EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Transkript

1 EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

2 EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten osv Flere problemstillinger er felles i folkeretten, menneskerettighetsretten og EØS-retten

3 Fagbeskrivelse Faget behandler hovedtrekk av EF- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EF-retten. Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning. På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles endelig reglene om fritt varebytte: forbudet mot toll, diskriminerende interne avgifter og - først og fremst - forbudet mot alle tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner. Det siste forbudet spiller i praksis en stor rolle som begrensende ramme for lovgivers mulighet til å regulere produksjon og omsetning av varer.

4 Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og EØSreglenes betydning i norsk rett Fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler Det kreves kjennskap til følgende emner: Hovedtrekk i EU-retten og EØS-retten Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved de fire friheter

5 EØS-rett og EU-rett EØS-retten speiler EU-retten Homogenitetsmålsettingen (regellikhet) Hvorfor? det sentrale virkemiddelet for å skape ett felles marked Hvordan? et mangfold av teknikker

6 Regellikhet grunnteknikken Tvillingbestemmelser EØS-avtalens hoveddel Vedleggene til EØS-avtalen ODA Problemer Dynamikk Tolkning

7 EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

8 Første ledd, hva krever EØSretten av norsk rett? EF-domstolens tolkningsstil synes å være EFTAdomstolens forbilde Ordlyden flerspråklighet Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EF-domstolens praksis. Mye større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig.

9 Første ledd, forts Rettspraksis EF-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EF-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EF-d praksis EØS 6/ODA 3 EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Formålsbetraktninger Grunnlaget for formålsbetraktningene

10 Første ledd, forts Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Reelle hensyn Effet utile hensynet til EF-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger Termen brukes ikke men EF-d gjør utstrakt bruk av allmenne rettsgrunnsetninger

11 Annet ledd, EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig EØS-l. 1 hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses krav om nøyaktighet, og at EØS bakgrunn fremgår Konstatering av normharmoni ikke uproblematisk Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt s. 1811, Finanger I

12 Tredje ledd, konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson Presumsjonsprinsippet en gang til

13 EØS i hovedtrekk EØS-avtalens oppbygning Hoveddelen: grunnprinsippene om det indre marked konkurranseregler for foretak statsstøtteregler institusjonelle forhold Protokoller: Regler som er spesielle for EØS Vedlegg Lange kataloger over bl.a forordninger og direktiver som skal være del av avtalen

14 EØS i hovedtrekk ODA-avtalen EFTAs overvåkingsorgan, ESA, håndhever EØS-avtalen i forhold til EFTAlandene EFTA-domstolen dømmer i henhold til EØS-avtalen/ODA-avtalen EU-landenes forpliktelser etter EØS-avtalen håndheves av Kommisjonen/EF-domstolen, i henhold til EF-traktaten Uenighet mellom EFTA-land og EU må løses politisk

15 Institusjonelt apparat, EØS Topillarsystemet EU-institusjoner, EFTAinstitusjoner og felles EØS-organer for samarbeidet (tverrbjelken) EØS-avtalen i EU: De vanlige EU-institusjonene EØS-avtalen i EFTA: Egne EFTA-institusjoner for å følge opp og kontrollere at avtalen utvikler seg og blir respektert Felles EØS-organer: EØS-rådet, EØS-komiteen m.m.

16 Norsk intern institusjonell tilpasning til EØS Gjennom de vanlige statsorganene Stortinget gjennomfører EØS-retten som norsk lov Regjering, forvaltning og kommuner gjennomfører og håndhever Norske domstoler dømmer i saker anlagt av private om EØS-spørsmål

17 EØS-avtalen og annen norsk rettslig integrasjon i EU EØS-avtalen vokser Hovedprinsipper og rammer ligger fast Integrasjon utenfor EØS Samarbeidsavtaler om utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUs 2. søyle) Samarbeid om justis og innenriks (EU 3. søyle) Schengen avtalen ++ Politisamarbeid, asyl, innvandring, strafferett, prosess ++ Nytt Norsk Tidskrift 04/2008