STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT
|
|
- Jonatan Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) 1. Introduksjon 2. Stortinget: Institusjonen 3. Stortingets funksjoner 1: Grunnlovsendringer DAG 2 (ca.) 4. Stortingets funksjoner 2: Lovgivning mv. 5. Den utøvende makt DAG 3 (ca.) 6. Utenriksstyret: Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid 7. «Overnasjonalt» samarbeid 8. «Internasjonale» menneskerettigheter i norsk rett
2 2 1. Introduksjon 1.1 Konstitusjonen som utgangspunkt - Den formelle konstitusjonen: Den vedtaksform som må benyttes for å gi, endre eller oppheve en rettsregel o Formen avgjør også regelens plass i rettsregelhierarkiet - folkesuvereniteten som utgangspunkt o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 1.2 Konstituerende og konstituerte statsmakter - Den originære konstituerende makt - De konstituerte statsmakter: o Grunnlovsendringmakten o Den «lovgivende» makt o Den «utøvende» makt o Den «dømmende» makt 1.3 Vårt emne: De konstituerte statsmakter - bortsett fra Høyesterett/de ordinære domstolene) 2. Stortinget: Institusjonen 2.1 Grl. 49: Folket ved Stortinget - Utgangspunktet likevel: Stortinget og Kongen i forening ( 76 flg.) - Men nå: Vide kompetanser for Stortinget alene o Grunnlovsendringer o Andre kompetanser som utøves av Stortinget i plenum alene 2.2 Hvem er Stortinget? - Hovedtrekk av valgordningen o Stemmerett, valgbarhet ( 50 flg., 61 flg.) o Distriktsvalg, utjevningsmandater ( 57-60) o Kontroll ( 64) o Stortingsvervet (ombud, ytringsfrihet mv., se 63, 65, 66) - Statsrådenes møterett ( 74 andre ledd) - Ett-/tokammersystem? o Inntil 2009: Odelstinget/Lagtinget - Quorum ( 73, 115) - Flertallskrav o Hovedregelen: Alminnelig flertall (men hvor er dette bestemt?) Kvalifisert fertall: 2/3 ( 121), 3/4 ( 115) - Konstituering (presidenter, komiteer ) o Nærmere bestemmelser i Stortingets forretningsorden ( 66) 3. Stortingets funksjoner 1: Grunnlovsendringer 3.1 Er grunnloven formelt «rigidid» eller «fleksibel»? 3.2 Endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? 3.3 Hovedtyper av mekanismer for å vanskeliggjøre grunnlovsendringer - Forsinkelse, krav om medvirkning av andre/flere organer, strengere flertallskrav
3 3 3.4 Grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme»? o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret var tvilsom allerede før 2014 åpenbart avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold) o den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre o grunnloven er faktisk endret mer enn 300 ganger - endringsreglene o Stortinget alene ( 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd) o hovedelementene forslag, stortingsvalg, vedtak tendensen til å fremsette mange alternative forslag ett vedtak er tilstrekkelig o kongelig veto (sanksjon)? 1884 (Riksretten prejudisielt): Ikke absolutt veto 121 annet ledd (1913): Heller ikke suspensivt veto - Ivaretar kravet om mellomliggende valg hensynet til folkesuverenitet? o Erfaringene fra blant annet 2004 ( 100) og Materielle grenser for grunnlovsendring? - «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») o Betegnelsen er ikke helt adekvat - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige? o Hva med en helt ny konstitusjon? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) - Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd»), jf. 121 o i 1814, i dag - Avgjør domstolene eller Stortinget om grensen er overskredet? - Domstolskontroll med grunnlovsendringer? o kontroll med vedtaksformen: er det tale om et «grunnlovsvedtak»? o kontroll med innholdet er suprakonstitusjonelle normer positiv rett? Komparative erfaringer jfr. Rt (et spørsmål av denne karakter ble avvist) o hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmuligheten? 4. Stortingets funksjoner 2: Lovgivning mv. 4.1 Konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) 4.2 Grunnloven fordeler all offentligrettslig kompetanse. - Kompetanse som ikke er lagt til andre statsmakter, tilfaller den lovgivende makt - Utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) 4.3 Skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - Skillet er i det vesentlige betinget av nå irrelevante historiske forhold (vetoretten) o Et komparativt blikk («finanslov») - Formell lov: Alle vedtak etter 76 flg. (uansett vedtakets innhold) o Formell lov kan brukes til alt som ikke strider mot høyere rett (hierarkiet)
