EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING

Transkript

1 DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad, Thommessen SOM TAR I BETRAKTNING at formålet er å opprette et dynamisk og ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, som er grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår, som har tilstrekkelige håndhevingsmidler, også på domstolsplan, og som er oppnådd på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene. Fra EØS-avtalens fortale 1. EØS-AVTALENS INNHOLD a. Innledning: Kort om EUs lovgivningsprosess og forholdet til EØS. Norges øvrige avtaler med EU - EU styres ved traktatverket og drives frem ved lovgivning. - EUs lovgivningsprosess er sammensatt og fleksibel. - Mange aktører: Det europeiske råd, Kommisjonen, Rådet, Europaparlamentet, tredjeland, interesseorganisasjoner - Kommisjonens kontrollfunksjon - EU-domstolens rolle - EØS-avtalen knytter Norge til EUs politiske og rettslige prosjekt. 1

2 - EØS-avtalen forplikter EFTA-statene til å gjennomføre sentrale deler av EUs lovgivning i nasjonal rett. - Homogenitet. Lojalitet. Dynamisk utvikling. Effektivitet: Tilsyn og domstolskontroll. - Bredden og dybden i Norges avtaler med EU: Norges øvrige avtaler med EU: justis- og innenriksavtalene, forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. b. EØS-avtalens utforming og karakter - EØS-avtalen er Norges mest omfattende folkerettslige avtale. - Avtalen gjelder som norsk lov, jf. EØS-loven 27. november 1992 nr Rettsakter fra EU som tas inn i EØS-avtalen, skal løpende gjøres til del av norsk lov. - Gjennomføringslovgivningen går foran andre norske regler, jf. EØS-loven 2, jf. EØS-avtalens protokoll Hoveddelen: EØS-grunnloven : 129 artikler: de fire friheter, konkurranseretten med statsstøttereglene, horisontale regler, flankeregler, institusjoner, regler om formell rett til deltakelse i Kommisjonenes arbeidsgrupper mv., sanksjoner protokoller: utfyllende regler, protokoller om fisk, landbruk mv. - Vedleggene: 22 vedlegg: lister over regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen, nå: rundt 7000 rettsakter. - ODA-avtalen om opprettelse av overvåkningsorgan og domstol. c. Nærmere om EØS-avtalens innhold - Kjernen i avtalen: de overordnede reglene om markedsregulering: - De fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, kapital, personer. - Unntaksreglene: lovlighetsgrunnlagene. - Konkurranse - Statsstøtte - Horisontale rettsområder: eksempler: sosialpolitikk, forbrukervern, miljø, kontraktsrett, selskapsrett. - Flankeområder: samarbeid bl.a. om forskning, katastrofeberedskap - Programsamarbeidet innen forskning (norsk bidrag rundt 1,25 mrd. pr. år). 2

3 - Samarbeidet mellom EU og EFTA-statene: EØS-institusjonene: EØS-rådet, EØSkomiteen, parlamentarikerkomiteen, den rådgivende komiteen for EØS. - Overvåkning og kontroll: EFTA-institusjonene: ESA og EFTA-domstolen. - Reservasjonsretten: artikkel EØS-finansieringsordningene: sosial og økonomisk utjevning, ramme : ca. 14 milliarder kroner. - Sekundærregelverket: direktiver og forordninger mv., tatt inn i over 160 norske lover, 900 forskrifter samt ved passiv gjennomføring (norsk rett allerede i samsvar), alle samfunnsområder berøres. - Eksempler på områder med omfattende sekundærregelverk: mattrygghet, legemidler, transport og samferdsel, offentlige anskaffelser, bank og finans, forsikring, selskapslovgivning, produktsikkerhet, forbrukervern og markedsføring. d. Utfordringer ved EØS-avtalen: - EØS-relevans: hvilke regelverk eller deler av regelverk skal tas inn i EØSavtalen? - Dynamikken i EUs utvikling: EUs myndighetsgrunnlag utvikler seg ved nye traktater, EØS-avtalen (hovedavtalen) står fast. - Dynamikken i EU-domstolens praksis. - EFTA-siden: behovet for omforente posisjoner mellom NO, ISL og LIE. - EFTA-siden: Island ut? Mikrostater inn? Sveits? Østeuropeiske stater? - EFTA-siden: reell påvirkningskraft overfor EUs politikkutforming? - EFTA-siden: demokratidebatten 2. EØS-institusjonene a. Felles-institusjonene mellom EU og EFTA - Institusjonene hvor EU og EFTA møtes. - EØS-rådet: øverste politiske samarbeidsorgan mellom EU og EØS/EFTA-statene. Møtes vanligvis to ganger i året, sammensatt av et regjeringsmedlem fra hvert EØS/EFTA-land og medlemmer på EU-siden fra Rådet og Kommisjonen. - EØS-komiteen: EU ved EEAS møter EØS/EFTA-statene ved ambassadørene fra de faste delegasjonene i Brussel. Vedtar rettsakter som skal inn i EØS-avtalen, 3

4 diskuterer aktuelle saker. Møtes vanligvis én gang i måneden (fredagen etter møtet i EFTAs faste komite). - Parlamentarikerkomiteen for EØS: Rådgivende organ som gir uttrykk for sine synspunkter gjennom rapporter og resolusjoner. Formell kanal til Europaparlamentet. - Den rådgivende komiteen for EØS: sammensatt av representanter fra arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene og representanter for den økonomiske og sosiale komite i EU. Møtes to ganger i året. b. Efta-institusjonene - EFTAs faste komite: grunnlag i egen avtale 2. mai EFTAs fellesposisjoner vedtas. Deltakelse på ambassadørnivå fra EFTA-statenes delegasjoner. Møte torsdag før møtet i EØS-komiteen (vanligvis én gang i måneden). - Underkomiteene under EFTAs faste komite: fem komiteer med hvert sitt fagområde diskuterer saker som skal opp i den faste komite, deltakelse fra hovedstedene og fra EFTA-medlemsstatenes delegasjoner i Brussel. ESA kan møte i noen av møtene. - Arbeidsgruppene: Drøfter løpende EU-/EØS-saker (lovforslag og andre saker). Her møter departements- og direktoratsfolk, ev. personell fra nasjonale tilsyn, fagråder fra de nasjonale faste delegasjonene i Brussel. Drøfter felles EFTAposisjoner, EØS-relevans, tilpasningstekster. Status innhentes ofte fra kommisjonsfolk. Arbeidsgruppene er en svært viktig informasjons- og påvirkningskanal i EØS. - EFTA-sekretariatets rolle - Ikke formell funksjon etter EØS-avtalen. - Sentral støttefunksjon for felles-institusjonene. - Sentral støttefunksjon for EFTA/EØS-institusjonene. - Rolle overfor medlemsstatene i EFTA: følger med når nye forslag legges frem eller er til vurdering i EU, ekspederer vedtatte rettsakter i EU til EFTA-statene med oppfordring om å ta stilling til EØS-relevans, identifiserer de komiteer og arbeidsgrupper under Kommisjonen som EFTA-statene har rette til å delta i etter EØS-avtalen artikkel 99 (arbeidsgruppene under Kommisjonen som utarbeider lovforslag), artikkel 100 (komitologikomiteene), artikkel 101 (andre rådgivende 4

5 komiteer), artikkel 81 (programkomiteer), byråstyrer (etter vedtak i EØSkomiteen). - EFTAs overvåkningsorgan: ESA: tilsyn, kontroll, vedtaksmyndighet, iretteføring. - EFTA-domstolen: traktatbruddssaker, konkurransesaker, rådgivende uttalelser, prinsipiell rolle. 3. Gjennomføring av EØS-rett a. Kort om gjennomføringsansvar og gjennomføringsarbeid i forvaltningen - Ansvarlig departement, direktorat eller annet forvaltningsorgan gjennomfører. - Stortinget inn ved behov for lovendring. - Høring, jf. utredningsinstruksen pkt. 5.3: Når det finnes hensiktsmessig, bør fagdepartementet også sende forslag fra Europakommisjonen til nytt EØSrelevant regelverk på høring. - Spesialutvalgenes rolle: samordning og avklaring. - EØS-notat - Koordineringsutvalget for EØS-saker: overordnet samordning og avklaring. b. EØS-avtalens krav til gjennomføring i norsk rett - Formålsangivelsen i fortalens femte avsnitt: som tar i betraktning at formålet er å opprette et dynamisk og ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, som er grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår, som har tilstrekkelige håndhevingsmidler, også på domstolsplan, og som er oppnådd på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene. - Homogenitetsprinsippet i artikkel 1 første ledd: Formålet med denne assosieringsavtale er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS. - Lojalitetsprinsippet i artikkel 3: Avtalepartene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser som følger av denne avtale. De skal avholde seg fra alle tiltak som kan sette virkeliggjøringen av 5

6 denne avtales mål i fare. De skal videre lette samarbeidet innen rammen av denne avtale. - EØS-avtalen artikkel 7: Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak, skal være bindende for avtalepartene og skal være eller gjøres til del av deres interne rettsorden som følger: a) En rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden; b) En rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen. c. Hvilke rettsakter skal gjennomføres i norsk rett? - Forordninger - Direktiver - Hva med andre regelverk, soft law? Plikt til å gjennomføre? Adgang til å gjennomføre? d. Nærmere om gjennomføring av forordninger - Hva er en forordning? - TFEU artikkel 288 annet ledd: A regulation shall have general application. It shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States. - I norsk rett: - Forordninger gjennomføres ved henvisningsmetoden: det vises ved gjennomføringsregelverket til forordningen, slik at forordningen som sådan blir norsk lov eller forskrift. - Forordninger splittes ikke opp ved gjennomføringen. - Supplerende regelverk: forordningen kan forplikte nasjonale myndigheter til å gi utfyllende regelverk.. - Ivaretakelse av informasjonsbehovet ved bruk av henvisningsmetoden. e. Nærmere om gjennomføring av direktiver - Hva er et direktiv? TFEU artikkel 288 tredje ledd: A directive shall be binding, as to the result to be achieved, upon each Member State to which it is 6

7 addressed, but shall leave to the national authorities the choice of form and methods. - I norsk rett: - Direktiver gjennomføres som hovedregel ved bruk av gjengivelsesmetoden. - Krav til presisjon ved gjennomføringen. - Hvilke deler av direktivet skal gjennomføres? - Nærmere om gjennomføringsformen: - Lov eller forskrift - Holder det med å endre forvaltningspraksis? - Er det tillatt å gjennomføre i forarbeidene? f. Betydningen av mangelfull gjennomføring - Traktatbrudd - Eventuell erstatningsplikt for staten 7