JUS 2111, EØS-rett Høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (
|
|
- Thea Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS 2111, EØS-rett Høst 2016 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (
2 Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester personer og kapital over landegrensene, og like spilleregler Viktige stikkord allerede i art. 1: «samme regler» og «ensartet» Hvorfor? Rom for atskillig uenighet her, men Markedstilgang, konkurranseevne og tilhørighet Hvorfor et emne i studiet? Tidevannsmetaforen Praktisk viktig Godt egnet til å diskutere og illustrere rettslige problemstillinger som oppstår også i andre emner.
3 Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Reglene om fri bevegelighet Fritt varebytte Fri bevegelighet for arbeidskraft Etableringsrett Virkninger av EØS-strid
4 Læremidler og studiet av EØS-rett Kunnskapskrav God forståelse av Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett EØS-reglenes betydning i norsk rett Reglene om fritt varebytte, fri bevegelighet for arbeidskraft og etableringsrett Kjennskap til Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten Reglene om fri bevegelighet av tjenster Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene
5 Læremidler og studiet av EØS-rett Læremidler Kåre Lilleholt, utg., Knophs Oversikt over Norges Rett, 14 og 15 Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 7 til 20, unntatt noen avsnitt, og kapittel 21 Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg dekker deler av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, 16 til 17 innføring og repetisjon Forelesningsmateriale og kursoppgaver
6 Læremidler og studiet av EØS-rett Studiet av EØS-rett EØS-rett er nettopp det - «rett» les også primærkilder dvs traktater og rettspraksis Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 Statsforfatningsrett Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Folkerett Folkerettens kilder og metode Individenes stilling i folkeretten Staters ansvar ved brudd på folkeretten Folkerettens stilling i norsk rett EØS som særegen internasjonal samarbeidsform
7 Grunnleggende trekk ved EØSretten Betydning i et nøtteskall EØS-rett er juss EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Homogenitetsmålsettingen Viktige ulikheter EØS i hovedtrekk
8 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være
9 Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenterer Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Homogenitet Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)
10 EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter
11 Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.) Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Direktiver og forordninger. Omfattende forarbeider, utvikling i EUdomstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig.
12
13 Hva krever EØS-retten Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS 6/ODA 3 E-9 og E-10/07 L Oréal, og E-28/15, Jabbi EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt side 258, STX EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen
14 Hva krever EØS-retten Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) Termen brukes ikke men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem Effet utile hensynet til EU-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen
15 EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-l. 1 hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A
16 Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt s. 1811, Finanger I
17 EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter
18 Ambisjonen: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet Eneste politisk mulige oppkobling til EF Tilvenningsstrategi Begrunnelse på EF-siden Integrasjon i flere hastigheter Venteværelse/forberedelsesleir Ingen medlemskapssøknader nå takk
19 Virkemiddel: Homogenitet, dvs EØS som EU, oversikt Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTAdomstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.)
20 Viktige ulikheter EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten Tre «søyler» EF, Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor Etter Lisboa søylestrukturen borte Hva er EØS-relevant nå? Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter og politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Food law» har viktige implikasjoner EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS
21 Institusjoner i EØS-samarbeidet Kommisjonen og ESA Rådet og EØSkomiteen EU-domstolen og EFTA-domstolen
22 EU-kommisjonen og ESA EU-kommisjonen TEU art. 17 Utvikle lovgivning Initiativrett og monopol Lovgivningskompetanse Gjennomføre og følge opp Forberede EU-budsjettet Håndheve EU-regler Medlemsstatene Foretak Representere internasjonalt, f.eks i EØS ESA EØS art.108, 109, ODA del II Ingen lovgivningsoppgaver Ingen gjennomførings- og oppfølgingsoppgaver Ingen budsjettoppgaver Håndheve EØS-regler EFTA-statene Foretak hjemmehørende i EFTA-statene Ingen internasjonal representasjon
23 Rådet og EØS-komiteen Rådet, TEU art. 16 Sammensetning En repr- fra hver EU-stat Ulike konfigurasjoner Ulike vedtakskriterier Vedtar lovgivning Vedtar budsjettet for EU Fastsetter EU-politikker Samordner EUs aktiviteter EØS-komiteen, EØS art. 92 flg. Sammensetning Representanter for avtalepartene Kommisjonen for EU EFTA-landene taler med én stemme Enstemmighetskrav Vedtar endringer i vedlegg og protokoller
24 EU-domstolen og EFTA-domstolen EU-domstolen Sammensetning Konfigurasjoner Avdeling (3 el. 5 dommere) Stor avdeling Plenum Generaladvokater Sakstyper Traktatbruddssøksmål Søksmål om lovligheten av rettsakter Tolkningsuttalelser EFTA-domstolen Hvorfor? EØS art. 108 og ODA Sammensetning Kompetanse Sakstyper Traktatbruddssøksmål Søksmål om lovligheten av ESAs vedtak Tolkningsuttalelser
25 Homogenitetsambisjonen, Problemet virkemidler og grenser Løsning; ordlyd Ordlydsendringer; grenser og utfordringer Løsning; tolkning Tolkningsavklaringer; grenser og utfordringer
26 Dynamikkproblemet Problemet Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? Endringer som skyldes politiske vedtak Nye/endrete direktiver og forordninger Traktatendringer Stikkord: Speilproblemet Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? Stikkord: Tolkningsproblemet
27 Løsning; Ordlydsendringer Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet (Adgang til å ha avvikende lovgivning EØS art 97)
28 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til regelverksvedtak: EØS 99 Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater Gjenpart av forslag Deltakelse i komitologiprosesser EØS 100 Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater Deltakelse i komiteer EØS 101
29 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de politiske diskusjonene finner sted I Europaparlamentet I Rådet Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre strenger enn dem EØS-avtalen tilbyr
30 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler, relevans Hindre endring Geografisk relevans Offshoredirektivet, direktiv 2013/30/EU havenergi Saklig relevans EØS-avtalen art. 8 Indre marked (EØS del II til V) forutsettes innlemmet Fire friheter, konkurranse og statsstøtte Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt. Offshoredirektivet en gang til. Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel Uttalelser i St.prp. 100 ( ) Partiell EØS-relevans Hvem bestemmer?
31 Offshoredirektiveksempelet
32 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen Rammer E-6/01, CIBA II, avsnitt 33 Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2 Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5 Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen Hvordan virker reservasjonen? Reell reservasjon Reservasjon for galleriet Idiotisk reservasjon Alternativet, som ikke er brukt: EØS 97 Linjen til TEUV art. 114 nr. 4 og 5.
33 Ordlydsendringer grenser og utfordringer Endringer i EU-traktatene Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Ugyldighet i EU EØS-virkning? EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12, Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet i EØS-avtalen EØS-relevansproblemet Protokoll 31, og separate avtaler
34 Regellikhetsproblem tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105
35 Regellikhetens grenser E-2/97, Mag Instrument. Ikke tollunion (som i EU) konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn C-355/96, Silhouette Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml s. I-1765 E-9/97, Sveinbjørnsdottir, og E-4/01, Karlsson. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt s. 1365, pkt. 58
36 Regellikhet u/løste problemer Sprik EFTA-domstol og EU-domstol Finanger, REC 1999 s. 119 Ferreira, Sml s. I-6711 Helgadottir, REC s. 246 EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L Oreal det kreves tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen
37 Regellikhet u/løste problemer Homogenitet i resultat også der kildegrunnlaget er forskjellig? Endringer i TEU og TEUV, og Nice Charteret. Betydning for tolkning av direktiver og forordninger som EUrett Tilsvarende betydning ved tolkningen av de samme direktiver og forordninger som EØS-rett? E-1/02, ESA mot Norge Postdoc E-10/14, Deveci E-28/15, Jabbi. Unionsborgerskapet og unionsborgerdirektivet
38 Fri bevegelighet, innledning Forbud mot hindringer i bevegeligheten Hva rammes hva er en «restriksjon» (varereglene og etableringsreglene), og hva er en hindring for fri bevegelighet for arbeidskraft? Mønstre i analysene likheter og forskjeller mellom frihetene Unntak fra forbudene Skrevne unntak Uskrevne Kravet om et grenseoverskridende element
39 Nærmere om frie varebevegelser Oversikt Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud Utgangspunkt Unntak
40 Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning? Gebyrer. I statens interesse, eller finansiering av EU/EØS-initierte kontroller? Finnes det unntak fra forbudet? Nei men vederlag for tjenester anses ikke som toll. Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering
41 Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10, tollforbudet Forbudet i EØS 14 første ledd tilsvarende innenlandske varer Forbudet i EØS 14 annet ledd indirekte beskytter produksjonen av andre varer Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning linjen til avgifter som politisk styringsredskap
42 Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem favner dette for vidt?
