STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT"

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon Kort om det konstitusjonelle systemet Stortinget: Institusjonen Stortingets funksjoner 1: Grunnlovsendringer Stortingets funksjoner 2: Lovgivning, bevilgninger, kontroll, samtykker mv. EMNEOVERSIKT DAG 2 (ca.) Den utøvende makt Institusjonene 1: Kongen, Kongen i statsråd, departementene, «ytre etater» - Forvaltningshierarkiet: Instruksjon, delegasjon, ansvar Institusjonene 2: Regjeringen og statsrådene - Regjeringen: Utnevning, politisk kollegium (regjeringskonferanser mv.) - Regjeringens sammensetning: Parlamentarismen - Opplysningsplikten overfor Stortinget - Årsaker til avskjed: Mistillit, kabinettspørsmål, andre politiske skritt - Riksretten (kort om) Funksjonene: Ikke bare «utøvende» - Grunnlovsumiddelbare kompetanser o derunder initiativretten overfor Stortinget - Kompetanser bygd på lov mv. - Kompetanser bygd på bruk av penger (jf. Stortingets bevilgningsmyndighet) EMNEOVERSIKT DAG 3 (ca.) Utenriksstyret: Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid «Overnasjonalt» samarbeid «Internasjonale» menneskerettigheter i norsk rett

2 2 1. Introduksjon Er faget «vanskelig»? Løft blikket faget praktiseres hver dag, og fremtrer ofte i nyhetsbildet fra både Norge (NB Valgkampen) og svært mange utland 1.1 Konstitusjonen som utgangspunkt - Konsentrasjon om den formelle konstitusjonen: Den vedtaksform som må benyttes for å gi, endre eller oppheve en rettsregel o Grunnlovsendringer vedtas etter grl. 121 o Evt. «konstitusjonell sedvanerett» må endres/oppheves etter samme regler - Formen avgjør også regelens plass i rettsregelhierarkiet o Lex superior-prinsippet - Grunnloven som positiv rett = kan/skal håndheves av domstolene o Men: Bare når spørsmålet blir reist o Alle typer av saker kan ikke bringes inn for domstolene (og statsorganer kan ikke gå til sak mot hverandre) 1.2 Konstituerende og konstituerte statsmakter - Den «originære» konstituerende makt o folkesuvereniteten som utgangspunkt o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» - De konstituerte statsmakter o Grunnlovsendringmakten o Den «lovgivende» makt o Den «utøvende» makt o Den «dømmende» makt 1.3 Vårt emne: De konstituerte statsmakter - bortsett fra Høyesterett/de ordinære domstolene) 2. Stortinget: Institusjonen 2.1 Grl. 49: Folket ved Stortinget - Representativt demokrati 2.2 Hvem er Stortinget? - Hovedtrekk av valgordningen o Stemmerett, valgbarhet ( 50 flg., 61 flg.) o Forholdstallsvalg og andre mulige ordninger o Distriktsvalg + utjevningsmandater ( 57-60) o Kontrolleres av Stortinget selv ( 64) o Stortingsvervet (ombud, ytringsfrihet mv., se 63, 65, 66) - Konstituering (presidenter, komiteer ) o Nærmere bestemmelser i Stortingets forretningsorden (Grl. 66) - Statsrådenes møterett ( 74 andre ledd, jf. 1884) - Ett-/tokammersystem? o Inntil 2009: Odelstinget/Lagtinget - Krav til formelle vedtak

3 3 o Quorum ( 73, 115) o Som hovedregel: Støtte av alminnelig flertall Men hvor er dette bestemt? o Unntaksvis krav om kvalifisert flertall: 2/3 ( 121), 3/4 ( 115) - Det historiske utgangspunkt: Stortinget og Kongen må være enige ( 76 flg.) - Nå likevel: Vide kompetanser for Stortinget alene o Grunnlovsendringer o Skattevedtak, bevilgninger o Andre kompetanser som utøves av Stortinget i plenum alene 3. Stortingets funksjoner 1: Grunnlovsendringer 3.1 Grunnloven: Formelt «rigid» eller «fleksibel»? 3.2 Hovedtyper av mekanismer for å vanskeliggjøre grunnlovsendringer - Forsinkelse, krav om medvirkning av andre/flere organer, strengere flertallskrav 3.3 Grunnlovsendringer i Norge - Ikke lenger grunnlag for å tale om «grunnlovskonservatisme» o Den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre o Den er faktisk endret mer enn 300 ganger - Endringsreglene o Stortinget alene ( 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd) o Kronologien (forslag, stortingsvalg, vedtak) forslag kan ikke endres etter at det er formelt fremsatt intet vedtak før stortingsvalget o Ivaretar kravet om mellomliggende valg hensynet til folkesuverenitet? Tendensen til å fremsette mange alternative forslag Erfaringene fra blant annet 2004 ( 100) og o ett vedtak er tilstrekkelig o kongelig veto (sanksjon)? 1884 (Riksretten prejudisielt): Ikke absolutt veto 121 annet ledd (1913): Heller ikke suspensivt veto 3.4 Materielle grenser for grunnlovsendring? - «supra-konstitusjonelle» normer / «evighetsklausuler» - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) - Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd»), jf. 121 o i 1814, i dag - Avgjør domstolene eller Stortinget om grensen er overskredet? o kontroll med vedtaksformen: er det tale om et «grunnlovsvedtak»? o kontroll med innholdet er suprakonstitusjonelle normer positiv rett? Komparative erfaringer jfr. Rt (et spørsmål av denne karakter ble avvist) o hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmuligheten? 4. Stortingets funksjoner 2: Lovgivning mv. 4.1 Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen)

4 4 4.2 Grunnloven fordeler all offentligrettslig kompetanse. - Kompetanse som ikke er lagt til andre statsmakter, tilfaller den lovgivende makt - Utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) 4.3 Formell lovgivning - Skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» springer ut av historiske forhold (vetoretten) som nå er irrelevante o Et komparativt blikk («finanslov») - Alle vedtak etter 76 flg. er formell lov o Vedtakets innhold er uten betydning - Lovgivningsprosessen o Forslag (proposisjon evt. representantforslag), komitéinnstilling (Innst. L.), 2 x likelydende vedtak o Kongelig sanksjon («hvorved den blir lov», 78) - Hva kan formell lov brukes til? o Svar: Alt som ikke strider mot høyere rett (rettsregelhierarkiet) - Når må formell lov brukes? o Svar: For å endre eller fjerne noe som følger av eldre lov lex superior-prinsippet (jf. også «legalitetsprinsippet») - Alt trenger ikke å være regulert i lovbestemmelsen selv o Hjemmelskjede, «fullmaktslovgivning» o Delegasjon av lovgivningsmyndighet: Utgangspunktet: Ja Grenser må følge av vedkommende kompetansebestemmelse 4.4 Andre stortingsvedtak («plenarvedtak») - Formen (forslagsrett, alminnelig flertall) - Mange slags vedtak (skatt, bevilgning, interne valg, organer for Stortinget, mistillit, anmodninger, kritikk ) - Bevilgnings- og skattevedtak ( 75): Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - Stortingets forretningsorden ( 66) o er Stortinget bundet av forretningsordenen? Vedtas med alminnelig flertall. Hvorfor da krav om kvalifisert flertall mv. for endring (bl.a. 79)? - «Anmodningsvedtak» oppfyller sitt formål i kraft av sin politiske egentyngde o Regjeringen må evt. true med/stille kabinettspørsmål (eks. Bondevik i 2000) o Også rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? Instrukser i lovs form binder også den utøvende makt (se 76 flg.) Ellers: I beste fall svakt rettskildegrunnlag Trøsten: Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende, er uten praktisk betydning 4.5 Kontrollen med den utøvende makt - En rekke bestemmelser i 75, samtykkekrav ( 25,26, 115 ) o Oppstrøms- og nedstrømskontroll o Kontroll- og konstitusjonskomitéen, spørsmål, høringer - Parlamentariske reaksjoner (kritikk, mistillit ), riksrett: Se i del 5

5 5 5. Den utøvende makt 5.1 Hvem er «Kongen»? - (Formell) kompetanse og (reell) makt - Statssjef og person 5.2 Kongen som statssjef - «Kongen» = «Kongen i statsråd» o Dette følger uttrykkelig av grunnlovens tekst, jf. 27 flg. - Alle vedtak kalles «kongelig resolusjon» o Formen avgjør uansett innhold - Statsministerens kontrasignatur avgjør om vedtaket blir gyldig ( 31, endret i 1911) o Hvem bestemmer i realiteten da? o Kan kongen nekte å medvirke? 5.3 Regjeringen - konstitusjonelt = «Kongen i statsråd» o Intet formelt beslutningsnivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - politisk er «Kongens råd» = politisk kollegium ledet av statsministeren o Politisk er det regjeringskonferansene mv. som avgjør o Resultatet er redusert innsyn og kontroll Jf. tvisteloven 22: «Det kan ikke føres bevis om drøftelser i regjeringskonferanser» - Medlemmene kalles «statsråd» eller «minister» o «Statsrådet» (Kongen i sstatsråd) og «statsråden» - Statsrådene assisteres av en eller flere statssekretærer ( 14) o Ikke parlamentarisk ansvar (og ikke medlem av statsrådet) 5.4 Statsrådene er embetsmenn - Utnevnes altså av Kongen i statsråd ( 12 jf. 21, 27 flg.) o Utnevnes av avgående regjering, men organiserer selv sitt arbeid (grl. 12) o Intet vern mot avskjed ( 22) - Utpekes i lys av de politiske styrkeforhold i/rundt Stortinget - Varianter av parlamentarisme («negativ», «positiv», «konstruktiv») - I Norge: «Negativ» parlamentarisme o Ikke krav om flertallets aktive tillit o Ingen oppløsningsrett o Men Stortingets kan treffe vedtak om mistillit (grl. 15) - Ikke-juridiske årsaker til at en statsråd eller hele regjeringen får avskjed o «Kabinettspørsmål» o Foregripe mistillit o Et bredere regjeringsgrunnlag avtegner seg (f.eks. etter et valg) o Regjeringen «råtner på rot» - Regjeringens opplysningsplikt o Stortingets avhengighet av opplysninger mv. fra regjeringen o Grl. 82 første pkt.: Når regjeringen selv fremmer saker o Grl. 82 andre pkt.: I alle andre situasjoner (på spørsmål osv.) 5.5 Kort om Riksretten ( 86-87) - Reform i 2007, men satt siste gang i 1926

6 6 - Har bare vært brukt for å få statsråder avsatt (men kan i prinsippet brukes også overfor stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere) - Bare ved brudd på konstitusjonelle plikter o Unngå «rettsliggjøring» av politiske stridsspørsmål o For øvrig er statsrådene mv. ansvarlige overfor de vanlige domstolene å linje med alle andre - Stortinget er påtalemyndighet - Rettens sammensetning er mer politisk uavhengig/mer «juridisk» enn før 2007 o Politiske medlemmer oppnevnes for fire år (ikke for den enkelte sak) o De er ikke lenger medlem av Stortinget (Lagtinget) 5.6 Forvaltningshierarkiet (grl. 3) - Kongen, departementet og «ytre etater» (direktorater, tilsyn, osv. osv.) o Den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) - Instruksjonsmyndighet i forvaltningshierarkiet ( 3) o Lojalitetsplikten og dens grenser o «Uavhengige» forvaltningsorganer (Trygderetten, UNE osv.) - Delegasjon i forvaltningshierarkiet o Skape kompetanse for lavere organer som man selv har o Praktisk viktig til departementene og til andre o Overføring av kompetanse, ikke av ansvar - Det samlede ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) 5.7 Kompetanser for den utøvende makt - Grunnlovsumiddelbare kompetanser o Uttrykket «kongelig prerogativer» gir et misvisende bilde av «kamp» mot kongemakten (og av at Stortinget er avskåret fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (slik vi finner det i alle land) o Eksempler: Styringen av den utøvende makt ( 3) Provisorisk lovgivning (anordninger), se 17 Delav lovgivningsmyndigheten ( 76, 78) 12, 18, 19, 20, 21, 22, 26, 27 o Kongen kan ikke helt fratas vedkommende kompetanse. Men regjeringen Har parlamentarisk ansvar Er avhengig av bevilgninger fra Stortinget mv. Mange lovbestemmelser (med Kongens samtykke) gir nærmere bestemmelser om utøvelsen - Kompetanser bygd på lovgivning mv. o Kvantitativt helt dominerende o Jf. ovenfor om «fullmaktslovgivning», budsjetter 6. Utenriksstyret: Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid 6.1 Grunnlovsumiddelbar kompetanse for Kongen ( 26 første ledd) 6.2 Traktatkompetanse som del av det samlede utenriksstyret - Diplomatisk representasjon mv. 6.3 Traktatkompetansen

7 7-26 første og andre ledd o Folkerettslige traktater mv inngås alltid av Kongen ( 26 første ledd) o Men Stortinget må ofte medvirke formelt, 26 første ledd Om traktater om overnasjonal myndighet, se 115/ 121 (nedenfor) 6.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «Monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter o i Norge følger dualismen av grl. 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 (2) o og av rettspraksis (Rt (oljestreik), Rt (Finanger I), Rt (krigsforbryter) Gjelder EMD-dommer direkte i Norge? - Praktisk viktige modifikasjoner i utgangspunktet om dualisme o inkorporasjon/transformasjon o presumpsjonsprinsippet 6.3 Avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o 26, 2. ledd («blir først bindende») o 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 7. «Overnasjonalt» samarbeid 7.1 «overnasjonalt» = noen «der ute» kan bestemme med direkte virkning i norsk rett uten at det formelt avgjørende vedtaket treffes av norske myndigheter (ved lov e a) 7.2 Utgangspunkt: «overnasjonalt» samarbeid er grunnlovsstridig - Materiell endring uten endring i grunnlovens tekst - Dermed må det kreves grunnlovsendring ( 121) - Men forutgående samtykke av Stortinget etter 115 gir en sikkerhetsventil o Traktaten inngås etter 26 første ledd o Samtykke gis ikke etter 26 andre ledd, men Enten ved grunnlovsendring ( 121: 2/3 flertall, men ventetid) Eller etter 115 (3/4 flertall) nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? begrunnelsen («konstitusjonell praksis») er lite overbevisende eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? i 2016: Tilknytning til Finanstilsynet i EU via EØS/ESA: 115 benyttet for andre gang i sin historie Samtidig snakker proposisjonen mye om «regelen» om «mindre vesentlig myndighetsoverføring» Uklart hvor mye 2016-vedtaket vil bety i årene som kommer kort om EØS (og EU) 8. «Internasjonale» menneskerettigheter i norsk rett 8.1 Betydningen av grl nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter

8 8 - bare rettigheter ifølge «for Norge bindende traktater» per mai paragrafens rettslige betydning: Pliktbestemmelse eller inkorporasjon? o HR P (Holship): «klart at Grunnloven 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett». - Ikke inkorporasjon, men (forsterket?) presumpsjonsprinsipp 8.2 Særstatus etter menneskerettsloven (1999) 3? - MR-loven 2: generell inkorporering - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» o Kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? o Sammenhengen med lex posterior-prinsippet o Altså ikke «semi-konstitusjonelt nivå» De aktuelle rettighetsbestemmelsene må i stedet håndheves «på det nivå de er gjennomført i norsk rett» (HR i Holship-saken) o Uttrykket «forrang» er altså misvisende/uærlig

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2012 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2011: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Kontroll- og konstitusjonskomiteen i et maktfordelingsperspektiv

Kontroll- og konstitusjonskomiteen i et maktfordelingsperspektiv Kontroll- og konstitusjonskomiteen i et maktfordelingsperspektiv Professor Eivind Smith Institutt for offentlig rett, UiO 24.11.2016 Kort om bakgrunnen Komiteens etablert 1993 utvikling underveis Utfordring:

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 2 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf. 75 1.1.1. lov 1.1.2.

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 21. desember 2012 Fredrik Sejersted Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 Innledning Oppgaven er den samme for JUS2111 (ny ordning) og JUR2000 (gammel ordning). På ny ordning har studentene kun

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven 75 med sikte på å legge til rette for en større grad av stabilitet og klarhet

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2012 av Benedikte Moltumyr Høgberg Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Tematisk oversikt: 1. Staten

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Staten Offentlige myndighets- og tjenesteytende organer (stat, kommune og fylkeskommune). 1. Utøver myndighet innenfor et bestemt

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Høsten 2011 av ph.d Benedikte Moltumyr Høgberg Juridisk fagsekretær for Stortingets menneskerettighetsutvalg Tematisk

Detaljer

"Ministerstyre" - et hinder for samordning?

Ministerstyre - et hinder for samordning? SAMORDNING I STATSFORVALTNINGEN "Ministerstyre" - et hinder for samordning? Eivind Smith Professor Universitetet i Oslo Programmet påstår og spør «Staten er sterkt sektorisert.» «Behovet for samordning

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:13 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:13 ( ) Innst. S. nr. 111 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra

Detaljer

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Notat Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Foto: Leif Martin Kirknes 20. desember 2017 Offentlig kontroll over nasjonal energipolitikk EL og IT Forbundet er grunnleggende positiv til

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT REGLENE FOR KIRKEVALG FORSLAG TIL ENDRINGER I KIRKELOVEN Høringsnotat 2012 1 BAKGRUNN På grunnlag av det såkalte kirkeforliket av 10. april

Detaljer

Den konstitusjonelle betydningen av Stortingets forretningsorden. Særlig om Stortingets og representantenes plikter

Den konstitusjonelle betydningen av Stortingets forretningsorden. Særlig om Stortingets og representantenes plikter Den konstitusjonelle betydningen av Stortingets forretningsorden. Særlig om Stortingets og representantenes plikter Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2016 kl. 12.00 Antall ord: 17284 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal Dokument 12:23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal

Detaljer

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak.

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. SIDE 1 AV 11 Oppgave. 1 For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. a) Et sentralt prinsipp som får spesielt stor vekt når lov må brukes

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Energijuridisk klubb, 6. februar 2018 Tarjei Bekkedal og Henrik Bjørnebye tarjei.bekkedal@jus.uio.no henrik.bjornebye@jus.uio.no Tema Bakteppe

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

Konstitusjonell sedvanerett

Konstitusjonell sedvanerett Konstitusjonell sedvanerett - politisk konstruksjon eller juridisk verktøy? Siri Bjørtuft Ellingsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Høsten 2002 2 Til pappa

Detaljer

NOU 1991:8. side 1 av 6

NOU 1991:8. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:8 Dokumentdato 1991-02-15 Tittel Lov om statsforetak Utvalgsnavn Statsselskapslovutvalget Utvalgsleder Knudsen, Gudmund Utgiver Arbeids- og administrasjonsdepartementet Oppnevnt 1990-08-24

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11.

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Organisering av offentlig sektor Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. Statens

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:14 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:14 ( ) Innst. S. nr. 100 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:14 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra

Detaljer

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET I historisk lys Ved Trond Nordby Første punkt i hoveddisposisjon: (I) DET POLITISKE SYSTEM (1)TRENGER VI EN GRUNNLOV? - Ordet «konstitusjon» (i) Vid definisjon: Konstitusjon=statsforfatning

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m.

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Ot.prp. nr. 100 (2004 2005) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet av 3. juni 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

29. sept Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomitéen 0026 Oslo. Vedlegg 1

29. sept Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomitéen 0026 Oslo. Vedlegg 1 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo 1 Tlf.: 22 85 94 21 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Ot.prp. nr. 13 ( )

Ot.prp. nr. 13 ( ) Ot.prp. nr. 13 (2001-2002) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 13 2 1 Proposisjonens innhold Utenriksdepartementet legger med dette

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Hierarkisk organisering

Hierarkisk organisering Hierarkisk organisering Styring, kontroll, ansvar (og demokrati) Kompetanse fra Stortinget, eller direkte fra Grunnlovsbestemmelser som legger kompetanse til Kongen Grl 3 organiserings- og instruksjonslinjer

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Side 1 av 11. Sensorveiledning JUR2000 vår 2010 dag 1

Side 1 av 11. Sensorveiledning JUR2000 vår 2010 dag 1 Side 1 av 11 (Etter sensormøtet 3. juni 2010 ble det gjort mindre endringer i veiledningen. Disse er markert med understrekning.) 1 Praktikum 1.0 Innledning Oppgaven gjelder hastevedtak, omsorgsovertakelse

Detaljer

DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum

DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum Emnet handler om rettskilder med vekt på lover I emnet legger vi hovedvekt på formelle lover Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis

Detaljer

POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT?

POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT? POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 678 Leveringsfrist: 25. november 2011 kl. 12.00 Til sammen: 15 660 ord 20.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling Dok.id.: 1.1.1.4 Reglement for Fylkesrådet i Troms Utgave: 2.01 Skrevet av: Kjell Meløe Gjelder fra: 13.12.2016 Godkjent av: Fylkestinget Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Reglement for fylkesrådet

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Parlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv

Parlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 08.06.2017 Parlamentarisme Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 1. Parlamentarisme i kommunal sammenheng -Hva det er, hvorfor, utviklingen 2. Parlamentarisme i Oslo kommune -Organisasjonskart

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 1 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett

Detaljer

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum Hovedpunkter i lovgivningsprosessen Initiativ Regjeringen Anmodning fra Stortinget Private lovforslag

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer