Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert"

Transkript

1 JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Emnekode JUS114 Vurderingsform JUS114 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :05 Opprettet av PFPFkW LCZInm Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 Forside JUS114 eksamen JUS114 JURIDISK METODE Skoleeksamen Fredag 26. februar 2016 kl Oppgaven består av 4 ark inkludert et vedlegg på 3 sider. Bergen, 26. februar 2016 Erik Monsen kursansvarlig Sensur faller fredag 1. april, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mitt UiB. JUS114 0 Juridisk metode Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE Eksamen JUS114 Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1. Denne oppgaven vil gi en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, og særlig omtale førstvoterendes bruk av slutning- og vektprinsipper på de aktuelle rettskildene. Slutningsprinsippene gir veiledning til hvordan rettsanvenderen legitimt kan trekke ut argumenter fra rettskilder som kan fungere som tolkningsbidrag til å løse det aktuelle rettsspørsmålet. Vektprinsippene gir veiledning til avklaring av hvilke argumenter som skal tillegges avgjørende vekt ved motstrid. Saken gjaldt om en person som hadde vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven første ledd, kunne kreve erstatning for ikke-økonomisk tap - oppreisning - etter skadeerstatningsloven 3-5, jf Retten kom frem til at det ikke forelå hjemmel for slikt oppreisningskrav etter en grundig analyse av både lovtekst og forarbeider. En kan allerede her merke seg at det foretas en lovtolkningsprosess, til forskjell fra anvendelse av ulovfestet rett. Hovedforskjellen på disse to rettsanvendelsessprosessene, er at det ved lovtolkningsprosessen foreligger en autoritativ tekst som tolkningsgjenstand - til forskjell fra anvendelse av ulovfestet rett der slutningsomgangen stort sett dreier seg om å fastlegge meningsinnhold etter rettslig argumentasjon. Førstvoterende gjør rede for det overgripende rettsspørsmålet i avsnitt (1), og redegjør for det primære rettsgrunnlaget i saken, skadeerstatningsloven 3-5. Et primært rettsgrunnlag er en rettsdannelse av lovfestet eller ulovfestet rett som inneholder de vilkårene som kreves for at den ønskede rettsvirkningen skal inntre. Det foreligger dermed et alminnelig hjemmelskrav, idet et hvert rettsspørsmål må identifisere og fortolke et primært rettsgrunnlag for å komme fram til løsningen på rettsspørsmålet - rettsregelen. Dersom det foreligger en lovbestemmelse som kan tjene som primært rettsgrunnlag, er rettsanvenderen nærmest forpliktet til å anvende dette. Dette henger sammen med relevansprinsipper om rettsskilders JUS114 0 Juridisk metode Page 3 av 11

