Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter"

Transkript

1 Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter Kandidatnummer: 224 Leveringsfrist: 10. april 2016 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse DEL 1 INNLEDNING Bakgrunn og overordnet tema Nærmere om begrensninger av grunnlovsrettigheter Problemstilling og avgrensinger Metode, rettskilder og særtrekk ved rettkildebildet VERDIER OG SYSTEMBETRAKTNINGER Absolutte og relative rettigheter Negative frihetsrettigheter og positive velferdsrettigheter Grunnlovsrettighetenes funksjon og rettslige karakter Domstolskontroll Kort om formell rang og forholdsmessighet Balansen mellom sentrale verdier DEL 2 BEGRENSNINGER AV GRUNNLOVSRETTIGHETER: EN UNDERSØKELSE AV UTVALGTE RETTIGHETER INTRODUKSJON OG PRESISERINGER BEGRENSNINGER AV FRIHETSRETTIGHETER Introduksjon Systemet for begrensninger i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Forenings- og forsamlingsfrihet, Introduksjon Foreningsfrihet, 101 første ledd Forsamlings- og demonstrasjonsfrihet, 101 annet ledd Vilkår for inngrep i 101 første og annet ledd Respekt for privatliv, familieliv, hjem og kommunikasjon, Introduksjon Rett til respekt for privatliv, familieliv, hjem om kommunikasjon, 102 første ledd første punktum Vilkår for inngrep i 102 første ledd første punktum Bevegelsesfrihet, Introduksjon Intern bevegelsesfrihet, 106 første ledd Vilkår for inngrep i 106 første ledd i

3 4.5.4 Ekstern bevegelsesfrihet, 106 annet ledd første punktum Ekstern bevegelsesfrihet, 106 annet ledd annet punktum BEGRENSNINGER AV VELFERDSRETTIGHETER Introduksjon ØSK-konvensjonens rettigheter og systemet for begrensninger Rett til utdanning, Introduksjon Rett til utdannelse, 109 første ledd Rett til arbeid og sosial trygghet, Introduksjon Rett til sosial trygghet, 110 første ledd annet punktum BEGRENSNINGER OG SAMMENSATTE RETTIGHETER Introduksjon Likhet for loven og ikke-diskriminering, Barns rettigheter, GRUNNLAGET FOR DEN VIDERE FREMSTILLINGEN DEL 3 NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR BEGRENSNINGER INNGREP I GRUNNLOVSRETTIGHETER MÅ HA TILSTREKKELIG HJEMMEL Introduksjon Høyesteretts anvendelse av lovkravet Lovkravet i Grunnloven Introduksjon Formelle rammer Innholdsmessige krav til rettsgrunnlaget Lovkravet i EMK Introduksjon Formelle rammer Tilgjengelighet Klarhet Rimelige garantier mot vilkårlig maktutøvelse Legalitetsprinsippets samlede krav ved inngrep i Grunnlovens menneskerettigheter INNGREP I GRUNNLOVSRETTIGHETER MÅ IVARETA ET LEGITIMT FORMÅL ii

4 9.1 Introduksjon Vilkårets rettslige forankring Legitimt formål Legalitet og legitimitet Høyesteretts anvendelse av vilkåret i Maria- og Rwanda-saken Den rettslige betydning av formålsangivelsene i EMK Målestokken for legitime formål i internasjonale traktater: en modell Målestokk for legitimiteten ved inngrep i grunnlovsrettigheter Tiltaket må forfølge det legitime formål Presisering av problemstilling Relevant begrunnelse INNGREP I GRUNNLOVSRETTIGHETER MÅ VÆRE FORHOLDSMESSIG Introduksjon Nærmere om forholdsmessighet som rettslig vurderingskriterium Forholdsmessighet i EMK Forholdsmessighet i Grunnloven Ivaretakelse av balansen mellom de motstridende interesser Omstendigheter av betydning for styrken av de beskyttede individuelle interesser Rettighetens karakter Kjerne eller periferi Inngrepets virkninger for rettighetshaver Sammenfatning Omstendigheter av betydning for styrken av de legitime samfunnsbehov som begrunner tiltaket Karakteren av de legitime samfunnsbehov De faktiske forhold og det legitime formål Sammenfatning Tiltakets formålstjenlighet Nødvendighet som et krav om å anvende det minst inngripende middel Sammenfatning forholdsmessighet LITTERATUR- OG KILDEREGISTER Norske lover og forskrifter Forarbeider til Grunnloven og andre stortingsdokumenter Forarbeider til alminnelige lover Avgjørelser Høyesterett Internasjonale kilder iii

5 Traktater Avgjørelser fra EMD Generelle kommentarer fra ØSK-komiteen Litteratur iv

6 DEL 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og overordnet tema I mai 2014 vedtok Stortinget flere nye rettigheter i Grunnloven. Stortinget valgte å utsette behandlingen av en begrensningsklausul som skulle supplere de materielle rettighetene. 1 Utformingen av de materielle rettigheter baserte seg blant annet på at ordlyden skulle sees i sammenheng med forslag til ny 115: «Enhver begrensning i rettigheter som er anerkjent i denne grunnlov, må være fastsatt ved lov og respektere kjernen i rettighetene. Begrensningen må være forholdsmessig og nødvendig for å ivareta allmenne interesser eller andres menneskerettigheter». «Det kan i intet tilfelle gjøres slike begrensninger i 93, 94, 95, 96, 99 første punktum og 105. Tilsvarende gjelder for 97 ved spørsmål om straff». Etter en lengre prosess med stadige utsettelser ble begrensningsklausulen enstemmig forkastet av Stortinget 31. mars I tiden etter grunnlovsendringene i mai 2014 har Høyesterett tatt stilling til adgangen til og vilkårene for å foreta inngrep i 102 første ledd første punktum. 3 Gjennom de tre avgjørelsene har Høyesterett gitt oss et begrepsapparat og en metode ved tolkning og anvendelse av de nye rettigheter. 1.2 Nærmere om begrensninger av grunnlovsrettigheter Innst. 187 S ( ) s. 26, jf. forslag til begrensningshjemmel 115 i Dokument 12:31 ( ) s. 200 jf. Dokument 16 ( ), Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, ledet av Inge Lønning, s. 76. Det ble fremsatt to nesten identiske forslag. Begge forslag hadde en tilføyelse av ordet «tungtveiende» før «allmenne interesser» i første ledd annet punktum. Det som ellers skilte forslagene var at det ene utelot frasen «som er anerkjent i» i første ledd første punktum. Kursiveringer er egne med mindre noe annet fremgår. Vedtak 555, jf. Dokument 12:31 ( ) og Innst. 165 S ( ). Rt s. 1105, Rt s. 93 og Rt s Enkelte høyesterettsavgjørelser vil bli omtalt ved kallenavn. 1

7 I avhandlingen skilles det mellom grunnlovsrettighetens materielle innhold og adgangen til å foreta begrensninger. 4 Rettighetens materielle innhold er det rettighetsvern bestemmelsen har etter at bestemmelsen er ferdig fortolket. Det følger av alminnelig juridisk metode at bestemmelsens innhold kan være mer eller mindre i tråd med en alminnelig språklig forståelse av ordlyden. 5 Selv om ordlyden presiseres eller innskrenkes på grunn av ulike rettskildefaktorer, er det ikke ensbetydende med at presiseringen er et inngrep i rettigheten. Begrensninger er forhold som griper inn i, og hindrer helt eller delvis utøvelse av rettigheten med det innhold rettigheten har ferdig fortolket. Ordene inngrep, begrensninger og unntak vil i det følgende anvendes om hverandre. 6 Sondringen utelukker ikke at det kan oppstå tvil om et forhold skal anses som en begrensning, eller om tiltaket ikke er omfattet av bestemmelsens rettighetsvern fordi ordlyden tolkes innskrenkende. En naturlig konsekvens av sondringen mellom rettighetsvern og unntak er at rettighetsvernet må fastlegges før det tas stilling til om rettigheten kan begrenses. Fremgangsmåten i del 2 bygger på en totrinnsmodell der rettighetsvernet fastlegges før inngrepsadgangen undersøkes. Fremgangsmåten er i tråd med den metode Høyesterett anvendte i Rt s. 93 (Maria). 7 Det finnes ingen klare og presise kriterier for å ta stilling til om en rettighet kan begrenses eller ikke. Trekk ved den enkelte rettighet, forutsetninger i forarbeidene og sammenhengen med de internasjonale menneskerettigheter antas å være relevante momenter. 8 Selve begrensningen kan komme til uttrykk på flere måter. Som eksempler nevnes rettsavgjørelser, anvendelse av lov- eller forskriftsbestemmelser, enkeltvedtak, en faktisk handling eller en unnlatelse. Det forutsettes at det er statens myndigheter som er pliktsubjekt til de nye bestemmelsene. 9 Dette utelukker ikke at begrensninger også kan forekomme av hensyn til private interesser. I det følgende vil ordet «tiltak» bli anvendt som en betegnelse på det forhold som utgjør inngrepet Stortinget har gitt uttrykk for at det går et skille mellom bestemmelsens rettighetsvern og spørsmålet om begrensninger ved å fremholde at «så lenge rettighetene ikke er innskrenket, gir det heller ikke mening å snakke om begrensninger». Se Innst. 165 S ( ) s. 5. Eckhoff (2001) s. 47 Smith (2015) s og Blaker Strand (2015) s. 223 anvender ordene unntak, begrense og inngrep om hverandre. Se Rt s. 93 avs Se punkt om trekk ved grunnlovsrettigheter som kan få betydning for rettighetenes innhold og rekkevidde. Jf. 92, jf. Lønning-utvalgets rapport s. 46 og Smith (2015) s

8 1.3 Problemstilling og avgrensinger Avhandlingen består av to hoveddeler. Problemstillingen i del 2 er om Grunnloven 98, 101, 102, 104, 106, 109 og 110 kan begrenses. 10 Dersom svaret er ja, spørres det også om hvilke betingelser som må være oppfylt. For enkelte bestemmelser undersøkes det også om de kan få betydning for begrensninger av andre rettigheter. Bakgrunnen for valg av rettigheter henger sammen med begrensningsklausulen referert ovenfor i punkt 1.1. Forslagets første ledd inneholdt vilkårene for begrensninger av grunnlovsrettigheter. Annet ledd inneholdt de rettigheter som ifølge forslaget ikke skulle kunne begrenses. 11 Sammenhengen mellom første og annet ledd i forslaget trekker i retning av de øvrige rettigheter skulle suppleres av vilkårene i begrensningsklausulens første ledd. Avhandlingen bygger således på en presumsjon om at følgende nye rettigheter kan begrenses: Paragrafene 98 (likhet- og ikke-diskrimineringsprinsippet), 101 (forenings- og forsamlingsfrihet), 102 (respekt for privat- og familieliv, hjem og korrespondanse), 104 (barns rettigheter), 106 (bevegelsesfrihet), 109 (rett til utdanning) og 110 (rett til sosial trygghet). I del 2 avgrenses det mot en fullstendig redegjørelse for rettighetenes materielle innhold. Rettighetsvernet vil bli fastlagt i den utstrekning det har betydning for adgangen til å gjøre begrensninger. Det avgrenses også mot en oppramsing av spesifikke unntak, siden dette avhenger av faktum. Det avgrenses mot innholdet i eventuelle begrensningsvilkår. Dette er tema i del 3. Det avgrenses mot eldre grunnlovsbestemmelser og deler av nye bestemmelser som viderefører tidligere rettstilstand. Hvilke deler dette dreier seg om vil fremgå i kapittel 4-6. Det avgrenses også mot nye bestemmelser som ifølge begrensningsklausulens annet ledd skulle være absolutte. 12 Når jeg i det følgende omtaler «grunnlovsrettigheter» eller «rettigheter» siktes det til de rettigheter som er avhandlingens tema i del 2, med mindre noe annet fremgår Når jeg i det følgende omtaler lovbestemmelser uten å angi navn på loven, tilhører paragrafen Grunnloven. I det følgende vil Dokument 16 ( ) «Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven» bli referert til som «Lønning-utvalgets rapport». Se begrensningsklausulen i punkt

9 Del 3 omhandler vilkårene Høyesterett anvendte ved inngrep i 102 første ledd første punktum; tilstrekkelig lovhjemmel, ivaretakelse av et legitimt formål og forholdsmessighet. 13 Vilkårene antas å være relevante inngrepskriterier også for andre rettigheter enn 102 første ledd første punktum. Hvilke rettigheter dette gjelder vil fremgå i avhandlingens del 2. Hensikten i del 3 er å gi et generelt overblikk over inngrepsvilkårenes innhold, ved blant annet å peke på enkelte trekk ved vilkårene og løfte frem enkelte rettsspørsmål som kan oppstå ved anvendelse av kriteriene. Fremstillingen tar sikte på å være generell for de grunnlovsrettigheter kriteriene antas å gjelde for. Det avgrenses mot nyanseforskjeller som kan tenkes på grunn av rettighetenes egenart. Redegjørelsen tar ikke sikte på å gi en uttømmende fremstilling av vilkårenes innhold Metode, rettskilder og særtrekk ved rettkildebildet Del 2 er rettsdogmatisk. Jeg legger til grunn at det skal anvendes samme metode for tolking av Grunnloven som ved tolking av en alminnelig lovtekst. 15 Det anlegges et rettsanvendelsesperspektiv. Grunnlovens innhold og rekkevidde er lik for Stortinget, regjeringen og domstolene. De rettslige og faktiske rammer vil kunne variere i en konkret inngrepssituasjon. De fleste rettigheter som er tema i del 2 er også vernet i en eller flere internasjonale menneskerettighetstraktater som er norsk lov med forrang foran annen lovgivning. 16 Høyesterett har lagt til grunn at 102 første ledd første punktum og 104 annet ledd skal tolkes i lys av de folkerettslige forbilder. 17 Den nære forbindelse mellom de internasjonale menneskerettigheter og de nye grunnlovsrettighetene har også kommet til uttrykk en rekke steder i forarbeidene til de nye bestemmelser, og er påpekt i rettslitteraturen Se note 3. Nærmere om inngrepsvilkårenes karakter i kapittel 7. Jf. Smith (2015) s Utgangspunktet for tolkningen utelukker ikke at relevante hensyn kan føre til andre slutninger ved grunnlovstolkning enn ved lovtolkning. Slike forskjeller fanges etter min mening opp av rettskildefaktoren «reelle hensyn». Se menneskerettslov 2 jf. 3. Rt s. 93 avs. 57, jf. Rt s. 155 avs. 40. Se nærmere i kapittel 4-6, Lønning-utvalgets rapport s. 88 og bl. a. Smith (2015) s og Aall (2015) s

