JUS 2211, EØS-rett Vår 2019

Transkript

1 JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (

2 Oversikt Grunnleggende trekk ved EØS-retten Fri bevegelighet for varer Fri bevegelighet for personer Fri bevegelighet for tjenester Overordnete trekk ved reglene om de fire friheter Virkninger av EØS-strid Det offentliges erstatningsansvar ved opptreden i strid med EØS-retten

3 Overordnete trekk ved EØS-retten De grunnleggende avtalene Institusjonene i EØSsamarbeidet EØS-rett er juss Homogenitet og homogenitetsutfordringer EØS i hovedtrekk

4 De grunnleggende avtalene Avtale om det europeiske økonomiske samarbeidsområde Parter: EUs medlemsstater, EU og EFTA-statene Struktur: hoveddel, protokoller, vedlegg og sluttakt Utvalgte protokoller og vedleggene kan endres ved beslutning i EØS-komiteen, men ikke hoveddelen Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol Parter: EFTA-statene Struktur: hoveddel, protokoller og vedlegg. Disse kan endres av EFTA-statene Avtale om EFTA-statenes faste komité Avtale om EFTA-statenes parlamentarikerkomité

5 Institusjonene i EØS-samarbeidet To-pilar modellen Felles organer EU-pilar EFTA-pilar Byrå-spørsmålet Grunnloven 26 eller 115? Domstolskontroll av kopivedtak

6 Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenterer Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Homogenitet Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)

7 EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? EØS-rett som folkerett Annet ledd EØS-retten i norsk rett? EØS-rett som norsk rett Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

8 Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.) Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Direktiver og forordninger. Omfattende forarbeider, utvikling i EUdomstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig

9 Hva krever EØS-retten Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf sak C-267/91 og C-268/91 Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS 6/ODA 3 E-9 og E-10/07 L Oréal, og E-28/15 Jabbi EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt s Finanger, Rt side 258 STX, HR P Holship og HR A EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen

10 Hva krever EØS-retten Effet utile hensynet til EU-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens saklige virkefelt, sak E-4/04 Pedicel, E-1/16 Synnøve Finden og 12/16 Marine Harvest Avgrensningen av EØS-avtalens geografiske virkefelt, EØS art. 126 sammenholdt med TEU art. 52 og TEUV art. 355

11 EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-l. 1 hoveddelen gjelder som lov EØS art. 7 forordninger og direktiver Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A

12 Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt s. 1811, Finanger I

13 Homogenitet og homogenitetsutfordringer

14 Oversikt Dynamikkproblemet Ordlyd Tolkning «The widening gap»

15 Dynamikkproblemet Problemet Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? Endringer som skyldes politiske vedtak Nye/endrete direktiver og forordninger Traktatendringer Stikkord: Speilproblemet Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? Stikkord: Tolkningsproblemet

16 Løsning; Ordlydsendringer Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) (Adgang til å ha avvikende lovgivning EØS art 97)

17 Ordlydsendringer utfordringer Endringer i EU-traktatene EØS-relevansproblemet Geografisk relevans Saklig relevans Forsinkelser i EØS-komiteen Ugyldighet i EU EØS-virkning? Homogenitet sikres gjennom vedtak i EØS-komiteen, EØS-kom. beslutning 315/2015 Uten vedtak ikke-anvendelse Ugyldighetsinnsigelse reises i EFTA-pilaren EØS-spesifikk ugyldighet sak E-6/01 CIBA EU-rettslig ugyldighetsgrunn uavklart

18 Regellikhetsproblem tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

19 «Homogenitetsutslag I» Ekko (likt grunnlag, lik regel). Er EU-retten forstått riktig? E-1/99 Finanger v C-348/98 Rt s EFTA-domstolen «først» E-3/00 ESA v Norge (Kellogs) E-14/15 Holship HR P E-16/16 Fosen LF (anket til HR, og forelagt på ny)

20 «Homogenitetsutslag II» Egenart a) (likt grunnlag, annen regel) Tvingende grunner til innbyrdes avvikende tolkning? (Sak E-9 og E- 10/07 L Oreal) Sak C-540/07 Komm. v Italia Egenart b) (ulikt grunnlag, lik regel) Overbevisningskraft E-9/97 Sveinbjörnsdottir Rt s EØS ansvar E-28/15 Jabbi

21 «Homogenitetsutslag III» Egenart c) (ulikt grunnlag, ulik regel) Overbevisningskraft E-04/04 Pedicel E-01/16 Synnøve Finden E-12/16 Marine Harvest

22 «The widening gap» Søylestrukturen i EU er forlatt hvilken betydning har dette for EØS-relevansvurderingen? Nice Charteret og endringer i EUs traktatgrunnlag etter vedtakelsen av EØS-avtalen har betydning for tolkningen av direktiver og forordninger i EU-pilaren EØS-avtalen har ikke mekanismer for å fange opp disse endringene Sak E-28/15 Jabbi, avsnitt 62: «EFTA-domstolen peker på at de to EØS-pilarer har utviklet seg i forskjellig retning siden EØS-avtalen ble undertegnet [ ] Denne utvikling har skapt visse avvik når det gjelder primærlovgivning. Avhengig av omstendighetene kan dette forhold få betydning for hvordan EØS-avtalen skal tolkes.»

23 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

24 Overordnete trekk ved reglene om de fire friheter Hindringskategorier Regulering av bruk, opptreden i markedet, og av bruk Adekvansbegrensningen Rettferdiggjøring av hindringer Grunnlag, proporsjonalitetskrav og konsistenskrav Pliktsubjektene Målet reglene skal bidra til å realisere Forholdet mellom bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel om de fire friheter og direktiver og forordninger om det samme tatt inn i vedleggene til avtalen

25 Mål: et europeisk hjemmemarked, jf. EØS art. 1 og fortalen Et marked med de samme karakteristika som et hjemmemarked innebærer At det skal være uten betydning for omsetningen av varen at den er produsert et annet sted enn der den omsettes At det skal være uten betydning for adgangen til å ta arbeid hvor i området du kommer fra, eller bor At foretak og personer skal kunne etablere seg der de ønsker, uavhengig av hvor de kommer fra eller ellers er At foretak skal kunne utføre oppdrag hvor som helst, uavhengig av hvor foretaket er hjemmehørende, og for hvem som helst, uavhengig av hvor medkontrahenten er hjemmehørende At det ikke skal ha betydning for muligheten til investere eller for de virkninger investeringen har at den skjer i et annet sted enn investor er hjemmehørende Skal alt være like enkelt over alt, eller skal det være like enkelt for alle der de er? Forskjeller mellom EU og EØS?

26 Forholdet mellom hoveddel og vedlegg EØS-avtalen art. 119, men det er ikke poenget Bestemmelsen i hoveddelen knappe, men det er mye rettspraksis knyttet til dem I praksis spiller direktiver og forordninger en vel så viktig rolle. Noen er også «jukselapper», se Direktiv 2004/38/EF, se utlendingsloven kap. 13 (2008/35) Forordning (EU) 492/2011, se EØS-arbeidstakerloven (2012/81) Direktiv 2006/123/EF, se tjenesteloven (2009/103) Forordning (EF) 764/2008, se EØS-vareloven (2013/13) Direktiver og forordninger, og rettferdiggjøring av hindringer

27 Nærmere om frie varebevegelser Oversikt Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud Utgangspunkt Unntak

28 Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning? Gebyrer. I statens interesse, finansiering av EU/EØS-initierte kontroller eller vederlag for tjeneste? Se C-39/17 Lubrizol France avsn. 26 Finnes det unntak fra forbudet?

29 Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10, tollforbudet C-39/17 Lubrizol France, avsn. 24 og 25 Forbudet i EØS 14 første ledd tilsvarende innenlandske varer Forbudet i EØS 14 annet ledd indirekte beskytter produksjonen av andre varer Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning linjen til avgifter som politisk styringsredskap 142 og 143/80

30 Begrunnelsens betydning Forente saker 142 og 143/80, avsnitt 21 differentieringer [etter objektive kriterier] er forenelige med fællesskabsretten, hvis de forfølger formål i den økonomiske politik, der også er forenelige med kravene i traktaten og i afledet ret, og hvis det differentierede afgiftssystem er udformet således, at såvel enhver form for direkte eller indirekte forskelsbehandling af varer indført fra andre medlemsstater som beskyttelse til fordel for konkurrerende indenlandske varer undgås.

31 Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem favner dette for vidt?

32 Modifikasjonene Første modifikasjon Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Andre modifikasjon Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Tredje modifikasjon uvesentlige bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

33 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis ja ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon

34 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis nei tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

35 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Nei Vesentlig bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Nærmere om vesentlighetsvurderingen

36 Unntaksgrunnlagene EØS 13 Rettspraksis Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

37 Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Egnethet Proporsjonalitet kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Konsistens er tiltaket et ledd i en konsistent ivaretakelse av det aktuelle hensynet Eksempel på bruk menneskers og dyrs liv og helse, sak C- 192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn

38 EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Uttrykk for konsistenskravet? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

39 Cassis-doktrinen Bakgrunnen Vid tolkning av tiltak med tilsvarende virkning Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet, konsistens og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

40 Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

41 Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelsesbaserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelsesnøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS art 13 Cassis-doktrinen

42 Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØS 13, og klima (sak C-573/12)

43 Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Utvikling Virkningsvurdering Sak C-350/97, Monsees Parallellitet med importrestriksjonsforbudet Sak C-205/07, Gysbrechts

44 Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Sak C-205/07, Gysbrechts en gang til

45 Vareflyt - kjernepunkter EØS art. 8 nr. 2 varereglene gjelder i utgangspunktet bare varer med opprinnelse i EØS EØS art. 8 nr. 3 avtalen gjelder i utgangspunktet bare bestemte varer (25 til 97 i tollnomenklaturen for varer og varer oppført i protokoll 3) EØS art. 10 toll og avgifter med tilsvarende virkning er forbudt EØS art. 14 proteksjonistiske interne avgifter er forbudt EØS art. 11 og 12 importrestriksjoner er forbudt EØS art. 13 oppstiller unntak fra forbudene i art. 11 og 12 Domstolskapt unntak fra forbudene i art. 11 og 12. Cassis og Guysbrechts

46 Nærmere om fri bevegelighet for personer Arbeidskraft Direktiv 2004/38 Etablering

47 Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft EØS-avtalen art. 28 Forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling av arbeidstagere «når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår» Konkretiseringen i art. 28 nr. 3 Unntak Gjelder ikke «stillinger i den offentlige administrasjon» Hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Domstolskapte unntak

48 Arbeidstakerbegrepet i EØS art. 28 EØS-rettslig begrep EØS-autonom tolkning Arbeidstaker: En person som i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger Vederlagets størrelse (nesten) uten betydning Vederlagets art (nesten) uten betydning Kortvarig ansettelsesforhold kan ikke i seg selv utelukke at det foreligger et arbeidsforhold Illustrativ avgjørelse: Forente saker C-22 og 23/08, Vatsouras, avsn. 25 til 30 Også arbeidssøkere er omfattet C-344/95

49 Rettighetssubjekter Statsborger i en EØS-stat som har eller har hatt arbeid i en annen EØS-stat enn hjemstaten, sak C- 137/04, avsn. 14 C-566/15: Bestemmelse kommer ikke til «anvendelse på arbejdstagere, der aldrig har udøvet deres frie bevægelighed inden for Unionen, og som ikke agter at gøre det». Avsnitt 28. Arbeidsgiver, sak C-350/96, Clean Car Autoservice avsnitt 19 til 25 Arbeidstakerens familiemedlemmer Direktiv 2004/38/EF art. 7 utlendingsloven 113 C-370/90 Singh retursituasjonen Ikke arbeidstaker, 2004/38/EF E-28/15 Jabbi «analogisk» anvendelse

50 Pliktsubjekter Offentlige myndigheter Organisasjoners regler som har til formål å gi «kollektive bestemmelser for lønnsarbeid» Det internasjonale sykkelforbundet, sak 36/74 Walrave Det internasjonale fotballforbundet, sak C-415/93 Bosman Enkeltforetak C-281/98 Angonese Bank krevde at tospråklighet måtte dokumenteres med eksamensbevis utstedt av provinsen Bolzano C-94/07 Racanelli spørsmål om stiftelsen Max Planck Gesellschaft er pliktsubjekt besvart bekreftende

51 Forbud mot «forskjellsbehandling» Ordlyden: nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling er forbudt mht sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår Forordning 492/2011 EØS-arbeidstakarlova 81/2012 Rettspraksis: Også nasjonalitetsnøytrale hindringer forbudt. Eksempler: Språkkrav Bostedskrav Rettspraksis: Nasjonalitetsnøytrale hindringer er tillatt der de er nødvendige for å ivareta ikkeøkonomiske hensyn

