Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)"

Transkript

1 Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 andre dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf lov skatt budsjett kontroll andre enkeltstående kompetanser - eksempler: 19, 26 andre ledd, 86 og kompetanse som ikke framgår av Grunnloven generell instruks individuell instruks? 2. Stortingets vedtaksform 2.1. grunnlovsvedtak, jf. 112 og 73 tredje punktum 2.2. formelt lovvedtak, jf. 76 flg plenarvedtak 3. regjeringens kompetanse 3.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse: lovgivning midlertidig lov (provisorisk anordning), jf forslag til formell lov, jf. 76 første ledd sanksjon av formell lov, jf. 77 og grunnlovsumiddelbar kompetanse: forvaltning generelt grunnlovsumiddelbar kompetanse: kongelig prerogativ med Stortingets medvirkning innkreving av skatt, jf styring og bruk av statens eiendommer, jf deler av militær kommandokompetanse, jf mange traktatinngåelser, jf. 26 andre ledd 3.4. grunnlovsumiddelbar kompetanse: kongelig prerogativ uten Stortingets medvirkning? forvaltning av statskirken, jf benådning, jf utnevning av embetsmenn, jf utenriksstyret, jf. 26 første ledd

2 3.5. kompetanse som ikke framgår av Grunnloven forskrift enkeltvedtak avtale 4. regjeringens vedtaksform 4.1. kongelig resolusjon i alminnelig statsråd, jf. 28 første punktum 4.2. kongelig resolusjon utenfor statsråd ("på kommandoveg"), jf. 28 andre punktum 4.3. kongelig resolusjon i kirkelig statsråd, jf. 12 andre ledd og 27 andre ledd 4.4. statsråd uten kongen, jf regjeringens avhengighet av Stortinget: spesifiserte stortingsvedtak 5.1. formell lov kan spesifiseres i så stor grad at ingen delegasjon kan spesifiseres i så stor detalj at lite forvaltningsskjønn 5.2. bevilgningsvedtak kan spesifiseres i så stor grad at binder fullstendig kan inneholde vilkår kan ikke omgå Kongen i statsråds eksklusive kompetanse a) eksempel: Stortinget kan ikke bevilge til dommerstilling under forutsetning om bestemt person - ville være omgåelse av 21 første punktum 6. regjeringens avhengighet av Stortinget: parlamentarisme 6.1. definisjon den statsskikk hvoretter kongen må velge sine rådgivere blant personer som nasjonalforsamlingens flertall aksepterer positiv og negativ parlamentarisme har Norge positiv eller negativ parlamentarisme? 6.2. hensyn ikke forutsetning for demokrati i seg selv a) eksempel: USA men hvis monark formelt i spissen for utøvende makt - så ufullstendig demokrati hvis ikke parlamentarisme - fordi kun nasjonalforsamling demokratisk valgt - alternativ: Kongen i statsråd selvsupplerende organ " maktfordelingsprinsippet viker for folkesuverenitetsprinsippet" 6.3. parlamentarismens innhold: mistillitsvedtak rettskilde: Grunnloven 15 første ledd a) hva regulerer bestemmelsen? b) hva regulerer bestemmelsen ikke? rettskilde: praksis a) hvilke spørsmål er praksis relevant for? b) mistillit vedtatt to ganger - regjeringen Hornsrud 1928

3 - regjeringen Gerhardsen 1963 c) mistillit foreslått mange ganger - Carl I. Hagens forslag 5. april 2005 Stortinget beklager forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av budsjett- og økonomistyringen i Forsvaret rettskilde: relevante hensyn a) hvilke spørsmål er relevante hensyn relevante for? rettskilde: juridisk teori a) hvilke spørsmål er juridisk teori relevant for? hvem kan mistillitsvedtak rette seg mot? a) enkeltstatsråd b) statsministeren - betyr hele regjeringen c) hele regjeringen hvordan må mistillitsforslag formuleres? a) klarhetskrav? b) praksis - parlamentarisk språkbruk - Carl I. Hagens forslag 5. april Stortinget beklager forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av budsjett- og økonomistyringen i Forsvaret må stortingsflertallet selv kunne danne ny regjering? - nei: regjeringen Gerhardsen SF og borgerlige ligger noe utenfor statsrådenes parlamentariske ansvar? a) slik at Stortinget ikke kompetanse til mistillitsvedtak? b) eksempel: departementet lar være å følge statsrådens instruks c) eksempel: ansvar for frittstående statlig organ d) konklusjon - rettslig: for hva som helst - statsrådenes hårfarge og været på 17. mai - mistillitsformuleringen kan alltid gjøres nøytral - politisk: innskrenkninger - ikke mistillit for hva som helst 6.4. parlamentarismens innhold: negativt flertall definisjon - to eller flere forslag får til sammen flertall, men ikke hver for seg rettskilde: Grunnloven 15 første ledd rettskilde: praksis a) få tilfeller - tidlig 1900-tallet b) ikke fast c) rettsoppfatning? rettskilde: relevante hensyn

4 a) inkommensurable begrunnelser 6.5. parlamentarismens innhold: daddelsvotum definisjon - Stortingets vedtak med kritikk av regjeringen, men uten mistillit 6.6. parlamentarismens innhold: kabinettspørsmål definisjon - før avstemningen i en sak i Stortinget varsler regjeringen at den vil søke avskjed dersom utfallet ikke blir som regjeringen ønsker rettskilde: Grunnloven 15 første ledd rettskilde: praksis a) en del tilfeller - regjeringen Bondevik 2000 b) fast c) langvarig d) rettsoppfatning? rettskilde: relevante hensyn a) ikke alltid mulig å danne annen regjering - men regjeringen kan komme tilbake b) Stortinget vil ha sitt vedtak, men ikke ny regjering - men det må Stortinget ta i betraktning c) Stortinget kan vedta mistillit hvis ønsker ny regjering 6.7. parlamentarismens videre politiske innhold valgnederlag a) regjeringen Bondevik kabinettspørsmål til velgerne a) regjeringen Bratteli 1972 b) regjeringen Jagland regjeringens avhengighet av Stortinget: forvaltningskompetanse 7.1. rettslig utgangspunkt: Kongen i statsråd øverste forvaltningsorgan Den udøvende Magt er hos Kongen, jf. 3 første punktum a) Kongen i statsråd forvaltningens øverste organ b) organiseringskompetanse c) instruksjonskompetanse - generell instruks - individuell instruks d) omgjøringskompetanse e) kompetanse til å fatte vedtaket selv grunnlovsbestemmelser om forvaltningskompetanse lagt særskilt til Kongen i statsråd a) såkalte kongelige prerogativer b) Kongen i statsråds eksklusive kompetanse - Stortinget kan ikke frata Kongen disse - Stortinget kan ikke vedta individuell instruks her? c) eksempler d) hvem hadde hatt kompetansen om prerogativene tenkes borte?

5 formell lov gir Kongen i statsråd forvaltningskompetanse a) eksempel: naturmangfoldloven 62 første ledd 7.2. Stortingets forvaltningskompetanse rettskilde: Grunnloven a) 3 taler imot b) ingen generell bestemmelse om forvaltningskompetanse c) spesiell bestemmelse: 19 - instruksjonskompetanse for statens eiendom rettskilde: praksis a) lang b) fast c) rettsoppfatning sammenheng med andre konstitusjonelle regler a) Stortingets bevilgningskompetanse - 75 bokstav d - kan spesifiseres b) Stortingets kontrollkompetanse - diverse grunnlovsbestemmelser c) legalitetsprinsippet - inngrep overfor borgerne - hjemmel i formell lov - Stortingets eksklusive kompetanse - 76 flg. d) parlamentarismen - Stortinget kompetanse til mistillitsvedtak - når som helst - for hva som helst materielt: hva har Stortinget kompetanse til? a) organisere forvaltningen? b) instruere forvaltningen? kan Stortinget frata Kongen i statsråd kompetanse og legge den til uavhengig organ? a) ja, som regel - 3 ingen skranke - eksempel: utlendingsloven 77 første ledd b) men ikke hvis såkalt kongelig prerogativ - eksempel: Grl kan Stortinget gi Kongen i statsråd generell instruks? a) alminnelig kompetanse b) 3 ingen skranke c) også hvis såkalt kongelig prerogativ d) eksempler: forvaltningsloven og offentlighetsloven kan Stortinget gi Kongen i statsråd individuell instruks? a) alminnelig kompetanse til dette? - 3 ingen skranke b) ikke hvis såkalt kongelig prerogativ?

6 c) eksempler? Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig. Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten vurdering økt omfang av Stortingets instrukser a) 1980-tallet: under ti årlig b) 2000-tallet: mer enn to hundre årlig i perioder c) problematisk? - arbeidsfordeling storting-regjering - bør Stortinget ta seg av lange linjer? - er regjeringens apparat best egnet til saksbehandling? har Stortingets instrukser svakt rettskildefundament? a) konstitusjonell sedvanerett? b) sammenheng med andre konstitusjonelle rettsregler? 8. utenriksstyret: utgangspunkt i 26 første ledd 8.1. personell kompetanse: ordlyd Kongen 8.2. personell kompetanse: tolkning Kongen i statsråd - ikke kongen personlig - jf. 28 og 31 første punktum delegasjonskompetanse - 28 første punktum: Sager af Vigtighed 8.3. materiell kompetanse: ordlyd enkeltkompetanser sammenkalle tropper

7 a) nødvendig ved siden av 25 første ledd første punktum? begynne krig til landets forsvar a) ikke kompetanse til angrepskrig b) hva er forsvarskrig? slutte fred a) skjer ved traktat inngå og oppheve Forbund a) vedtakstidens språkbruk b) betyr traktatkompetanse c) inngå og si opp sende og motta Gesandter a) vedtakstidens språkbruk b) betyr utenrikske sendemenn c) diplomater og konsuler d) sende og motta 8.4. materiell kompetanse: tolkning bestemmelsen omfatter mer enn enkeltkompetansene som står der Kongen i statsråd kompetanse til å lede utenriksstyret hva dekkes ikke av enkeltkompetansene i ordlyden? a) ensidig bindende erklæring b) okkupasjon c) anerkjennelse av stat d) andre folkerettslige handlinger 9. traktatinngåelse: første type traktat 9.1. traktatinngåelse uten Stortingets samtykke 9.2. kumulative vilkår: 26 andre ledd traktat som ikke angår Sager af særlig Vigtighed traktat som ikke fordrer formell lov traktat som ikke fordrer plenarvedtak 10. traktatinngåelse: andre type traktat traktatinngåelse med Stortingets samtykke etter 26 andre ledd hva er traktat i 26 andre ledd sin forstand? form ikke avgjørende a) traktat, konvensjon, overenskomst, protokoll osv innhold avgjørende a) handling som skaper folkerettslig plikt og rett for staten - gjensidig bindende avtale - ensidig bindende erklæring b) ikke handling som ikke skaper folkerettslig plikt og rett for staten - oppsigelse av traktat? - okkupasjon? c) utvidende tolkning av traktatbegrepet i 26 andre ledd - men hvor langt?

8 10.3. hvilke traktater skal forelegges Stortinget? alternative vilkår i 26 andre ledd traktat som angår Sager af Særlig Vigtighed a) sammenheng med 28 første punktum b) skjønn traktat som fordrer ny formell lov a) lex superior-prinsippet - endre regel med formell lovs rang - unntak fra regel med formell lovs rang - binde regel med lavere rang b) legalitetsprinsippet - inngrep overfor individ c) ikke traktat som binder eksisterende formell lov - men oftest sak av særlig viktighet traktat som fordrer nytt plenarvedtak a) bevilgning - medlemskontingent internasjonal organisasjon b) skatt - skattetraktat når skal traktaten forelegges Stortinget? traktatinngåelsens etapper a) signering b) ratifisering - Kongen i statsråd, jf. 26 første ledd - folkerettslig: binder staten - konstitusjonelt: binder ikke nødvendigvis staten ordlyden a) traktaten bliver først bindende ved Stortingets samtykke b) kan traktaten derfor også forelegges etter ratifiseringen? c) etter at den er blitt folkerettslig bindende for Norge? tolkning a) traktaten skal forelegges før ratifiseringen b) relevante hensyn - Stortinget i praksis bundet etter ratifiseringen i hvilken form kan Stortinget samtykke? formell lov (sjelden) plenarvedtak (vanlig) hva er virkningen av manglende samtykke? andre ledd begrenser Kongen i statsråds kompetanse andre ledd begrenser også Kongen i statsråds legitimasjon? Wien-konvensjonen artikkel A State may not invoke the fact that its consent to be bound by a treaty has been expressed in violation of a provision of its internal law regarding competence to conclude treaties as invalidating its consent unless that violation was manifest and

9 concerned a rule of its internal law of fundamental importance. 2. A violation is manifest if it would be objectively evident to any State conducting itself in the matter in accordance with normal practice and in good faith. 11. traktatinngåelse: tredje type traktat traktatinngåelse med Stortingets samtykke etter når er 93 nødvendig? kompetanseoverføring a) kompetanse som tilligger norske statsorganer - lovgivende - utøvende - dømmende b) kompetanse til vedtak som binder individene i Norge ikke kompetanseoverføring til å fatte lite inngripende vedtak a) innskrenkende tolkning b) rettskilder? ikke kompetanseoverføring til å fatte kun folkerettslige vedtak a) 93 andre ledd b) vedtak som kun binder Norge som stat c) i motsetning til vedtak som får direkte virkning for norske individer d) de fleste internasjonale organisasjoner har bare slik kompetanse e) eksempel: FNs sikkerhetsråds beslutninger har bare folkerettslig virkning for Norge, og dets beslutninger må derfor gjennomføres særskilt nasjonalt for å settes ut i livet i Norge, jf. lov 7. juni 1968 nummer 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd når er 93 tilstrekkelig? kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon a) regional organisasjon, verdensomfattende organisasjon b) ikke fremmed stat kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon Norge er tilsluttet eller slutter sig til a) kun kompetanseoverføring til int. org. Norge blir medlem av b) kun fullt medlem? c) assosiert medlem uten stemmerett tilstrekkelig? kompetanseoverføringens formål a) sikre internasjonal fred og sikkerhet b) fremme internasjonal rettsorden og samarbeid c) ligger det en effektiv skranke her? kompetanseoverføringens volum a) paa et sagligt begrænset Omraade b) tilstrekkelig at kompetansen positivt avgrenset? - fordi bestemt i traktat?

10 c) eller ikke tilstrekkelig når særlig vidtgående kompetanse? - eksempel: EU-traktatens generelle bestemmelser kompetanseoverføring av grunnlovskompetanse a) dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov - ikke kompetanse til endring - ikke kompetanse til tillegg - ikke kompetanse til unntak b) eksempler: regler om forholdet stat individ - 96, 100 osv. c) eksempel: 1 - overføringen av kompetanse og den internasjonale organisasjonens beslutninger må holde seg innenfor rammen av Grl. 1 - Norge skal være et fritt og selvstendig rike, jf. 1 første punktum - hva innebærer dette? - bestemmelsen tolkes annerledes nå enn tidligere, blant annet når det gjelder internasjonalt samarbeid - utgangspunkt i nåtidens folkerettslige suverenitetsbegrep - gjensidig internasjonalt samarbeid - ligger det en effektiv skranke i 1? d) påbud om at Grunnloven fremdeles lex superior - trinnhøyde til int. org. vedtak? - semikonstitusjonell? - hva gir 93 kompetanse til? - EU-domstolen: EU-rett forrang foran all nasjonal rett - paradoks prosessuelt: tre firedels flertall og to tredeler til stede normal prosedyre ville vært grunnlovsendring a) tidsgaranti og demokratisk garanti lempet b) til gjengjeld: flertallsgaranti skjerpet 12. traktatinngåelse: fjerde type traktat traktatinngåelse som krever grunnlovsendring etter når er traktatinngåelse med grunnlovsendring etter 112 nødvendig? kompetanseoverføring til fremmed stat kompetanseoverføring til internasjonal organisasjon Norge ikke er tilsluttet eller slutter sig til kompetanseoverføring som går ut over et sagligt begrænset Omraade kompetanseoverføring av grunnlovskompetanse a) traktat som medfører kompetanseoverføring til endring av, tillegg til og unntak fra Grunnloven vilkårene i 93 gjelder ikke, men til gjengjeld gjelder vilkårene i tidsgaranti og demokratisk garanti skjerpet til gjengjeld: flertallsgaranti lempet

11 13. Grunnloven ordlyden: ingen lov må gis tilbakevirkende kraft tolkning: hva er lov? mer enn formell lov all materiell lov a) provisorisk anordning b) Stortingets plenarvedtak c) forskrift teoretiske utgangspunkter rettighetsteori (regelteori, rettsregelteori) a) regelen kan deles opp i konkrete enkeltregler på konkrete rettsområder standardteori a) regelen kan ikke deles opp i konkrete enkeltregler på konkrete rettsområder b) regelen må i stedet utøves etter en helhetsvurdering c) helhetsvurderingen endrer seg med tid og samfunnsforhold i praksis: kompromiss mellom de to teoretiske utgangspunktene a) noen steder konkret enkeltregel - der lov knytter ny byrde til allerede foretatt handling b) andre steder helhetsvurdering - der lov griper inn i etablert rettsforhold c) kan tenkes mellomvarianter - Rt s. 293 (Arves trafikkskole) innskrenkende tolkning: bare negativ tilbakevirkning forbys gunstig tilbakevirkning tillatt a) men kan være vanskelig å avgjøre om tilbakevirkning er negativ eller gunstig i det enkelte tilfelle rettskilder? tolkning: skille mellom to tilfeller lov knytter ny byrde til allerede foretatt handling a) kalles også egentlig tilbakevirkning b) eksempler: ny eller strengere straff, ny eller strengere erstatningsplikt c) utgangspunkt og hovedregel: absolutt forbud mot tilbakevirkning d) rettskilder lov griper inn i etablert rettsforhold a) kalles også uegentlig tilbakevirkning b) eksempel: opphever en gitt tillatelse (konsesjon) til å forurense c) utgangspunkt og hovedregel: forbud mot særlig eller grovt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning d) rettskilder: mye rettspraksis og juridisk teori

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Våren 2009 del 2 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. Stortingets kompetanse 1.1. grunnlovsumiddelbar kompetanse, jf. 75 1.1.1. lov 1.1.2.

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Forelesninger i statsrett

Forelesninger i statsrett Forelesninger i statsrett Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Høst 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende makt

Detaljer

Forelesninger i statsrett JUS2111

Forelesninger i statsrett JUS2111 Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Statsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett 3.forelesning Den utøvende statsmakt JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den utøvende statsmakt i Grunnloven: 3 den utøvende makt er hos Kongen., 5 ansvarligheten påligger

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Mandag 27. august 2018 kl. 12.15-14 KONSTITUSJONELL ENDRING 1) Ulike former for konstitusjonell endring: Oversikt A) Endringer i

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

Hierarkisk organisering

Hierarkisk organisering Hierarkisk organisering Styring, kontroll, ansvar (og demokrati) Kompetanse fra Stortinget, eller direkte fra Grunnlovsbestemmelser som legger kompetanse til Kongen Grl 3 organiserings- og instruksjonslinjer

Detaljer

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Energijuridisk klubb, 6. februar 2018 Tarjei Bekkedal og Henrik Bjørnebye tarjei.bekkedal@jus.uio.no henrik.bjornebye@jus.uio.no Tema Bakteppe

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73 Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK

Detaljer

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsrett forelesninger H2018 20.08. Dag 1 Statsforfatningsrett

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Stortingets rett til å instruere regjeringen

Stortingets rett til å instruere regjeringen Stortingets rett til å instruere regjeringen Kandidatnummer: 622 Leveringsfrist: 09.05.2018 Antall ord: 16 593 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema... 1 1.1.1 Problemstilling... 1 1.1.2

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:8 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:8 ( ) Innst. S. nr. 204 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:8 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug,

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1528-1 Lokalisering av virksomhet - vedtakskompetanse Direktørens sakssammendrag: Direktøren har på oppdrag fra styret

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høst 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO 3.Semester - Fagenes innhold henger sammen: Menneskerettigheter,

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter

Detaljer

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen

Dokument nr. 12:13. ( ) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Dokument nr. 12:13 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven 75 med sikte på å legge til rette for en større grad av stabilitet og klarhet

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning

Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning 1. Om oppgaven Oppgaven reiser sentrale statsrettslige og menneskerettslige spørsmål. Spørsmålene har varierende vanskelighetsgrad, men studentene bør ha gode forutsetninger

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Ot.prp. nr. 29 ( ) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven)

Ot.prp. nr. 29 ( ) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven) Ot.prp. nr. 29 (2008 2009) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 2. februar 2014 Begrep: NDF: Norske Dachshundklubbers Forbund,

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak.

Oppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. SIDE 1 AV 11 Oppgave. 1 For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. a) Et sentralt prinsipp som får spesielt stor vekt når lov må brukes

Detaljer

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater

De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater De forente nasjoners konvensjon om åpenhet i traktatbasert voldgift mellom investorer og stater Innledning Partene i denne konvensjon, som erkjenner verdien av voldgift som metode for å avgjøre tvister

Detaljer

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet

Byrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet Dato: 19. januar 2006 Byrådsak 31/06 Byrådet Høringsutalelse vedr. Forslag om midlertidig endring i friskoleloven - stopp for godkjenning av frittstående skoler - forslag om endring i fagskoleloven. SVHO

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Norsk forening for landbruksrett 27.04.2011 Frode A. Innjord Tema Reglene i plan- og bygningsloven (2008) om reguleringsbestemmelser ( 12-7) med vekt på hvorvidt kommunene har kompetanse

Detaljer

DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 14/6796-4 16.09.2014 Høring- Forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. Det vises til Justis-

Detaljer

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett

Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak TYDAL KOMMUNE Arkiv: 188/001 Arkivsaksnr: 2013/26-35 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Vurdering av gyldighet av vedtak om deling

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Statsforfatningsrett. - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO

Statsforfatningsrett. - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsforfatningsrett - 2.forelesning Den lovgivende statsmakt Stortinget funksjoner og kompetanse JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den lovgivende statsmakt Stortinget oversikt I. Introduksjon

Detaljer

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 23. ( ) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal. Dokument 12:23 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal Dokument 12:23 (20112012) Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal

Detaljer

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2014, første og annen forelesning (9. og 10. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett

Detaljer

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 21. desember 2012 Fredrik Sejersted Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 Innledning Oppgaven er den samme for JUS2111 (ny ordning) og JUR2000 (gammel ordning). På ny ordning har studentene kun

Detaljer

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG

Detaljer