Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Transkript

1 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, :27 AM Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Eneveldet som historisk utgangspunkt Fra absolutt til konstitusjonelt monarki Fra konstitusjonelt monarki til konstitusjonelt demokrati til «innskrenket» demokrati? Fortsettelse: Nærmere om flertallsdemokrati Konstitusjonen som oppskrift og som bånd: Janusansiktet Nærmere om konstitusjonen som demokratiets grunnlag og ramme «Grunnlov» og «konstitusjon» Konstitusjonen og verden Den historiske dimensjonen Konstitusjonen og den konstitusjonelle kultur Konstitusjonshistorien og dagens utfordringer Konstitusjonelle hovedregler i et historisk perspektiv Kronologi Den komparative dimensjon Innledning Litt om formålet med komparasjon Metodiske utfordringer: Grunnlovsteksten og dens begrensninger Fortsettelse: Terminologiske fallgruver Fortsettelse: Kart og terreng Noen sentrale begreper Innledning Kompetanse Makt og maktfordeling Rettigheter og plikter Veien videre Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? «Konstitusjon», «forfatning» og «grunnlov» Noen hovedbetydninger av ordet konstitusjon Innledning

2 622TOC.fm Page 12 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 2.2 Et dokument som etablerer en organisasjon mv. og gir hovedreglene om dens organisasjon og virksomhet En samling særlig stabile og/eller grunnleggende rettslige og/eller sosiale normer Et ideal eller en oppskrift på den gode styreform? En beskrivelse av det faktiske styresettet Et dokument som høytidelig tegner statens selvbilde (eller det bildet den ønsker at andre skal se) En tekst som tjener som viktig nasjonalt symbol Rettsregler som handler om bestemte spørsmål Rettsregler av overordnet juridisk dignitet (lex superior) Et materielt konstitusjonsbegrep? Innledning Et institusjonelt perspektiv Et rettighetsperspektiv Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Det formelle konstitusjonsbegrepet Innledning Formell konstitusjon og regelhierarki Den formelle konstitusjonen som rettsreglenes grunnlag Endringsformen og lex superior-prinsippet Konstitusjonen og dens omgivelser Formell status og gjennomslagskraft Konstitusjonen som positiv rett Lovgiverne er sin egen dommer Spørsmålet om grunnlovsstrid kan tenkes avgjort av andre Konstitusjonen som statens rettslige grunnlag Konstitusjonen som nasjonalt fenomen Statsterritorium Befolkning og statsborgerskap Nasjonal suverenitet Konstitusjonen som ramme for det politiske liv: Statsrett og politikk Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Terminologien: Den konstituerende og de konstituerte makter Den konstituerende makt Konstitusjonell endring: Oversikt Endringer i grunnlovens tekst Endringsmakten som konstituert makt Endring i form av en helt ny grunnlov? Ulike former for grunnlovsendring Grunnlovsendringer i Norge: Forslagsfasen Fortsettelse: Vedtaksfasen

3 622TOC.fm Page 13 Tuesday, December 18, :27 AM 4.6 Fortsettelse: Grunnlovskonservatisme? Materielle grenser for endringskompetansen? Grunnlovstolkning Innledning Synet på konstitusjonens rolle Prinsipper eller tolkning fra sak til sak? Noen typer bestemmelser Bestemmelser av symbolsk eller programmatisk karakter Bestemmelser om institusjonelle forhold Bestemmelser om rettigheter Hvem avgjør? Innledning Bestemmelser om institusjonelle forhold Rettighetsbestemmelser Noen spesifikke momenter Innledning Grunnlovens alder Tolkning med utgangspunkt i ordenes opprinnelige mening Fraværet av forarbeider Noen andre momenter Tolkning i lys av endrede behov? Grunnlovstolkning eller grunnlovsbrudd? Konstitusjonell praksis. Sedvanerett? Statspraksis til utfylling av de konstitusjonelle rammene Innledning Reglene om monarkiet som illustrasjon Nærmere om praksis Kodifisering av praksis gjennom infrakonstitusjonelle regler Tolkningspraksis Problemstillingen Hvem er «autorisert» til å tolke? Tolkningspraksis som bidrag til å presisere grunnlovens innhold Eksempler på tolkning i lys av rettspraksis Eksempler på tolkning i lys av mer sammensatt praksis Eksempler på tolkning i lys av grunnlovens system Konstitusjonell sedvanerett? Innledning Litt om bakgrunnen Kriteriene: «Sedvane» «Rettsoverbevisning» «Godhet» Sedvanerett med rang som lov «Konstitusjonell» Hva betyr det om noe er konstitusjonell sedvanerett?

