Hierarkisk organisering
|
|
- Vebjørn Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hierarkisk organisering Styring, kontroll, ansvar (og demokrati) Kompetanse fra Stortinget, eller direkte fra Grunnlovsbestemmelser som legger kompetanse til Kongen Grl 3 organiserings- og instruksjonslinjer Kongen kan delegere videre, men ikke delegere bort ansvar Videre delegasjon, Grl 28 Delegasjon av kompetanse gitt av Stortinget, Rt 1993/808
2 Sentrale problemstillinger: Instruksjon: Forholdet mellom Regjering og Storting Virkninger av avgjørelser i strid med instruks Organisering: Opprettelse av, og forholdet til uavhengige forvaltningsorganer
3 Stortingets instruksjonsmyndighet Skille: Rettslig instruksjon versus politisk instruksjon Prerogativer Som hovedregel utenfor Stortingets instruksjonsmyndighet (men generelle lovregler, saksbehandling) Formen for instruksjon Stortingets instruksjonsmyndighet fra et forvaltningsrettslig versus et statsrettslig perspektiv.
4 Virkninger av avgjørelse i strid med instruks Alminnelig antatt: ikke ugyldighetsvirkninger - om instrukser i strid med lov - om instrukser om skjønnsutøvelse Rt 1990/874 Fusa: klientutvalgets vedtak må kjennes ugyldig på grunn av feil ved saksbehandlingen. Som det fremgår, bygger jeg både på at klientutvalget anså seg bundet i sin kompetanse på grunn av påtrykk fra formannskapets og rådmannens side, og at klientutvalget ikke vurderte A samlede behov for hjelp etter sosialomsorgsloven 3 nr. 1.
5 Uavhengige forvaltningsorganer Kan ikke opprettes på prerogativenes område Stortinget kan ikke gripe inn i organiseringen av departementer (Grl 12) Husk: Regjeringen kan ikke selv bortdelegere myndighet. Men Grl 3 er ikke prerogativ
6 1900-tallet Uutviklet system Ikke instruere om skjønn Ikke omgjøre Ikke klageadgang
7 Demokratisering Ingvaldsen-utvalget klar hovedregel: Organiseres så regjeringen skal ha instruks og kontrollmyndighet - annen organisering særlige hensyn - typisk rettssikkerhet (f.eks trygderetten)
8 St meld nr 17 ( ) Om statlige tilsyn Politisk overprøvning i enkeltsaker vil [ ] kunne gjøre saksbehandlingen vilkårlig og skape utilsiktede presedensvirkninger. På sikt vil dette også kunne undergrave tilsynenes legitimitet overfor omverdenen. En politisk overprøving av enkeltsaker kan også åpne for lobbyvirksomhet og en politisering av beslutninger som burde vært rent faglige. Sammenblanding av politiske og faglige hensyn kan også gi seg utslag i at politiske avveininger forsøkes kamuflert som faglige argumenter. Dette kan særlig være en fare når avveiningene mellom ulike hensyn skjer på tilsynsnivå og ikke på politisk nivå, samtidig som det er nær uformell kontakt mellom departement og tilsyn.
9 Faglighet For å øke tilsynenes legitimitet og gjennomslagskraft er det derfor viktig å styrke deres faglige kompetanse, å øke deres uavhengighet og å synliggjøre hvordan avveininger foretas. Det er særlig viktig at tilsynene har en kompetanse som kan skape tiltro til at de gjør gode faglige vurderinger og at de er i stand til å møte partene i deres faglige argumentasjon.
10 Ekspertstaten Også uavhengigheten i forhold til de politiske myndigheter bør styrkes, og muligheten til å overprøve tilsynenes vedtak reduseres. Uavhengighet må imidlertid sees i sammenheng med tilsynenes faglige kompetanse. Uten faglig sterke tilsyn vil det være uforsvarlig å legge opp til økt uavhengighet.
11 Demokrati Det er først og fremst når det gjelder kjernen i tilsynsfunksjonen, kontroll og sekundære vedtak at regjeringen ser tungtveiende grunner til å gi tilsynene økt uavhengighet. Dette er etterfølgende kontroll av normerende vedtak som allerede er fattet av statlige myndigheter og derfor er viktige for oppfølgingen av demokratisk forankrede rettsnormer. Det anses å være en styrke for regeloppfølgingen at de som fører tilsyn har en uavhengig posisjon i forhold til de som er ansvarlig for gjennomføringen av regelverket i form av tjenesteproduksjon og øvrig forvaltning det føres tilsyn med.
