STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE 1. Introduksjon til emnet begrepene grunnlov/konstitusjon/statsforfatning "jus"/"virkelighet" - normer (f. eks.: hvem har kompetanse?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har makt?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap "jus"/"politikk" - rettsliggjøring (selv om grunnlov og lov er politiske vedtak)? - betydningen av bevissthet om behovet for å skille: Klarhet konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet - Odyssevs og sirenene "konstitusjon og demokrati": Demokratibegrepet - konstitusjonelt demokrati = innskrenket demokrati? Emnets aktualitet: (norske eksempler? Jfr. Europa, EU/EØS, Sør-Afrika, Pakistan, USA, Thailand, Honduras, Tyrkia...) komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv - samlinger av fremmede konstitusjoner finnes på nettsidene litt om læremidlene - sammenhengen mellom læringskrav og pensumlitteratur - litt om undervisningen og dens formål - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, oppgaveskrivning og PBL-kurs - undervisningen skal ikke være heldekkende - studentene har selv hovedansvaret for egen læring - viktigste studieråd: Sett deg inn i helheten først

2 2 2. Hva er "konstitusjonell rett (eller statsforfatningsrett")? et materielt begrep? - rettsreglene innhold avgjør, f.eks. slik at faget antas å handle om - a) rettsregler om de høyeste statsorganer (med hovedvekt på et institusjonelt (horisontalt) perspektiv), og - b) rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne (med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv), jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag 1 - hvor tydelig er en slik materiell definisjon? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon i praksis? et formelt begrep? - vedtaksformen avgjør, og dermed også rettsreglenes plass i den hierarkiske orden av rettsregler, - skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - grunnlov og andre "konstitusjonelle" normer? (se også i pkt. 5) - sammenheng med lex superior-prinsippet (offensiv vs. defensiv grunnlovskraft) - eksempel: grunnlovsumiddelbar kompetanse ( prerogativ ) for den utøvende makt (jfr. Rt s. 473, liturgi) forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep formell konstitusjon og vanlig rettskildelære (se bl.a. pkt. 3) teller konstitusjonen som positiv rett? - hva ligger i dette? Jfr. rettssystemets hierarkiske organisering - hva er alternativet? Eks.: Nederland, Norden, UK, Israel - situasjonen komparativt, historisk og i dag (jfr. nærmere i pkt. 12) - ulik karakteristikk for ulike deler av teksten? Jfr. bl.a. Rt s. 1 (Kløfta) 3. Grunnlovstolkning tolkning som én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) forestillingen om "grunnlovskonservatisme" - er det sant at grunnloven (nesten) aldri blir endret? - særlig om språket (1814, 1903, nåtiden ), forslaget om språklig normalisering - sammenhengen med (oppfatninger om) grunnlovstolkning (se i pkt. 4) sammenhengen med (oppfatninger om) grunnlovens rigide eller elastiske karakter (se i pkt. 5 om formell endring) - konsekvenser for synet på grunnlovstolkning? (se i pkt. 4)

3 3 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - demokrati (se i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og politikk (se også i pkt. 12) - den konstitusjonelle kultur typer av bestemmelser (rettighetsbestemmelser, institusjonelle regler ) - juridisk litteratur har mest snakket om noen få gjelder tolkningen - firkantede bestemmelser (eks.: valgreglene), - rettslige standarder" (eks.: aspekter av 97) eller - bestemmelser mellom disse ytterpunktene? betydningen av hvem som avgjør ("håndhevbarhet", jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett ) 3.8 andre gjengse rettskilder - i store deler av faget er rettspraksis av begrenset betydning - tolkning i lys av prinsipper (likhet, legitim forventning )? - tolkning i lys av komparativt materiale? (om tolkning i lys av EMK, se i pkt. 10) ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære. Noen særlige momenter: - grunnlovens alder (men mange bestemmelser er nye) - lite forarbeider - mer forarbeider for enkelte bestemmelser men hva betyr de her? - terminologi: tolkes etter datidens språkbruk (noen eks.: 17, 12, 50, 109, 26, 105). - men likevel: Grunnlovsendringer i foreldet språk (eks.: ordet bør i 100) - formålsbetraktninger (eks.: 97) - analogislutninger (eks.: 76 og 112, 25) - endrede "omgivelser" (jfr. bl.a. Rt s. 1 (Kløfta) ad institusjonelle regler) - politiske "behov" (eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktaten om den internasjonale straffedomstolen) pragmatisk eller frirettslig tradisjon i Norge? 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? noen eksempler fra rettspraksis - Rt s. 1 (Kløfta) ad "kjernen" i kravet om "full erstatning" etter 105 (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven) i en situasjon der ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven - Rt s. 306 (politistreik), jfr. grunnloven 17

4 4 - Rt s (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt s (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller Veier noen rettighetsbestemmelser mer enn andre ( relativisert rettighetsvern )? - jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus og tomtefeste - lærens utbredelse - lærens begrunnelse - er denne læren fulgt i praksis? 5. Andre former for konstitusjonell endring enn grunnlovstolkning endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer "formell konstitusjon" skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: folket gir seg selv en konstitusjon endringer i grunnlovens tekst: Rigiditet eller fleksibilitet? - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å gjøre grunnlovsendringer vanskeligere enn andre lovendringer: forsinkelse, andre/flere organer, særlige flertallskrav - systemet i Norge: 112 jfr. 73 annet ledd og 76 første ledd - kongelig vetorett (sanksjon)? Jfr. 112 annet ledd ( er historie) - bare ett vedtak - tendensen til å fremsette mange alternative forslag - hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt hos oss? ivaretakelse av nye behov innenfor grunnlovens grenser - grunnloven som ramme for løpende praksis - utfylling gjennom regler på lavere nivå (forretningsordenen osv., se i pkt. 8) - statspraksis m.v. som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4) - eksempler: prøvingsretten (jfr. 88), rett til å danne partier (jfr. 59) uskrevne rettsregler med konstitusjonell rang ("konstitusjonell sedvanerett")? - sedvane = faktisk regelmessighet: Rettspraksis? Andre organers praksis? - rett (varighet, konsistens, opinio iuris, godhet) - konstitusjonell : Betydning? Hvordan kan konstitusjonell rang begrunnes? - hvem har kompetanse til å konstatere sedvanerett? - demokratiargumentet (hvem bør bestemme)? - lærens praktiske betydning: A lawyer s disease? samtykke til traktater om overnasjonalt samarbeid - hvis 93: Materiell endring uten endring i grunnlovens tekst - hvis 112: (Også) endring i teksten

5 5 - sammenhengen mellom 26, 93 og nærmere om kriteriene i 93 (særlig om saklig begrenset ) - kort om EØS (og EU) konstitusjonell nødrett: "Avvik" fra mer enn "endring" i konstitusjonen - Norge i komparativt lys - historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) - typer av avvik - hovedkriterier - særlig om beredskapsloven nr. 7 - rettsgrunnlag; forholdet til grl Materielle grenser for konstitusjonell endring? "supra-konstitusjonelle" normer ( evighetsklausuler ) - Kan grunnlovsendringer vare grunnlovsstridige? - hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) - 112: Hva teller som ånd og prinsipper i 1814 og i dag? - korreksjonsmuligheten: hvem har siste ord om saksbehandling og innhold? (jfr. også Rt s. 173 og i pkt. 12) positivisme vs. "motstandsrett" erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - jus eller moral? - uansett: jurister er også mennesker! gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5 om konstitusjonell nødrett) - norske eksempler: 1814, Norge/Sverige i 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen direkte og indirekte (representativt) demokrati - noen argumenter 7.2 rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? - praksis: 2 x 1905, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslag om å endre 93

6 6 8. "Infra-konstitusjonelle kilder" konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49) - kravet følger av grunnloven selv et særnorsk tillegg: skillet mellom "formell lov" og (andre) "plenarvedtak" - sammenhengen med legalitetsprinsippet (kravet om hjemmel i formell lov ) - jfr. begrepet "materiell lov" - når kan formell lov brukes? - når må formell lov brukes? særlig om bevilgnings- og skattevedtak og anmodningsvedtak (resolusjoner) - om såkalte instrukser fra Stortinget, se i forvaltningsretten 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden (jfr. grl. 66) - er Stortinget bundet? Se 64 o.a.st. (krav om kvalifisert flertall m.v.) vedtak av den utøvende makt - hvem er Kongen? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen i statsråd: kongelig resolusjon (uansett innhold), se 27 flg. - hvem er regjeringen? - varianter av parlamentarisme - regjeringens konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet - regjeringskonferanser m.v. (innsyn og kontroll, jfr. Rt s. 1036) - statsrådet vs. statsråden : statsrådene som beslutningsorganer 9. Folkerett og nasjonal rett monisme og dualisme utgangspunktet i Norge - dualismen følger av grunnloven, se 3, 49, 88, jfr. 26 og 93 - noen utslag: jfr. Rt s. 580 (oljestreik), Rt s (Finanger I) - konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid diverse "unntak" - inkorporasjon/transformasjon - presumpsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 93 og 112) - unntakene har stor praktisk betydning! avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk riktig? - jfr. 26, 2. ledd og 93