4 622TOC.fm Page 14 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 7 Endringer som etterlater grunnloven urørt: Suverenitetsoverføring Konstitusjonell nødrett Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Innledning. Folkeretten Konstitusjonen som folkerettens grunnlag Rettssystemet er nasjonalt Monisme og dualisme Nærmere om dualismen Strid mellom folkeretten og nasjonal rett. Legitimasjon Internasjonal rett som del av den nasjonale Innledning Inkorporasjon og transformasjon Presumsjon Må også grunnloven presumeres å stemme med folkeretten? Særlig om internasjonale menneskerettigheter Nærmere om folkerettsreglers status i nasjonal rett Utgangspunktet: Rangeringen følger av vedtaksformen Konstitusjonelle særregler om rangeringen? Særlig om grunnloven 110 c Særlig rang i kraft av lov? Særlig om overnasjonalt samarbeid. Suverenitetsoverføring Mellomstatlig og overnasjonalt samarbeid Litt om EU, EF og EØS Særlig om grunnloven som basis for overnasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Konstitusjonen og de konstituerte makter Statsmaktens sentralisering: Enhetsstat eller forbundsstat? Innledning Føderasjoner Enhetsstater Enhetsstatens organer: Maktfordeling Innledning Vertikal maktfordeling: Skillet mellom konstituerende og konstituerte makter Horisontal maktfordeling Horisontal? Skillet mellom organer og funksjoner Maktspredning eller maktbalanse Maktfordelingen i 1814 og i dag: Hva er igjen? Innledning

5 622TOC.fm Page 15 Tuesday, December 18, :27 AM 4.2 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Særlig om domstolenes plass Veien videre. Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Innledning Den ideologiske bakgrunn. Folkesuverenitet Fortsettelse: Krav om generalitet? Nærmere om begrepet lov Nærmere om velgerkollegiet Velgerne som statsorgan Direkte demokrati. Folkeavstemninger Indirekte (representativt) demokrati Innledning Fra velger til representant Nærmere om forholdstallsvalg Begrensninger i folkesuvereniteten: Valgperiode og oppløsningsrett Fortsettelse: De andre statsmaktene står ikke på valg Fortsettelse: Parlamentet Innledning Tokammersystemer (bikamerisme) Tokammersystemer som ledd i maktfordelingen Norden og Norge Parlamentets sammensetning. Stortingsvervet Parlamentets sammensetning Stortingsvervet Fortsettelse: Parlamentarisk immunitet Nærmere om materiell immunitet Nærmere om forumimmunitet Sesjoner og organisering Sesjonenes lengde og hyppighet Møter, flertallskrav og stemmeplikt Stortingets forretningsorden Nærmere om organiseringen av arbeidet Stortingets kompetanser Innledning Vedtaksformer Vedtakenes gyldighet i tid. Skattevedtak Særlig om bevilgningsvedtak Vedtaksformens betydning. Valgfriheten som utgangspunkt Når må lovs form benyttes? Lex superior-prinsippet Fortsettelse: Legalitetsprinsippet Delegasjon Fortsettelse: Stortingets delegasjonskompetanse

6 622TOC.fm Page 16 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 16 4 Den utøvende makt Innledning Statssjefen Innledning: «Overhode» eller «sjef»? Statssjefen og velgerne Særlig om statssjefen i Norge Statssjefens funksjoner Statssjefens funksjoner i Norge Regjeringen. Kongen i statsråd Innledning Parlamentariske styreformer Norge: Kongen i statsråd Regjeringsskifte Diskusjonen om mindretallsparlamentarisme Ledelsen av den utøvende makt Regjeringskonferanser og formelt statsråd Regjering, statsråd og departement Ledelsen av forvaltningsapparatet «Den utøvende makt» Innledning Oppstrømsfunksjoner: Saksforberedelse og forslag Oppstrømsfunksjoner: Provisoriske anordninger Nedstrømsfunksjoner Stortingets medvirkning Fortsettelse: «Kongelige prerogativer» Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Innledning. Kontrollformer Kontrollsystemet Nærmere om ekstern kontroll Stortingets kontroll Innledning Stortingets egen kontroll Hjelpeorganer for Stortinget Den dømmende makt: Riksretten Innledning Nærmere om Riksretten Kompetanseområdet Fortsettelse: Andre domstoler Innledning Rettsstaten: Domstolenes uavhengighet Generelt om «den dømmende makt»: et Fortsettelse: Typer av domstoler Domstolene i Norge

7 622TOC.fm Page 17 Tuesday, December 18, :27 AM 5 Domstolskontroll med forvaltningsvedtak Innledning Nærmere om Norge Domstolskontroll med lover Innledning Prøvingsretten Konstitusjonen som positiv rett Prøvingsrettens fremvekst i Norge Utviklingen utenfor Norge Kontrollorganene Alminnelige domstoler Konstitusjonsdomstoler Kontrollformene Abstrakt eller konkret kontroll Rettsvirkninger inter partes eller erga omnes Kontroll ex ante eller ex post Kontrollens intensitet Fortsettelse: Prøvingsrettens legitimitet Innledning: Problemet Utgangspunktet: Rettssystemets hierarkiske struktur Grunnloven som positiv rett Argumentets grenser «Folkestyre» som motsetning til domstolskontroll «Demokrati» og «flertallsstyre» Domstolene har ikke det siste ord Grunnlovens demokratiske karakter «Domstolskontroll» Domstolenes uavhengighet Domstolsprosessen Referansenormene Er Høyesterett et «politisk organ»? Domstolskontroll med den konstituerende makt Innledning Kontroll med materielle grenser for grunnlovsendring? Motstandsrett. Konstitusjonens grenser Motstandsretten Konstitusjonell nødrett Gammel og ny konstitusjon [Del C Konstitusjonens grenser] Grunnlovsregister Domsregister Stikkord