52 Hindringskategorier arbeidskraft Adgangshindringer også nasjonalitetsnøytrale rammes C-415/93 Bosman C-350/96 Clean Car Autoservice bostedskrav C-491/92 Scholz arbeidserfaring fra andre land mindre vekt, ulovlig Når ansatt forbud mot forskjellsbehandling mht lønn og andre arbeidsvilkår Adekvansforbehold: C-190/98 Graf

53 Særlig om direktiv 2004/38 Kodifisering av og forenkling av regler som fulgte av en rekke direktiver EØS-problem: uttrykket «unionsborger» Gir ubetinget rett til innreise og opphold i inntil 3 mnd, også for familemedlemmer fra 3. stat Opphold ut over dette er betinget av at nærmere vilkår er oppfylt Regler om bevarelse av retten til opphold Gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsloven kap. 13. Særlig om utl. 3, sammenlignet med EØS-l. 2

54 Etableringsretten EØS-avtalens hoveddel Tjenestedirektivet

55 EØS art. 31 flg. Rettighetssubjektene Statsborgere i EØS og selskap opprettet i EØS (jf. EØS art. 34) Pliktsubjektene ikke bare offentlige myndigheter Primæretablering og sekundæretablering Spiller skillet noen rolle? Holship HR P Etablering og virksomhetsutøvelse Sammenligning med varereglene Omgåelsesproblematikken C-212/97 Centros postkasseselskap i annet land, virksomhet gjennom filial omgåelse av filiallandets rett?

56 Hindringsvurderingen EFTA-domstolen i E-14/15 Holship: «EØS-avtalen artikkel 31 forbyr enhver restriksjon på etableringsretten i EØS. Tiltak som kan hindre utøvelsen av de grunnleggende friheter som sikres i EØS-avtalen, eller gjøre den mindre interessant, er, selv om de får anvendelse uten hensyn til nasjonalitet, en krenkelse av disse friheter som må rettferdiggjøres».

57 Hindringsvurderingen EU-domstolen i C-564/08, advokatsalær restriktioner består i foranstaltninger, som forbyder, medfører ulemper for eller gør udøvelsen af [etablerings- og tjenestefriheten] mindre interessant. en medlemsstats lovgivning udgør [ikke] en restriktion blot fordi andre medlemsstater anvender mindre strenge bestemmelser over for tilsvarende tjenesteydere etableret på deres område Derimod foreligger en sådan restriktion navnlig, hvis de nævnte advokater berøves muligheden for at komme ind på værtsmedlemsstatens marked under normale og effektive konkurrencevilkår

58 Hindringsvurderingen EU-domstolen i C-148/10 DHL virksomhederne [kan] ikke kræve, at en medlemsstat ikke har ordninger til retlig beskyttelse af kundernes interesser, som giver mulighed for udenretlig afgørelse af tvister... det [kan] ikke med rette gøres gældende, at den ene omstændighed, at der pålægges postbefordrende virksomheder, en obligatorisk ekstern procedure for behandling af klager fra brugerne af disse tjenester, kan gøre det vanskeligere eller mindre attraktivt for unionsborgerne at udøve den traktatsikrede etableringsfrihed.

59 Sammenfatning - hindringsvurderingen Utgangspunktet i E-14/15 Holship Må vi skille mellom etablering og etterfølgende virksomhetsutøvelse? Ordlyden i EØS art. 31 kan tilsi det. Praksis fra EFTA-domstolen gir ikke sikre holdepunkter EU-domstolens praksis er noe mer entydig, jf c-564/08 advokatsalær og C-148/10 DHL Tilnærmingen i varereglene som argument

60 Unntak fra hindringsforbudet Art. 32 virksomhet som, om enn bare leilighetsvis, innebærer utøvelse av offentlig myndighet Art. 33 bestemmelser om særbehandling av fremmede statsborgere fastsatt i lov eller forskrift, begrunnet i hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Domstolskapte unntak. C-55/94 Gebhard: Hindringer må «anvendes uden forskelsbehandling» skal være begrunnet i «tvingende samfundsmæssige hensyn» være egnet til å sikre realiseringen av de mål de forfølger Ikke gå ut over hva som er nødvendig for å oppnå formålet