7 7 - skillet mellom kompetanse og legitimasjon 10. Særlig om grunnlovsfestede og internasjonale menneskerettigheter menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK grl. 110 c - bare internasjonale menneskerettigheter - hvilke menneskerettigheter? - paragrafens rettslige betydning menneskerettsl. 3 (jfr. EØS-loven 2) - forrang (semikonstitusjonelt)? - sammenhengen med lex posterior-prinsippet - hva med nyere lov? - kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? skal grunnloven tolkes i samsvar med Europakonvensjonen? - står rettighetsbestemmelser i strid med hverandre? - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - ulike tolkningsmetoder - diskusjonen om dommerkreativitet - EMK som uttrykk for europeisk minstestandard - statenes eget ansvar ( subsidiaritet ) eks.: ytringsfrihet, se grl. 100 og EMK art jfr. Rt s. 404 (NRK) avsn eks.: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art Lex superior-prinsippet på ny konstitusjonelt utgangspunkt vs. "moderne" rettskildelære sammenhengen mellom gjennomslagskraft og håndhevelse - grunnloven som "positiv rett" (se i pkt. 2) - domstolskontrollen med forvaltningsvedtak og med lover betydning av om "Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven" (Rt s. 1 (Kløfta) osv.) 12. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 12.1 emnet: kompetanse for domstolene - privates rett til å gå til domstol ("prøvingsrett") er et annet spørsmål - rettsgrunnlag: 88 tolket i lys av snart 200 års praksis - om konstitusjonell sedvanerett, se pkt. 5

8 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - typer av prosess (skriftlig/muntlig) - kontrollens omfang: maktfordeling - "legalitet" vs. "hensiktsmessighet" - legitimitetsspørsmålet (Rt s. 182) - nærmere behandling i forvaltningsrett og (særlig) sivilprosess domstolskontrollen med lover m.v. - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av systemer for prøvingsrett i Europa og verden for øvrig - fremveksten i Norge (fra ca. 1820, Wedel Jarlsberg-saken i 1866 ) - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter typer av kontroll - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge) - rettsvirkning erga omnes eller inter partes (som i Norge) - sammenhengen mellom kategoriene resultatene - hva betyr tilsidesettelse? - ikke ugyldighet, men (eventuelt) ikke-anvendelse - grunnlovskonform lovtolkning - anvendelse av loven mot erstatning - frifinnelse fordi straffehjemmelen står i strid med grunnloven - kan grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen alene (i Norge)? prøvingsrettens demokratiske legitimitet - Høyesterett en trussel mot demokratiet? - Udemokratiske domstoler? (jfr. debatten om rettsliggjøring ) - hva betyr "demokrati"? (se i pkt. 1) - rettsregelhierarkiet (Chief Justice Marshall (1803)/justitiarius Lasson (1866)) - hvorfor er hierarkiargumentet utilstrekkelig? - kravet om begrunnelse i tilknytning til politisk fastsatte normer - dommeren har ikke sist ord om konstitusjonens innhold i fremtiden ( korreksjonsmuligheten ) - positivisme vs. "motstandsrett" (se i pkt. 6) prøving av grunnlovsbestemmelser? - kontroll med formen: Er det tale om en grunnlovsendring?

9 9 - kontroll med innholdet, jfr. pkt. 6 ( suprakonstitusjonelle normer: positiv rett?) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold (korreksjonsmuligheten)? Riksretten - riksrett eller Court of impeachment? - en "konstitusjonsdomstol"? - en straffedomstol må bygge på oppfatninger om gjeldende rett - historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om veto mot grunnlovsendringer - endringer som følge av 2007-reformen: rettsliggjøring av institusjonen og av straffebestemmelsene - behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?