JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Transkript

1 JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtema V Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

2 HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot

3 Hva er reelle hensyn? Skoghøy, Reelle hensyn som rettskilde, LoR 2013 Rettsreglene regulerer forholdet mellom borgerne og mellom borgerne og myndighetene. De tar sikte på å påvirke atferd, realisere bestemte formål og hindre uønskede resultater. Allerede når man skal tilegne seg meningsinnholdet av en lovbestemmelse, vil de verdier og holdninger som bestemmelsen er uttrykk for, prege forståelsen av den. Spørsmålet er hvorvidt det ved fastleggelsen av bestemmelsens innhold skal være et selvstendig argument hvilke konsekvenser ulike tolkingsalternativer vil ha. Utgjør vurderinger av denne karakter en egen rettskilde? reelle hensyn fortsatt står sentralt i Høyesteretts rettsanvendelse. Slik bør det også være. Rettsreglene må tolkes slik at formålene med reglene blir fremmet og uønskede virkninger blir søkt unngått. Regelen må også gis et innhold som er tilpasset rettssystemet for øvrig, og som samsvarer med de verdier og holdninger som regelen bygger på eller er uttrykk for.

4 Hva er reelle hensyn? Reelle hensyn: Ønske om å oppnå et godt resultat i tolkning/fastlegging (regelen) og subsumsjon (anvendelsen) Kritikk: skjule egne og andres vurderinger Relevans: Saklige Former: Si hvilke reelle hensyn/vurderinger (ellers blindpunkt) Eks. avtalefrihet vs. forbrukerbeskyttelse

5 IV. Hva Hva er er grensene grensene for for reelle reelle hensyn? hensyn? Krav til saklighet/relevans: Innvandringsregulerende hensyn er saklige/relevante ved tolkningen av regler om rett til opphold i Norge, men ikke ved tolkningen av regler om f.eks. bankers kontraheringsplikt Noen hensyn som aldri er relevante/saklige?

6 IV. Hva Hva er er grensene grensene for for reelle reelle hensyn? hensyn? Utenfor saklighetskrav: Partisk Partipolitiske hensyn Religiøst baserte hensyn Men ikke verdinøytrale Rt s. 203 «Sterilisering» Rt s «Fostervannsprøve» HR A og HR A «Prostitusjon»

7 HR A For meg er det naturlig å ta utgangspunkt i at kjøp av seksuelle tjenester er straffbart Etter min oppfatning vil et erstatningsvern for prostitusjonsinntekter kunne bidra til en alminneliggjøring av sterkt uønsket virksomhet og motvirke de dempende effekter kriminaliseringen av slike kjøp synes å ha hatt på etterspørselen etter seksuelle tjenester Jeg ser det alt i alt slik at prostitusjonsmarkedets karakter overskygger de negative konsekvenser et manglende vern får for den enkelte skadelidte HR A peker jeg på at salg av seksuelle tjenester ikke er ulovlig Det kan ved vurderingen av dette spørsmålet ikke være avgjørende at kravet springer ut av en samfunnsskadelig og uønsket virksomhet som prostitusjon det er inngrepet i den personlige frihet og integritet og ikke prostitusjonen som står i forgrunnen ved vurderingen av om de fornærmedes krav har rettslig vern

8 Ulike former for relevante reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument A. Verdier Grunnholdninger (velferdsverdier, individualitet og valgfrihet) Rettsstatsverdier B. Konsekvensorienterte hensyn: Formålsbetraktninger (innenfor rettsområdet) Eks: samfunnsmessig effektivt, bærekraftig utvikling Klarhet/Forutberegnelighet Konsistens/Koherens Rettsteknisk gode løsninger

9 Ulike former I. Hva for er relevante reelle hensyn? reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument C. Rettferdighetsbetraktninger Likebehandling Utvekslingsrettferdighet Eksempel: Kjøp/erstatning Fordelingsrettferdighet Eksempel: velferdsordninger D. Rimelighet (konkret saksforhold/resultat) andre godhetsvurderinger Overgang: Alminnelige prinsipper

10 I. Hva er reelle hensyn? Ulike former for relevante reelle hensyn 2. Erfaringer som eget argument Eksempel: Culpanormen og skadeevnekriteriet Alminnelige erfaringsgrunnsetninger Rt s. 697 «Lier», Rt s. 597 «Asfaltklump» Skadefrekvens. Rt s «Rulle», Rt s. 41 «Stige» Allmennkunnskap Atferd og reaksjonsmønstre, jf. Rt s Trampett Mellommenneskelig praksis, Rt s. 433 Syklist (avsnitt 50) Sosiale konvensjoner