12 Forskrifter Når det gjelder utferdigelse av forskrifter, bør hovedmønstret være at dette er en oppgave som tilligger departementene. Tilsynene vil i imidlertid ut fra sin kompetanse kunne bistå departementene i saksbehandlingen. Når det gjelder forskrifter av teknisk og ikke-politisk karakter, bør utferdigelse av slike også kunne skje i tilsynene. Tilsynene kan imidlertid ikke gis formell uavhengighet når det gjelder utformingen av forskrifter.
13 Konstitusjonelt ansvar / parlamentarisme Regjeringen har vurdert uavhengighet i forhold til Grunnloven og statsrådenes ansvar. Ut fra en vurdering av gjeldende statsrett er det etter regjeringens oppfatning ikke i strid med grunnloven og med utgangspunktet om ansvar for den enkelte statsråd at forvaltningsoppgaver m.v. legges til organer som statsråden ikke kan instruere. Grunnloven 3 om at den utøvende makt er hos Kongen står ikke i veien. Det gjør heller ikke det alminnelige utgangspunkt om parlamentarisk ansvar.
14 Konsekvenser? Kløfta-saken 1976/1: Gjelder det bestemmelser til vern om enkeltmenneskets personlige frihet eller sikkerhet, antar jeg at grunnlovens gjennomslagskraft må være betydelig. Gjelder det på den annen side grunnlovsbestemmelser som regulerer de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse, mener jeg som førstvoterende i plenumssaken inntatt i Rt , særlig side 1098 (hvalavgiftssaken), at domstolene i vid utstrekning må respektere Stortingets eget syn.
15 Hvaloljesaken det er grunn til å fremheve at delegasjonen av myndighet til å legge avgifter på borgerne i dette tilfelle går langt videre enn i noe tidligere tilfelle i fredstid, men jeg kan ikke se at domstolene i denne sak har grunnlag for å sette seg ut over lovgivningsmaktens skjønn om hvor langt det etter forholdene er nødvendig og konstitusjonelt forsvarlig å gå. Jeg fremhever i denne forbindelse at det konstitusjonelle spørsmål som domstolene her skal ta standpunkt til, er et spørsmål om grensen for Stortingets adgang til å delegere sin myndighet til andre statsorganer. Selv om dette spørsmål også har en side som vender mot borgerne, er det etter min oppfatning større grunn for domstolene til å utvise varsomhet med å sette seg ut over lovgivningens skjønn i et slikt tilfelle enn når det gjelder spørsmålet om en lov er i strid med en grunnlovsbestemmelse som direkte tar sikte på å være til vern for borgerne, f. eks. Grunnlovens 97 og 105.
16 Hvalolje fortsatt: Parlamentarisme Ved bedømmelsen av om det er konstitusjonelt forsvarlig å gi administrasjonen en så vidtgående fullmakt som det her gjelder, legger jeg også vekt på at Stortinget under vår parlamentariske statsskikk har full adgang til å føre kontroll med administrasjonens anvendelse av fullmakten: at den blir brukt i samsvar med de økonomiske retningslinjer som Stortinget trekker opp og at myndigheten ikke blir utøvet på en måte som fører til urettferdighet og urimelighet.
17 What is the big issue? Nedbygging av umiddelbar parlamentarisk kontroll Domstolskontroll Hva er det EU-domstolen driver med? Smln sak C-483/99 og sak C-503/99
18 C-438/02 Hanner 43 Thus, the 1996 agreement does not ensure that all discrimination is ruled out. However, the Swedish Government has not claimed that any other measure exists which might compensate for that lack of structural safeguards. 45 Accordingly, it is unnecessary to deal with the second aspect, namely the question whether Apoteket does in practice place medicinal preparations from other Member States at a disadvantage.
19 Tysk Grunnlov artikkel 80.1 Artikel 80 (1) Durch Gesetz können die Bundesregierung, ein Bundesminister oder die Landesregierungen ermächtigt werden, Rechtsverordnungen zu erlassen. Dabei müssen Inhalt, Zweck und Ausmaß der erteilten Ermächtigung im Gesetze bestimmt werden.
20 Norsk rett utfordres av et republikansk frihetsideal Høyesteretts respons: 1995/530: Kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn. En slik mer sammensatt vurdering må etter min mening legges til grunn ved avgjørelsen av de hjemmelsspørsmål som oppstår i denne saken.
Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerDosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017
Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerHøringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted
Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring
DetaljerDosent Ingun Sletnes Delegasjon
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017 1 Delegasjon Ha vil delegasjon si? Primærkompetanse Subdelegasjon/videredelegasjon Intern delegasjon Ekstern delegasjon 2 Delegasjon i staten 1 Regjeringens
DetaljerSivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Fagseminar plan- og byggesak 6. og 7. november 2007 Seniorrådgiver Christian Piene Gundersen Hva gjør Sivilombudsmannen? Rettslig kontroll med
DetaljerSaksframlegg styret i DA
Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1528-1 Lokalisering av virksomhet - vedtakskompetanse Direktørens sakssammendrag: Direktøren har på oppdrag fra styret
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerForholdet mellom politikk og administrasjon i byggesaksbehandlingen. v/marianne Hovde, ass. kommunaldirektør
Forholdet mellom politikk og administrasjon i byggesaksbehandlingen v/marianne Hovde, ass. kommunaldirektør 1. Tema for innlegget Rettslige rammer for samspillet mellom politikk og administrasjon ved behandling
DetaljerInnhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag
622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
DetaljerFORVALTNINGSPRAKSIS SOM
Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket
DetaljerByrådssak 1377 /15. Offentleglova og fagnotaters status i Bergen kommune ESARK
Byrådssak 1377 /15 Offentleglova og fagnotaters status i Bergen kommune BJOL ESARK-0513-201302298-10 Hva saken gjelder: Offentlighet om hvordan f eks en kommune løser sine oppgaver, representerer en verdi
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerLegitimitet, effektivitet, brukerorientering
Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog
DetaljerGenerelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)
Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerSivilombudsmannen. Ombudsmannens erfaring med offentleglova
Sivilombudsmannen Ombudsmannens erfaring med offentleglova Hva klages det over og hvem er det som klager? Norsk Arkivråd 19. mars 2014 Først litt kort om Sivilombudsmannen Hvem er ombudsmannen? Hva gjør
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerFakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger
DetaljerBokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM
Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår
DetaljerForvaltningsrett. Klage,omgjering og grunnleggjande rettstryggleik
Fjell kommune Kommuneadvokaten Forvaltningsrett Klage,omgjering og grunnleggjande rettstryggleik Lysbilder frå grunnkurs i forvaltningsrett, tilpassa til bruk i kommunestyret i Fjell kommune den 02.02.2012
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis
DetaljerMyndighet etter loven
Kapittel 14 Myndighet etter loven 14.1 Innledning Loven inneholder bestemmelser som gir myndighetene rett og plikt til å fatte avgjørelser, bl.a. fatte enkeltvedtak og fastsette forskrifter, og til å utføre
DetaljerSivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM
Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.04.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerParlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv
08.06.2017 Parlamentarisme Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 1. Parlamentarisme i kommunal sammenheng -Hva det er, hvorfor, utviklingen 2. Parlamentarisme i Oslo kommune -Organisasjonskart
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerIV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER
IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige
DetaljerJan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren
Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Foredrag på Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms 9. Januar 2013 Kommunalt selvstyre og nasjonalt fellesskap Kommuneloven 6: Kommunestyret det øverste
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Forvaltningspraksis som rettskildefaktor - demokratisk og konstitusjonell gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må
DetaljerForelesning i alminnelig forvaltningsrett. Introduksjon til forvaltningsretten
Forelesning i alminnelig forvaltningsrett Introduksjon til forvaltningsretten Høst 2018 Nikolai K. Winge Dato Kl. Tema Ansvarlig 13.8 10.15-12.00 Introduksjon til JUS 2211 Jon Christian Nordrum 14.8 10.15-12.00
DetaljerKjernen på 30 sek. Altså 3 kategorier
Offentlighet Kjernen på 30 sek. 1. Etter Grunnloven 100 har ALLE krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter. 2. Absolutt unntak for opplysninger belagt med lovfestet taushetsplikt 3. Unntakshjemler
DetaljerStatsforfatningsrett. 3.forelesning Den utøvende statsmakt. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett 3.forelesning Den utøvende statsmakt JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Den utøvende statsmakt i Grunnloven: 3 den utøvende makt er hos Kongen., 5 ansvarligheten påligger
DetaljerHvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven
Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.03 Antall ord: 17 181 Innholdsfortegnelse
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerNOU 1991:8. side 1 av 6
Dokumenttype NOU 1991:8 Dokumentdato 1991-02-15 Tittel Lov om statsforetak Utvalgsnavn Statsselskapslovutvalget Utvalgsleder Knudsen, Gudmund Utgiver Arbeids- og administrasjonsdepartementet Oppnevnt 1990-08-24
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
. Skaslien, 3. oktober 2013 Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler på landbrukslovområdet Vi har bestemmelser om: deling av landbrukseiendom omdisponering av dyrka og dyrkbar jord driveplikt konsesjonsplikt
DetaljerLOJALITET OG INTEGRITET Om forholdet mellom politikk og embetsverk. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Partnerforum 11.
LOJALITET OG INTEGRITET Om forholdet mellom politikk og embetsverk Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Embetsverkets rolle i departementene Basert på tidligere erfaringer som
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort
Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett våren 2019
Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Professor Eivind Smith Fredag 18. januar 2019 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerSemesteroppgaven JUS2211 høst 2018
Semesteroppgaven JUS2211 høst 2018 «Gjør rede for domstolenes kontroll med forvaltningens vedtak, og drøft hvilke funksjoner domstolskontrollen har. Illustrer redegjørelsen og drøftelsen med eksempler
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerOrganisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.
Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Staten Offentlige myndighets- og tjenesteytende organer (stat, kommune og fylkeskommune). 1. Utøver myndighet innenfor et bestemt
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Rettslig utgangspunkt Grunnlovens maktfordeling Stortinget som lovgiver Høyesterett dømmer i siste instans Utøvende makt hos Kongens råd (regjeringen)
DetaljerKommunens/fylkeskommunens adgang til å delegere myndighet til private skoler
Kommunens/fylkeskommunens adgang til å delegere myndighet til private skoler TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: 12.12.2014 Det er adgang til at en kommune eller fylkeskommune kan delegere sin myndighet til
DetaljerOrganisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.
Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor
DetaljerOt.prp. nr. 29 ( ) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven)
Ot.prp. nr. 29 (2008 2009) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerLovskravet - oppsummering
Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig
DetaljerStyringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre. Tromsø 11. januar 2017
Styringsdialogen stat kommune og økt kommunalt selvstyre Tromsø 11. januar 2017 Tema Forholdet mellom stat og kommune Trender Endringene i forvaltningsloven, Tvistemålsloven og plan- og bygningsloven m.m.
DetaljerChristoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt
Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt I. Omgjøring 1. Hva er omgjøring? 2. Hvorfor særlige regler om omgjøring? 3. Bakgrunnen
DetaljerII Forslag og merknader
Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker
DetaljerInnhold. forord og takk introduksjon I a Introduksjon til forvaltningsretten I b Kilder og metode... 19
Innhold forord og takk.... 13 introduksjon... 15 I a Introduksjon til forvaltningsretten.... 15 I b Kilder og metode... 19 kapittel 1 hva kan eller skal forvaltningen bestemme?.... 23 1.1 Innledning. Oversikt
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerAlkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms
Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Litt statistikk 2003 4 klagesaker 2004 2 klagesaker 2005 3 klagesaker 2007 ingen 2008 3 klagesaker 2009 1 klagesak 2010 2
DetaljerKlage på og omgjøring av forvaltningsvedtak. advokat (H) Ronny Lund
Klage på og omgjøring av forvaltningsvedtak advokat (H) Ronny Lund Bergen, 11. januar 2018 01 Presentasjon - avgrensning 01 Presentasjon - avgrensning Presentasjon - avgrensning Forvaltningsloven kap.
DetaljerFolkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling
Folkevalgtopplæringen 19. januar 2017 Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Hva er delegasjon? Delegasjon representerer en effektiv måte å styre på. Ledelsen kan ikke løse alle oppgaver selv.
DetaljerStatsforfatningsrett. - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper. JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Statsforfatningsrett - 1.forelesning Hva er statsforfatningsrett? Oversikt Sentrale begreper JUS 2111 Høsten 2018 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO Statsrett forelesninger H2018 20.08. Dag 1 Statsforfatningsrett
DetaljerRETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER
RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER Retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet med 12.oktober 2005 i
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerAVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET
AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET Lov om petroleumsvirksomhet av 22.3.85 med kgl res av 28.06.85 om sikkerhet
DetaljerVedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 5/2016-1 Sakens parter: A - Likestilling- og diskrimineringsombudet Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerOt.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)
Ot.prp. nr. 105 (2008 2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. juni 2009, godkjent i statsråd
DetaljerForurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist.
Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak
DetaljerSkjønnsutøvelse og skjønnsskranker. Christoffer C. Eriksen
Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere
DetaljerKapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen
Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................
DetaljerDato: Arkiv - arkivsak: 16/164 Vår ref: Direkte telefon: E-post: DELEGERINGS- REGLEMENT DEL 1: Om delegering Pr
Dato: 24.02.2016 Arkiv - arkivsak: 16/164 Vår ref: Direkte telefon: E-post: DELEGERINGS- REGLEMENT DEL 1: Om delegering Pr 28.04.16 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 Forord og oppbygging av
DetaljerVår ref.: 19/679-3/ROWF Deres ref.: Dato: Medietilsynets merknader til høring om forslag til gjennomføring av ny forordning (EU) 2017/2394
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 19/679-3/ROWF Deres ref.: Dato: 18.06.2019 Medietilsynets merknader til høring om forslag til gjennomføring av ny forordning (EU) 2017/2394 Medietilsynet
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8
Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes
DetaljerOrganisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11.
Organisering av offentlig sektor Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. Statens
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerMandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige
Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2014:11 Konkurranseklagenemnda - Etablering av et uavhengig klageorgan for konkurransesaker
Mottaker Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2014/0422-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Anne Marthe Storetvedt Christine Meyer Dato: 11.02.2015 Høringsuttalelse
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerBYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder
DetaljerForurensningsloven. 7. (plikt til å unngå forurensning)
Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak
DetaljerUtkast. Versjon 17 september Notat
Utkast Versjon 17 september 2010 Notat Til: Forskningsrådet v/mariken Vinje Fra: Advokat Christian Hambro -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerLov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
LOV-i 967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Page 1 of 5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kapittel VI. Om klage og omgjoring. 28. (vedtak
DetaljerGrunnerverv teoriperspektiv på etikk i en eiendomsprofesjon. Sjur K Dyrkolbotn Førsteamanuensis, HVL
Grunnerverv teoriperspektiv på etikk i en eiendomsprofesjon Sjur K Dyrkolbotn Førsteamanuensis, HVL Hva betyr «grunnerverv»? Erverv tilegnelse av (rettigheter til) fast eiendom, frivillig eller ved ekspropriasjon.
DetaljerKlagesaker oversendt fra Norad og Fredskorpset. Retningslinjer for behandling i Utenriksdepartementet.
Notat Til: Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning, Lisbeth Skuland, Ole Øveraas Via: Fra: Saksbehandler: Seksjon for tilskuddsforvaltning Carola Bjørklund, fagdirektør Dato: 14.01.2016 Saksnr.:
DetaljerVedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Forurensningsloven 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket
DetaljerDET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT. Statsråden. Deres re Vår ref Dato EO MHG
DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Statsråden our. a-, Utviklingsfondet m.fl., se adressatliste side 5 Deres re Vår ref Dato 200800096 EO MHG 25.02.2008 Anmodning om intervensjon i patentsak Jeg
DetaljerUttalelse fra Juss-Buss i forbindelse med høring om forslag til ny klageordning for utlendingssaker
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005
DetaljerOppgaver og virksomhet
Oppgaver og virksomhet 3 Om Sivilombudsmannen Stortinget har oppnevnt sivilombudsmannen for å ta vare på den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen arbeider for å gjøre offentlige
DetaljerForholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon
Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre
Detaljer