Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009

Transkript

1 Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa

2 Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave i omfang og vanskelighetsgrad. Oppgaven skal speile undervisningen. Problemorientert læring. Generelt om praktikum på eksamen. Oppgaven kan inneholde problemstillinger som ikke er uttrykkelig nevnt, men i hovedsak vil problemstillingene være angitt som konkrete spørsmål, og i partenes anførsler (underproblemstillinger). Kan være en utfordring å finne frem til relevant rettsgrunnlag. Det som skiller gode besvarelser fra den gjennomsnittlige er: i hvilken grad drøftelsene er knyttet til oppgavens faktum, at man får til balanserte drøftelser der dette er nødvendig.

3 1. Hva skal til for at saken kan bringes inn for Haag-domstolen (ICJ)? NB: Saken det refereres til i spørsmål 1 er om Norge kan holdes folkerettslig ansvarlig for Ninas handlinger. Påstand: Russland krever saken behandlet av ICJ. Faktum innbyr ikke til å gå nærmere inn på spørsmålene om rettslig interesse og behandlingsmodenhet. Kan påpekes kort at er oppfylt. Norge har anerkjent ICJs generelle jurisdiksjon, Russland ikke. Saken kan da ikke bringes inn for ICJ etter statuttenes art. 36 (2). Krav om gjensidighet ikke oppfylt, og kan ikke etableres i ettertid. Norge kan eventuelt gi samtykke, må inngås særskilt avtale mellom Norge og Russland, jf. art 36 (1) - men Norge synes uvillig. Andre traktater kan åpne for at tvister om tolkningen av dem kan henvises til ICJ, jf. art 36 (1). Wienkonv om diplomater har frivillig tilleggsprotokoll som åpner for dette (en mulig variant, gitt at Russland har ratifisert protokollen).

4 2. Er Norge folkerettslig ansvarlig for Ninas handlinger Påstand: Russland hevder at Norge kan folkerettslig ansvarlig for Ninas handlinger. Er presisert at man ikke skal drøfte om Ninas handlinger var rettsstridige, men forutsette at de er det. Rettsgrunnlag: Folkerettslig sedvanerett om statsansvar for ansattes handlinger, nedfelt i FNs Folkerettskommisjons (ILC) utkast til bestemmelser om statsansvar, særlig artikkel 5 og 7. Momenter: Nina er lokalt ansatt ved ambassaden, har ikke diplomatisk status, men Norge kan likevel bli ansvarlig for hennes handlinger. Ninas handlinger ikke begått av statsorgan som sådan (art 4 gjelder ikke). Etter art 5 hefter Norge for Ninas handlinger om disse er utført i kraft av hennes stilling. Hun går utenfor sin kompetanse, men i utgangspunktet statens ansvar å sikre at det ikke skjer (hendelsen var neppe upåregnelig). Etter art 7 hefter staten også for handlinger som går utenfor den ansattes kompetanse. Det var Ninas stilling ved ambassaden som gjorde at kun kunne fremskaffe dokumentene. Skal mye til for at Norge ikke er ansvarlig.

5 3. Kunne Norge nekte å bytte ut ambassadøren? Påstand: Russland krever at Norge må trekke tilbake ambassadøren og erstatte ham med en annen. Rettsgrunnlag: Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner art 9, jf. også 43 (b). Momenter: Det følger klart av disse bestemmelsene at Norge ikke kan nekte å bytte ut ambassadøren. Dette bør fastslås raskt uten nevneverdig drøftelse. Faktum innbyr ikke til å problematisere om Russland har erklært ambassadøren persona non grata (når russerne krever utskiftning, må det være tilstrekkelig).

6 4. Er flyktningkonvensjonen art 33 til hinder for at Norge sender Pjotr tilbake til Russland? Forutsetning for at spørsmålet oppstår: Norge plikter å utlevere Pjotr iht utleveringsavtale. Er Pjotr beskyttet av art 33 går den foran bilateral avtale. Påstand: Norge kan ikke etterleve kravet om utlevering Rettsgrunnlag: Man kan (og bør) gå rett på art 33, jf. formuleringen av oppgavens spørsmål Unødvendig å drøfte om han er refugee ifølge art 1. En drøftelse av dette blir uansett nokså lik drøftelsen av art 33; kriteriene i de to bestemmelsene er nokså like, sammenlikn art 1 A (2) og og art 33 (1).

7 4. Er flyktningkonvensjonen art 33 til hinder for at Norge sender Pjotr tilbake til Russland? Momenter: Pjotrs frihet vil være truet ved tilbakekomst til Russland, jf. art 33 (1), men skyldes dette politisk aktivitet, (eventuelt hans nasjonalitet eller medlemskap i en particular social group ) eller mistanke om straffbare forhold? Gruppen har stått for angrep og er mistenkt for terrorhandlinger, men Pjotrs rolle er ikke klarlagt. Han er politisk leder og ikke nødvendigvis personlig ansvarlig eller aktiv deltaker. Indirekte ansvarlig? Er det tilstrekkelig? Viktig å se at det ikke foreligger beviser for Russlands anførsler. Er (ubegrunnet) mistanke tilstrekkelig for at en person mister flyktningstatus? Vi vet lite om omfang og skadevirkninger av angrep og attentater. Det som sies om gruppens aktivitet og Pjotrs rolle er for vagt til å gi grunnlag for sikre konklusjoner. Viktig å få til en nyansert vurdering. Konklusjon underordnet. Har Pjotr vern etter art 33 (1) får unntaket i art 33 (2) neppe anvendelse. Pjotr er ikke dømt, og utgjør ingen trussel mot Norges sikkerhet.

8 5. Har Norge jurisdiksjon til å bringe en straffesak mot Pjotr for norske domstoler? Påstand: Norge har ikke jurisdiksjon til å dømme Pjotr. Rettslig grunnlag: Strl 12 nr. 4 (universalprinsippet), begrenses av strl 1 (2): Folkerettslig sedvanerett, Krenkelse av russisk territoriell suverenitet å straffedømme Pjotr i Norge? Momenter (universell jurisdiksjon/international crimes): Etter folkeretten kan visse alvorlige forbrytelser straffeforfølges universelt: International crimes (forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og muligens internasjonal terrorisme). Handlingene neppe alvorlige nok. Angrep på soldater, legitim motstandskamp? Bombeattentater, uklart omfang, og ikke internasjonal terrorisme, men rettet mot en konkret stat (terror som middel, ikke som mål). Universell jurisdiksjon er primært aktuelt dersom hjemstaten vegrer seg for å iverksette straffeforfølging. Det er ikke tilfellet her.

9 5. Har Norge jurisdiksjon til å bringe en straffesak mot Pjotr for norske domstoler? Folkeretten åpner også for at en stat kan straffeforfølge utlendinger for handlinger begått i utlandet dersom handlingene har tilknytning til vedkommende stat: Pjotr har ingen annen tilknytning til Norge enn at han oppholder seg her. Det er neppe tilstrekkelig. Statspraksis; Pinochet-saken: Kunne Chiles ex-diktator straffes i Spania for handlinger begått i Chile mot spanske borgere. Situasjonen er annerledes i vår sak; Pjotr har ikke rammet norske borgere eller interesser. Drøftelsen viktigere enn konklusjonen, som alt i alt trekker i retning av at Norge ikke har jurisdiksjon. Et reelt hensyn som kan tale for at Pjotr bør straffeforfølges i Norge er at imidlertid handlingene vil forbli ustraffete/uetterforskete dersom han ikke kan returneres og Norge ikke har jurisdiksjon. Stort pluss å se dette.

10 6. Kan Norge nekte å godta russiske saksanlegg for Haag-domstolen for begge de russiske kravene? De kravene det dreier seg om er utleveringssaken (spørsmål 4) og om Norge har jurisdiksjon til å straffeforfølge Pjotr (5). Utleveringssaken Etter flyktningkonvensjonens art 38, som Russland og Norge er parter til, kan tvister om forståelsen av konvensjonen henvises til ICJ. Jf. statuttenes art 36 (1). Norge kan dermed ikke nekte å godta dette saksanlegget. Norsk jurisdiksjon Russlands manglende generelle anerkjennelse av ICJs jurisdiksjon forutsetter norsk samtykke for at ICJ skal kunne behandle saken, jf. spørsmål 1.

11 Teorioppgave: Gjør rede for og gi eksempler på hvilke tolkningsargumenter som er relevante ved tolkningen av traktater. Gjør rede for de største forskjellene i bruken av tolkningsargumentene ved tolkning av traktater og ved tolkning av norske lover. Noen generelle tips: Viktigere å vise oversikt enn å fordype seg i detaljer, hvilket heller ikke vil være mulig innenfor tidsrammen (to timer). Innholdet i de relevante bestemmelsene bør imidlertid ikke bare gjengis, men i noen grad også utdypes/forklares. Viktig å gi eksempler (jf. at oppgaven ber om det), fortrinnsvis fra konkret tolkningspraksis (ICJ, EMD mv.) Greit først å redegjøre for traktattolkning og deretter sammenlikne med lovtolkning, men en fortløpende sammenlikning vil være mer elegant (hvis den er vellykket).

