Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag"

Transkript

1 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, :27 AM Figurer og tabeller Henvisninger og forkortelser Litteratur Kapittel I Konstitusjonelt demokrati Eneveldet som historisk utgangspunkt Fra absolutt til konstitusjonelt monarki Fra konstitusjonelt monarki til konstitusjonelt demokrati til «innskrenket» demokrati? Fortsettelse: Nærmere om flertallsdemokrati Konstitusjonen som oppskrift og som bånd: Janusansiktet Nærmere om konstitusjonen som demokratiets grunnlag og ramme «Grunnlov» og «konstitusjon» Konstitusjonen og verden Den historiske dimensjonen Konstitusjonen og den konstitusjonelle kultur Konstitusjonshistorien og dagens utfordringer Konstitusjonelle hovedregler i et historisk perspektiv Kronologi Den komparative dimensjon Innledning Litt om formålet med komparasjon Metodiske utfordringer: Grunnlovsteksten og dens begrensninger Fortsettelse: Terminologiske fallgruver Fortsettelse: Kart og terreng Noen sentrale begreper Innledning Kompetanse Makt og maktfordeling Rettigheter og plikter Veien videre Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva er en konstitusjon? «Konstitusjon», «forfatning» og «grunnlov» Noen hovedbetydninger av ordet konstitusjon Innledning

2 622TOC.fm Page 12 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 2.2 Et dokument som etablerer en organisasjon mv. og gir hovedreglene om dens organisasjon og virksomhet En samling særlig stabile og/eller grunnleggende rettslige og/eller sosiale normer Et ideal eller en oppskrift på den gode styreform? En beskrivelse av det faktiske styresettet Et dokument som høytidelig tegner statens selvbilde (eller det bildet den ønsker at andre skal se) En tekst som tjener som viktig nasjonalt symbol Rettsregler som handler om bestemte spørsmål Rettsregler av overordnet juridisk dignitet (lex superior) Et materielt konstitusjonsbegrep? Innledning Et institusjonelt perspektiv Et rettighetsperspektiv Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Det formelle konstitusjonsbegrepet Innledning Formell konstitusjon og regelhierarki Den formelle konstitusjonen som rettsreglenes grunnlag Endringsformen og lex superior-prinsippet Konstitusjonen og dens omgivelser Formell status og gjennomslagskraft Konstitusjonen som positiv rett Lovgiverne er sin egen dommer Spørsmålet om grunnlovsstrid kan tenkes avgjort av andre Konstitusjonen som statens rettslige grunnlag Konstitusjonen som nasjonalt fenomen Statsterritorium Befolkning og statsborgerskap Nasjonal suverenitet Konstitusjonen som ramme for det politiske liv: Statsrett og politikk Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring Terminologien: Den konstituerende og de konstituerte makter Den konstituerende makt Konstitusjonell endring: Oversikt Endringer i grunnlovens tekst Endringsmakten som konstituert makt Endring i form av en helt ny grunnlov? Ulike former for grunnlovsendring Grunnlovsendringer i Norge: Forslagsfasen Fortsettelse: Vedtaksfasen

3 622TOC.fm Page 13 Tuesday, December 18, :27 AM 4.6 Fortsettelse: Grunnlovskonservatisme? Materielle grenser for endringskompetansen? Grunnlovstolkning Innledning Synet på konstitusjonens rolle Prinsipper eller tolkning fra sak til sak? Noen typer bestemmelser Bestemmelser av symbolsk eller programmatisk karakter Bestemmelser om institusjonelle forhold Bestemmelser om rettigheter Hvem avgjør? Innledning Bestemmelser om institusjonelle forhold Rettighetsbestemmelser Noen spesifikke momenter Innledning Grunnlovens alder Tolkning med utgangspunkt i ordenes opprinnelige mening Fraværet av forarbeider Noen andre momenter Tolkning i lys av endrede behov? Grunnlovstolkning eller grunnlovsbrudd? Konstitusjonell praksis. Sedvanerett? Statspraksis til utfylling av de konstitusjonelle rammene Innledning Reglene om monarkiet som illustrasjon Nærmere om praksis Kodifisering av praksis gjennom infrakonstitusjonelle regler Tolkningspraksis Problemstillingen Hvem er «autorisert» til å tolke? Tolkningspraksis som bidrag til å presisere grunnlovens innhold Eksempler på tolkning i lys av rettspraksis Eksempler på tolkning i lys av mer sammensatt praksis Eksempler på tolkning i lys av grunnlovens system Konstitusjonell sedvanerett? Innledning Litt om bakgrunnen Kriteriene: «Sedvane» «Rettsoverbevisning» «Godhet» Sedvanerett med rang som lov «Konstitusjonell» Hva betyr det om noe er konstitusjonell sedvanerett?

4 622TOC.fm Page 14 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 7 Endringer som etterlater grunnloven urørt: Suverenitetsoverføring Konstitusjonell nødrett Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Innledning. Folkeretten Konstitusjonen som folkerettens grunnlag Rettssystemet er nasjonalt Monisme og dualisme Nærmere om dualismen Strid mellom folkeretten og nasjonal rett. Legitimasjon Internasjonal rett som del av den nasjonale Innledning Inkorporasjon og transformasjon Presumsjon Må også grunnloven presumeres å stemme med folkeretten? Særlig om internasjonale menneskerettigheter Nærmere om folkerettsreglers status i nasjonal rett Utgangspunktet: Rangeringen følger av vedtaksformen Konstitusjonelle særregler om rangeringen? Særlig om grunnloven 110 c Særlig rang i kraft av lov? Særlig om overnasjonalt samarbeid. Suverenitetsoverføring Mellomstatlig og overnasjonalt samarbeid Litt om EU, EF og EØS Særlig om grunnloven som basis for overnasjonalt samarbeid Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Kapittel V Hovedtrekk av statens organisering. Maktfordeling Konstitusjonen og de konstituerte makter Statsmaktens sentralisering: Enhetsstat eller forbundsstat? Innledning Føderasjoner Enhetsstater Enhetsstatens organer: Maktfordeling Innledning Vertikal maktfordeling: Skillet mellom konstituerende og konstituerte makter Horisontal maktfordeling Horisontal? Skillet mellom organer og funksjoner Maktspredning eller maktbalanse Maktfordelingen i 1814 og i dag: Hva er igjen? Innledning

5 622TOC.fm Page 15 Tuesday, December 18, :27 AM 4.2 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Særlig om domstolenes plass Veien videre. Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning Kapittel VI De konstituerte makter: Lovgivning Innledning Den ideologiske bakgrunn. Folkesuverenitet Fortsettelse: Krav om generalitet? Nærmere om begrepet lov Nærmere om velgerkollegiet Velgerne som statsorgan Direkte demokrati. Folkeavstemninger Indirekte (representativt) demokrati Innledning Fra velger til representant Nærmere om forholdstallsvalg Begrensninger i folkesuvereniteten: Valgperiode og oppløsningsrett Fortsettelse: De andre statsmaktene står ikke på valg Fortsettelse: Parlamentet Innledning Tokammersystemer (bikamerisme) Tokammersystemer som ledd i maktfordelingen Norden og Norge Parlamentets sammensetning. Stortingsvervet Parlamentets sammensetning Stortingsvervet Fortsettelse: Parlamentarisk immunitet Nærmere om materiell immunitet Nærmere om forumimmunitet Sesjoner og organisering Sesjonenes lengde og hyppighet Møter, flertallskrav og stemmeplikt Stortingets forretningsorden Nærmere om organiseringen av arbeidet Stortingets kompetanser Innledning Vedtaksformer Vedtakenes gyldighet i tid. Skattevedtak Særlig om bevilgningsvedtak Vedtaksformens betydning. Valgfriheten som utgangspunkt Når må lovs form benyttes? Lex superior-prinsippet Fortsettelse: Legalitetsprinsippet Delegasjon Fortsettelse: Stortingets delegasjonskompetanse

6 622TOC.fm Page 16 Tuesday, December 18, :27 AM Konstitusjonelt demokrati 16 4 Den utøvende makt Innledning Statssjefen Innledning: «Overhode» eller «sjef»? Statssjefen og velgerne Særlig om statssjefen i Norge Statssjefens funksjoner Statssjefens funksjoner i Norge Regjeringen. Kongen i statsråd Innledning Parlamentariske styreformer Norge: Kongen i statsråd Regjeringsskifte Diskusjonen om mindretallsparlamentarisme Ledelsen av den utøvende makt Regjeringskonferanser og formelt statsråd Regjering, statsråd og departement Ledelsen av forvaltningsapparatet «Den utøvende makt» Innledning Oppstrømsfunksjoner: Saksforberedelse og forslag Oppstrømsfunksjoner: Provisoriske anordninger Nedstrømsfunksjoner Stortingets medvirkning Fortsettelse: «Kongelige prerogativer» Kapittel VII De konstituerte makter: Kontroll Innledning. Kontrollformer Kontrollsystemet Nærmere om ekstern kontroll Stortingets kontroll Innledning Stortingets egen kontroll Hjelpeorganer for Stortinget Den dømmende makt: Riksretten Innledning Nærmere om Riksretten Kompetanseområdet Fortsettelse: Andre domstoler Innledning Rettsstaten: Domstolenes uavhengighet Generelt om «den dømmende makt»: et Fortsettelse: Typer av domstoler Domstolene i Norge

7 622TOC.fm Page 17 Tuesday, December 18, :27 AM 5 Domstolskontroll med forvaltningsvedtak Innledning Nærmere om Norge Domstolskontroll med lover Innledning Prøvingsretten Konstitusjonen som positiv rett Prøvingsrettens fremvekst i Norge Utviklingen utenfor Norge Kontrollorganene Alminnelige domstoler Konstitusjonsdomstoler Kontrollformene Abstrakt eller konkret kontroll Rettsvirkninger inter partes eller erga omnes Kontroll ex ante eller ex post Kontrollens intensitet Fortsettelse: Prøvingsrettens legitimitet Innledning: Problemet Utgangspunktet: Rettssystemets hierarkiske struktur Grunnloven som positiv rett Argumentets grenser «Folkestyre» som motsetning til domstolskontroll «Demokrati» og «flertallsstyre» Domstolene har ikke det siste ord Grunnlovens demokratiske karakter «Domstolskontroll» Domstolenes uavhengighet Domstolsprosessen Referansenormene Er Høyesterett et «politisk organ»? Domstolskontroll med den konstituerende makt Innledning Kontroll med materielle grenser for grunnlovsendring? Motstandsrett. Konstitusjonens grenser Motstandsretten Konstitusjonell nødrett Gammel og ny konstitusjon [Del C Konstitusjonens grenser] Grunnlovsregister Domsregister Stikkord

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning

SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011. Dag 2, HHH-OPPGAVE. Innledning 1 SENSORVEILEDNING - JUS 2000, VÅR 2011 Dag 2, HHH-OPPGAVE Innledning Oppgaven er en HHH-oppgave om domstolskontrollen med lovers grunnlovmessighet, tradisjonelt kalt prøvingsretten. Dette er et sentralt

Detaljer

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET I historisk lys Ved Trond Nordby Første punkt i hoveddisposisjon: (I) DET POLITISKE SYSTEM (1)TRENGER VI EN GRUNNLOV? - Ordet «konstitusjon» (i) Vid definisjon: Konstitusjon=statsforfatning

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort?

Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? Grunnloven fortsatt mer enn et visittkort? - I hvilken grad har det nye menneskerettighetskapittelet endret Grunnlovens positivrettslige karakter? Kandidatnummer: 201 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Grunnlova. Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB

Grunnlova. Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB Grunnlova Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB Planen for i dag Korleis var Grunnlova i 1814? Eidsvoll, Riksforsamlinga Kva er Grunnlova i dag? Kva står i Grunnlova, kva er endra sidan 1814 Kva

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2015, første og annen forelesning (13-14. august) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012)

Innst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012) Innst. 263 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21

Innholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 556-Rettsstat.book Page 7 Wednesday, September 5, 2007 1:06 PM Innledende del Innholdsoversikt 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 Generell del 2 Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene...

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2014, første og annen forelesning (9. og 10. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon

Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon Sensorveiledning JUS2111 Vår 2012 revidert versjon Statsforfatningsrett og internasjonal rett Generelt Det er gjort noen mindre endringer i sensorveiledningen etter sensormøtet 7. mai 2012. Endringene

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes

Detaljer

Torstein Eckhoff. Eivind Smith. Forvaltningsrett 9- UTGAVE. Universitetsforlaget

Torstein Eckhoff. Eivind Smith. Forvaltningsrett 9- UTGAVE. Universitetsforlaget Torstein Eckhoff Eivind Smith Forvaltningsrett 9- UTGAVE Universitetsforlaget Innhold Forord 5 Innholdsoversikt 7 DEL 1 Innledning. Grunnbegreper 23 Kapittel 1 Presentasjon av forvaltningsretten 25 I.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i juss Studieplan 2015/2016 Beskrivelse Årsstudiet i juss er et tilbud for studenter med interesse for juridiske emner. Studietilbudet vil være relevant i kombinasjon med de fleste av høgskolens

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Lettlest om folkestyret i Norge

Lettlest om folkestyret i Norge Lettlest om folkestyret i Norge Innhold Demokrati... 3 Folkestyre... 3 Demokratiske tradisjoner... 3 Deltakelse i demokratiet... 4 Valget... 5 Stortingsvalget... 5 Valgdistrikter... 5 Partiene... 5 Stortinget...

Detaljer

Rett, samfunn og demokrati

Rett, samfunn og demokrati Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge

Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Er vurderingen av barnets beste etter utlendingsloven 38 tredje ledd i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1? Kandidatnummer: 717 Leveringsfrist:

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden

Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Høyesteretts utfordringer med en reformert grunnlov og i en mer internasjonalisert verden Bidrag til Castbergs minneforelesning Det juridiske fakultet UiO,

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

KVALITATIVE HJEMMELSKRAV

KVALITATIVE HJEMMELSKRAV Nicolai V. Skjerdal KVALITATIVE HJEMMELSKRAV Legalitetsprinsippet i norsk rett og lovskravet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med enkelte komparative linjer With a summary in English Tano

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Motstandsfolket. Del 3 Svak styring, sterk motstand

Motstandsfolket. Del 3 Svak styring, sterk motstand 15. april 2007 Motstandsfolket Del 3 Svak styring, sterk motstand For å forstå den fulle virkningen som politiseringen av samfunnet har hatt for svekkelsen av statens institusjoner, må vi se den i sammenheng

Detaljer

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen, Norges Høyesterett De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Nordisk høyesterettsdommerseminar,

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

Innhold. Forord til tredje utgave... 5

Innhold. Forord til tredje utgave... 5 Forord til tredje utgave... 5 I. I Innledning... 13 1. Patentrett og immaterialrett... 13 2. Patentsystemets opprinnelse og begrunnelse... 16 3. Noen patentrettslige prinsipper... 26 4. Patenterbarhetsvilkårene...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Normvalget etter Grunnloven 97

Normvalget etter Grunnloven 97 Det juridiske fakultet Normvalget etter Grunnloven 97 Av Nora Nøkleby Sunde Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Veileder: Stig Harald Solheim Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del

Innholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del Innholdsfortegnelse Innledende del 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 1.1 Idéhistorisk bakgrunn... 21 1.2 Rettslig begrepsavklaring og bakgrunn... 22 1.3 Oversikt over menneskerettighetsvernet

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold 688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo

Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering. Eivind Smith Universitetet i Oslo Uavhengig myndighetsutøvelse en prinsipiell vurdering Eivind Smith Universitetet i Oslo Rettsliggjøring? Tømmer jussen demokratiet for innhold? Skillet mellom nasjonale rettsregler og internasjonal binding

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i juss Studieplan 2015/2016 Description Årsstudiet i juss er et tilbud for studenter med interesse for juridiske emner. Studietilbudet vil være relevant i kombinasjon med de fleste av høgskolens

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Gudmund Knudsen og Geir Woxholth. Stiftelsesloven. med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK

Gudmund Knudsen og Geir Woxholth. Stiftelsesloven. med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Gudmund Knudsen og Geir Woxholth Stiftelsesloven med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Forord 5 Innhold 7 I Stiftelsesloven 2001 og dens forgjengere 15 1 Innledning 15 2 Lovgivningen for stiftelsesloven

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Arkivhistorie i Norge

Arkivhistorie i Norge Lovverket Arkivhistorie i Norge 1270-årene:Lagabøtes «Hirdskrå». Fra 1300-tallet:Akershus slott og Kanselliarkivet, Danmark. 1572: Arkivet ble stattholderembete. 1840: fast embetsverk for nasjonalt arkiv.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført i 2004. Det er ikke tillatt med røykerom på serveringssteder.

Forbudet mot å røyke på serveringssteder ble innført i 2004. Det er ikke tillatt med røykerom på serveringssteder. Landets kommuner, landets fylkesmenn, Direktoratet for arbeidstilsynet Deres ref.: Saksbehandler: VEV Vår ref.: 11/3685 Dato: 31.08.2011 Tilsyn med røykeforbudet Tobakksskadelovens 12 anvendelse på uteserveringer

Detaljer

Rettsstaten. En veiledning for politikere

Rettsstaten. En veiledning for politikere 1 Rettsstaten En veiledning for politikere 2 Rettsstaten En veiledning for politikere Copyright The Raoul Wallenberg Institute of Human Rights and Humanitarian Law og The Hague Institute for the Internationalisation

Detaljer

Innst. 166 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument nr.

Innst. 166 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument nr. Innst. 166 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Anders

Detaljer