11 Hvordan finne reelle hensyn? Egne vurderinger: Ingen ytre argumentbærer Forarbeider Rettspraksis Rettslitteraturen Eksplisitt til uttrykk/ Implisitt

12 V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom A. Generelle, vage normer Behov: operasjonalisere og konkretisere Eksempel: Culpanormen, «mangel» i kjl/fkjl. arbeidstaker, jf. skl. 2-1 jf. Rt s. 475 partner

13 Hva er behovet for reelle hensyn? III. Hva er behovet for reelle hensyn? «Jeg ser først på Borthen-dommen Rt , som gjaldt vernet etter Grunnloven 97. På side 1426 stiller førstvoterende på vegne av flertallet opp følgende utgangspunkt: «Bestemmelsen - med dens generelle ordlyd om at 'Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft' - stiller etter vår rettstradisjon opp et forbud, som vel kan gis et mer presist innhold på spesielle rettsområder, men som ellers, blant annet på det rettsområdet vi her er på, må anses for å rette seg mot særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Jeg kommer nærmere tilbake til den standard som ligger i forbudet, men vil her bemerke at den vil måtte variere over tid og med skiftende samfunnsforhold, både med hensyn til karakteren av de posisjoner som vernes og hvor mye og hva som skal til av virkninger for å utløse grunnlovsstrid.» HR A Stortingspensjon a 65

14 III. Hva Hva er er behovet for for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom B. Rettslige standarder Behov: forståelse i tråd med samtid og samfunnsforhold Eksempel: Grunnloven 97. HR A Stortingspensjon a 65

15 Hva er behovet for reelle hensyn? III. Hva er behovet for reelle hensyn? Det er en åpenbar spenning mellom behovet for en effektiv og rettferdig utlendingsforvaltning på den ene siden, og kravet etter Grunnloven 104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn på den andre siden. Jeg har imidlertid vondt for å se at de grunnene som uten tvil taler for at det reageres overfor A og hennes lovbrudd, i dette tilfellet har den tyngden som skal til for å oppveie de individuelle byrdene for B ved at moren utvises til Kenya. Det har for meg betydning ved den samlede avveiningen her at det er den aldeles uskyldige parten - B - som rammes hardest av sanksjonen Rt s. 93 Maria a. 81.

16 III. Hva er behovet for reelle hensyn? Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom C. Avveiningspregede normer og avveining av rettskilder Behov: treffe et valg Eksempler Privatliv og ytringsfrihet EMD Case of Lillo Stenberg v. Norway a.25 Effektiv og rettferdig utlendingsforvaltning og barnets beste Rt s. 93 Maria, bl.a. avsnitt 81 Rt s. 534 og EMD Nunez v. Norge avsnitt 84 Pasienters autonmi og hensynet til forsvarlig arbeidsmiljø Rt s. 612 (huleboer) bl.a. avsnitt 1

17 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom D. Rettskilder begrenset veiledning Behov: utfylle «rettstomt rom» Eksempel: Ulovfestede regler om objektivt ansvar, jf. bl.a. Rt s. 715 Vannledning personlighetens rettsvern, jf. Rt s To mistenkelige personer husmorsameie Rt s. 220 Husmor Informasjonsansvar Rt s. 1078, Rt s. 556, HR A og HR A I Erstatningsvern HR A (Bori II), Rt (Bori I) X

18 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 2. I subsumsjonen: Rimelig resultat Partenes handlinger Eksempel: Skadevolder/skadelidte Partenes subjektive forhold Eksempel: Husmors innsats Samfunnsmessige hensyn Eksempel: HR A Stortingspensjon a 106 Etterfølgende forhold

19 III. V. Hva er behovet for reelle hensyn? Samspill: Tolkning: Helhet i lovreguleringen Subsumsjon: Rimelighetsvurderinger konkrete parter Godhetsbetraktninger normvalg Godhetsbetraktninger konkret resultat HR A Stortingspensjon (a 77) Rt s 143 rederiskatt (155)

20 VI. Hvilken vekt har reelle hensyn? Hvilken vekt har reelle hensyn? Hva er autoritative rettskilders tolkningsrom? Lovtekst, forarbeider og rettspraksis Innenfor tolkningsrom: det totale rettskildebildet Reguleringstetthet Rettskildenes kvalitet og alder Det reelle hensynets egenvekt Avveining med andre reelle hensyn