fra rettspraksis - Rt (Kløfta) ad «kjernen» (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven?) i kravet om «full erstatning» etter 105 når ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven o Jfr. foreslått klausul om rett til å begrense grunnlovfestede rettigheter - Rt (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller Veier noen rettighetsbestemmelser særlig tungt («relativisert rettighetsvern»)?

10 10 - typer av rettighetshierarki o behov for å «balansere» motstridende rettigheter? - lærens bakgrunn og begrunnelse (USA, «preferred position» ) - lærens utbredelse o Rt s. 67 (Kløfta), senere domspremisser o Litteratur «tradisjonell» litteratur nyere tendenser (Skoghøy, Solheim, Smith) - er læren fulgt i praksis? o jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus, tomtefeste og rederiskatt o «ratio decidendi» eller «obiter dictum»? o Kløfta-saken er 40 år gammel o Endringene i fjerner uansett mye av grunnlaget for læren 5. Konstitusjonell endring i annen form enn grunnlovstolkning 5.1 skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 5.2 endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer «formell konstitusjon» - Grunnlovsbestemmelser og «uskrevne» konstitusjonelle normer 5.3 endringer i grunnlovens tekst: Generelt - formell «rigiditet» eller «fleksibilitet»? - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å vanskeliggjøre grunnlovsendringer:

11 11 o forsinkelsesmekanismer o krav om andre/flere organer o særlige flertallskrav 5.4 fortsettelse: grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme» o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning (se i pkt. 3) o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret: tvilsom før 2014 avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold) den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre - endringsreglene i Norge o 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd o ett vedtak er tilstrekkelig tendensen til å fremsette mange alternative forslag o er kongelig veto (sanksjon) nødvendig? Jfr. 121 annet ledd (1913) o samlet: Grunnloven er ikke særlig vanskelig å endre - Hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt? o erfaringene fra 2004 ( 100) og ivaretakelse av endringsbehov innenfor grunnlovens regler - grunnloven som ramme for løpende praksis: Den etterlater stort rom for - utfylling gjennom regler på lavere nivå (lov, forretningsorden osv., se i pkt. 8) - utfylling gjennom statspraksis: o rettspraksis (jfr. 88) o annen statspraksis? - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4). o eksempel: Mange stortingsvedtak gjelder uten kongelig sanksjon

12 12 - dagens forståelse av bestemmelsen følger av ordinær grunnlovstolkning o eksempel: «legalitetsprinsippet» (jfr. 49 og 75, lest i sammenheng med bestemmelser som legger kompetanse til andre statsorganer) 5.6 «Konstitusjonell sedvanerett»? se nå også 113 (men: til dels inadekvat ordlyd) - Er det fortsatt nødvendig å snakke om dette emnet? - Uttrykket er tradisjonelt forstått som betegnelse på o a) uskrevne rettsregler o b) med konstitusjonell rang o c) som ikke bygger på grunnlovstolkning e.l. = «frittstående» regler - Gjengse kriterier: (iii) konstitusjonell (i) sedvane (ii) rett: o i) «sedvane» = faktisk regelmessighet hos hvem? Rettspraksis (jfr. 88) Men: skillet obiter dicta/ratio decidendi Annen statspraksis (særlig parlamentarisk praksis)? o ii) «rett» gjengse kriterier: Varighet, konsistens, opinio iuris, «godhet» o iii) «konstitusjonell» betydning for reglenes plass i rettsregelhierarkiet men: hvordan begrunne at den lovgivende makt er bundet? i) hvis den påståtte regelen «gjelder» selv om den står i strid med en grunnlovsbestemmelse, må den selv ha konstitusjonell rang (lex superior-prinsippet) ii) hvis regelen ikke står i strid med grunnloven:

13 13 o hvem har da kompetanse til å konstatere «sedvanerett»? o hvem bør bestemme (demokratiargumentet)? Stortingets ansvar? Jf. «Keiserens nye klær» (J. A. Seip) - lærens praktiske betydning o Den har aldri vært satt på spissen/testet o Den har aldri vært avgjørende for statsorganenes adferd o Den har altså neppe hatt mer enn retorisk betydning navn på «ønskede» resultater snarere enn begrunnelse for dem o En serie grunnlovsvedtak svekker dens praktiske betydning ytterligere Derunder 15 (negativ parlamentarisme) 82 (regjeringens opplysningsplikt) 101 (politiske partier, jfr. også 59) 113 («legalitetsprinsippet») 89 (domstolskontroll) o antagelig enighet om at læren er på hell uavhengig av hva man ellers måtte mene om den - Norges komparative særstilling o «constitutional conventions» i Det forente kongerike er noe annet - A lawyer s disease? o Ofte interessant å kartlegge regelmessigheter o Men hvorfor skal Stortinget være bundet fordi «sånn er det gjort før»? 5.7 samtykke til traktater om «overnasjonalt» samarbeid - «overnasjonalt» samarbeid er som utgangspunkt grunnlovsstridig - utgangspunktet må dermed være krav om grunnlovsendring etter forutgående samtykke av Stortinget etter 115 gir en sikkerhetsventil o Detter vil innebære materiell endring uten endring i grunnlovens tekst

14 14 - sammenhengen mellom 26, 115 og nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») - forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? o begrunnelsen («konstitusjonell praksis») er lite overbevisende o eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? o i 2014: spor av ny utvikling (Finanstilsynet) men hvor langt? - kort om EØS (og EU) 5.8 konstitusjonell nødrett - «avvik» fra mer enn varig «endring» i konstitusjonen o NB Viktig å huske at vanlig lov inneholder mange «nødsfullmakter» - Norge i komparativt lys («unntakstilstand», «beleiringstilstand») o grunnlovens taushet o historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) o utviklingen i Frankrike (etter Bataclan 2015) - typer av avvik (prosess, organ, substans) - hovedkriterier - særlig om «beredskapsloven» av 1950 (lov av 15. desember nr. 7) - konstitusjonelt grunnlag? o grunnlovens taushet o forholdet til grunnloven 17 (provisoriske anordninger) o innebygget «forutsetning»? o «seierherrens justis»? 6. Materielle grenser for konstitusjonell endring? 6.1 «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige?

15 15 - Hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor, 6.3)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) - 121: Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd») o i 1814? o i dag? - hvem avgjør om grensene er overskredet? o Domstolene eller Stortinget som grunnlovsendrende makt? - nærmere om domstolskontroll med grunnlovsendringer o kontroll med formen er det i det hele tatt tale om et «grunnlovsvedtak»? - kontroll med innholdet o er suprakonstitusjonelle normer positiv rett? o komparative erfaringer o jfr. også Rt (der et spørsmål av denne karakter ble avvist) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmuligheten? o Jf. også positivisme vs. motstandsrett erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - «jus» eller «moral»? - uansett: jurister er også mennesker! 6.3 gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5.3 og 5.8) - norske eksempler: 1814, Hva med 1905?

16 16 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen 7.1 direkte og indirekte (representativt) demokrati - litt om argumentasjonen 7.2 rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) 7.3 hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? 7.4 praksis av konstitusjonell relevans: 1905 x 2, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslaget om endring i «Infra-konstitusjonelle kilder» 8.1 konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) - grunnloven som konstitusjon (jfr. konstituerende og konstituerte statsmakter) 8.2 kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) o når noe annet ikke følger av grunnloven selv ( 17, 75 ) - se nå også et særnorsk tillegg: skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - et komparativt blikk («finanslov») - et formelt kriterium (vedtak etter 76 flg.) o Vedtaksformen avgjør (uansett vedtakets innhold) - når kan «formell lov» brukes? o Jfr. rettsregelhierarkiet: Alt som ikke står i strid med overordnet rett - når må «formell lov» brukes? o sammenhengen med lex superior-prinsippet

17 17 o sammenhengen med «legalitetsprinsippet» (forstått som kravet om hjemmel i formell lov) o kravet følger av «kasuistiske» enkeltbestemmelser betraktet som utslag av en mer generell regel (se bl.a. 96, 75 og 100) o kravet følger nå også den nye bestemmelsen i 113 som generelt uttrykk for det etablerte «legalitetsprinsippet» er 113 misvisende som rent MR-orientert bestemmelse er 113 ufullstendig meningen er imidlertid at «legalitetsprinsippet» skal ha samme innhold som før - kravet om hjemmel i norsk lov o jfr. Rt (krigsforbrytelser): I strafferetten er kravet absolutt o men gjelder antagelig generelt (med nyanser) uansett rettsområde - hjemmelskjeden o «fullmaktslovgivning» (jfr. også uttrykket «materiell lov») 8.4 særlig om ordinære plenarvedtak - bevilgnings- og skattevedtak ( 75): «lov» i annen form. o Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - «anmodningsvedtak» o oppfyller sitt formål i kraft av sin politiske egentyngde o også rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? Lovbestemmelser binder også den utøvende makt (men den har jo selv vært med på å vedta dem, se 76 flg.) Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende, er uten praktisk betydning 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden - hjemmelen: Grl er Stortinget bundet av sin egen forretningsorden?

18 18 o Forretningsordenen vedtas med alminnelig flertall. o Likevel: Flere krav om kvalifisert flertall mv. for endring (bl.a. 79) 8.6 vedtak av den utøvende makt - hvem er «Kongen»? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen som statssjef o Statsrådsbehandling og «kongelig resolusjon» er nødvendig vedtaksform (uansett innhold), se 27 flg. o Delegasjon til departementene eller andre o Formelt finnes det intet nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - Kompetanser for den utøvende makt o grunnlovsumiddelbare kompetanser den tradisjonelle betegnelsen «prerogativ» gir et bilde av «kamp» mellom storting og kongemakt (og av at Stortinget er utestengt fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (som i alle sammenlignbare land) o kompetanse bygd på lovgivning mv. er i praksis det viktigste - hvem er «regjeringen»? o I grunnloven benyttes ordet dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13) dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) o konstitusjonelt sett er «regjeringen» som institusjon identisk med «Kongen i statsråd» - «parlamentarisme» o hovedvarianter: «negativ», «positiv», «konstruktiv» o i Norge: «negativ» parlamentarisme, se grl. 15 jfr «regjeringens» konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet

19 19 o regjeringskonferansene, andre samarbeidsfora o avskåret innsyn og kontroll, jfr. Rt «statsrådet» vs. «statsråden» o den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) 9. Folkerett og nasjonal rett ordet «ministeransvaret» blir ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret bare påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden men da svekkes utgangspunktet om kollektivt ansvar noe som i sin tur kan bidra til å vanskeliggjøre samordning 9.1 Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid ( 26, 75 ) 9.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter - i Norge følger dualismen av grunnloven o se 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 andre ledd - og av rettspraksis, se bl.a. o Rt (oljestreik) o Rt (Finanger I) o Rt (krigsforbryter) - gjelder dommer av Den europeiske menneskerettsdomstolen direkte i Norge? o er de «overnasjonale»? 9.3 diverse NB praktiske modifikasjoner i utgangspunktet om dualisme - inkorporasjon/transformasjon - presumpsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 115 og 121)

20 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o 26, 2. ledd («blir først bindende») o 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 10. Særlig om grunnlovfestede og «internasjonale» menneskerettigheter 10.1 «Menneskerettigheter» som honnørord 10.2 Menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK - grunnlovens «rettighetskatalog» etter vedtakelsen av grunnloven del E - (andre) rettighetsbestemmelser med internasjonalt opphav 10.2 Betydningen av grl nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter - hvorfor (i 2014) vedta at grunnloven skal «respekteres og sikres»? - bare rettigheter ifølge «for Norge bindende traktater» o traktater ratifisert per mai 2014? - paragrafens rettslige betydning: Deklarasjon eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp o plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? - debatten ( ) om 92 som bestemmelse om inkorporasjon 10.3 menneskerettsloven av sektorlovgivning og generell inkorporering (MR-loven 2) - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» = «semikonstitusjonelt nivå»? o sammenhengen med lex posterior-prinsippet o kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov?

21 21 o gir MR-loven 3 noe mer som tolkningsargument enn grl. 92? 10.4 skal grunnloven tolkes «i samsvar med» Europakonvensjonen mv.? - (forutsatt at traktatene ikke er inkorporert på grunnlovs nivå gjennom 92) - utgangspunktet: Grunnloven tolkes autonomt - rettighetsbestemmelser står som regel ikke i strid med hverandre - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - en rekke av 2014-bestemmelsene parafraserer bestemmelser i (særlig) EMK o Meningen var å «take the rights home» uten å endre deres innhold o Slike bestemmelser må som utgangspunkt tolkes i samsvar med EMK på vedtakstidspunktet inkludert begrensningsadgangen etter EMK (selv om forslaget om tilsvarende hjemmel i grunnloven ikke er vedtatt) hva med senere utvikling i praksis? o Hvem har det siste ord om den norske grunnlovens innhold? o Jfr. Rt s (Acta) og Rt s. 93 (Maria) - generelt: ulike tolkningsmetoder o diskusjonen om dommerkreativitet («living instrument») o EMK som uttrykk for europeisk minstestandard o statenes eget ansvar («subsidiaritet») 10.5 eksempel: Forbudet mot retroaktiv lovgivning ( 97) - forutsetning: tolkning i den etablerte tradisjonen (uten ny unntakshjemmel) - generelt forbud eller forbud begrenset til visse sektorer? o et komparativt blikk - forholdet mellom grunnloven og EMK: o i strafferetten (særlig ad forbrytelser som er straffbare etter folkeretten)

22 22 jfr. grl. 97 og EMK art. 7 Rt (krigsforbrytelser) forslag om å endre 97 ble ikke vedtatt (2015) o utenfor strafferetten 97 går trolig lenger enn EMK jf. Rt (rederiskatt) men jf. EMK Protokoll art. 1 - sammenhengen mellom 97 og kravet om hjemmel i lov o i strafferetten, jfr. Rt (krigsforbrytelser) om forholdet til i strafferetten o Absolutt forbud for retroaktiv lovgivning (jfr. krigsforbryter-dommen) - 97 utenfor strafferetten o Hovedskillet går mellom ex post facto-lovgivning: som hovedregel grunnlovsstridig inngrep i bestående tilstander («samfunnsregulering») med virkning fremover: som hovedregel tillatt jfr. ikke minst Rt (rederiskatt) avsnitt 153 (med ref. til Rt , Arves trafikkskole). se også Rt (Volstad) som riktignok ikke gjelder en lov, men et forvaltningsvedtak o nærmere om inngrep i bestående tilstander «standardteorien» Bør Stortinget eller domstolene avgjøre hva som er «rimelig»? - sammenhengen med EMK første tilleggsprotokoll art. 1 (se 10.6) 10.6 eksempel: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art. 1 - jfr. Rt og.1306 (tomtefeste I og II) og EMD (Lindheim)

23 Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 11.1 emnet: kompetanse (og plikt) for domstolene - privates rett til å gå til domstol («prøvingsrett») er et annet spørsmål - relasjonen til «prinsippet» om maktfordeling - rettsgrunnlag før 2015: utelukkende spørsmål om betegnelse, ikke om realitet o grunnloven var tidligere taus «konstitusjonell sedvanerett»? (se i pkt. 5) 88 tolket i lys av snart 200 års praksis? - primært rettsgrunnlag etter juni 2015: Grl. 89 o Inadekvat tekst Har vi fått et system for abstrakt kontroll med lover? Hvor ble det av kontrollen med forvaltningsvedtaks legalitet? o Men: Vedtatt under forutsetning om at ren kodifisering av tidligere rett - NB domstolskontroll springer alltid ut av initiativ fra andre enn domstolen selv 11.2 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak (den utøvende makt) - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - typer av prosess (muntlig/skriftlig) - kontrollens omfang: maktfordelingen (lovgivere/domstoler) som utgangspunkt o Dermed: kontroll med vedtakenes «legalitet», ikke (også) deres «hensiktsmessighet» (innenfor lovens grenser) o Med dette utgangspunkt er grensedragningen sjelden vanskelig - legitimitetsspørsmålet (forsvarbart i et demokratisk samfunn?) o Rt , Polar: De spørsmål som oppstår ved domstolskontroll med lover gjør seg ikke «på tilsvarende måte» gjeldende her

24 24 o men i Rt (Volstad) er spørsmålet ikke nevnt, selv om saken gjaldt grunnlovsmessigheten av en forskrift (ikke av en lov)! - nærmere behandling i forvaltningsrett og sivilprosess 11.3 domstolskontrollen med lover mv. (den lovgivende makt) - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av domstolskontroll med lover utenfor Norge (jfr. i 2.5) - fremveksten i Norge (fra ca. 1820) o Wedel Jarlsberg-saken (1866, jfr. i 11.6), , 1976 osv. - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter 11.4 forts.: typer av kontroll - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) o er Høyesterett en «konstitusjonsdomstol»? - sentralisert eller «diffus» kontroll (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) o jf. den relevante delen av kritikken mot den nye 89 - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge, men visse avvik i praksis) - formelle rettsvirkninger erga omnes eller inter partes (som i Norge, men visse avvik i praksis) - sammenhengen mellom kategoriene 11.5 forts.: resultatene - «tilsidesettelse» betyr ikke at lovbestemmelsen blir ugyldig, men - innebærer bare ikke-anvendelse av loven i den enkelte sak o f.eks. i form av frifinnelse fordi lovhjemmelen (straff mv.) står i strid med grunnloven (Rt (Boot boys) som eksempel) o likevel mulig å anvende loven mot erstatning (eks.: Rt ) - domsbegrunnelsen:

25 25 o åpen «tilsidesettelse», se f.eks. Rt (OVF) om «klar» grunnlovsstrid o grunnlovskonform lovtolkning, se f.eks. Rt (Kløfta) - kan grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen alene? 11.6 forts.: domstolskontrollens normative legitimitet - «Høyesterett en trussel mot demokratiet»? o «udemokratiske domstoler»? (jfr. debatten om «rettsliggjøring») o hovedspørsmålet: hva betyr «demokrati»? (se i pkt. 1) - noen hovedargumenter: o den lovgivende makt er konstituert av grunnloven o rettsregelsystemet er hierarkisk organisert med grunnloven på toppen o men: jfr. Chief Justice Marshall (1803) / justitiarius Lasson (1866) er grunnloven overhodet «positiv rett»? (se bl.a. i pkt. 2.5) er hierarki-argumentet tilstrekkelig når grunnloven er uklar? hvem bør avgjøre slike tvilsspørsmål? - Noen momenter for å komme videre: o prosessens betydning: Muligheten til å bli hørt (refleksivitet) o kravet om begrunnelse o i tilknytning til politisk fastsatte referansenormer (grunnlov, lov ) o hvem har siste ord om konstitusjonens innhold i fremtiden? korreksjonsmuligheten ikke like stor i alle land som i Norge (se i pkt. 5.3) 11.7 domstolskontroll med grunnlovsvedtak? - se i pkt. 6.1 ovenfor

26 Riksretten o ved reformen i 2007 ble både institusjonen og av de tilhørende straffebestemmelsene «rettsliggjort» - betegnelsen o i 1814: «State Court» (komparativt f.eks. «High Court of Justice») o ikke «Court of impeachment» (som i Stortingets versjon på engelsk) - en domstol for sanksjoner (straff, erstatning) - ikke en domstol for normkontroll (tilsvarende en konstitusjonsdomstol) o men også en slik domstol må bygge på (ratio decidendi) oppfatninger om hva som er «gjeldende statsrett» viktig historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om kongelig veto mot grunnlovsendringer o dermed kan også Riksretten i praksis bli en «konstitusjonsdomstol» - har vi behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2011: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2012 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.03 Antall ord: 17 181 Innholdsfortegnelse

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 1 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2017, første og annen forelesning (12.-13. januar) Læringskravene for disse to forelesningene God forståelse: Forholdet mellom alminnelig

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2014, første og annen forelesning (14. og 15. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer