JUS 2111, EØS-rett v2015. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUS 2111, EØS-rett v2015. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)"

Transkript

1 JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (

2 Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner Virkninger av EØS-strid

3 Læremidler og studiet av EØS-rett Kunnskapskrav God forståelse av Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett EØS-reglenes betydning i norsk rett Reglene om fritt varebytte i avtalens hoveddel Kjennskap til Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene

4 Læremidler og studiet av EØS-rett Læremidler Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 1 til 9, unntatt noen avsnitt, og kapitlene 14 til 17 Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg dekker det meste av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet for varer EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, 14 til 17 innføring og repetisjon Forelesningsmateriale og kursoppgaver

5 Læremidler og studiet av EØS-rett Studiet av EØS-rett EØS-rett er nettopp det - «rett» les også primærkilder dvs traktater og rettspraksis Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 Statsforfatningsrett Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Folkerett Folkerettens kilder og metode Individenes stilling i folkeretten Staters ansvar ved brudd på folkeretten EØS som særegen internasjonal samarbeidsform

6 Grunnleggende trekk ved EØSretten Betydning i et nøtteskall EØS-rett er juss EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Homogenitetsmålsettingen Viktige ulikheter EØS i hovedtrekk

7 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

8 Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenterer Prinsipielt sett er neppe noen juridiske spørsmål endelig avklart Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)

9 EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

10 Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden flerspråklighet Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EU-domstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene forarbeidsbruk ofte unødvendig.

11 Hva krever EØS-retten Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS 6/ODA 3 EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt side 258, STX EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen Beskjeden bruk og aldri ved tolkningen av EU-retteslige bestemmelser

12 Hva krever EØS-retten Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) Termen brukes ikke men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem Effet utile hensynet til EF-rettens effektive virkning brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen

13 EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-l. 1 hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger gjennomføres uendret Direktiver norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel Rt s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A

14 Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt s. 1811, Finanger I

15 EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

16 Ambisjonen: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet Eneste politisk mulige oppkobling til EF Tilvenningsstrategi Begrunnelse på EF-siden Integrasjon i flere hastigheter Venteværelse/forberedelsesleir Ingen medlemskapssøknader nå takk

17 Virkemiddel: Homogenitet, dvs EØS som EU, oversikt Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTAdomstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.)

18 Viktige ulikheter EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten Tre «søyler» EF, Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor Etter Lisboa søylestrukturen borte Hva er EØS-relevant nå? Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter og politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Foodlaw» har viktige implikasjoner EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS

19 Homogenitetsambisjonen, Problemet virkemidler og grenser Løsning; ordlyd Ordlydsendringer; grenser og utfordringer Løsning; tolkning Tolkningsavklaringer; grenser og utfordringer

20 Dynamikkproblemet Problemet Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? Endringer som skyldes politiske vedtak Nye/endrete direktiver og forordninger Traktatendringer Stikkord: Speilproblemet Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? Stikkord: Tolkningsproblemet

21 Løsning; Ordlydsendringer Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet (Adgang til å ha avvikende lovgivning EØS art 97)

22 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til regelverksvedtak: EØS 99 Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater Gjenpart av forslag Deltakelse i komitologiprosesser EØS 100 Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater Deltakelse i komiteer EØS 101

23 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de politiske diskusjonene finner sted I Europaparlamentet I Rådet Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre strenger enn dem EØS-avtalen gir

24 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler Relevansinnsigelsen (hindre endring) Geografisk relevans offshoredirektivet havenergi Saklig relevans EØS-avtalen art. 8 Indre marked (EØS del II til V) forutsettes innlemmet Fire friheter, konkurranse og statsstøtte Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel Uttalelser i St.prp. 100 ( ) Partiell EØS-relevans

25 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2 Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5 Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen Hvordan virker reservasjonen? Reell reservasjon Reservasjon for galleriet Idiotisk reservasjon Alternativet: EØS 97

26 Ordlydsendringer grenser og utfordringer Endringer i EU-traktatene Einarsson, REC 2002 s. 1 Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Ugyldighet i EU EØS-virkning? EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12, Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet EØS-relevansproblemet

27 Regellikhetsproblem tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

28 Regellikhetens grenser Maglite, REC 1997 s Ikke tollunion (som i EU) konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml s. I-4799 Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml s. I-1765 Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt s. 1365, pkt. 58

29 Regellikhet u/løste problemer Sprik EFTA-domstol og EU-domstol Finanger, REC 1999 s. 119 Ferreira, Sml s. I-6711 Helgadottir, REC s. 246 EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L Oreal det kreves tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen

30 Frie varebevegelser Oversikt Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud Utgangspunkt Unntak

31 Frie varebevegelser Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak

32 Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning Gebyrer. I statens interesse, eller dekker EU/EØS-initierte kontroller? Finnes det unntak fra forbudet? Nei men vederlag for tjenester anses ikke som toll. Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering

33 Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10 Forbudet i EØS 14 første ledd tilsvarende innenlandske varer Forbudet i EØS 14 annet ledd indirekte beskytter produksjonen av andre varer Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning linjen til avgifter som politisk styringsredskap

34 Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem favner dette for vidt?

35 Modifikasjonene Første modifikasjon Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Andre modifikasjon Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Tredje modifikasjon bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

36 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk?

37 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Ja ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

38 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Nei tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

39 Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Nei Bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk

40 Unntaksgrunnlagene EØS 13 Rettspraksis Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

41 Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

42 Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Egnethet Proporsjonalitet kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Eksempel på bruk menneskers og dyrs liv og helse, sak C-192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn

43 EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

44 Cassis-doktrinen Bakgrunnen Vid tolkning av tiltak med tilsvarende virkning Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

45 Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Problem er dette for snevert? Utvikling Virkningsvurdering Sak 350/97, Monsees Parallellitet Sak 205/07, Gysbrechts

46 Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Andre?

47 Virkninger av EØS-strid På EØS-plan Traktatbruddsøksmål (Brudd på statsstøttereglene) På nasjonalt plan Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar

48 Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd Uformell runde Åpningsskriv Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. Frist normalt to måneder Skrivet setter rammene for saken Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) Frist til å etterkomme men ikke urimelig kort Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken Stevning Saken kan når som helst heves av ESA Fellende dom ODA 31; treffe nødvendige tiltak

49 Virkninger på EØS-plan; statsstøttesaker Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil ESA kan også fryse en transaksjon om ESA mener den skulle vært meldt Oslo kommunes salg av sykehusboliger, Snøhvitutbyggingen Viktig å følge prosedyrereglene ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en partykiller Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, og nå Norcem

50 Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

51 Gjennomslag EFTA-domstolen i sak E-1/07 EØS-konform tolkning Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for Utslag ved forskjellige typer regler Kompetanseregler Pliktregler Partsrelasjonens betydning

52 Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt

53 Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen hjemmelsmangel

54 Ansvarssituasjoner, forts Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse

55 Ansvar etter norsk rett Skadeserstatningsloven 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende Sentral dom: Rt s. 291, Vangen eiendom

56 EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt s. 1500, Elkem

57 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv

58 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØSavtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap

59 Nærmere om sak E-4/01, Karlsson Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn

60 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EF-retten Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins

61 Tilstrekkelig kvalifisert brudd, EØSrett Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

62 Kort om misforståelser av nasjonal rett Høyesterett i Rt s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke

63 Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en nådetid antydninger om dette i Karlsson

64 Kravet til årsakssammenheng Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmoni-tilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

65 Karlsson hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? Direkte virkning avvist i Karlsson erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

66 Ekvivalensprinsippets betydning Ekvivalensprinsippet er utviklet i EF-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført Kritikk av Rt side 1500

67 Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)

68 Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml s. I-1727: Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.

69 Avslutning Grunnleggende trekk Homogenitet Frie varebevegelser Virkninger av EØS-brudd EØS-rett som skjold og som våpen Nøtteskallet igjen

70 Grunnleggende trekk To-pillar-løsning mht til det institusjonelle EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal rett Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn tolkningen av de bestemmelsene som speiler EUretten EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner

71 Homogenitet Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter Påvirkning på EU-lovgivning EØS-tilpasning Nasjonal tilpasning Reservasjon veto Homogenitet ved tolkning og anvendelse To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX

72 Frie varebevegelser EØS-avtalen art. 8 Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt s. 834, Vannscooter) EØS art. 10 Forbudet mot toll er absolutt hva er toll? EØS art. 14 Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering EØS art. 11 Dassonville adekvans keck bruksbegrensninger EØS art. 12 Guysbrechts Cassis og EØS art. 13 Utforming og hensyn

73 Virkninger av EØS-brudd Virkninger på det folkerettslige planet Virkninger i norsk rett Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene etter avtalen Men kan ha konsekvenser likevel

74 EØS-rett som skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten Kompetanse, hjemlet i norsk rett Kompetanseskranke hjemlet i EØS-retten

75 EØS-rett som våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Ikkegjennomføring Gjennomføring Posisjon også i norsk rett Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon, hjemlet i norsk rett, eller Kompensasjon, hjemlet i EØSrett og/eller norsk rett

76 EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

77 Noen nyttige nettsider EU-domstolen - EFTA-domstolen - EU-kommisjonen - ESA - Europalov - EU-regler Lovdata

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

EØS-rettens betydning i et nøtteskall

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet

Detaljer

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende

Detaljer

Opplegget. Læremidler og studiet av EØS-rett. JUS 2111, EØS-rett v2015

Opplegget. Læremidler og studiet av EØS-rett. JUS 2111, EØS-rett v2015 JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen,

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

JUS 2111, EØS-rett Høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) JUS 2111, EØS-rett Høst 2016 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) JUS 2111, EØS-rett Høst 2015 Per Elvestuen, Europautredningen Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal

Detaljer

JUS 2211, EØS-rett høst 2018

JUS 2211, EØS-rett høst 2018 JUS 2211, EØS-rett høst 2018 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Per Elvestuen, Europautredningen Oversikt Kunnskapskrav, læremidler og undervisning

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

JUS 2211, 180 minutter EØS-rett vår 2018

JUS 2211, 180 minutter EØS-rett vår 2018 JUS 2211, 180 minutter EØS-rett vår 2018 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Per Elvestuen, Europautredningen Oversikt Homogenitet og homogenitetsutfordringer

Detaljer

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt

Detaljer

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011 Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er kort, men bør gi studentene god mulighet til å vise om de har forstått hovedtrekkene i EØS-retten. Erstatningsspørsmålet gir

Detaljer

Sensorveiledning EURO2101, 2015

Sensorveiledning EURO2101, 2015 Sensorveiledning EURO2101, 2015 1. Oppgaven Eksamensoppgave EURO2101 vår 2015 Eksamenstid: 4 timer I I arbeidsprogrammet til miljøpartiet De Grønne for 2013-2017 finner vi følgende: «Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

EU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene?

EU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? EU/EØS-perspektiver Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, Nordisk institutt for sjørett Noen utgangspunkter Felles fiskeripolitikk

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene @eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning

EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning Innlegg på møte i Juridisk utvalg, OLF, 7. juni 2012 Noen utgangspunkter Petroleumsvirksomhet forstått som oppstrømsvirksomhet En industrivirksomhet

Detaljer

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten EURO2101 Forelesninger våren 2013 Professor Fredrik Sejersted EU/EØS-retten 1. Innledning og oversikt 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3. Gjennomføringen av EU/EØS-retten i norsk rett 4.

Detaljer

andre tjenester enn dem som er omfattet av

andre tjenester enn dem som er omfattet av Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

1.1 Hva er EU-kommisjonen?

1.1 Hva er EU-kommisjonen? Tirsdag den 15. november 2005 kl 09.00 1. Gi en kort fremstilling EU kommisjonen. 2. Gi en kort fremstilling av begrepet direktiv. Drøft hvilke konsekvenser det kan få for en stat dersom den ikke gjennomfører

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger vår 2012 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1 Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING

Detaljer

Om datalagringsdirektivet EØS-rettslige relevans

Om datalagringsdirektivet EØS-rettslige relevans Betenkning 29. januar 2009 Arnesen og Sejersted Om datalagringsdirektivet EØS-rettslige relevans 1. Innledning Det vises til forespørsel fra Samferdselsdepartementet om en utredning av spørsmålet om datalagringsdirektivets

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

RETTSMØTERAPPORT i sak E-28/15

RETTSMØTERAPPORT i sak E-28/15 E-28/15-21 RETTSMØTERAPPORT i sak E-28/15 ANMODNING til EFTA-domstolen i henhold til artikkel 34 i Avtalen mellom EFTAstatene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo tingrett i en

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Advokat Harald Fosse Oslo, 16. april 2009 Emnet 1. Kan anbudsinnbyder vektlegge rabatt knyttet til tildeling av annen kontrakt

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger høst 2012 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EURO 2101, eksamen V2014

EURO 2101, eksamen V2014 EURO 2101, eksamen V2014 I Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag forbyr i utgangspunktet bruk av snøscootere til fritidsformål i utmark. Formålet med loven er «ut fra et samfunnsmessig

Detaljer

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast

Detaljer

Hilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris. ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven

Hilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris. ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven Hilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven Oversikt ILO-konvensjon nr. 29 og 105, tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 138 og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Kildesøk JUS internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder. høst Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye

Kildesøk JUS internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder. høst Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye Innhold Innhold... 2 Om kurset... 2 Læremål... 3 Lovdata Pro...

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart

Detaljer

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett 1. EØS-avtalen: Hva er tittelen på omhandlet rettsakt nr. 1a i EØS-avtalens vedlegg XIX Forbrukervern? (du må klikke deg inn i vedlegget for å finne svaret) 2.

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Høst 2012 Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Innhold Lovdata NLX... 2 Finn EØS avtalen med protokoller og vedlegg:... 2 Finn direktiver og forordninger:... 2 Finn saker fra EFTA domstolen:... 2 Europaportalen...

Detaljer

Ny varemerkelov m.m. Foredrag av lovrådgiver Magnus Hauge Greaker, Justisdepartementet, Waterhole 23. mars 2010

Ny varemerkelov m.m. Foredrag av lovrådgiver Magnus Hauge Greaker, Justisdepartementet, Waterhole 23. mars 2010 Ny varemerkelov m.m. Foredrag av lovrådgiver Magnus Hauge Greaker, Justisdepartementet, Waterhole 23. mars 2010 Ny varemerkelov - innledning Stortingets lovvedtak 11. mars 2010 Ny varemerkeforskrift og

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Når er reisetid arbeidstid?

Når er reisetid arbeidstid? Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett

Detaljer

Innhold. Forord Fredrik Sejersted. 1 Innledning... 21

Innhold. Forord Fredrik Sejersted. 1 Innledning... 21 Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Bakgrunn og hovedtrekk... 19 Fredrik Sejersted 1 Innledning... 21 2 Historisk og rettshistorisk bakgrunn... 26 2.1 Utviklingen av Fellesskapet fra EKSF til EU... 26

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Nr.43/00 63 EØS-KOMITEENS BESLUTNING 95/EØS/43/06 nr. 33/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Forord 6. utgave I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union Avdeling I Felles bestemmelser... 21

Forord 6. utgave I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union Avdeling I Felles bestemmelser... 21 Innholdsfortegnelse Forord 6. utgave... 5 I. Konsolidert utgave av traktaten om den europeiske union... 19 Avdeling I Felles bestemmelser... 21 Avdeling II Bestemmelser om demokratiske prinsipper... 26

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 1 Krav til produktdokumentasjon Kravene til byggevarer fremgår av Byggevaredirektivet (89/106) Direktivet er implementert i TEK kap. V Gjeldende krav videreføres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk

Detaljer