10 Jeg legger til grunn at grunnlovsrettighetene i del 2 skal tolkes i lys av de folkerettslige forbilder. Dette fritar ikke rettsanvender fra alminnelig juridisk metodebruk. De parallelle rettigheter med tilhørende praksis er én av flere relevante rettskilder. Av internasjonale rettskilder avgrenses rettskildebildet primært til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Andre konvensjoner kan bli nevnt. Ved tolking av internasjonale traktater tas det utgangspunkt i artikkel i Wienkonvensjonen om traktatretten. Ved tolking av EMK anvendes samme metode som EMD, med forbehold for det rettsutviklende element. 19 Ved tolking av ØSK-konvensjonen legger jeg til grunn at generelle kommentarer fra FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (heretter ØSK-komiteen) er en sentral rettskilde. 20 I forarbeidene til de nye rettigheter gis det uttrykk for at hensikten med grunnlovfestingen ikke har vært å endre gjeldende rett, men å gi uttrykk for det menneskerettslige vern på grunnlovs nivå. 21 Det kan ikke utelukkes at den alminnelige lovgiving på tidspunktet for endringene kan være en relevant rettskilde for rettighetenes innhold og rekkevidde. Den alminnelige lovgivning vil i liten utstrekning bli berørt i avhandlingen. Av norske rettskilder finnes det omfattende forarbeider. 22 Det finnes noe rettspraksis om de enkelte grunnlovsrettigheter. Grunnlovsrettighetene er omtalt i generelle fremstillinger, blant annet av Eivind Smith og Jørn Aall. 23 Rettskildebildet er kjennetegnet ved fokus på rettighetenes innhold og positive unntak, snarere enn den generelle begrensningsadgangen og vilkårene for inngrep. En utfordring i del 2 har vært å tolke rettigheten med det generelle mål for øye å finne ut om rettigheten kan begrenses. 24 Jeg har anvendt Grunnlovens bokmålsversjon. I del 3 har jeg sett behovet for å løfte blikket både fra de konkrete rettigheter og fra omfattende praksis fra EMD. Jeg tar gjennomgående utgangspunkt i høyesterettsavgjørelsene som er det rettslige grunnlag for at vilkårene overhode er gjenstand for nærmere Jf. Rt s. 833 avs. 45. Rt s. 193 avs. 42. Tilsvarende i Aasen (2012) s. 94. Se f. eks. Innst. 186 S ( ) s og nærmere i kapittel 4-6. Se særlig Lønning-utvalgets rapport, Innst. 186 S ( ) og Innst. 187 S ( ) innstillingene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og referat fra voteringen i Stortinget 13. mai Smith (2015) og Aall (2015). Sistnevnte gir en samlet fremstilling av rettighetsvernet etter EMK og Grunnloven. Se punkt 1.2 om metoden og relevante omstendigheter. 5

11 undersøkelse. 25 Fremstillingen suppleres særlig med høyesterettspraksis om sammenlignbare rettsspørsmål, litterære fremstillinger og rettspraksis fra EMD. Kravet om ivaretakelse av et legitimt formål som vilkår for inngrep i menneskerettigheter er lite omtalt av EMD og i juridisk litteratur. Dette setter sitt preg på kapittel 10. Det finnes omfattende litteratur og praksis om lovkravet og forholdsmessighetsprinsippet. Det har forutsatt prioriteringer i kapittel 8 og 10. Det kan ikke utelukkes at nyanser i inngrepsvilkårene er oversett. 2 Verdier og systembetraktninger 2.1 Absolutte og relative rettigheter Absolutte grunnlovsrettigheter er slike som ikke kan begrenses av Stortinget, utenom ved nytt grunnlovsvedtak. 26 Det innebærer at dersom en lov eller annen myndighetsbeslutning utgjør et inngrep i rettigheten, er dette tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger en krenkelse av grunnlovsrettigheten. En rettighet kan i sin helhet være absolutt. Det kan også være at rettigheten har en kjerne som ikke kan begrenses. Relative rettigheter kan begrenses av dersom andre beskyttelsesverdig interesser gjør seg gjeldende. 27 Tiltak som griper inn i slike rettigheter er ikke i seg selv en krenkelse av Grunnloven. Rettsanvender må undersøke om begrensningen kan la seg forsvare ut fra nærmere bestemte vurderingskriterier. Eventuelt må rettigheten tolkes innskrenkende. Menneskerettstankegangen bygger på en oppfatning om at ingen rettigheter skal realiseres på bekostning av andre. De er et udelelig hele som må sees i sammenheng. 28 Grunnlovens rettigheter skal heller ikke hindre lovgiver og forvaltning i å utføre de oppgaver de er gitt i konstitusjonen, som å gi lover og forvalte statens ressurser. 29 De aller fleste rettigheter er derfor relative. Det må avgjøres ved tolking om en rettighet er relativ eller absolutt, eller har en kjerne som ikke kan begrenses. Både absolutte og relative rettigheters innhold må fastlegges ved Se note 3. Smith (2015) s Smith (2015) s Lønning-utvalgets rapport s. 43, jf. Innst. 187 S ( ) s. 15 og Innst. 186 S ( ) s. 20. Grl. 49, jf. 75 og 3. 6

12 tolkning. For begge typer av rettigheter kan det reelle rettighetsvern være mer eller mindre i tråd med ordlyden. 2.2 Negative frihetsrettigheter og positive velferdsrettigheter Interessen som bestemmelsen beskytter og bestemmelsens funksjon, kan si noe om grunnlovsrettighetens innhold og behovet for begrensninger. Negative rettigheter er rettigheter som først og fremst gir individet rett til å være i fred. 30 Inngrep i negative rettigheter gjør seg gjeldende ved at staten helt eller delvis hindrer utøvelse av en frihet. Positive rettigheter gir primært individene krav på en ytelse fra staten. Begrensninger av positive rettigheter gjør seg gjeldende ved at statens myndigheter helt eller delvis unnlater å gi individet ytelsen den mener å ha krav på. I menneskerettsøyemed gir positive rettigheter normalt individet krav på en ytelse av sosial eller økonomisk karakter. Positive rettigheter forbindes gjerne med velferdsstaten, og er derfor nært knyttet til statsbudsjettet og politiske prioriteringer. 31 På den annen side kan slike rettigheter vanskelig tenkes å true andre individers rettigheter eller offentlig sikkerhet og orden. Negative rettigheter er ment å beskytte individets utøvelse av personlig eller politisk frihet. Negative frihetsrettigheter forbindes med personlig autonomi, rettsstat og demokrati. Det er også disse interesser frihetsrettighetene kan komme til å true. Det er mindre problematisk å grunnlovfeste omfattende frihet, enn å binde seg opp til å gi individet vidtrekkende sosiale- eller økonomiske ytelser. Men rettigheter med et vidt rettslig innhold kan det antas å være større behov for å kunne begrense. Skillet mellom positive og negative rettigheter er kun et utgangspunkt. I 92 er statens myndigheter pålagt å «respektere og sikre» menneskerettighetene. For frihetsrettigheter innebærer dette at statens myndigheter i en viss utstrekning må verne rettighetssubjektene fra inngrep fra andre private rettssubjekter. For de positive velferdsrettigheter innebærer det at staten i en viss utstrekning må tilrettelegge for at rettighetssubjektet kan skaffe seg ytelsen selv Smith (2015) s Tverberg (2014) s. 3. 7

13 2.3 Grunnlovsrettighetenes funksjon og rettslige karakter Grunnloven er ikke utelukkende er et rettslig dokument. Det er også et politisk og symbolsk dokument. Det reflekteres også ved utformingen av Grunnlovens menneskerettigheter. Rettighetene kan ha ulik form avhengig av om formålet med rettigheten primært er rettslig, politisk eller symbolsk. Hvilken funksjon rettigheten har må avgjøres ved tolkning. Det kan være glidende overganger mellom de nedenstående kategorier. Det ene utelukker heller ikke det andre. Noen grunnlovsrettigheter har rettighetskarakter i ordets teoretisk betydning. De er subjektive rettigheter som kan håndheves i domstolene, og som lovgiver ikke står fritt til å bestemme verken innholdet i eller rekkevidden av. 32 Bestemmelsens ordlyd gir normalt en idé om rettigheten kan håndheves direkte av domstolene eller ikke, for eksempel ved bruk av formuleringer som «enhver har rett til». Grunnlovsbestemmelser som er subjektive rettigheter aktualiserer spørsmålet om begrensninger. Den enkeltes rett kan komme i konflikt med andre rettigheter eller samfunnsmessige behov. Det rettslige innhold kan være mer eller mindre omfattende. Andre grunnlovsrettigheter pålegger først og fremst statens myndigheter en plikt til å jobbe mot oppfyllelse eller ivaretakelse av den interesse rettigheten beskytter, uten at individet har en motsvarende rett. 33 Ordlyden er retningsgivende for om det kan utledes en rett for den enkelte eller ikke. Formuleringer som «statens myndigheter skal beskytte, sikre eller legge til rette for» tilsier at bestemmelsen primært pålegger statens myndigheter en plikt. Grunnlovsrettigheter med svak rettslig karakter, er det mindre behov for å begrense. Dersom en rettigheter ikke har rettslig innhold overhode, oppstår heller ikke spørsmålet om begrensninger. 34 Dersom en rettighet har et svakt rettslig innhold, er det nærliggende at dette innhold til gjengjeld er mer eller mindre absolutt. Grunnlovsrettigheter kan også ha sin primære funksjon som supplerende rettigheter. Supplerende rettigheter vil kunne være et tolkningsargument ved fastlegging av rettighetens innhold. For eksempel vil likhetsprinsippet kunne trekke i retning av at også personer uten lovlig opphold har rett til respekt for familieliv og privatliv. Supplerende rettigheter kan også utgjøre en skranke for hvilke begrensninger som kan foretas i den enkelte rettighet. På denne måten har grunnlovsrettigheten noe av den samme funksjon som en begrensningsklausul ville hatt Smith (2015) s Smith (2015) s Stortinget har gitt uttrykk for den samme oppfatning, se Innst. 165 S ( ) s. 5. 8

14 Supplerende rettigheter har svakere rettslig karakter enn de subjektive rettigheter, men sterkere rettslig karakter enn «politiske programerklæringer». Rettigheteness interesse er primært ivaretatt i den alminnelige lovgivning, men kan tenkes å aktualiseres på grunnlovs nivå dersom interessen ikke er tilstrekkelig beskyttet i lovverket. Hvorvidt rettigheten i slike tilfeller kan begrenses, må avgjøres ved tolking. 2.4 Domstolskontroll 35 I 89 står det at «[i] saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven». 36 Grunnloven er lex superior andre rettskilder som springer ut av konstitusjonen, og den er en del av den positive rett. 37 Begrensninger av grunnlovsrettigheter vil typisk gjøre seg gjeldene ved at en lov eller annen myndighetsbeslutning griper inn rettighetens materielle innhold. 38 Det er altså domstolene som tar endelig stilling til om et tiltak er et inngrep i en grunnlovsrettighet, og om inngrepet er forenlig med Grunnloven. Prøvingsretten bidrar til å sikre at Grunnlovens menneskerettigheter er en effektiv skranke for flertallets maktposisjon. 39 Prøvingsretten er viktig for at begrensningsvilkår skal ha en praktisk effekt. Domstolskontroll er også en del av Grunnlovens system for kontroll og maktfordeling. 40 Domstolskontroll utøves konkret, og i tilknytning til faktum i saken. Det er ikke domstolenes oppgave å avgjøre om en lov(bestemmelse), forskrift eller lignende som sådan krenker Grunnloven. Konsekvensen av at en lov eller en myndighetsbeslutning er grunnlovsstridig, er at den ikke anvendes i den konkrete sak. Alminnelige regler om rettskraft i prosesslovgivningen medfører at virkningen av en avgjørelse kun gjelder mellom partene i saken. 41 Prejudikatlæren innebærer at Høyesteretts stillingtagen til en grunnlovsrettighets innhold og rekkevidde i en konkret sak, normalt vil ha stor vekt i lignende saker Domstolskontroll» og «prøvingsrett» anvendes om hverandre. Redegjørelsen tar sikte på materiell kontroll, og er ikke en uttømmende redegjørelse for prøvingsrettens innhold. Jeg anvender i det følgende ordet «tiltak» som en fellesbetegnelse på «lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter» Kfr. punkt 2.3. Kfr. punkt 1.2. Innst. 263 S ( ) s. 9. Innst. 263 S ( ) s. 10. Smith (2015) s Eckhoff (2001) s