61 Tjenestedirektivets betydning Tjenestedirektivet, direktiv 2006/123/EF Norsk gjennomføring Tjenesteloven, lov 103/2009 Ot.prp. nr. 70 ( ) Kodifiserer langt på vei rettspraksis, og fortrenger traktatbestemmelsene om tjenester og etablering Stiller krav til saksbehandling, informasjon, mv. En rekke sektorer reguleres ikke Unntatte sektorer Viker for særregulering Tjenestedirektivet som mal Helsetjenestedirektivet, 2011/24

62 Fri bevegelighet for tjenester EØS-avtalens hoveddel, art. 36 flg. Tjenestesituasjoner Grenseoverskridende tjeneste Grenseoverskridende tjenesteyter Utstasjoneringstildellene Grenseoverskridende tjenestemottaker Både tjenesteyter og mottaker er på tur Tjenestedirektivet

63 Strukturen i reglene om de fire friheter Rammer forbudet? Kommer det i det hele tatt til anvendelse? EØS art. 8 nr. 2, art. 8 nr. 3, art. 28, art. 31, art. 32, art. 36, art. 40 «Pediceldoktrinen» Er den påståtte hindringen et resultat av vedtak, handling eller unnlatelse fra en adressat for forbudet? (Adressatspørsmålet) Er vedtaket/handlingen/unnlatelsen en «restriksjon/hindring» EØS-retten i utgangspunktet forbyr? (Hindringsspørsmålet) Kommer unntak fra hindringsforbudet til anvendelse?

64 Kommer hindringsforbudet i det hele tatt til anvendelse? EØS art. 8 nr. 2, art. 8 nr. 3, art. 28, art. 31, art. 32, art. 36, art. 40 Krav om tilknytning til EØS-stat Krav om grenseoverskridende element Men direktiver/forordninger kan innebære at det ikke kreves, eksempel: etableringsreglene i tjenestedirektivet, jf. tjenesteloven kap. 3, og forente saker C-360/15 og C-31/16 «Pediceldoktrinen» EØS art. 8 nr. 3. En økonomisk aktivitet som er uløselig knyttet til en vare som faller utenfor avtalen, faller med mindre annet er angitt også utenfor avtalens anvendelsesområde. (Sak E-4/04 Pedicel avsnitt 24 og 25, sak E-1/16 Synnøve Finden avsnitt 56 og 57) EØS art. 65 nr. 1 og nr. 2 «skal gjelde for alle varer med mindre annet er særskilt oppgitt»

65 Adressatspørsmålet Offentlige myndigheter Pliktsubjekt uavhengig av kompetansegrunnlaget for vedtaket/handlingen/unnlatelsen Offentlig eide foretak (offentlige foretak) Identifikasjon, sak C-243/89 Kommisjonen mot Danmark Selvstendig pliktsubjekt Indirekte, jf. EØS art. 59 Direkte, C-302/88 Hennen Olie Private Ved tildelegert offentlig myndighet/oppgave, sak C-171/11 Fra.bo Ellers konkret vurdering i relasjon til den enkelte frihet

66 Rettighetssubjektspørsmålet Krav om tilknytning til EØS Varer: opprinnelse Personer: Statsborgerskap og familiemedlemmer, jf utlendingsloven kap 13, bl.a Foretak: Etablert i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat Gjelder alle parter i den økonomiske transaksjonen Arbeidskraft: Både arbeidstaker og arbeidsgiver. Sak C-202/11 Las Tjenester: Både tjenesteyter og tjenestemottaker. Sak C-490/09 Kommisjonen mot Luxembourg, avsnitt 35

67 Hindringsspørsmålet Noen utgangspunkter Varer: Sak 8/74 Dassonville (se lov 2013/13, EØS-vareloven) Arbeidskraft: Sak C-202/11 Las, avsnitt 19 «alle EUF-traktatens bestemmelser vedrørende den frie bevægelighed for personer skal gøre det lettere for medlemsstaternes statsborgere at udøve erhvervsmæssig beskæftigelse af enhver art på Unionens område, og at disse bestemmelser er til hinder for foranstaltninger, som kan skade disse borgere, såfremt de ønsker at udøve en erhvervsmæssig beskæftigelse på en anden medlemsstats område» Etablering: Sak C-657/13 Verder Labtech, avsnitt 34 «alle foranstaltninger, som forbyder, medfører ulemper for eller gør udøvelsen af etableringsfriheden mindre attraktiv, skal betragtes som restriktioner for denne frihed. Se også E-14/15 Holship avsnitt 115 Tjenester: Sak C-565/08 Kommisjonen mot Italia, avsnitt 45 Samme som over Kapital Behovet for et analytisk grep

68 Typer av hindre Regulering av adgang til markedet Denne typen hindre kjennetegnes ved at varer, tjenester, personer og kapital ikke slippes inn på det nasjonale markedet, eller ut. Import/eksportforbud, og innreise/utreiseforbud Opprinnelse/destinasjon, eller nasjonalitet er rettslig relevant Tekniske krav, krav til kvalifikasjoner, organisasjonsform mv Opprinnelse/nasjonalitet uten rettslig betydning Anses uten videre som en hindring, og spørsmålet blir om reguleringen kan opprettholdes Særlig om tillatelsesordninger Sak E-3/00 ESA v Norge (Kelloggs) Tjenesteloven 10

69 Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet Forbud mot salg eller kjøp av visse varer eller tjenester vurderes som adgangshinder Forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, bortsett fra vin, E-4/04 Pedicel (tjenesterestriksjon) Forbud mot (utleie av) lokaler til detaljsalg av klær og sko. Forente saker C-360/15 og C-31/16 Visser. Plikt til å bruke andre til å utføre visse tjenester (forbud mot å gjøre det selv). Sak E-14/15 Holship Dyrevelferdsloven 9. Kosmetisk kirurgi på dyr er ikke tillatt i Norge. Tjenestehinder? Straffeloven og 316, jf. 5 første ledd nr. 9

70 Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, forts. Omsetningsbegrensninger Regulering av hvem som kan tilby hva til hvem når, hvordan og på hvilke betingelser Forente saker C-267/91 og C-268/91 Keck. Vurderingstemaet: Påvirkes omsetningen av innenlandske og importerte varer på samme måte, rettslig og faktisk? (varer) C-565/08, Kommisjonen mot Italia, advokatsalær: har tjenesteytere etablert i andre stater normale og effektive konkurransevilkår i vertsstaten? (tjenester) Stikkord: konkurranseulempe Svært omfattende omsetningsbegrensninger vurderes som adgangshinder? Tobakkskadeloven 17 - sjokoladesigaretter

71 Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, forts. Særlig om utstasjonering (tjenester) Sak C-341/05 Laval, avsnitt 57: EU-retten er ikke «til hinder for, at en medlemsstat udstrækker sin lovgivning eller de af arbejdsmarkedets parter indgåede kollektive arbejdsaftaler vedrørende mindsteløn til at omfatte enhver, der, selv midlertidigt, udfører lønnet arbejde på deres område, uanset i hvilken stat arbejdsgiveren har hjemsted [ ]. Anvendelsen af sådanne regler skal imidlertid være egnet til at sikre virkeliggørelsen af det formål, de forfølger, dvs. beskyttelsen af udstationerede arbejdstagere, og må ikke gå ud over, hvad der er nødvendigt, for at formålet opfyldes» Utstasjoneringsdirektivet, 96/71/EF art. 3 Vikarbyrådirektivet, 2008/104/EF, art. 5

72 Typer av hindre Regulering av opptreden i markedet, funn Det kan synes som et gjennomgående vurderingstema er om varer, arbeidskraft, tjenester og etableringer fra andre EØS-land har normale og effektive konkurransevilkår. Temmelig eksplisitt i Keck-doktrinen Også temmelig tydelig i Advokatsalærdommen, og en rekke dommer der tilsvarende uttrykk brukes Ikke så tydelig, men ligger kan hende som en underliggende vurdering i utstasjoneringstilfellene «Normale» konkurransevilkår samme vilkår, rettslig og faktisk, som de som gjelder foretak hjemmehørende i vertsstaten «Effektive» konkurransevilkår en sikkerhetsventil mot særlig restriktive ordninger?

73 Typer av hindre Regulering av bruk Absolutte bruksforbud vurderes som adgangshinder Sak C-110/05 Kommisjonen mot Italia, tilhengere til motorsykler Omfattende bruksbegrensninger vurderes som adgangshinder Sak C-265/08 Kommisjonen mot Portugal «Fastsættelse af farvet film på person- eller varebilers ruder er forbudt med undtagelse af forskriftsmæssige klæbemærker og mørk, ikke-reflekterende film på bærefladerne til varebiler.» «Det må konstateres, at potentielt interesserede [ ] med kendskab til, at det er forbudt at fastsætte sådan film på forruden og på ruderne ved passagersæderne i motorkøretøjerne, praktisk taget ikke har nogen interesse i at købe sådan film.» (avsnitt 33)

74 Typer av hindre Regulering av bruk, forts. Begrensede bruksforbud Sak C-142/05 Mickelsson & Roos (Vannscooter) Vannscooter kan bare brukes i den offentlige farleden og i områder der det er eksplisitt åpnet for scooterbruk. Ikke åpnet for bruk utenfor farleden Når «brugerne forhindres i at anvende varer efter deres formål, eller begrænser brugen heraf væsentligt [ ] har [dette] til virkning, at disse varers adgang til det omhandlede nationale marked forhindres» (avsnitt 28) Sak C-433/05 Sandstrøm (Vannscooter II) Åpnet for bruk i områder også utenfor farleden Knytter an til vilkårene i avsnitt 44 i C-142/05

75 Typer av hindre Regulering av bruk, forts. Sak C-137/09 Josemans (Coffee-shopen Easy Going) Bopel i Nederland betingelse for adgang til lokalet. Restriksjon på tjenestefriheten For øvrig ikke helt lett å finne bruksreguleringseksempler med tilknytning til fri bevegelighet for personer eller for tjenester

76 Typer av hindre Regulering av bruk, funn Absolutte bruksforbud alltid hindring Omfattende bruksreguleringer alltid hindring Begrensede bruksforbud Begrenses bruken av den aktuelle varen «vesentlig»? «Vesentlig» begrensning foreligger der forbrukerne på grunn av reguleringen bare har «en mindre interesse» i å kjøpe varen Ingen enkel vurdering, men les generaladvokatens forslag til avgjørelse i C-142/05 Mickelsson og Roos

77 Hindringsvurderingen sammenfatning Ulike typer hindringer ulike vurderingstema Adgangshindre alltid hindring Regulering av opptreden i markedet Regulering av «verkaufsmodalitäten» Påvirkes omsetningen av innenlandske og importerte varer på samme måte, rettslig og faktisk (varer, Keck) Normale og effektive konkurransevilkår? (tjenester, advokatsalærsaken, antakelig det samme også mht etableringer) Svært omfattende regulering tobakksskadeloven kan være et eksempel hindring uten videre. Arbeidskraft EØS-arbeidstakerloven, forordningen del 2 og 3 Regulering av bruk Hvor begrensende er bruksreguleringen for interessen i kjøpe produktet? (Vannscooter)

78 Adekvansforbeholdet En begrensning i hindringsbegrepet som er aktuell i relasjon til alle de fire frihetene. Poenget: Virkningene for samhandelen er for avledet og indirekte Eksempler Varer: sak C-93/92, Motorradcenter, sak C-412/97, ED, og C-379 Peralta (avsnitt 23 flg) Tjenester: sak C-211/08 Kommisjonen mot Spania, avsnitt 72 Arbeidskraft: sak C-190/98 Graf Etablering: sak C-148/10 DHL (selv om det brukes litt andre ord)

79 Unntaksgrunnlagene EØS-avtalen EØS art. 13, 28 nr. 3, 33, 39, 43, 59 nr. 2 Bestemmelser i sekundærlovgivningen Rettspraksis (domstolsskapt rett) Stikkord: allmenne ikke-økonomiske hensyn Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

80 Forskjellen mellom grunnlagene Hindringens utforming Opprinnelses/nasjonalitetsnøytral? Ja bestemmelsene i EØS-avtalen og domstolsskapt rett Nei bare EØS-avtalens bestemmelser Relevante hensyn NB. sekundærlovgivningen kan stille krav om opprinnelses/nasjonalitetsnøytralitet EØS avtalen bare de hensyn som er nevnt i den aktuelle bestemmelsen domstolsskapt rett også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

81 Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelsesbaserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelsesnøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS-avtalen Domstolsskapt rett

82 Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØSavtalen, og klima (sak C- 573/12)

83 Nærmere om unntaksgrunnlagene som fremgår av EØS-avtalen Begrunnelsen for hindringen Er det hensynet hindringen skal ivareta nevnt i bestemmelsen? Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn (med unntak av klimahensyn) Nødvendighetskravet Egnet til å ivareta de anførte hensynene Hindringen kan ikke være mer omfattende enn det som er tilstrekkelig for å ivareta hensynene Proporsjonalitet (i snever forstand)? Avveining mellom hensynet til fri bevegelighet og de hensyn hindringen ivaretar

84 Domstolsskapt lære Bakgrunnen Vidtrekkende hindringsbegrep Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS-avtalens hoveddel Lettere å akseptere vid tolkning av hindringsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelses/nasjonalitetsnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel ): sak C-65/05, Omega Spielhallen

85 Virkninger av EØS-strid På EØS-plan Traktatbruddsøksmål (Brudd på statsstøttereglene) På nasjonalt plan Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar

86 Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd Uformell runde Åpningsskriv Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. Frist normalt to måneder Skrivet setter rammene for saken Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) Frist til å etterkomme men ikke urimelig kort Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken Stevning Saken kan når som helst heves av ESA Fellende dom ODA 31; treffe nødvendige tiltak

87 Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

88 Gjennomslag EFTA-domstolen i sak E-1/07 EØS-konform tolkning Plikt til så langt mulig å komme til det resultat EØS-regelen krever Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for Utslag ved forskjellige typer regler Kompetanseregler Rt s. 241 Altasaken (plenum) «Reglene om domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak er ikke til hinder for domstolene prøver fullt ut om reguleringsvedtaket er i strid med folkerettslige regler» (s ) Saksbehandlingsregler Pliktregler Partsrelasjonens betydning

89 EØS-strid som ugyldighetsgrunn ved forvaltningsvedtak Vedtak i strid med EØS-avtalen slik den er gjennomført i norsk rett Lov- eller forskriftsstridige vedtak. Reiser ikke særlige spørsmål, bortsett fra spørsmålet om det forhold at vedtaket er i strid med forpliktelser som følger av EØS-avtalen har betydning i vurderingen av hvilken virkning ugyldighetsgrunnen skal ha.

90 EØS-strid som ugyldighetsgrunn ved forvaltningsvedtak Vedtak i strid med EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse Rt s. 241 Altasaken (plenum) «Reglene om domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak er ikke til hinder for domstolene prøver fullt ut om reguleringsvedtaket er i strid med folkerettslige regler» (s ) Fulgt opp i senere avgjørelser, se bl.a Rt s. 1175, Rt s og Rt s EØS-rettslige krav til saksbehandlingen EØS-rettens betydning for tolkningen av kompetansehjemler

91 Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt

92 Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen hjemmelsmangel Faktiske handlinger i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Offentlig anskaffelsesprosess som ikke tilfredsstiller kravene i anskaffelseslov og -forskrift

93 Ansvarssituasjoner, forts Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØSstrid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse Faktiske handlinger i strid med EØS-retten som utelukkende rettslig forpliktelse

94 Ansvar etter norsk rett Skadeserstatningsloven 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende Et rent regelbruddsansvar ved myndighetsutøvelse? Sentral dom: Rt s. 291, Vangen eiendom Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 11. utg. kap. 30 V

95 EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene EU-domstolen: 60/75 Russo, C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt s. 1500, Elkem

96 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv

97 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØS-avtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, det må være lidt et økonomisk tap, og det må være årsakssammenheng mellom brudd og tap

98 Nærmere om sak E-4/01, Karlsson Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved opptreden i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn

99 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EU-retten Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins

100 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EØSrett Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

101 Kort om misforståelser av nasjonal rett Høyesterett i Rt s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke

102 Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en nådetid antydninger om dette i Karlsson

103 Kravet til årsakssammenheng Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmoni-tilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

104 Karlsson hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? Direkte virkning avvist i Karlsson erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

105 Ekvivalensprinsippets betydning Ekvivalensprinsippet er utviklet i EU-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført Kritikk av Rt side 1500

106 Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)

107 Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml s. I-1727: Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.

108 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva norsk rett skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå langt på vei et EØS-rettslig spørsmål hva politikken kan være

109 Noen nyttige nettsider EU-domstolen - EFTA-domstolen - EU-kommisjonen - ESA - EFTA - Europalov - EU-regler Lovdata Arnesen m.fl. (eds): Agreement on the European Economic Area: