STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE"

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE 1. Introduksjon til emnet begrepene grunnlov/konstitusjon "jus"/"virkelighet" - normer (f. eks.: hvem har kompetanse?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har makt?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap "jus"/"politikk" - rettsliggjøring? - betydningen av bevissthet om behovet for å skille konstitusjonen som binding og som redskap - Odyssevs og sirenene - Janus-ansiktet emnets aktualitet (norske eksempler, Europa, Sør-Afrika, Pakistan, EU/EØS,...) komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv "konstitusjon og demokrati": Demokratibegrepet konstitusjonelt demokrati = innskrenket demokrati? litt om litteratur og læremidler litt om undervisningen og dens formål - sammenhengen med læringskrav og pensumlitteratur - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, oppgaveskrivning og PBL-kurs - undervisningen skal ikke være heldekkende - studentene har selv hovedansvaret for egen læring

2 2 2. Hva er "konstitusjonell rett (eller statsforfatningsrett")? et materielt begrep tar utgangspunkt i hva rettsreglene handler om? - f.eks. slik at konstitusjonell rett antas å handle om rettsregler om de høyeste statsorganer og deres forhold til borgerne (se også nedenfor om grunnloven som positiv rett ) - hovedvekten på et institusjonelt (horisontalt) perspektiv ( rettsregler om de høyeste statsorganer ) - hovedvekten på et rettighetsperspektiv (vertikalt perspektiv) ( og deres forhold til borgerne ) - jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag (2000) 1 - uansett perspektiv: Hvor tydelig er en materiell definisjon? - uansett perspektiv: Hvor brukbar er en materiell definisjon? et formelt begrep tar utgangspunkt i vedtaksformen, og dermed også i rettsreglenes plass i den hierarkiske orden? - skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - tanken om grunnloven og andre "konstitusjonelle" normer (se også i pkt. 5) - lex superior-prinsippet (offensiv vs. defensiv grunnlovskraft) - eksempel: grunnlovsumiddelbar kompetanse for den utøvende makt (jfr. Rt s. 473, liturgi) forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep forholdet mellom formell konstitusjon og vanlig rettskildelære (se også bl.a. pkt. 3) teller konstitusjonen som positiv rett? - hva er alternativet? - komparativt, historisk og i dag - ulik karakteristikk for ulike deler av teksten? 3. Grunnlovstolkning forestillingen om "grunnlovskonservatisme" - er det sant at grunnloven (nesten) aldri blir endret? grunnlovens rigide eller elastiske karakter ifølge endringsprosedyren ideologiske holdninger til flertallsstyre og konstitusjonell binding typer av bestemmelser (juridisk litteratur har snakket mest om noen få)

3 3 gjelder tolkningen firkantede bestemmelser (eks.: valgreglene), rettslige standarder" (eks.: aspekter av 97) eller bestemmelser på skalaen mellom disse to ytterpunktene? "håndhevbarhet": betydningen av hvem som avgjør (jfr. også i 2 om grunnloven som positiv rett ) i store deler av faget er rettspraksis av begrenset betydning tolkning i lys av komparativt materiale? (om tolkning i lys av EMK, se i pkt. 10) tolkning i lys av prinsipper? ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære. Noen særlige momenter: - alder (men mange bestemmelser er nye) - lite forarbeider (likevel mer for noen bestemmelser men hva betyr det her?) - terminologi: tolkes etter datidens språkbruk (noen eks.: 17, 12, 50, 109, 26, 105). - men likevel: Grunnlovsendringer i foreldet språk (eks.: ordet bør i 100) - formålsbetraktninger (eks.: 97) - analogislutninger (eks.: 76 og 112, 25) - endrede "omgivelser" (jfr. bl.a. Rt s. 1 (Kløfta) ad institusjonelle regler) - politiske "behov" (eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktaten om den internasjonale straffedomstolen) pragmatisk eller frirettslig tradisjon i Norge? 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? noen eksempler fra rettspraksis - Rt s. 1 (Kløfta) ad "kjernen" i kravet om "full erstatning" etter 105 (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven) i en situasjon der det vedtas lovgivning på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven - Rt s. 306 (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt s (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt s (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller 105 Relativisert rettighetsvern? (jfr. bl.a. Kløfta-, Borthen-, Kjuus- og tomtefestesakene) 5. Andre former for konstitusjonell endring enn grunnlovstolkning endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer "formell konstitusjon" skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: folket gir seg selv en konstitusjon endringer i grunnlovens tekst, jfr. 112 samt 73 annet ledd og 76 første ledd

4 4 - hovedtyper av mekanismer for å gjøre grunnlovsendringer vanskeligere enn andre lovendringer - hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt i Norge? ivaretakelse av nye behov innenfor grunnlovens grenser - grunnloven som ramme for løpende praksis - utfylling gjennom regler på lavere nivå (forretningsordenen osv., se i pkt. 8) - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4) - eksempler: 88 ( prøvingsretten ), rett til å danne partier "konstitusjonell sedvanerett"? Kriterier (med eksempler): - sedvane = faktisk regelmessighet: Rettspraksis? Andre organers praksis? - rett (varighet, konsistens, opinio iuris, godhet) - konstitusjonell - hvem har kompetanse til å konstatere sedvanerett? - demokratiargumentet - praktisk betydning? A lawyer s disease? samtykke til traktater om overnasjonalt samarbeid: Materiell, ikke formell endring - sammenhengen mellom 26, 93 og nærmere om kriteriene i 93 - kort om EØS (og EU) konstitusjonell nødrett: "Avvik" fra mer enn "endring" i konstitusjonen - Norge i komparativt lys - typer av avvik. Historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) - rettsgrunnlag og hovedkriterier. Forholdet til grl særlig om beredskapsloven nr Konstitusjonens materielle grenser "supra-konstitusjonelle" normer ( evighetsklausuler ) - grunnlovsstridige grunnlovsendringer? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India) - 112: Hva teller som ånd og prinsipper i 1814 og i dag? - korreksjonsmuligheten: hvem har siste ord om saksbehandling og innhold? (jfr. også Rt s. 173 og i pkt. 12) positivisme vs. "motstandsrett" - eksempler: 1789-erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - jus eller moral? Jurister er også mennesker! gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp ,

5 5 - Norge/Sverige i 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen direkte og indirekte (representativt) demokrati rådgivende (konsultativ) og bestemmende folkeavstemning (referendum) hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - praksis: 2 x 1905, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - endring i 93? 8. "Infra-konstitusjonelle kilder" konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) kravet om hjemmel i lov - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49) - særnorsk tillegg: skillet mellom "formell lov" og "plenarvedtak" - sammenhengen med legalitetsprinsippet (jfr. "materiell lov") - når kan formell lov brukes? - når må formell lov brukes? særlig om bevilgningsvedtak, skattevedtak og anmodningsvedtak (resolusjoner) Stortingets forretningsorden (jfr. grl. 66): er Stortinget bundet (se bl.a. 64)? kongelige resolusjoner - hvem er Kongen? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen i statsråd - regjeringens konstitusjonelle stilling for øvrig - statsrådene som beslutningsorganer - regjeringskonferanser m.v. (innsyn og kontroll, jfr. Rt s. 1036) 9. Folkerett og nasjonal rett monisme og dualisme utgangspunktet i Norge - grl. 3, 49, 88, jfr. 26 og 93 - jfr. Rt s. 580 (oljestreik), 2000 s.1811 (Finanger I) diverse "unntak" - inkorporasjon/transformasjon - presumsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 93 og 112) - unntakenes praktiske betydning

6 6 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk riktig? - jfr. 26, 2. ledd og 93 - kompetanse og legitimasjon 10. Særlig om grunnlovsfestede og internasjonale menneskerettigheter menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK grl. 110 c - hvilke menneskerettigheter? - rettslig betydning? - menneskerettsloven 3 (jfr. EØS-loven 2): forrang (eldre/nyere lov)? - kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra loven? skal grunnloven tolkes i samsvar med Europakonvensjonen? - står rettighetsbestemmelser i strid med hverandre? - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - ulike tolkningsmetoder - diskusjonen om dommerkreativitet - subsidiaritet og europeisk minstestandard: Statenes eget ansvar eks.: ytringsfrihet, se grl. 100 og EMK art. 10 (jfr. Rt s. 404 (NRK) avsn. 75) eks.: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art Lex superior-prinsippet på ny konstitusjonelt utgangspunkt vs. "moderne" rettskildelære sammenhengen mellom gjennomslagskraft og håndhevelse - grunnloven som "positiv rett" (se i pkt. 2) - betydning av om "Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven" (Rt s. 1 (Kløfta) osv.) - domstolskontrollen med forvaltningsvedtak og med lover 12. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene rettsgrunnlag - 88 tolket i lys av snart 200 års praksis - (om konstitusjonell sedvanerett, se i pkt. 5) domstolskontrollen med forvaltningsvedtak - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - maktfordeling: "legalitet" vs. "hensiktsmessighet" - legitimitetsspørsmålet (Rt s. 182) - nærmere behandling i forvaltningsrett og (særlig) sivilprosess

7 7 domstolskontrollen med lover m.v. - terminologien: "prøvingsrett" som betegnelse på kompetanse for domstolene (privates rett til å gå til domstol er et annet spørsmål) - utviklingen av systemer for prøvingsrett i Europa og verden (jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett) - fremveksten i Norge - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter typer av kontroll - alminnelige domstoler/konstitusjonsdomstoler - abstrakt/konkret kontroll - kontroll ex ante/ex post - rettsvirkning inter partes/erga omnes - sammenhengen mellom kategoriene resultatene - tilsidesettelse - grunnlovskonform tolkning - anvendelse mot erstatning - frifinnelse - i Norge kan ikke spørsmålet om grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen prøvingsrettens demokratiske legitimitet: Høyesterett en trussel mot demokratiet? - problemet: Udemokratiske domstoler (jfr. debatten om rettsliggjøring )? - hva betyr "demokrati"? (se i pkt. 1) - rettsregelhierarkiet (Chief Justice Marshall (1803)/justitiarius Lasson (1866)) - kravet om begrunnelse i tilknytning til politisk fastsatte normer - dommeren har ikke siste ord om fremtiden: korreksjonsmuligheten - positivisme vs. "motstandsrett" (se i pkt. 6) prøving av grunnlovsbestemmelser - kontroll med formen - kontroll med innholdet, jfr. pkt. 6 ( suprakonstitusjonelle normer: positiv rett?) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold (korreksjonsmuligheten)? Riksretten som "konstitusjonsdomstol" - riksrett eller Court of impeachment? - historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om veto mot grunnlovsendringer - endring som følge av reformen av behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2011: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2012 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Mandag 27. august 2018 kl. 12.15-14 KONSTITUSJONELL ENDRING 1) Ulike former for konstitusjonell endring: Oversikt A) Endringer i

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning 1 SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011 Dag 2, HHH-OPPGAVE Innledning Oppgaven er en HHH-oppgave om domstolskontrollen med lovers grunnlovmessighet, tradisjonelt kalt prøvingsretten. Dette er et sentralt

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Husk: Det er problemstillingene som er det interessante. Viktigheten av å stille gode problemstillinger.

Husk: Det er problemstillingene som er det interessante. Viktigheten av å stille gode problemstillinger. Forelesning for DRI2010: Onsdag 31.8.2011 kl 12.15 til kl 14.00. DRI 2010 Rettskilder og informasjonssøking Om rettskilder og publicatio legis prinsippet. Husk: Det er problemstillingene som er det interessante.

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal

Detaljer

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering Eivind Smith Universitetet i Oslo Rettsliggjøring? Tømmer jussen demokratiet for innhold? Skillet mellom nasjonale rettsregler og internasjonal binding

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsrett forelesninger H2018 20.08. Dag 1 Statsforfatningsrett

Detaljer

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang Konstitusjonell tingsrett Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang 8.1 Hva er Konstitusjonell Grunnloven 19, 97, 105, og 110b Grunnlovens betydning trinnhøyere regler Tolkningsmoment

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.03 Antall ord: 17 181 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Statsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett 3.forelesning Den utøvende statsmakt JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den utøvende statsmakt i Grunnloven: 3 den utøvende makt er hos Kongen., 5 ansvarligheten påligger

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 Saksframlegg HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 1 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett

Detaljer

Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen. Private parters mulighet til å vinne frem i saker mot det offentlige

Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen. Private parters mulighet til å vinne frem i saker mot det offentlige Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Private parters mulighet til å vinne frem i saker mot det offentlige Innledning til paneldebatt på seminar i anledning Norges Høyesteretts 200-årsjubilieum,

Detaljer

Nyhetsbrev ekspropriasjon

Nyhetsbrev ekspropriasjon Nyhetsbrev ekspropriasjon HVA GJØR DU NÅR VEGVESEN, BYBANEN, JERNBANEVERKET, KOMMUNE OG KRAFTSELSKAPER KOMMER OG VIL GJØRE INNGREP PÅ EIENDOMMEN DIN? Advokatfirmaet Harris er vel det firma på Vestlandet

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven 1 Hvorfor er reglene (kravene) i forvaltningsloven viktig? Forholdet mellom barnehagelov og forvaltningslov 1. Barnehagelov Spesiell forvaltningsrett 2. Forvaltningslov

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Forelesninger i statsrett

Forelesninger i statsrett Forelesninger i statsrett Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Høst 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende makt

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

"Samfunnsansvar internasjonalt arbeid og initiativ" Innspill fra SMR

Samfunnsansvar internasjonalt arbeid og initiativ Innspill fra SMR Utenriksdepartementet Seksjon for næringsfremme og verdiskapning P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8114 Dep NO-0130 Oslo 0032 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 14. mars 2008 Deres ref.: Vår ref.: 2008/3308

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER. Jens H. Hermansen /

FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER. Jens H. Hermansen / FYLKESMANNENS SAMFUNNSROLLE UNDER KLAGEBEHANDLINGEN AV PLAN- OG BYGGESAKER Utvalgte temaer 1. Fylkesmannens samfunnsrolle 2. 3. Rollen under klagebehandlingen av plan- og byggesaker «Samfunnsrolle» Definisjon

Detaljer

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Begrunnelse. Av Marius Stub

Begrunnelse. Av Marius Stub Begrunnelse Av Marius Stub 1. Innledning Hovedregelen er enkel: Enkeltvedtak skal begrunnes, jf. 24 1. Innledning Hvorfor har vi regler om begrunnelse? Verdi for parten Lettere å forsone seg med utfallet

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode (1) Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode (1) Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode (1) Introduksjonsmøte med BA studenter Maria Lundberg Norsk senter for menneskerettigheter (Alla Pozdnakova Senter for europarett) Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten

Detaljer