Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,"

Transkript

1 Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

2 Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen med «fremmed rett») I dag: Internasjonal rett er en helt sentral del av norsk rettsanvendelse, stadig økende i betydning Særlig som følge av EMK og EØS

3 Grunnlaget for internasjonal rett Internasjonale avtaler/traktater/konvensjoner Absolutt størst betydning i dag Sedvaner mellom stater (folkerettslige sedvaner) Viktig: Må skille mellom internasjonal rett og utenlandsk («fremmed») rett

4 Forholdet mellom norsk rett og folkeretten (internasjonal rett) Dualismeprinsippet Norsk rett og folkeretten er to forskjellige rettssystemer Gjelder fortsatt i norsk rett, jf. f.eks. Rt s (Finanger I) og Rt s. 234 (Omsorgssvikt) Internasjonale forpliktelser har ikke direkte virkning, men må gjennomføres (implementeres) i norsk rett Norsk rett Internasjonale forpliktelser

5 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (i) Transformasjon Internasjonale regler «gjøres om» / transformeres til norske regler Tre former for transformasjonsteknikker a) Gi nye bestemmelser som tilsvarer den internasjonale bestemmelsen (eks.: avtl. 37) b) Gjøre tilpasninger i eksisterende bestemmelser (eks.: bal 7 etter Rt s (Finanger)) c) Legge til grunn at norske regler er i samsvar med forpliktelsene og ikke gjøre noe (eks.: bal 7 før Rt s (Finanger))

6 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (ii) Inkorporasjon Forpliktelsene tas uendret inn i norsk lov Gjerne ved såkalt «blankettlov» Eks.: EØS-gjennomføringsloven (l. 109/1992); Menneskerettsloven (l. 30/1999)

7 Slutning fra internasjonal rett Internasjonale regler må tolkes i henhold til egen metode Eks.: Statuttene til FNs internasjonale domstol art. 38; Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31 Ikke samme metode som norsk rettskildelære F.eks. mindre vekt på forarbeider Menneskerettighetene og EØS-retten: Særtrekk som bl.a. skyldes opprettelsen av egne domstolsorganer EMK: EMDs praksis er retningsgivende, jf. også HRs praksis EØS: EU-domstolen og EFTA-domstolen

8 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett Særskilte regler om at de internasjonale reglene har forrang fremfor «norske» regler Menneskerettsloven 3, jf. 2 første ledd Gir forrang for nærmere bestemte menneskerettigheter EØS-gjennomføringsloven 2 Gir forrang for regler som gjennomfører EØSforpliktelser

9 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett I tillegg: Presumpsjonsprinsippet Prinsippet om at norsk rett presumeres å stemme overens med internasjonale forpliktelser Plikt til å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir for å unngå et folkerettsstridig resultat Rekker ikke så langt som til å tolke i strid med en klar ordlyd, jf. Rt s (Finanger I) og Rt s. 580 (OFS)

10 Illustrasjon av internasjonal retts påvirkning på norsk rett Rt s. 391 (GOD MORGON) Tolkning av varemerkeloven på bakgrunn av EUs varemerkedirektiv Rt s (Gate Gourmet) Tolkning av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakeres vern ved virksomhetsoverdragelse på bakgrunn av EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse Rt s. 152 (Dagbladet) Oppreisning for ærekrenkelser etter skl. 3-6, tolket på bakgrunn av EMK art. 10

11 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Statspraksis Regjeringens og Stortingets praksis i konstitusjonelle spørsmål Tolkning av Grunnloven eller etablering av konstitusjonell sedvanerett Statspraksis kan være relevant ved tolkningen av Grunnloven I visse tilfeller grunnlag for konstitusjonelle regler (sedvane) i seg selv, jf. f.eks. parlamentarismen (nå nedfelt i Grl. 15)

12 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Forvaltningspraksis Praksis fra stats- eller kommunalforvaltningen Omdiskutert rettskildeverdi Ikke tvilsomt at forvaltningen selv anvender og legger stor vekt på egen praksis HR: Trekker forvaltningspraksis inn, men stort sett som støtteargumenter Praksisens fasthet og rimelighet sentrale argumenter Eksempler: Rt s (Skøyen næringspark); Rt s. 196 (Deep Drilling); Dom 31 mars 2014 (NAV Orkdal); Rt s. 1681

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Reelle hensyn: Ønske

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER Enkeltvedtak i forvaltningen

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett

Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis phd Harald Irgens-Jensen Læringsmål, JUS 5810 Kunnskap: Studenten skal ha: God kunnskap om hva som er gjenstand

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle

Detaljer

Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon

Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon Markedsrett, JUR 1285 Dag 1 Introduksjon Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis PhD Eirik Østerud Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha: Kunnskap om hovedtrekkene i immaterialretten,

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for

Detaljer

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet

Detaljer

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1 Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30.

Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30. Jan E. Helgesen SENSORVEILEDNING JUR 4000 H 2011 DAG 2 Oppgave nr. 1: Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle?

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle? JUR4000P, DAG 2, DEL I: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Det kan forekomme motstrid mellom norske rettsregler og folkerettslige regler. Det gjelder både folkeretten generelt, og EØS-rettslige

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser?

Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund Hvordan kan norske dommere anvende internasjonal urfolksrett i sine avgjørelser? Utdrag av et foredrag holdt under Tråante 2017, 8. februar 2017 1. Innledning

Detaljer

AVGJØRELSE 12. juni 2014 Sak VM 13/173. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 12. juni 2014 Sak VM 13/173. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 12. juni 2014 Sak VM 13/173 Klager: Russian Standard Intellectual Property Holding AG Representert ved: Onsagers AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg. BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

Håndtering av uoverensstemmelser mellom norsk rett og folkeretten

Håndtering av uoverensstemmelser mellom norsk rett og folkeretten Håndtering av uoverensstemmelser mellom norsk rett og folkeretten Kandidatnummer: 672 Leveringsfrist: 25. april 2008 Til sammen 17628* ord 1 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 1.1 Generelt 4 1.2 Problemstillinger

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

Folkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt

Folkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Folkerett - manuduksjon 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Advokatfirmaet Schjødt AS HVA VI SKAL GJENNOM Første time Folkerettens kjennetegn Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett Folkerettslig metode

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til. JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:

Detaljer

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

Vannressursregulering

Vannressursregulering Vannressursregulering Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet Kompleksiteten i lovgivning og forvaltning Historisk betinget

Detaljer

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat,

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang

Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang Disposisjon I. Naborett og Grl. 110b II. Tomtefeste og Grl. 97/105 III. Servitutter, reguleringsplan og alminnelige rettsgrunnsetninger IV.

Detaljer

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer