RETTSKILDELÆRE JUS ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE JUS 1211 ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

2 Forelesningsoversikt Del I: Internasjonal rett. Utenlandsk rett Del II: Reelle hensyn Del III: Normkollisjoner Harmonisering. Kollisjonsregler = dom i domssamling

3 «III. Noen karakteristiske trekk ved «de lege lata»-vurderinger ET trekk som vi var inn epå i forreige Avsnitt er vurderingenes sammensatte karakter. HOVEDTEMA Det legges vekt både på II å oppnå rimelige løsninger av enkelttilfelle, på å gi reglene godt innhold, og å holde seg innenfor Reelle rammene av vha som hensyn er rettskildemessig forsvarlig. Dette medfører at hensyn som ligger på ulike plan må balanseres mot hverandre. Et annet forhold som også ble berørt, er at rettsordningen legger bånd på vurderingsfriheten. Når man først har tilegnet seg den grunnholdning at man må ta hensyn til lovtekster og andre allment anerkjente rettskildefaktorer, og at man må holde seg innen rammen av aksepterte rettskildeprinsipper når man tolker og anvender disse faktorene, er dermed vurderingsfriheten snevret inn en god del. Fremdeles har den ganske vidt spillerom Men det ville være en grov misforståelse å tro at dommere og andre rettsansvendere alltid kan innta de standpunkter de selv foretrekker.» Torstein Eckhoff «Rettskildelære, 1. utgave 1971, s. 315

4 I. Hva er reelle hensyn? Reelle hensyn: Ønske om å oppnå et godt resultat i tolkning/fastlegging (regelen) og subsumsjon (anvendelsen) Begrep Kritikk: skjule egne og andres vurderinger Relevans: Saklige Former: Si hvilke reelle hensyn/vurderinger (ellers blindpunkt)

5 II. Hva er grensene for reelle hensyn? 1. Innenfor rettsordningen: Rettslojale Innenfor autoritative rettskilders tolkningsrom Rettssystemlojale Verdivurderinger innenfor rettssystemet Innenfor alminnelig juridisk metode Maktfordeling Lovgiver: vedta lover etter demokratisk prosess Høyesterett: dømme etter gjeldende rett: normbundet mandat. Legalitetsprinsippet. Strafferett og forvaltningsrett. Rt s. 313 Kreditorsvik. Rt s Skimming Materielle kompetanseskranker. Rt s «snøbrettkjører». Rt s (Finanger I).

6 II. IV. Hva Hva er er grensene grensene for for reelle reelle hensyn? hensyn? 2. Innenfor saklighetskrav: Upartisk Partipolitiske nøytrale Die Liebe der Deutchen an ihrem Fürer ist so gross dass sie ein Rechtsprincip geworden ist (Hitlertyskland) Dommeren skal i mangel av lov dømme etter «grunnsetningene i sovjetlovgivningen samt etter arbeid- og bonderegjeringens alminnelige politikk Sovjetrussisk prosesslov Nøytral mht religiøs overbevisning Men ikke verdinøytrale Rt s. 203 «Sterilisering» Rt s «Fostervannsprøve» LB «prostitusjon»

7 III. Ulike former for relevante reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument A. Verdier Grunnholdninger (velferdsverdier, individualitet og valgfrihet) Rettsstatsverdier B. Konsekvensorienterte hensyn: Formålsbetraktninger (innenfor rettsområdet) Eks: samfunnsmessig effektivt, bærekraftig utvikling Klarhet/Forutberegnelighet Konsistens/Koherens Rettsteknisk gode løsninger

8 III. Ulike former I. Hva for er reelle relevante hensyn? reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument C. Rettferdighetsbetraktninger Likebehandling Utvekslingsrettferdighet Eksempel: Kjøp/erstatning Fordelingsrettferdighet Eksempel: velferdsordninger D. Rimelighet (konkret saksforhold/resultat) andre godhetsvurderinger Overgang: Alminnelige prinsipper

9 I. Hva er reelle hensyn? III. Ulike former for relevante reelle hensyn 2. Erfaringer som eget argument Eksempel: Culpanormen og skadeevnekriteriet Alminnelige erfaringsgrunnsetninger Rt s. 697 «Lier», Rt s. 597 «Asfaltklump» Skadefrekvens. Rt s «Rulle», Rt s. 41 «Stige» og Rt s. 492 «Boltepistol» Allmennkunnskap Atferd og reaksjonsmønstre, jf. Rt s Trampett Mellommenneskelig praksis, Rt s. 433 Syklist (avsnitt 50) Sosiale konvensjoner

10 IV. Hvordan finne reelle hensyn? Egne vurderinger: Ingen ytre argumentbærer Forarbeider Rettspraksis Rettslitteraturen Eksplisitt til uttrykk/ Implisitt

11 V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom A. Generelle, vage normer Behov: operasjonalisere og konkretisere Eksempel: Culpanormen, «mangel» i kjl/fkjl. arbeidstaker, jf. skl. 2-1 jf. Rt s. 475 partner

12 Krav om personell tilknytning: Arbeidsforhold Arbeidsgiverbegrepet, 2-1 nr. 2 «har noen i sin tjeneste» Arbeidstakerbegrepet, 2-1 nr. 3 Virkeområdet «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste». Jf. ferieloven 2 og arbeidsmiljøloven «Like med arbeidstaker regnes.», jf. 2 pkt.: vidt begrep Avgrensning: Selvstendig oppdragstakere (ingen identifikasjon!) 12

13 Virkeområdet (forts.) ARBEIDSGIVER IDENTIFIKASJON ARBEIDSTAKER Kjerne INGEN IDENTIFIKASJON oppdragstaker Randsone = tvil helhetsvurdering 13

14 Virkeområdet (forts.) Rt s. 475 (partner): «tilsvarende metodisk tilnærming» som i Rt s. 354 (avlaster) (a. 65) «formålsbetraktninger som arbeidsgiveransvaret bygger på» (a ) systembetraktninger «tomrom i lovgivningen»(a. 73) Konkret vurdering (a.74) 14

15 Rt s. 354 (avlaster) a. 38: Skjønnsmessig helhetsvurdering (Meld. St. 29 ( ): Arbeidstaker «personlege arbeidskraft» «kan ikkje bruke medhjelparar for eiga rekning» «plikt til å underordne seg arbeidsgivaren si leiing og kontroll» vederlaget i ei eller anna form for lønn Arbeidsgiver Virkeområdet (forts.) «arbeidsrom, maskinar, reiskap, arbeidsmateriale eller andre hjelpemiddel» «risikoen for arbeidsresultatet» Tilknytingsforholdet «nokolunde stabil karakter og er oppseieleg med bestemte fristar» «Det blir i hovudsak arbeidd for éin oppdragsgivar» Lovgivers intensjon «de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv., blir vernet. Arbeidstakerbegrepet skal derfor gis en vid tolkning» (a.39) 15

16 III. V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom B. Rettslige standarder Behov: forståelse i tråd med samtid og samfunnsforhold Eksempel: Grunnloven 97. HR A Stortingspensjon a 65

17 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom C. Avveiningspregede normer og avveining av rettskilder Behov: treffe et valg Eksempler Privatliv og ytringsfrihet EMD Case of Lillo Stenberg v. Norway a.25 Effektiv og rettferdig utlendingsforvaltning og barnets beste Rt s. 93 Maria, bl.a. avsnitt 81 Rt s. 534 og EMD Nunez v. Norge avsnitt 84 Pasienters autonmi og hensynet til forsvarlig arbeidsmiljø Rt s. 612 (huleboer) bl.a. avsnitt 1

18 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom D. Rettskilder begrenset veiledning Behov: utfylle «rettstomt rom» Eksempel: Ulovfestede regler om objektivt ansvar, jf. bl.a. Rt s. 715 Vannledning personlighetens rettsvern, jf. Rt s To mistenkelige personer husmorsameie Rt s. 220 Husmor informasjonsansvar overfor tredjeparter, jf. senest HR A Informajsonsansvar III (a. 45 og 46) og HR A Revisor X

19 El lovfester Rt s. 220 Husmordommen Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ). X

20 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 2. I subsumsjonen: Rimelig resultat Partenes handlinger Eksempel: Skadevolder/skadelidte Partenes subjektive forhold Eksempel: Husmors innsats Samfunnsmessige hensyn Eksempel: HR A Stortingspensjon a 106 Etterfølgende forhold

21 III. V. Hva er behovet for reelle hensyn? Samspill: Tolkning: Helhet i lovreguleringen Subsumsjon: Rimelighetsvurderinger konkrete parter Godhetsbetraktninger normvalg Godhetsbetraktninger konkret resultat HR A Stortingspensjon (a 77) Rt s 143 rederiskatt (155)

22 VI. Hvilken vekt har reelle hensyn? VI. Hvilken vekt har reelle hensyn? Hva er autoritative rettskilders tolkningsrom? Lovtekst, forarbeider og rettspraksis Innenfor tolkningsrom: det totale rettskildebildet Reguleringstetthet Rettskildenes kvalitet og alder Det reelle hensynets egenvekt Avveining med andre reelle hensyn

23 Rt s. 93 Maria «Bestemmelsen [i Grl. 102] kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger HOVEDTEMA blant annet på FNs konvensjon III om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 Normkollisjon skal tolkes i lys av de folkerettslige forbildene, men likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke Harmonisering har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er & etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser» (avsnitt 57). kollisjonsregler

24 1. Begreper I. Innledning Normkollisjon: Motstrid mellom regler Harmonisering: samordne Reglene i samme retning? Reglene i ulik retning? Vektspørsmål Kollisjonsregler: forrang Hvilken av reglene skal gis forrang/ prioritet ved motstrid? To ulike problem, men glidende overgang

25 2. Normkollisjon ulike nivå Najonalt I. Innledning Horisontalt: samme trinnhøyde Regelnivå/interessenivå Vertikalt: Ulik trinnhøyde Grl formell lov - forskrift Transnasjonalt Nasjonal rettsregel strider mot internasjonal rett

26 I. Innledning Hvorfor harmonisering og kollisjonsregler? Behov Rettsutvikling: komplekst og dynamisk rettssystem Mer lovregulering: reguleringstetthet Flere typer lovregulering/rettssystemer (polycentri) grunnlovsrettigheter europaretten Bårdsens «triangulering» Justere/ endre Justere/ endre alminnelig lovgivning

27 Konstitusjonell kontroll med tomtefestelova Rettslig og faktisk bakgrunn Rt s Sørheim (innløsning) Rt s Ullern Terrasse (forlengelse) EMD 12. juni 2012 Lindheim (forlengelse) Status og fremtidsutsikter

28 6) Høyesteretts metode ved tolkning av Grunnlovens menneskerettigheter Maria-dommen (Rt s. 93) helt sentral 56) Grunnloven 102 første ledd første punktum slår fast: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.» (57) Bestemmelsen kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger blant annet på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 skal tolkes i lys av de folkerettslige forbildene, men likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser. 28

29 Begrunnelse II. Harmonisering Konsistent nasjonal lovgivning Privatrettens konsistensaksiom Folkerettslig forpliktelse Valg: nasjonalt/transnasjonalt

30 II. Harmonisering Verkøykassa Hvordan harmonisere - Konsistensargumentasjon - internasjonal privatrettslige bestemmelser Presumsjonsprinsippet =

31 II. Harmonisering 1. Konsistensargumentasjon A. Hva er Konsistens? helhetlig rettssystem uten indre motsetninger B. Innenfor rettsreglene Integrerte loversystemer Privatrettens konsistensaksiom Hr a. 57 Kontrollansvar for en omsorgsforpliktelse? Kjl 1988 Hvtjl 1989 Avhl 1992 Buofl 1998 husll 1999 Fkjl 2002 Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar

32 II. Harmonisering C. Innenfor rettspraksis Hensyn: Forutberegnelighet Likebehandling Rettsenhet Legitimasjon Beslutningsøkonomi Særlig for prejudikatslæren: Styre dynamisk rettsutvikling. Videreføre. Tilpasse. Endre

33 II. Harmonisering 2. Presumsjonsprinsippet «Presumsjonsprinsippet i norsk rett er utviklet i rettspraksis. Gjennomslagskraften av dette prinsippet vil være avhengig av karakteren av de aktuelle folkerettslige forpliktelser og av hvilket rettsområde som den nasjonale rettsregel er knyttet til. Også før Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ble gjort til en del av norsk rett, ble grunnleggende menneskerettigheter tillagt meget stor vekt ved fortolkning av norske rettsregler. Den norske rettsregel vil yte liten motstand hvis det er tale om konflikt med en folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige, mens motstanden vil være større der en slik forpliktelse griper inn i private rettsforhold». Rt s Finanger I, punkt 5 på s. 1829

34 II. Harmonisering 2. Presumsjonsprinsippet A. Presumsjonsprinsippets gjennomslagskraft? Vektnormer i avveiningsomgang Ikke lovfestet, men følger av rettspraksis, forarbeider

35 II. Harmonisering 3. Presumsjonsprinsippet A. Presumsjonsprinsippets gjennomslagskraft? karakteren av de aktuelle folkerettslige forpliktelser og av hvilket rettsområde som den nasjonale rettsregel er knyttet til. liten motstand folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige Typisk EMK Staten ikke selv profitere på folkerettsbrudd motstanden vil være større forpliktelse griper inn i private rettsforhold Rettighet for A = Plikt for B Innrettelseshensyn Klarhet, presisjon og ubetingethet/skjønnsmargin

36 Testamentet har tilknytning til andre land 54. Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i loven a. på den staden der testamentet vart gjort, b. i ein stat der testator var statsborgar anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller c. på den staden der testator hadde sin bustad anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller d. på den staden der testator hadde domisil anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, såframt lovgjevinga i denne staten legg ulikt innhald i domisil og bustad, og testator etter den framande lovgjeving det gjeld, vert rekna for å ha domisil der, eller e. på den stad ein fast eigedom ligg, så langt det gjeld denne eigedomen. 36

37 III Kollisjonsregler Verkøykassa Hvordan håndtere regelkonflikter Lex superior Lex specialis Lex posterior Forrangsprinsippet Forrangsreglene i mrl. 3 og EØS-loven 2 Sentormonisme, tvl. 1-2 og strpl. 4

38 III Kollisjonsregler 1. LEX SUPEROR trinnhøyere lov foran GRUNNLOV FORMELL LOV FORSKRIFT

39 III Kollisjonsregler 2. LEX POSTIOR Ny lovgivning foran eldre Eldre lovgivning Ny lovgivning

40 III Kollisjonsregler 3. LEX SPECIALIS spesiell lov foran generell lov Eksempel : - skl. 5-1, generell medvirkningsregel - Sameieloven Generell lov Spesiell lov Eksempel - Bal 7 mer enn lite til last - Spesialbestemmelser om sameie

41 III Kollisjonsregler LEX SPECIALIS mot LEX POSTERIOR? Eldre Spesiell lovgivning Ny lovgivning Generell lov

42 4. Forrangsreglene i mrl 3 og EØS-loven 2 Regulerer normkollisjoner Ikke en vektnorm! HR a. 49: III Kollisjonsregler I henhold til menneskerettsloven 3 skal de inkorporerte konvensjonsbestemmelsene ha forrang, og domstolene er da forpliktet til å la konvensjonens bestemmelser gå foran annen lovgivning ved eventuell motstrid. Det er følgelig under domstolenes rettsanvendelse med Høyesterett som siste instans, at lovens innhold fastlegges, jf. eksempelvis HR S, avsnitt 25. I og med at loven bare skal gis anvendelse så langt den er konvensjonsmessig, har jeg vanskelig for å se hvordan lovgivningen i seg selv kan utgjøre et konvensjonsbrudd

43 III Kollisjonsregler 5. Sektormonisme tvl 2 og strpl 4, jf. Rt s. 730 (Bjugn) a. 23 og tvl 2.

44 III Kollisjonsregler 6. FORRANGSPRINSIPPET Grense: Forrangsprinsippet Ikke bortfortolke klar motstrid Motstrid: To normer som til samme faktiske betingelser knytter uforenelige retsfølger (Alf Ross) Eksempel: Motorvogndirektivene: Forsikringsdekning Bal: ikke forsikringsdekning klar lovtekst foran internasjonale forpliktelser Rt Rt s. 1793

45 III Kollisjonsregler PRESUMSJONSPRINSIPPET FORRANGSPRINSIPPET

46 IV Konsekvenser Staten dømt for folkerettsbrudd Staten ilagt erstatningsansvar lovendring

47 Motorvogndirektivene BAL «Hull 1»: Passasjer som visste eller måtte vite at føreren var alkoholpåvirket. Rt s (Finanger II) «Hull 2»: Oppreisning for ikke-økonomisk skade. Rt s (oppreisningskrav)

48 KURSOPPLEGG FORBEREDELSER TIL KURSDAG1: LES: Rt s 198 (Humphreys) Rt (Skjåk sogn) FORBERED: Spørsmål til diskusjon, se kursopplegg dag 1 VEL MØTT! MØT FORBEREDT

49 LYKKE TIL PÅ EKSAMEN