4 4 - formell lov må brukes for å oppnå noe annet enn det som følger av eldre lov (lex superior-prinsippet) o jf. også «legalitetsprinsippet» - alt trenger ikke å fremgå av lovbestemmelsen selv o Hjemmelskjede, «fullmaktslovgivning» o Delegasjon: Utgangspunktet. Grenser for delegasjon? 4.4 Lovgivningsprosessen - Forslag (proposisjon), komitéinnstilling (Innst. L.), 2 x likelydende vedtak - Kongelig sanksjon («hvorved den blir lov», 78) 4.5 (Andre) «plenarvedtak» - Formen (forslagsrett, alminnelig flertall) - Mange slags vedtak (mistillit, valg, skatt, bevilgning, kritikk, anmodninger ) - Bevilgnings- og skattevedtak ( 75): Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - Stortingets forretningsorden ( 66) o er Stortinget bundet av forretningsordenen? Vedtas med alminnelig flertall. Hvorfor da krav om kvalifisert flertall mv. for endring (bl.a. 79)? - «Anmodningsvedtak» o oppfyller sitt formål i kraft av sin politiske egentyngde Regjeringen må evt. true med/stille kabinettspørsmål o Også rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? Instrukser i lovs form binder også den utøvende makt (se 76 flg.) Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende: Uten praktisk betydning Uansett: Svakt rettskildegrunnlag 4.6 Kontrollen med den utøvende makt - En rekke bestemmelser i 75, samtykkekrav ( 25,26, 115 ) o Oppstrøms- og nedstrømskontroll o Kontroll- og konstitusjonskomitéen - Reaksjoner: o Parlamentariske reaksjoner (kritikk, mistillit ) o Riksrett ( 86-87) 5. Den utøvende makt 5.1 Hvem er «Kongen»? - (Formell) kompetanse og (reell) makt - Person og statssjef 5.2 Kongen som statssjef - Statsrådsbehandling og «kongelig resolusjon» ( 27 flg.) uansett innhold - «Kongen» = «Kongen i statsråd» - Kontrasignatur gyldighetsbetingelse: Hvem bestemmer da i realiteten? 5.3 «Regjeringen»: Grunnloven benytter ordet - dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13) - dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) - konstitusjonelt sett er institusjonen = «Kongen i statsråd»
5 5 - Politisk begrep: «Kongens råd» = politisk kollegium ledet av statsministeren - Medlemmene kalles «minister» eller «statsråd» - «Statsrådet» (kongen i s.) og «statsråden» o Statsrådene assisteres av en eller flere statssekretærer ( 14) o Ikke parlamentarisk ansvar (og ikke medlem av statsrådet) - Intet konstitusjonelt nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd o Regjeringskonferanser/andre samarbeidsfora politisk/reelt avgjørende o avskåret innsyn og kontroll (tvistel. 22: «Det kan ikke føres bevis om drøftelser i regjeringskonferanser») 5.4 Statsrådene er embetsmenn: Utnevnes av Kongen i statsråd (se 12 jf. 21, 27 flg.) - Utnevnes av den avgående regjeringen o Men organiserer selv sitt arbeid (grl. 12) o Intet vern mot avskjed ( 22) - Utpekes i lys av de politiske styrkeforhold i/rundt Stortinget reelt avgjørende - «Parlamentarisme» o Varianter av parlamentarisme («negativ», «positiv», «konstruktiv») o I Norge: Ikke krav om flertallets aktive tillit («negativ» parlamentarisme) o Grl. 15: Stortingets mistillit avgjør - Regjeringens opplysningsplikt ( 82) o Første pkt.: Når regjeringen selv fremmer saker o Andre pkt.: I alle andre situasjoner (på spørsmål osv.) 5.5 Delegasjon - Overføring av kompetanse, ikke av ansvar o ordet «ministeransvaret» ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret bare påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden, mens de andre må holde seg unna o men da svekkes mulighetene for samordning o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) - Omfattende delegasjon til departementene eller andre - den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) 5.6 Kompetanser for den utøvende makt - Kompetanse bygd på lovgivning mv.: Kvantitativt dominerende o Jf. ovenfor om «fullmaktslovgivning» - grunnlovsumiddelbare kompetanser o provisoriske anordninger ( 17) o «kongelig prerogativer» uttrykket gir et misvisende bilde av «kamp» mot kongemakten (og av at Stortinget i meget stor grad er avskåret fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling ikke ulikt det vi finner i andre land eksempler: 12, 18, 19, 20, 21, 22, 26, 27 o Kongens kan ikke helt fratas vedkommende kompetanse o Stortingets budsjettmyndighet mv. gjelder også på disse områdene o Parlamentarisk ansvar o Mange lovbestemmelser (med Kongens samtykke) regulerer utøvelsen o For øvrig må Kongens selvstendighet avgjøres i hver enkelt relasjon
6 6 6. Utenriksstyret: Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid 6.1 Traktatkompetansen - 26 første og andre ledd o Folkerettslige traktater mv inngås alltid av Kongen ( 26 første ledd) o Stortinget må ofte medvirke formelt. Spørsmålet er om dette skal skje - «Overnasjonal» myndighet, se 26 første ledd, 115/ 121 og nedenfor 6.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «Monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter o i Norge følger dualismen av grl. 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 (2) o og av rettspraksis (Rt (oljestreik), Rt (Finanger I), Rt (krigsforbryter) - Praktisk viktige modifikasjoner i utgangspunktet om dualisme o inkorporasjon/transformasjon o presumpsjonsprinsippet 6.3 Avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o 26, 2. ledd («blir først bindende») o 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 7. «Overnasjonalt» samarbeid 7.1 «overnasjonalt» = noen «der ute» kan bestemme med direkte virkning i norsk rett uten at det formelt avgjørende vedtaket treffes av norske myndigheter (ved lov e a) - Eksempel: gjelder EMD-dommer direkte i Norge? 7.2 Utgangspunkt: «overnasjonalt» samarbeid er grunnlovsstridig - Materiell endring uten endring i grunnlovens tekst - Dermed må det kreves grunnlovsendring ( 121) - Men forutgående samtykke av Stortinget etter 115 gir en sikkerhetsventil o Traktaten inngås etter 26 første ledd o Samtykke gis ikke etter 26 andre ledd, men Enten ved grunnlovsendring ( 121: 2/3 flertall, men ventetid ) Eller etter 115 (3/4 flertall) nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? begrunnelsen («konstitusjonell praksis») er lite overbevisende eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? i 2016: Tilknytning til Finanstilsynet i EU via EØS/ESA: 115 benyttet for andre gang i sin historie Samtidig snakker proposisjonen mye om «regelen» om «mindre vesentlig myndighetsoverføring» Uklart hvor mye 2016-vedtaket vil bety i årene som kommer kort om EØS (og EU)
7 7 8. «Internasjonale» menneskerettigheter i norsk rett 8.1 Betydningen av grl nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter o hvorfor (i 2014) vedta at grunnloven skal «respekteres og sikres»? - bare rettigheter ifølge «for Norge bindende traktater» per mai paragrafens rettslige betydning: Pliktbestemmelse eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp - plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? o debatten om 92 som bestemmelse om inkorporasjon o HR P (Holship): «klart at Grunnloven 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett». - Altså: Ikke inkorporasjon 8.2 Særstatus etter menneskerettsloven (1999) 3? - MR-loven 2: generell inkorporering - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» o Kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? o Sammenhengen med lex posterior-prinsippet o Altså ikke «semi-konstitusjonelt nivå» De aktuelle rettighetsbestemmelsene må i stedet håndheves «på det nivå de er gjennomført i norsk rett» (HR i Holship-saken) o Uttrykket «forrang» er altså misvisende/uærlig
STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Mandag 27. august 2018 kl. 12.15-14 KONSTITUSJONELL ENDRING 1) Ulike former for konstitusjonell endring: Oversikt A) Endringer i
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerInnhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag
622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2012 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2011: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2014 EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT
DetaljerKapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...
490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)
Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir
DetaljerInnholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll
Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett våren 2019
Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Professor Eivind Smith Fredag 18. januar 2019 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerStatsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett 3.forelesning Den utøvende statsmakt JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den utøvende statsmakt i Grunnloven: 3 den utøvende makt er hos Kongen., 5 ansvarligheten påligger
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerStatsforfatningsrett. - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den lovgivende statsmakt Stortinget oversikt I. Introduksjon
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerStatsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsrett forelesninger H2018 20.08. Dag 1 Statsforfatningsrett
DetaljerForelesninger i statsrett
Forelesninger i statsrett Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Høst 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende makt
DetaljerForelesninger i statsrett JUS2111
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerStatsforfatningsrett. - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den lovgivende statsmakt Stortinget oversikt I. Introduksjon
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerDosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017
Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerStatsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO 3.Semester - Fagenes innhold henger sammen: Menneskerettigheter,
DetaljerStortingets rett til å instruere regjeringen
Stortingets rett til å instruere regjeringen Kandidatnummer: 622 Leveringsfrist: 09.05.2018 Antall ord: 16 593 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema... 1 1.1.1 Problemstilling... 1 1.1.2
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerKontroll- og konstitusjonskomiteen i et maktfordelingsperspektiv
Kontroll- og konstitusjonskomiteen i et maktfordelingsperspektiv Professor Eivind Smith Institutt for offentlig rett, UiO 24.11.2016 Kort om bakgrunnen Komiteens etablert 1993 utvikling underveis Utfordring:
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:8 ( )
Innst. S. nr. 204 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:8 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug,
DetaljerHøst 2018 JUS2111 Sensorveiledning
Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning 1. Om oppgaven Oppgaven reiser sentrale statsrettslige og menneskerettslige spørsmål. Spørsmålene har varierende vanskelighetsgrad, men studentene bør ha gode forutsetninger
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerLast ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned
Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to
DetaljerSensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1
21. desember 2012 Fredrik Sejersted Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 Innledning Oppgaven er den samme for JUS2111 (ny ordning) og JUR2000 (gammel ordning). På ny ordning har studentene kun
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerDenne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.
SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2019 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 andre dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf. 75 1.1.1.
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerDokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen
Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven 75 med sikte på å legge til rette for en større grad av stabilitet og klarhet
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 2 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf. 75 1.1.1. lov 1.1.2.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:13 ( )
Innst. S. nr. 111 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2012 av Benedikte Moltumyr Høgberg Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Tematisk oversikt: 1. Staten
Detaljer"Ministerstyre" - et hinder for samordning?
SAMORDNING I STATSFORVALTNINGEN "Ministerstyre" - et hinder for samordning? Eivind Smith Professor Universitetet i Oslo Programmet påstår og spør «Staten er sterkt sektorisert.» «Behovet for samordning
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerInnhold. Forord Liste over forkortelser for traktater, lover mv... 7
Innhold Forord... 5 Liste over forkortelser for traktater, lover mv.... 7 I. Vår någjeldende grunnlov... 13 Innholdsoversikt... 13 A. Om statsformen... 17 B. Om den utøvende makt, Kongen og den kongelige
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerOt.prp. nr. 72 ( )
Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett
DetaljerInnhold. Forord... 5 DEL 1 INNLEDNING. FAGET OG RETTSKILDENE... 25
Innhold 7 Forord... 5 DEL 1 INNLEDNING. FAGET OG RETTSKILDENE... 25 Kapittel 1 Statsforfatningsrett, statsrett, konstitusjonell rett... 27 1.1 Området for statsforfatningsretten... 27 1.2 Folkerett og
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerNorske og internasjonale rettslige institusjoner
Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
Detaljer29. sept Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomitéen 0026 Oslo. Vedlegg 1
1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo 1 Tlf.: 22 85 94 21 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no
DetaljerGrunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)
Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Energijuridisk klubb, 6. februar 2018 Tarjei Bekkedal og Henrik Bjørnebye tarjei.bekkedal@jus.uio.no henrik.bjornebye@jus.uio.no Tema Bakteppe
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerHva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?
Notat Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Foto: Leif Martin Kirknes 20. desember 2017 Offentlig kontroll over nasjonal energipolitikk EL og IT Forbundet er grunnleggende positiv til
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerOrganisering av offentlig forvaltning
Organisering av offentlig forvaltning og roller i digitaliseringsarbeidet FINF1001 Asbjørn Korsbakken Pensum Schartum, Jansen og Tranvik 2017: Digital forvaltning en innføring kap 2 Christensen, Tom m.fl.:
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Høsten 2011 av ph.d Benedikte Moltumyr Høgberg Juridisk fagsekretær for Stortingets menneskerettighetsutvalg Tematisk
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerGrunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn
Grunnlovsforslag 23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal Dokument 12:23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal
DetaljerNorske og internasjonale rettslige institusjoner
Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
Detaljer