15 Ordlyden i 89 gir ingen veiledning for hvor mye som skal til for å konstatere grunnlovsstrid. 43 Domstolskontrollenes rekkevidde eller intensitet er relativ. Det betyr at domstolene vil være mer eller mindre tilbakeholdne med å undersøke grunnlovmessigheten av en begrensning, og tillegge Stortinget sitt syn mer eller mindre vekt. Spørsmålet om vektlegging av lovgivers syn griper rett inn i spenningen som kan oppstå mellom minoritetsvern og rettssikkerhet på den ene siden, og flertallsdemokrati og maktfordeling på den annen side. 44 Dersom det er forvaltningen som har foretatt grunnlovsvurderingen gjør imidlertid ikke demokratihensynet seg gjeldende med særlig tyngde. 45 Momenter av betydning for domstolskontrollens intensitet er grunnlovsbestemmelsens form, formål og karakter (innhold), samt de faktiske forhold i den enkelte sak. 46 Jeg viser til punkt 2.1 om rettighetenes ulike karakter og funksjon. Ifølge festnet rettspraksis og den såkalte tredelingslære vil bestemmelser til vern om enkeltmenneskets personlige frihet og sikkerhet normalt ha betydelig gjennomslagskraft overfor Stortingets lovgivning. 47 Bestemmelser til vern om økonomiske rettigheter vil havne i en mellomstilling, mens Stortingets syn på bestemmelser om de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse i vid utstrekning vil respekteres av domstolene. 48 Stortinget har nylig gitt uttrykk for at terskelen for når det kan gjøres begrensninger blant annet må sees i sammenheng med tredelingslæren. 49 Domstolene vil normalt avstå fra å overprøve lovgivers vurderinger dersom det er rimelig tvil om tiltaket er i strid med Grunnloven, og lovgiver selv har vurdert grunnlovmessigheten. 50 Høyesterett har gitt uttrykk for at det kan stilles visse kvalitative krav til lovgivers grunnlovsvurdering for å tillegge den vekt. 51 Er det klart eller utvilsomt at loven er i strid med Grunnloven, vil domstolene tillegge lovgivers egne vurderinger liten vekt Høyesterett har selv utviklet retningslinjer for prøvingsrettens intensitet. Ved vedtakelsen av 89 i 2014 ble flere av retningslinjene uttrykkelig anerkjent av Stortinget, se Innst. 263 S ( ) s. 5. Se nærmere i punkt 2.5. Dette er også reflektert i rettspraksis, se Rt s. 182 s Innst. 263 S ( ) s. 11. Se Innst. 263 S ( ) s. 11. Innst. 263 S ( ) s. 11. Innst. 165 S ( ) s. 5. Det er altså en forutsetning at lovgiver faktisk har vurdert grunnlovmessigheten, se Rt s. 293 avs. 73, jf. også Skjerdal (2013) s Se Rt s. 1 jf. Rt s avs. 76. Innst. 263 S ( ) s

16 Utenfor prøvingsrettens rekkevidde faller normalt kontroll med lovgivers overveielser som i liten utstrekning er rettslige vurderinger, men snarere er spørsmål om hensiktsmessighet og politiske prioriteringer. Det betyr at domstolene ikke vil vurdere holdbarheten av omstendighetene, men snarere legge vurderingene til grunn som et faktum. Høyesterett fremholdt i den såkalte Kløfta-saken at «domstolene uten videre må akseptere lovgiverens politiske vurderinger». 53 Domstolene unnlot å overprøve lovgivers vurdering av at «ekspropriasjonserstatningsloven vil være et tjenlig middel til å holde eiendomsprisene nede og å forhindre at såkalt samfunnsskapt verdistigning tilfaller ekspropriatene». 54 Et nyere eksempel er HR A (Carl I. Hagen). Høyesterett la lovgivers vurdering til grunn når det gjaldt for reformer i pensjonssystemet, og at den lovendring grunnlovsprøvingen gjaldt, var et nødvendig virkemiddel av hensyn til pensjonsreformens legitimitet. 55 Tilbakeholdenheten er en selvpålagt begrensning som må sees i sammenheng med verdikonflikten nevnt like ovenfor. Praksis viser at domstolene kan tenkes å stille visse krav til overveielsenes faktiske fundament. I enkelte saker har Høyesterett for eksempel påpekt at overveielsene fremstår som saklige og begrunnede, eller at de bygger på et rimelig grunnlag Kort om formell rang og forholdsmessighet I sakene som danner grunnlaget for inngrepskriteriene i del 3 foretar Høyesterett en inngående forholdsmessighetsprøving av begrensningens forenlighet med Grunnloven. Det er ikke noe i premissene som tyder på at formelle forhold har betydning for grunnlovmessigheten, forutsatt at lovs- og formålskravet er oppfylt. En kan se det slik at lov- og formålskravet er dørterskelkriteriene som bidrar til å sjalte ut argumenter av formell karakter. En logisk konsekvens av at de beskyttede individuelle interesser, ikke lenger er en «forhåndsfavoritt» i møte med andre legitime samfunnsbehov. 57 Det er dessuten kun ved motstrid at lex superior-prinsippet tilsier at normer av høyere rang skal gå foran. All den tid Grunnlovens normer selv bestemmer at den interesse som fra sak til sak veier tyngst skal gå foran, vil det ikke oppstå motstrid ved interesseovervekt til fordel for begrensningen av lavere formell rang Rt s. 1 s. 6 jf Rt s. 1 s. 6. HR A avs jf. 97. Se Rt s s og Rt s avs Jeg understreker «ikke lenger» fordi grunnlovsrettighetene gjelder fullt ut inntil den eventuelt begrenses. Om forholdsmessighetsbegrensningen, se kapittel