43 Modifikasjonene Første modifikasjon Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Andre modifikasjon Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Tredje modifikasjon uvesentlige bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos
44 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis ja ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon
45 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon
46 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Nei Vesentlig bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Nærmere om vesentlighetsvurderingen
47 Resonnementsmønsteret En advarsel
48 Unntaksgrunnlagene EØS 13 Rettspraksis Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning
49 Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Egnethet Proporsjonalitet kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Eksempel på bruk menneskers og dyrs liv og helse, sak C- 192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn
50 EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.
51 Cassis-doktrinen Bakgrunnen Vid tolkning av tiltak med tilsvarende virkning Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill
52 Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige
53 Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelsesbaserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelsesnøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS art 13 Cassis-doktrinen
54 Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØS 13, og klima (sak C-573/12)
55 Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Utvikling Virkningsvurdering Sak C-350/97, Monsees Parallellitet med importrestriksjonsforbudet Sak C-205/07, Gysbrechts
56 Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Sak C-205/07, Gysbrechts en gang til
57 Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft EØS-avtalen art. 28 Forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling av arbeidstagere «når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår» Konkretiseringen i art. 28 nr. 3 Unntak Gjelder ikke «stillinger i den offentlige administrasjon» Hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Domstolskapte unntak
58 Arbeidstakerbegrepet EØS-rettslig begrep EØS-autonom tolkning Arbeidstaker: En person som i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger Vederlagets størrelse (nesten) uten betydning Vederlagets art (nesten) uten betydning Kortvarig ansettelsesforhold kan ikke i seg selv utelukke at det foreligger et arbeidsforhold Illustrativ avgjørelse: Forente saker C-22 og 23 /08, Vatsouras Også arbeidssøkere er omfattet C-344/95
59 Hva fri bevegelighet innebærer
60 Sentrale forordninger og direktiver Forordning (EU) nr. 492/2011 lov 81/2012 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området Direktiv 38/2004/EU (Unionsborgerdirektivet) lov 35/2008 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, kapittel 13
61 Virkninger av EØS-strid På EØS-plan Traktatbruddsøksmål (Brudd på statsstøttereglene) På nasjonalt plan Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar
62 Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd Uformell runde Åpningsskriv Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. Frist normalt to måneder Skrivet setter rammene for saken Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) Frist til å etterkomme men ikke urimelig kort Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken Stevning Saken kan når som helst heves av ESA Fellende dom ODA 31; treffe nødvendige tiltak
63 Virkninger på EØS-plan; statsstøttesaker Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil ESA kan også fryse en transaksjon om ESA mener den skulle vært meldt Oslo kommunes salg av sykehusboliger, Snøhvitutbyggingen Viktig å følge prosedyrereglene ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en partykiller Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, Norcem
64 Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser
65 Gjennomslag EFTA-domstolen i sak E-1/07 EØS-konform tolkning Plikt til så langt mulig å komme til det resultat EØS-regelen krever Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for Utslag ved forskjellige typer regler Kompetanseregler Pliktregler Partsrelasjonens betydning
66 Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt
67 Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen hjemmelsmangel
68 Ansvarssituasjoner, forts Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse
69 Ansvar etter norsk rett Skadeserstatningsloven 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende Sentral dom: Rt s. 291, Vangen eiendom
70 EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt s. 1500, Elkem
71 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv
72 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØSavtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap
73 Nærmere om sak E-4/01, Karlsson Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn
74 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EF-retten Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins
75 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EØSrett Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold
76 Kort om misforståelser av nasjonal rett Høyesterett i Rt s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke
77 Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en nådetid antydninger om dette i Karlsson
78 Kravet til årsakssammenheng Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmoni-tilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann
79 Karlsson hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? Direkte virkning avvist i Karlsson erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?
80 Ekvivalensprinsippets betydning Ekvivalensprinsippet er utviklet i EU-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført Kritikk av Rt side 1500
81 Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)
82 Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml s. I-1727: Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.
83 Avslutning Grunnleggende trekk Homogenitet Frie varebevegelser Virkninger av EØS-brudd EØS-rett som skjold og som våpen Nøtteskallet igjen
84 Grunnleggende trekk To-pillar-løsning mht til det institusjonelle EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal rett Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn tolkningen av de bestemmelsene som speiler EUretten EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner
85 Homogenitet Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter Påvirkning på EU-lovgivning EØS-tilpasning Nasjonal tilpasning Reservasjon veto Homogenitet ved tolkning og anvendelse To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX Men Høyesterett opererer ikke i et vakuum
86 Frie varebevegelser EØS-avtalen art. 8 Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt s. 834, Vannscooter) EØS art. 10 Forbudet mot toll er absolutt hva er toll? EØS art. 14 Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering EØS art. 11 Dassonville adekvans keck bruksbegrensninger EØS art. 12 Guysbrechts Cassis og EØS art. 13 Utforming og hensyn
87 Virkninger av EØS-brudd Virkninger på det folkerettslige planet Virkninger i norsk rett Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene etter avtalen Men kan ha konsekvenser likevel
88 EØS-rett som skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten Kompetanse, hjemlet i norsk rett Kompetanseskranke hjemlet i EØSretten
89 EØS-rett som våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Ikkegjennomføring Gjennomføring Posisjon også i norsk rett Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon, hjemlet i norsk rett, eller Kompensasjon, hjemlet i EØSrett og/eller norsk rett
90 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være
91 Noen nyttige nettsider EU-domstolen - EFTA-domstolen - EU-kommisjonen - ESA - Europalov - EU-regler Lovdata
JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet
DetaljerEØS-rettens betydning i et nøtteskall
EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser
DetaljerOpplegget. Læremidler og studiet av EØS-rett. JUS 2111, EØS-rett v2015
JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen,
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerJUS 2111, EØS-rett v2015. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)
JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen,
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
DetaljerJUS 2211, EØS-rett høst 2018
JUS 2211, EØS-rett høst 2018 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Per Elvestuen, Europautredningen Oversikt Kunnskapskrav, læremidler og undervisning
DetaljerNorsk juridisk handlingsrom i Brussel
Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets
DetaljerJUS 2211, 180 minutter EØS-rett vår 2018
JUS 2211, 180 minutter EØS-rett vår 2018 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Per Elvestuen, Europautredningen Oversikt Homogenitet og homogenitetsutfordringer
DetaljerProfessor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)
JUS 2111, EØS-rett Høst 2015 Per Elvestuen, Europautredningen Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerIntroduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerFinn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen
Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22
DetaljerKurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011
Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene
DetaljerKurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no
Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt
DetaljerLEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY
REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg
DetaljerRetteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1
Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er kort, men bør gi studentene god mulighet til å vise om de har forstått hovedtrekkene i EØS-retten. Erstatningsspørsmålet gir
DetaljerOm bruk av EØS-avtalen protokoll 31
Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser
DetaljerSensorveiledning EURO2101, 2015
Sensorveiledning EURO2101, 2015 1. Oppgaven Eksamensoppgave EURO2101 vår 2015 Eksamenstid: 4 timer I I arbeidsprogrammet til miljøpartiet De Grønne for 2013-2017 finner vi følgende: «Miljøpartiet De Grønne
DetaljerEU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene?
Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? EU/EØS-perspektiver Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, Nordisk institutt for sjørett Noen utgangspunkter Felles fiskeripolitikk
DetaljerEU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning
EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning Innlegg på møte i Juridisk utvalg, OLF, 7. juni 2012 Noen utgangspunkter Petroleumsvirksomhet forstått som oppstrømsvirksomhet En industrivirksomhet
DetaljerDagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene
@eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre
DetaljerInnhold. Forord Fredrik Sejersted. 1 Innledning... 21
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Bakgrunn og hovedtrekk... 19 Fredrik Sejersted 1 Innledning... 21 2 Historisk og rettshistorisk bakgrunn... 26 2.1 Utviklingen av Fellesskapet fra EKSF til EU... 26
DetaljerEU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten
EURO2101 Forelesninger våren 2013 Professor Fredrik Sejersted EU/EØS-retten 1. Innledning og oversikt 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3. Gjennomføringen av EU/EØS-retten i norsk rett 4.
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
DetaljerHilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris. ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven
Hilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven Oversikt ILO-konvensjon nr. 29 og 105, tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 138 og
DetaljerEURO 2101, eksamen V2014
EURO 2101, eksamen V2014 I Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag forbyr i utgangspunktet bruk av snøscootere til fritidsformål i utmark. Formålet med loven er «ut fra et samfunnsmessig
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerKURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011
KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de
DetaljerKURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009
KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen,
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, ved dommer Per Christiansen INNLEDNING EØS-avtalen - hoveddelen,
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerForord 6. utgave I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union Avdeling I Felles bestemmelser... 21
Innholdsfortegnelse Forord 6. utgave... 5 I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union... 19 Avdeling I Felles bestemmelser... 21 Avdeling II Bestemmelser om demokratiske prinsipper... 26
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)
EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)
EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
DetaljerEUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett
Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017
7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerDet Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016
1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider
DetaljerHolshipdommen er EØS problemet?
Holshipdommen er EØS problemet? Innledning, Nei 2017, 3. mars 2017 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, UiO Oversikt Hva saken gjaldt Hvorfor fortrinnsrett? EØS-retten Etableringsreglene
Detaljerandre tjenester enn dem som er omfattet av
Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken
DetaljerEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997
Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerJuristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015
Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1 Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING
DetaljerRÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999
Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerKildesøk JUS internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder. høst Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye
Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye Innhold Innhold... 2 Om kurset... 2 Læremål... 3 Lovdata Pro...
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Generell del... 25
Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig
DetaljerEØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten
EØS-forelesninger høst 2014 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk
DetaljerNy personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter
Justis- og beredskapsdepartementet Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter 8. juni 2018 Anne Sofie Hippe og Jon Lunde Oversikt Kort
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerHva skjer når EU truer velferdsstaten?
Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet
DetaljerPresentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017
1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerOm datalagringsdirektivet EØS-rettslige relevans
Betenkning 29. januar 2009 Arnesen og Sejersted Om datalagringsdirektivet EØS-rettslige relevans 1. Innledning Det vises til forespørsel fra Samferdselsdepartementet om en utredning av spørsmålet om datalagringsdirektivets
DetaljerFafo Østforum-seminar Utstasjonering og håndheving. Advokat Håkon Angell, LO
Fafo Østforum-seminar 25.05.16 Advokat Håkon Angell, LO Et raskt tilbakeblikk EF-domstolens rettspraksis ga tidligere medlemsstatene en rett til å utstrekke (anvende) sin lovgivning eller kollektive arbeidsavtaler
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerEØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 13 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1.
NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ISSN 1022-9310 Nr. 13 24. årgang 23.2.2017 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen 2017/EØS/13/01 2017/EØS/13/02 2017/EØS/13/03 2017/EØS/13/04 2017/EØS/13/05
Detaljer1.1 Hva er EU-kommisjonen?
Tirsdag den 15. november 2005 kl 09.00 1. Gi en kort fremstilling EU kommisjonen. 2. Gi en kort fremstilling av begrepet direktiv. Drøft hvilke konsekvenser det kan få for en stat dersom den ikke gjennomfører
DetaljerOVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN
OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN 1 REGLENE OM DE FIRE FRIHETER Forbyr alle handelsrestriksjoner Varer: (i) Toll og avgifter med tilsvarende virkning, (ii) tiltak som diskriminerer
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerVår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett
Forelesninger i JUS5801 Selskapsrett 5. studieår, vår 2015 Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske
DetaljerFinn Arnesen, professor dr. juris. EØS og norske arbeidsvilkår i norske farvann
Finn Arnesen, professor dr. juris EØS og norske arbeidsvilkår i norske farvann Oversikt Norsk lønn og norske arbeidsvilkår EØS Jurisdiksjon Bare et spørsmål om vilje? Norsk lønn og norske arbeidsvilkår
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerEØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING
DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,
DetaljerHvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene
Hvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene Gjermund Mathisen, Lysebu, 21. mai 2019 Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds seminar DISPOSISJON Statsstøttereglene i et
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerNr. 27/98 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 519/2013. av 21. februar 2013
Nr. 27/98 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.4.2018 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 519/2013 2018/EØS/27/10 av 21. februar 2013 om endring av visse forordninger, beslutninger og vedtak på
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerHøst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder
Høst 2012 Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Innhold Lovdata NLX... 2 Finn EØS avtalen med protokoller og vedlegg:... 2 Finn direktiver og forordninger:... 2 Finn saker fra EFTA domstolen:... 2 Europaportalen...
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerRETTSMØTERAPPORT i sak E-28/15
E-28/15-21 RETTSMØTERAPPORT i sak E-28/15 ANMODNING til EFTA-domstolen i henhold til artikkel 34 i Avtalen mellom EFTAstatene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo tingrett i en
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
Detaljer2006/123/EF, TJENESTEDIREKTIVET
Vedle99...... av:... Sak:... BEHOVET FOR LOVENDRINGER PÅ FORBRUKERVERNOMRÅDET SOM FØLGE AV DIREKTIV 2006/123/EF, TJENESTEDIREKTIVET 1. INNLEDNING Jeg er bedt om å gi en foreløpig oversikt over hvilke forbrukerrelaterte
DetaljerSenter for europarett: 2000-12-00
Senter for europarelt: 2000-12-00 http://websir.lovdata.no/cgi-lexfwiftmrens?0/lex/iit/eur/eur-2000-19... Senter for europarett: 2000-12-00 FORFATTER: Senter for europarett DATO: 2000-12-00 TITTEL: Finangersaken
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerDenne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.
SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave
DetaljerHøring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland
Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerSøkekurs i EU- og EØS-rettkilder
Søkekurs i EU- og EØS-rettkilder JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett Høst 2019 Innhold Innhold... 2 Om kurset... 2 Læremål... 3 Lovdata Pro... 4 Europalov.no... 6 EUR-Lex... 7 Andre nyttige nettsteder
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerKildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015
Kildebruk i forvaltningen Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder Bergen 11. Juni 2015 Tormod S. Johansen Konkurransetilsynet Disposisjon Konkurransetilsynets oppgaver
DetaljerSpørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater
I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet
DetaljerUGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK
UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerHovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen
Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003
23.6.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/1135 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF 2016/EØS/35/55 av 26. mai 2003 om offentlighetens deltaking i utarbeidingen av visse planer
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerStudenten skal kunne løse spørsmål på det enkelte rettsområde og spørsmål som oppstår når ulike regelverk skal samvirke.
Sensorveiledning (revidert etter sensormøte 17. desember 2015) JUS 2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Læringskravene i faget er disse: Kunnskaper Etter endt emne skal studenten ha god forståelse
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.
19.7.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018 2018/EØS/46/01 av 6. juli 2018 om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk
Detaljer