12 Teorioppgave: Oversikt over relevante tolkningsmomenter Wienkonvensjonen om traktatretten, særlig art 31 og 32. Gir ingen uttømmende oversikt over tolkningsmomenter. Art 31 (1) har innslag av objektiv (ordlyd er grunnlaget for tolkningen), subjektiv (traktater skal tolkes in good faith, jf. også art 31 (4)), og teleologisk tolkningsteori (henvisningen til object and purpose ) Formålsbetraktninger kan gi grunnlag for dynamiske tolkninger (jf. EMD), men formålet åpner normalt ikke for tolkningsresultater som ligger utenfor ordlydens rammer. Art 31 (2): context, art 31 (3): andre momenter (etterfølgende praksis mv.). Bør forklares hva som ligger i dette. Skillet mellom primære og supplementære tolkningsmomenter (forarbeider, forhistorie), jf. art. 32, bør forklares. Art 32 kan ikke tas helt på ordet, men ordlyden vil gjennomgående ha langt mer vekt. Art 32 er ikke uttømmende, andre relevante tolkningsargumenter kan bl.a. være rettspraksis og teori, jf. ICJ-statuttenes art. 38 (d).

13 Teorioppgave: Oversikt over relevante tolkningsmomenter (fts.) I tillegg til det som mer direkte fremgår av art 32 kan blant annet noen av de følgende forholdene diskuteres (alt trenger ikke være med): Forholdet mellom traktater og sedvanerett (traktater kodifiser ofte sedvanerett, og kan også gi støtet til utvikling av ny sedvanerett, jf. HRK). Bruk av rettspraksis ved traktattolkning. Selv om dette betegnes som en subsidiær folkerettskilde i ICJ art 38, har ICJs praksis atskillig tyngde. Også praksis fra ulike traktaters håndhevingsorganer kan ha det, jf. EMD ifht EMK, og FNs Havrettstribunal ifht HRK. At rettspraksis betegnes som en subsidiær kilde har sammheng med at dette ikke er en selvstendig folkerettskilde, men en kilde som kaster lys over innholdet i de selvstendige kildene (sedvanerett, traktater). Bruk av reelle hensyn og juridisk teori ved traktattolkning (primært støtteargumenter).

14 Teorioppgave: De viktigste forskjellene, lov- og traktattolkning Den kanskje viktigste forskjellen er at forarbeider har langt større betydning ved (norsk) lovtolkning enn ved traktattolkning: Norske lovforarbeider gir uttrykk for lovgiverviljen i langt større grad enn forarbeider til traktater (som mer er å sammenlikne med avtaler enn lover). Internrettslige forarbeidere er ofte også bedre argumentbærere i forhold til å belyse innholdet i lovens ordlyd. Suverenitetsprinsippet (statene er bare bundet av det de utrykkelig har samtykket til) innebærer at ordlyden (den objektive tolkningsteorien) ofte har større vekt ved traktattolkning enn ved lovtolkning. Dette kan dog variere fra rettsområde til rettsområde, jf. legalitetsprinsippet i intern rett, samtidig som det ved tolkning av menneskerettstraktater er langt mer rom for formålsbetraktninger enn ved tolkning av traktater som gjelder mer klassiske mellomstatlige forhold (for eksempel diplomatiet).

15 Teorioppgave: De viktigste forskjellene, lov- og traktattolkning Når det ellers gjelder relevans og tolkning (slutning fra ordlyden) er forskjellen ofte ikke så stor. Å tolke en lov i samsvar med ordenes naturlige betydning, i lys av konteksten og i samsvar med formålet, er også god internrettslig tolkningsmetode. Det samme er det å trekke inn andre rettskilder når ordlyden ikke alene gir noe svar på hvordan en bestemmelse skal tolkes og anvendes i en konkret sak. Et forhold som skiller tolkning av norske lover fra tolkning av traktater er imidlertid folkerettens todeling mellom primære og supplementære argumenter. Men i praksis er heller ikke alltid forskjellen her så stor.