17 2.5 Balansen mellom sentrale verdier I 2 annet punktum står det at «[d]enne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». 58 Bestemmelsen gir utrykk for tre sentrale verdier som konstitusjonen bygger på og ivaretar. Bestemmelsen er egnet til å illustrere hva inngrep i grunnlovsrettigheter dreier seg om, nemlig balansen mellom ulike interesser. Menneskerettigheter er grunnleggende krav ethvert individ kan stille til staten, i egenskap av å være menneske med den samme frihet og menneskeverd. Når menneskerettigheter er inntatt i en konstitusjon får begrepet i tillegg en mer presis funksjon. Menneskerettighetene er selvpålagte begrensninger for kompetansen Grunnloven ellers gir statens myndigheter. Selvpålagte fordi det er folkets representanter som bestemmer konstitusjonens innhold. 59 I formell forstand er demokrati en styringsform der grunnlaget for statens makt springer ut av folket, og folket ved sine representanter innehar de vesentligste styringsfunksjoner. 60 I Grunnloven kommer denne side av demokratiet særlig til uttrykk ved at et folkevalgt flertall innehar makten til å gi lover, endre Grunnloven og bestemme over statens økonomiske midler. Demokrati har også en annen betydning som i større grad reflekterer kjennetegn ved en demokratisk stat. I Grunnloven kommer sentrale demokratiske idealer til uttrykk blant annet gjennom frie og hemmelige valg og begrensinger på statens kompetanse til å utøve makt overfor borgerne. Rettsstaten er en stat der offentlig myndighetsutøvelse er bundet til og hjemlet i rettsregler. Rettsreglene er verktøy for å hindre at statens myndigheter begår overgrep mot individene, og hindre individene fra å begå overgrep mot hverandre. Rettsstaten forutsetter ivaretakelse av rettssikkerhetsgarantier, mekanismer for å hindre maktkonsentrasjon og et velfungerende rettsapparat. Grunnloven ivaretar rettsstatlige verdier blant annet gjennom uavhengige domstoler, legalitetsprinsippet, retten til en rettferdig rettergang og skranker for idømmelse av straff og frihetsberøvelse. 61 Maktfordelingsprinsippet kommer til uttrykk i Grunnlovens system, og ved ulike mekanismer for kontroll I første punktum står det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Jeg omtaler i det følgende kun annet punktum ved bruk av ordet «bestemmelsen». Bestemmelsen kom inn i Grunnloven som ledd i gjennomføringen av en politisk avtale fra 2008 om opphevelse av statskirken i Forarbeidene inneholder få uttalelser om bestemmelsens nærmere formål, og heller ingen forklaring av begrepene. Bestemmelsen er gjennomgående omtalt som en «verdiparagraf», se blant annet St.meld. nr. 17 ( ) s og Innst. S. nr. 287 ( ) s. 2. Om begrepenes generelle innhold baserer jeg meg blant annet på Blaker Strand (2015), Aall (2015) og Bernt (2007). Se 121. Se bl. a. 49, og 121. Ivaretakelse av velferdsrettslige garantier kunne også vært nevnt her, jf. Bernt (2007) s Grl. 3, 49 og 88, jf. bl. a

18 Menneskerettigheter, rettsstat og demokrati er verdier som er nært forbundet med hverandre. Verdiene har et felles anliggende i å etablere en styreform som setter menneskelig frihet og menneskeverd i sentrum. Hensynet til å sikre og respektere menneskelig frihet og autonomi tilsier også at inngrep i grunnlovsrettigheter ikke bør forekomme. På den annen side bør grunnlovsrettigheter heller ikke gå for langt i å stenge for ivaretakelse av andre legitime samfunnsoppgaver. Demokratiske beslutninger har også en egenverdi i en demokratisk rettsstat. Det kan oppstå en spenning mellom flertallets ønsker og behov på den ene siden og hensynet til å ivareta mindretallets rettigheter og friheter på den annen. En ytterligere spenning kan oppstå ved kontroll med demokratiske beslutningers grunnlovmessighet. 63 Ved den konkrete avveining mellom flertallet og mindretallets interesser vil noen mene at maktfordelingen kan være truet. 64 Spenningen mellom ulike verdier behøver ikke å bety direkte konflikt. De fleste menneskerettigheter tillater at samfunnsmessige eller individuelle hensyn i en viss utstrekning begrenser rekkevidden av rettigheten. 65 Dagens demokratiforståelse tar også opp i seg hensynet til minoriteter og enkeltindivider. 66 Det er først i konkrete saker for domstolene at balansen virkelig blir satt på prøve. Verdiorienterte retningslinjer for domstolskontroll og gjennomsiktige vilkår for begrensninger kan ha en viktig funksjon for ivaretakelse av en rimelig balanse mellom demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene. DEL 2 BEGRENSNINGER AV GRUNNLOVSRETTIGHETER: EN UNDERSØKELSE AV UTVALGTE RETTIGHETER 3 Introduksjon og presiseringer Formålet i del 2 er å undersøke om grunnlovsrettighetene kan begrenses, og hvilke vilkår som i så tilfelle må være oppfylt. For å undersøke om rettighetene kan begrenses må det rettslige Se punkt 2.4. Innst. 165 S ( ) s. 7. Se punkt 2.1. Lønning-utvalgets rapport s

19 innhold klarlegges i en viss utstrekning. Dette gjøres før begrensningsadgangen undersøkes. Se kapittel 1.2 om bakgrunnen for fremgangsmåten. Kapittel 4 omhandler inngrep i rettigheter som kjennetegnes ved at de primært gir individet rett til frihet fra statlige inngrep. De er inspirert av og tolkes i lys av EMK artikkel 8, 11 og artikkel 2 og 3 i fjerde tilleggsprotokoll. Kapittel 5 omhandler begrensninger av rettigheter som først og fremst gir individet krav på en ytelse fra staten. De er inspirert av tolkes og i lys av de korresponderende rettigheter i ØSKkonvensjonen artikkel 9 og 13. Kapittel 6 omhandler rettigheter som det ikke er naturlig å karakterisere ved den rett bestemmelsen gir individet. Bestemmelsene har heller ikke felles folkerettslige forbilder. Kapittel 6 har et noe bredere fokus enn kapittel 4 og 5. 4 Begrensninger av frihetsrettigheter 4.1 Introduksjon Retten til forenings- og forsamlingsfrihet, respekt for familie- og privatliv, hjem og korrespondanse og bevegelsesfrihet er sivile og politiske frihetsrettigheter. 67 Frihet antas i utgangspunktet å legge svake bånd på myndighetenes handlefrihet. Rettighetene har grunnleggende betydning for menneskerettighetenes funksjon som beskytter av demokrati, frihet og likhet. Men rettighetene kan også true demokratiet og andres rett til frihet og likhet. Rettighetene har en mer eller mindre lik bestemmelse i EMK artiklene 8, 11 og Tilleggsprotokoll 4 artiklene 2 og 3. I punkt 4.2 følger en kort oversikt over EMK-rettighetens karakter og systemet for begrensninger. I punkt vil jeg ta stilling til om 101, 102 og 106 kan begrenses. Dersom svaret er ja, spørres det om hvilke betingelser som må være oppfylt for at inngrepet skal være forenlig med Grunnloven. Vilkårenes innhold behandles ikke i del Se punkt om trekk ved rettigheter og betydningen dette kan få for innhold og rekkevidde. Jf. punkt

20 4.2 Systemet for begrensninger i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Artikkel 8, 11 og artikkel 2 i fjerde tilleggsprotokoll har gjennomgående lik struktur. Selve rettigheten er inntatt i bestemmelsenes første ledd, mens adgangen til og vilkårene for begrensninger er inntatt i en etterfølgende begrensningsklausul. 69 Til tross for nyanseforskjeller i ordlyden, anvender EMD de samme prinsipper for tolkning og anvendelse. 70 Rettighetene tilkommer enhver innenfor statens jurisdiksjon. 71 Det følger av ordlyden av rettighetene først og fremst er ment å beskytte individet mot statlige inngrep i individuell frihet. I en viss utstrekning kan den enkelte også kreve beskyttelse mot inngrep fra private rettssubjekter. 72 Ved tolking av de materielle rettigheter i første ledd har EMD anlagt en dynamisk tolkningsstil for å sikre effektive og realiserbare rettigheter. 73 Innen rammen av konvensjonstekstens vide og vage ordlyd er bestemmelsenes rettighetsvern omfattende og i stadig utvikling. Rettighetene må sees i sammenheng med hverandre for å sikre indre konsistens og harmoni. 74 Dette får betydning for rekkevidden av konvensjonsrettigheten dersom den støter an andre konvensjonsrettigheter. Rettighetene må i slike tilfeller veies mot hverandre for å oppnå en «fair balance». 75 Begrensningsklausulene stadfester innledningsvis at ingen begrensninger skal finne sted. Inngrep i rettighetene er å anse som unntak. Fordi begrensningsklausulene åpner for unntak fra de materielle rettigheter, skal klausulene tolkes snevert. 76 For å være et «inngrep» må tiltaket være omfattet av bestemmelsens anvendelsesområde. 77 Tiltaket må også berøre individet med en viss intensitet, og ikke være bagatellmessig Redegjørelsen omhandler de generelle begrensningsvilkår. Annet punktum i 11 nr. 2 og fjerde ledd i fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2 nr. 4 holdes utenfor. Arai (2006) s Om EMDs formelle kompetanse i individklagesaker, se særlig artiklene 19, 32, 34 og 46. Jf. artikkel 1. Med «enhver» menes i utgangspunktet mennesker. Enkelte konvensjonsrettigheter tilkommer også upersonlige rettssubjekter, derunder deler av artikkel 8 nr. 1. Jf, artikkel 1. Jf. bl. a. Nada avs Se Harris (2014) s om generelle tolkningsprinsipper. Se bl. a. Austin avs. 54 Se bl. a. Sindicatul «Pastrol cel bun» avs. 123 flg. Silver avs

21 Rettighetssubjektet har i en viss utstrekning kompetanse til å gi avkall på rettighetsbeskyttelse. Foreligger det et gyldig avkall, for eksempel ved avtale eller samtykke, foreligger det ikke et «inngrep». 79 Begrensningsklausulene inneholder tre kumulative vilkår. For det første må inngrep ha hjemmel i lov. Dernest må inngrepet forfølge et av de formål som er uttømmende listet opp i begrensningsklausulen. Sist men ikke minst må inngrepet være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er gjerne sistnevnte vilkår inngrepets rettmessighet står og faller på. For at et inngrep skal være nødvendig i et demokratisk samfunn må ytterligere tre vilkår være oppfylt. Vilkåret består av tre undervilkår. 80 Tiltaket må svare til et «pressing social need». 81 For det andre må tiltaket være «proportionate to the legitimate aim pursued». For det tredje må «the reasons adduced by the national authorities to justify it [be] relevant and sufficient» Forenings- og forsamlingsfrihet, Introduksjon Retten til å organisere seg i forening med andre og offentlig gi uttrykk for sine meninger er sentralt for å sikre et levende og åpent demokrati. Forenings- og forsamlingsfrihet bidrar til å sikre reell ytringsfrihet og ivaretakelse av individuell handlefrihet. Forenings- og forsamlingsfriheten er også vernet i EMK artikkel 11. Hensikten med å grunnlovfeste forenings- og forsamlingsfriheten var ifølge Stortinget å formalisere en rettighet som har fått sitt innhold gjennom straffeloven, menneskerettsloven og klar sedvane. Det var ikke meningen å endre gjeldende rett. 83 Paragraf 101 tredje ledd er en videreføring av 99 annet ledd og holdes utenfor redegjørelsen Jeg henviser til Rytter (2006) s for en gjennomgang av hva som kan utgjøre et inngrep. Inngrep må normalt være konkret i form av en dom, vedtak etc., og statens myndigheter må være ansvarssubjekt. Rytter (2006) s. 75. Rytter (2006) s. 91. Rytter skriver at det må stilles strenge krav til avkallets frivillighet og klarhet. Harris (2014) s. 510, jf. bl. a. S. og Marper avs. 101 (artikkel 8), Khlyustov avs. 84 (fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2) og Kudrevicius avs. 143 (artikkel 11). Khlyustov avs. 84. Khlyustov avs. 84. Innst. 186 S ( ) s. 26, jf. Lønning-utvalgets rapport s , og s (politiske partier). Jf. punkt

22 4.3.2 Foreningsfrihet, 101 første ledd Bestemmelsens rettighetsvern I første ledd står det at «[e]nhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier». Rettigheten er utformet som en subjektiv rettighet for «enhver». En alminnelig språklig forståelse tilsier at alle mennesker er omfattet av rettighetsvernet. 85 Forarbeidene bekrefter at rettigheter gjelder for alle. 86 Retten til å «danne» foreninger innebærer at den enkelte har rett til å stifte en forening uten statlig innblanding. I forarbeidene står det at statens myndigheter er avskåret fra å kreve forhåndsgodkjenning av foreninger, for eksempel ved å stille krav til foreningens formål eller antall medlemmer. 87 Dette er i tråd med ordlyden som ikke er begrenset til visse typer av foreninger. Det sentrale poeng med foreningsfriheten er å sikre at individer kan ivareta og fremme sine interesser i forening med andre. Bestemmelsen gir ikke foreningen en ubetinget rett til deltakelse i ulike typer av samfunnsaktiviteter. Foreningsfriheten er således ikke til hinder for at det stilles vilkår for deltakelse i nærings- eller annen samfunnsvirksomhet. 88 Slike vilkår er ikke et inngrep i foreningsfriheten. For eksempel er det forutsatt at partilovens vilkår for politiske partiers rett til å stille til valg er forenlig med bestemmelsen. 89 Retten til å «slutte seg til» en forening gir etter ordlyden den enkelte krav på å bli medlem av en gitt forening. Ordlyden må presiseres i lys av rettigheten primært er en skranke for offentlig myndighetsutøvelse. Bestemmelsen gir ikke den enkelte krav på medlemskap i en forening uten hensyn til den enkelte foreningens interne retningslinjer. Intern foreningsfrihet faller således utenfor bestemmelsens rettighetsvern. 90 Retten til å «melde seg ut av» er ment å presisere at bestemmelsen også gir den enkelte en rett til å stå utenfor en forening. 91 En de facto opplevelse av ikke å ha noe annet valg enn for Se Lønning-utvalgets rapport s. 45 om konstitusjonenes rettighetssubjekter. Lønning-utvalget rapport s Lønning-utvalget rapport s Aall (2015) s Jf. Lønning-utvalget rapport s Se imidlertid presiseringer nedenfor. Se punkt 1.2 om sondringen mellom avgrensing av rettighetens innhold og inngrep. Lønning-utvalgets rapport s

23 eksempel å være fagorganisert er ikke omfattet av bestemmelsens rettighetsvern, og er derfor heller ikke et inngrep i retten til å melde seg ut av foreninger. Bestemmelsen omfatter «foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier». En «forening» er etter en alminnelig ordlydsfortolkning en sammenslutning av to eller flere personer som går sammen om et felles anliggende. 92 Bruken av ordet «herunder» tilsier at «fagforeninger og politiske partier» er eksempler på foreninger som er omfattet, ikke en uttømmende presisering. Foreningsfriheten er med andre ord ikke avgrenset til foreninger av en viss karakter. 93 I forarbeidene står det rettigheten er begrenset av et forbud mot «ulovlige foreninger ulovlige som «oppfordrer til straffbare handlinger og dersom foreningens medlemmer forplikter sig til ubetinget Lydighed mod nogen». 94 Det kan spørres om 101 skal tolkes innskrenkendeslik at foreninger av den nevnte art ikke er omfattet av bestemmelsens rettighetsvern. Alternativet er å anse slike foreninger som beskyttet av rettighetsvernet og slik at grunnlovsmessigheten av forbudet må avgjøres konkret. Til fordel for å unnta foreningene fra rettighetsvernet trekker at grunnlovgiver har gitt klart uttrykk for at foreninger av den nevnte karakter er forbudt. 95 Hensynet til å unngå vesentlig binding på fremtidige Storting tilsier at tolkningen av vage grunnlovsbestemmelser ikke bør bindes opp av konkrete presiseringer i forarbeidene. 96 Sitatet fra forarbeidene er dessuten hentet fra en bestemmelse i straffeloven av 1902 som ikke er videreført i straffeloven Høyesterett har vist liten vilje til å innfortolke konkrete avgrensninger fra forarbeidene. I Rt s la Høyesteretts flertall til grunn en avgrensing av rettighetsvernet fra forarbeidene til grunn ved tolkningen av 102, men «føyet til» at en lov som griper inn 102 også må være forholdsmessig og ivareta et legitimt formål. 98 Det er nærliggende å forstå Høyesterett slik at det ikke er grunn at å unnta et forhold fra bestemmelsens rettighetsvern, dersom rettigheten er av en slik karakter at den kan begrenses. EMK artikkel 11 nr. 1 avgrenser ikke rettighetsvernet ut fra foreningens art. Begrensningsklausulen åpner for å gjøre inngrep i foreningsfrihet blant annet dersom Begrepet «forening» er ikke definert i forarbeidene. Se neste side om «ulovlige foreninger». Lønning-utvalgets rapport s. 163 og Innst. 186 S ( ) s. 26. Sitatet er fra 330 i den nå opphevede straffelov Innst.186 S ( ) s. 26. Kierulf (2012) s Straffeloven (2005) 129 inneholder en lignende bestemmelse. Rt s avs

24 foreningen truer viktige samfunnsinteresser. 99 Det er ikke tvilsomt at foreninger som de nevnte vil kunne unntas i lys av EMK artikkel 11 nr. 2. Hensynet til å unngå binding av fremtidige storting og å sikre samsvar med de folkerettslige paralleller tilsier at alle typer av foreninger i utgangspunktet vil være omfattet av foreningen, men at forbudt av den nevnte karakter etter alt å dømme vil kunne forsvares som en legitim begrensning Adgangen til å begrense rettighetsvernet I lys av drøftelsen i punktet ovenfor er det naturlig å anta foreningsfriheten vil kunne begrenses. At ordlyden ikke åpner for begrensninger kan ikke være et avgjørende argument i motsatt retning. Bestemmelsen har et vidt rettslig innhold. Den gir rett for alle til å danne og slutte seg alle typer foreninger uten forhåndssensur. Behovet for å ivareta samfunnsmessige og private interesser kan potensielt være stort. Fravær av forhåndssensur kan føre til at foreninger med direkte skadelig formål fritt kan opprettes. 100 Det fremgår en rekke steder i forarbeidene at foreningsfriheten må kunne begrenses. I tillegg til konkrete eksempler på forhold som vil kunne unntas jf. bl. a. «ulovlige foreninger» og utlendingers rett til å danne politiske partier, var hensikten å supplere 101 med den generelle begrensningsklausulen. 101 Bestemmelsen tolket i lys av artikkel 11 støtter synet på at 101 første ledd ikke er en absolutt rettighet. Samlet tilsier reelle hensyn, uttalelser i forarbeidene og sammenhengen med de folkerettslige forbilder at retten til å danne og slutte seg til foreninger kan begrenses. Vilkårene for inngrep er felles for 101 første og annet ledd og behandles samlet i punkt Retten til å melde seg ut av foreninger må antas å være absolutt. 102 Det kan vanskelig tenkes legitime samfunnsmessige behov eller grunner for at staten skal kunne tvinge noen til å være medlem av en forening Forsamlings- og demonstrasjonsfrihet, 101 annet ledd Artikkel 11 nr. 2, jf. Rytter (2006) s. 338 flg. Jf. like tidligere om det materielle innhold i retten til «å danne» foreninger. Se Lønning-utvalgets rapport s. 166 og 254 jf. punkt 1.1. I samme retning, Smith (2015) s Selvsagt innen rammen av interne retningslinjer. 19

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe

Grunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011. Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73 Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet

Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks

Detaljer

Innhold. kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15

Innhold. kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15 Innhold FORORD... 11 FORKORTELSER... 13 kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15 1.1 Definisjon... 15 1.2 Historisk utvikling... 16 1.2.1 Tiden før 1945... 16 1.2.2 Idealisering, positivisering, realisering...

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige Innhold Kapittel 1: Tema og metode................................ 15 1.1 Tema............................................ 15 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse................. 17 1.3 Begrepsbruk

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Finansdepartementet 10. april Høringsnotat

Finansdepartementet 10. april Høringsnotat Finansdepartementet 10. april 2019 Høringsnotat 1 Innledning og bakgrunn Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til forskrift om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Begrunnelse av enkeltvedtak

Begrunnelse av enkeltvedtak Begrunnelse av enkeltvedtak Landskonferansen i plan- og bygningsrett Tromsø, 3. september 2018 Førsteamanuensis Jussi Erik Pedersen Formål med foredraget To hovedemner: Begrunnelse av rettslige avgjørelser:

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven

Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Hvordan Høyesterett vektlegger Stortinget sin vurdering av hvordan grunnloven burde tolkes, når Høyesterett tolker grunnloven Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.03 Antall ord: 17 181 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Administrasjonsutvalget

Administrasjonsutvalget LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget TID: 29.04.2004 Kl. 13:00 STED: Rådhuset, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer