STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE 1. Introduksjon til emnet begrepene grunnlov/konstitusjon "jus"/"virkelighet" - normer (f. eks.: hvem har kompetanse?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har makt?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap "jus"/"politikk" - rettsliggjøring? - betydningen av bevissthet om behovet for å skille konstitusjonen som binding og som redskap - Odyssevs og sirenene - Janus-ansiktet emnets aktualitet (norske eksempler, Europa, Sør-Afrika, Pakistan, EU/EØS,...) komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv "konstitusjon og demokrati": Demokratibegrepet konstitusjonelt demokrati = innskrenket demokrati? litt om litteratur og læremidler litt om undervisningen og dens formål - sammenhengen med læringskrav og pensumlitteratur - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, oppgaveskrivning og PBL-kurs - undervisningen skal ikke være heldekkende - studentene har selv hovedansvaret for egen læring

2 2 2. Hva er "konstitusjonell rett (eller statsforfatningsrett")? et materielt begrep tar utgangspunkt i hva rettsreglene handler om? - f.eks. slik at konstitusjonell rett antas å handle om rettsregler om de høyeste statsorganer og deres forhold til borgerne (se også nedenfor om grunnloven som positiv rett ) - hovedvekten på et institusjonelt (horisontalt) perspektiv ( rettsregler om de høyeste statsorganer ) - hovedvekten på et rettighetsperspektiv (vertikalt perspektiv) ( og deres forhold til borgerne ) - jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag (2000) 1 - uansett perspektiv: Hvor tydelig er en materiell definisjon? - uansett perspektiv: Hvor brukbar er en materiell definisjon? et formelt begrep tar utgangspunkt i vedtaksformen, og dermed også i rettsreglenes plass i den hierarkiske orden? - skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - tanken om grunnloven og andre "konstitusjonelle" normer (se også i pkt. 5) - lex superior-prinsippet (offensiv vs. defensiv grunnlovskraft) - eksempel: grunnlovsumiddelbar kompetanse for den utøvende makt (jfr. Rt s. 473, liturgi) forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep forholdet mellom formell konstitusjon og vanlig rettskildelære (se også bl.a. pkt. 3) teller konstitusjonen som positiv rett? - hva er alternativet? - komparativt, historisk og i dag - ulik karakteristikk for ulike deler av teksten? 3. Grunnlovstolkning forestillingen om "grunnlovskonservatisme" - er det sant at grunnloven (nesten) aldri blir endret? grunnlovens rigide eller elastiske karakter ifølge endringsprosedyren ideologiske holdninger til flertallsstyre og konstitusjonell binding typer av bestemmelser (juridisk litteratur har snakket mest om noen få)

3 3 gjelder tolkningen firkantede bestemmelser (eks.: valgreglene), rettslige standarder" (eks.: aspekter av 97) eller bestemmelser på skalaen mellom disse to ytterpunktene? "håndhevbarhet": betydningen av hvem som avgjør (jfr. også i 2 om grunnloven som positiv rett ) i store deler av faget er rettspraksis av begrenset betydning tolkning i lys av komparativt materiale? (om tolkning i lys av EMK, se i pkt. 10) tolkning i lys av prinsipper? ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære. Noen særlige momenter: - alder (men mange bestemmelser er nye) - lite forarbeider (likevel mer for noen bestemmelser men hva betyr det her?) - terminologi: tolkes etter datidens språkbruk (noen eks.: 17, 12, 50, 109, 26, 105). - men likevel: Grunnlovsendringer i foreldet språk (eks.: ordet bør i 100) - formålsbetraktninger (eks.: 97) - analogislutninger (eks.: 76 og 112, 25) - endrede "omgivelser" (jfr. bl.a. Rt s. 1 (Kløfta) ad institusjonelle regler) - politiske "behov" (eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktaten om den internasjonale straffedomstolen) pragmatisk eller frirettslig tradisjon i Norge? 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? noen eksempler fra rettspraksis - Rt s. 1 (Kløfta) ad "kjernen" i kravet om "full erstatning" etter 105 (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven) i en situasjon der det vedtas lovgivning på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven - Rt s. 306 (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt s (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt s (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller 105 Relativisert rettighetsvern? (jfr. bl.a. Kløfta-, Borthen-, Kjuus- og tomtefestesakene) 5. Andre former for konstitusjonell endring enn grunnlovstolkning endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer "formell konstitusjon" skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: folket gir seg selv en konstitusjon endringer i grunnlovens tekst, jfr. 112 samt 73 annet ledd og 76 første ledd

4 4 - hovedtyper av mekanismer for å gjøre grunnlovsendringer vanskeligere enn andre lovendringer - hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt i Norge? ivaretakelse av nye behov innenfor grunnlovens grenser - grunnloven som ramme for løpende praksis - utfylling gjennom regler på lavere nivå (forretningsordenen osv., se i pkt. 8) - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4) - eksempler: 88 ( prøvingsretten ), rett til å danne partier "konstitusjonell sedvanerett"? Kriterier (med eksempler): - sedvane = faktisk regelmessighet: Rettspraksis? Andre organers praksis? - rett (varighet, konsistens, opinio iuris, godhet) - konstitusjonell - hvem har kompetanse til å konstatere sedvanerett? - demokratiargumentet - praktisk betydning? A lawyer s disease? samtykke til traktater om overnasjonalt samarbeid: Materiell, ikke formell endring - sammenhengen mellom 26, 93 og nærmere om kriteriene i 93 - kort om EØS (og EU) konstitusjonell nødrett: "Avvik" fra mer enn "endring" i konstitusjonen - Norge i komparativt lys - typer av avvik. Historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) - rettsgrunnlag og hovedkriterier. Forholdet til grl særlig om beredskapsloven nr Konstitusjonens materielle grenser "supra-konstitusjonelle" normer ( evighetsklausuler ) - grunnlovsstridige grunnlovsendringer? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India) - 112: Hva teller som ånd og prinsipper i 1814 og i dag? - korreksjonsmuligheten: hvem har siste ord om saksbehandling og innhold? (jfr. også Rt s. 173 og i pkt. 12) positivisme vs. "motstandsrett" - eksempler: 1789-erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - jus eller moral? Jurister er også mennesker! gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp ,

5 5 - Norge/Sverige i 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen direkte og indirekte (representativt) demokrati rådgivende (konsultativ) og bestemmende folkeavstemning (referendum) hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - praksis: 2 x 1905, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - endring i 93? 8. "Infra-konstitusjonelle kilder" konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) kravet om hjemmel i lov - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49) - særnorsk tillegg: skillet mellom "formell lov" og "plenarvedtak" - sammenhengen med legalitetsprinsippet (jfr. "materiell lov") - når kan formell lov brukes? - når må formell lov brukes? særlig om bevilgningsvedtak, skattevedtak og anmodningsvedtak (resolusjoner) Stortingets forretningsorden (jfr. grl. 66): er Stortinget bundet (se bl.a. 64)? kongelige resolusjoner - hvem er Kongen? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen i statsråd - regjeringens konstitusjonelle stilling for øvrig - statsrådene som beslutningsorganer - regjeringskonferanser m.v. (innsyn og kontroll, jfr. Rt s. 1036) 9. Folkerett og nasjonal rett monisme og dualisme utgangspunktet i Norge - grl. 3, 49, 88, jfr. 26 og 93 - jfr. Rt s. 580 (oljestreik), 2000 s.1811 (Finanger I) diverse "unntak" - inkorporasjon/transformasjon - presumsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 93 og 112) - unntakenes praktiske betydning

6 6 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk riktig? - jfr. 26, 2. ledd og 93 - kompetanse og legitimasjon 10. Særlig om grunnlovsfestede og internasjonale menneskerettigheter menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK grl. 110 c - hvilke menneskerettigheter? - rettslig betydning? - menneskerettsloven 3 (jfr. EØS-loven 2): forrang (eldre/nyere lov)? - kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra loven? skal grunnloven tolkes i samsvar med Europakonvensjonen? - står rettighetsbestemmelser i strid med hverandre? - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - ulike tolkningsmetoder - diskusjonen om dommerkreativitet - subsidiaritet og europeisk minstestandard: Statenes eget ansvar eks.: ytringsfrihet, se grl. 100 og EMK art. 10 (jfr. Rt s. 404 (NRK) avsn. 75) eks.: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art Lex superior-prinsippet på ny konstitusjonelt utgangspunkt vs. "moderne" rettskildelære sammenhengen mellom gjennomslagskraft og håndhevelse - grunnloven som "positiv rett" (se i pkt. 2) - betydning av om "Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven" (Rt s. 1 (Kløfta) osv.) - domstolskontrollen med forvaltningsvedtak og med lover 12. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene rettsgrunnlag - 88 tolket i lys av snart 200 års praksis - (om konstitusjonell sedvanerett, se i pkt. 5) domstolskontrollen med forvaltningsvedtak - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - maktfordeling: "legalitet" vs. "hensiktsmessighet" - legitimitetsspørsmålet (Rt s. 182) - nærmere behandling i forvaltningsrett og (særlig) sivilprosess

7 7 domstolskontrollen med lover m.v. - terminologien: "prøvingsrett" som betegnelse på kompetanse for domstolene (privates rett til å gå til domstol er et annet spørsmål) - utviklingen av systemer for prøvingsrett i Europa og verden (jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett) - fremveksten i Norge - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter typer av kontroll - alminnelige domstoler/konstitusjonsdomstoler - abstrakt/konkret kontroll - kontroll ex ante/ex post - rettsvirkning inter partes/erga omnes - sammenhengen mellom kategoriene resultatene - tilsidesettelse - grunnlovskonform tolkning - anvendelse mot erstatning - frifinnelse - i Norge kan ikke spørsmålet om grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen prøvingsrettens demokratiske legitimitet: Høyesterett en trussel mot demokratiet? - problemet: Udemokratiske domstoler (jfr. debatten om rettsliggjøring )? - hva betyr "demokrati"? (se i pkt. 1) - rettsregelhierarkiet (Chief Justice Marshall (1803)/justitiarius Lasson (1866)) - kravet om begrunnelse i tilknytning til politisk fastsatte normer - dommeren har ikke siste ord om fremtiden: korreksjonsmuligheten - positivisme vs. "motstandsrett" (se i pkt. 6) prøving av grunnlovsbestemmelser - kontroll med formen - kontroll med innholdet, jfr. pkt. 6 ( suprakonstitusjonelle normer: positiv rett?) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold (korreksjonsmuligheten)? Riksretten som "konstitusjonsdomstol" - riksrett eller Court of impeachment? - historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om veto mot grunnlovsendringer - endring som følge av reformen av behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?