4 legitimitet. Relevans - eller legitimeringsprinsippene - avklarer hvilke rettskilder som er legitime i rettslig argumentasjon. De legitimeringsgrunnlagene som utgjør det verdimessige fundamentet i rettslig argumentasjon er autoritet, demokratisk legitimitet og forutberegnelighet. Lovtekst nyter stor grad av autoritet etter Grunnloven 76 som gir Stortinget kompetanse til å vedta rettskraftige lover. Følgelig har også lovtekst demokratisk legitimitet i form av lovgiverviljen, i tillegg til å være godt egnet til å ivareta og fremme forutberegnelighetshensyn - lovtekst er lett tilgjengelig for borgerne. I så måte går førstvoterende i god tråd med rettskildelære først til lovtekst som primært rettsgrunnlag. I avsnitt (12) starter den rettslige drøftelsen i dommen. Her legger førstvoterende til grunn at "for å idømme oppreisningserstatning kreves det hjemmel i lov" og viser til en tidligere høyesterettsavgjøreslse som har fastlagt dette som gjeldende rett. Som tidligere nevnt foreligger det et alminnelig hjemmelskrav i norsk rett der det må foreligge et primært rettsgrunnlag for at et fremsatt krav skal inntre. Dette hjemmelskravet kan både være lovfestet og ulovfestet rett. Imidlertid har i også andre særlige hjemmelskrav. Blant annet er det tidligere hevdet at renteplikt er betinget av hjemmel i avtale, lov eller sedvane. I tilllegg står legalitetsprinsippet sentralt på forvaltnings- og strafferettens område og er grunnlovsfestet i henholdsvis 96 og 113. Legalitetsprinsippet går kort fortalt ut på at det offentliges inngripen i borgernes rettsfære er betinget av hjemmel i lov (eller forskrift). Det er altså ikke rom for å anvende ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag i slike tilfeller som faller innenfor legalitetsprinsippets område. Som førstvoterende altså legger til grunn i avsnitt (12) må oppreisningserstatning ha lov som primært rettsgrunnlag. Dette anses dermed som et særlig hjemmelskrav som gjelder utover det alminnelige hjemmelskravet; ulovfestet rett kan dermed ikke tjene som primært rettsgrunnlag for oppreisningserstatning. Førstvoterende forankrer dette særlige hjemmelskravet i en tidligere høyesterettsavgjørelse, og refererer til denne. Det er som alminnelig utgangspunkt i norsk rett at rettsoppfatninger som kommer til uttrykk i Høyesterett er tilnærmet bindende for enhver rettsanvender. Dette henger nøye sammen med legitimeringsgrunnlaget for Høyesterett som legtim argumentkilde i rettslig argumentasjon. Etter Grunnloven 88 dømmer Høyesterett i siste instans, og nyter dermed stor grad av autoritet. Også andre hensyn kan begrunne Høyesterett som legitim arumentkilde, heruner hensynet til prosessøkonomi, og hensynet til domstolenes oppgave som tvisteløsere. I tillegg gjør forutberegnelighetshensynet seg sterkt JUS114 0 Juridisk metode Page 4 av 11

5 gjeldende ved at samfunnet og retten innretter seg etter de rettsoppfatninger som kommer til uttrykk i Høyesterett. Videre i avsnitt (12) presenterer førstvoterende lovbestemmelsen som er det primære rettsgrunnlaget i saken, skadeerstatningsloven 3-5, og gir en helhetlig presentasjon av bestemmelsens innhold. Først og fremst kan det av oppgavetekniske hensyn poengteres at det er hensiktsmessig å presentere det primære rettsgrunnlaget i begynnelsen av den rettslige drøftelsen. Dette medfører at det blir lettere å forstå for leseren, og viktigere, at problemutviklingen i argumentasjonen lettere kan gjennomføres. I tillegg er det å presentere lovbestemmelsen som fungerer som primært rettsgrunnlag i sin helhet, meget hensiktsmessig. Et alminnelig slutningsprinsipp fra lovtekst er nemlig at man skal kunne tolke lovbestemmelsen i en kontekstuell analyse - det vil si i lys av bestemmelsen som helhet. Det er for øvrig også rom for å forstå ord og uttrykk i sammenheng med øvrige bestemmelser i loven og bestemmelser i annen lovgivning. I avsnitt (15) foretar førstvoterende det som kan omtales som problemutvikling. Han legger rimelig fort til grunn at bestemmelsens bokstav a ikke kommer til anvendelse ettersom fornærmede ikke ble påført "skade". Deretter viser han til hva som vil være avgjørende i saken, nemlig om oppreisningskravet har hjemmel i paragrafens bokstav b. Førstvoterende kvitterer altså ut de vilkårene som ikke anses oppfylt, og beveger seg raskt til det springende punktet i saken. Det avgjørende spørsmålet som blir presentert, er i juridisk teori omtalt som et tolkningsspørsmål. Et tolkningsspørsmål er i denne sammenhengen det spørsmålet som stilles til hvordan det avgjørende/problematiske vilkåret i lovbestemmelsen skal tolkes. Førstvoterende handler med andre ord i god tråd med den alminnelige rettskildelæren. I avsnitt (16) og (17) viser førstvoterende til at As overtredelser etter straffeloven 200 som alminnelig utgangspunkt ikke kan anses å gi skadeerstatning etter skadeerstatningsloven 3-5 fordi bestemmelsen bare gir hjemmel for oppreisning når noen har blitt utsatt for de groveste av krenkelser som fremgår i straffeloven 200 tredje ledd, altså de som er begått under "særdeles skjerpede omstendigheter". Førstvoterende foretar her en slutningsprosess fra lovteksten, da han viser at oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5 bare gir hjemmel for oppreisning i grove tilfeller. Slutningsprosessen fra lovtekst anses svært viktig i en lovtolkningsprosess ettersom argumenter utledet fra lovtekt har svært stor vekt. Slutningsprinsippene gir en veiledning for rettsanvenderen til hvordan han/hun skal gjennomføre denne prosessen. JUS114 0 Juridisk metode Page 5 av 11

6 Det er som alminnelig utgangspunkt at lovtekst skal forstås på bakgrunn av vanlig norsk språkforståelse. Det er altså tale om å tolke loven på basis av hva "folk flest" mener loven gir uttrykk for, og dette prinisppet er følgelig egnet til å ivareta og fremme forutberegnelighetshensyn og hensyn til demokratisk legitimitet - lovgiverviljen. Ved slutning på basis av vanlig språkforståelse er det altså ikke tale om å foreta empiriske undersøkelser av hvordan folk forstår ord og uttrykk, og tolkningen er heller ikke ment å innebefatte den semantiske betydningen av ord og uttrykk. Vi har imidlertid visse unntak fra slutning fra lovtekst etter alminnelig språklig forståelse. Det kan være tilfeller der det har foregått en endring i språkbruk fra vedtakelsestidspunktet til rettsanvendelsestidspunktet. I slike tilfeller er det som klar hovedregel at den tidligere språkbruken legges til grunn. I tillegg har vi tilfeller der det foreligger fagterminologi i lovtekst (særlig forskrift) som avviker fra vanlig språkbruk. Da skal rettsanvenderen legge til grunn den fagterminologiske betydningen av de aktuelle ord og uttrykk, særlig begrunnet i forutberegnelighetshensynet. Et spørsmål som ofte dukker opp i slutningsprosessen fra lovtekst er om forarbeider og lovformål kan inngå i tolkningen av en lovbestemmelse. Dette spørsmålet må besvares ut fra verdpremisser og synspunkter vedrørende lovtekstens autoritet, demokratiske legitimitet og forutberegnelighet. Slutningsprosessen bør foregå isolert for at forarbeider og lovformål ikke skal bli "oppøyet" til den autoriteten lovtekst nyter. Det kan videre påpekes hvilket lovtolkningsresultat førstvoterende kommer til. Et lovtolkningsresultat er det resultatet rettsanvenderen kommer til etter å ha fortolket lovteksten. I dette tilfellet taler mye for at det foretas en bokstavelig tolkning ved at han "tar loven på ordet". Det blir nemlig presisert at overtredelsene ikke rammes av straffeloven 200 tredje ledd, og at de heller ikke er foretatt under "særdeles skjerpede omstendigheter". Dette er til forskjell fra andre lovtolkningsresultater som presiserende, utvidende, innskrenkende eller antitetisk tolkning av lovtekst. Det er viktig for rettsanvenderen å være klar over hvilket lovtolkningsresultat vedkommende kommer til, ettersom det skal svært gode rettskidlemessige grunner til for å tolke på tvers av lovtekst, herunder utvidende og innskrenkende tolkninger, i lys av autoritetsbetraktninger. På tilsvarende måte bør det identifiseres støtte i andre rettskilder for antitetisk tolkning av lovtekst, ettersom man da trekker slutninger fra hva som ikke står i loven. Videre i avsnitt (18) legger førstvoterende til grunn et videre tolkningsspørsmål i problemutviklingen, altså om domfeltes handling likevel kan gi grunnlag for å tilkjenne oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5 b, nærmere bestemt om den kan anses som en "legemsfornærmelse". Førstvoterende legger til grunn at spørsmålet er blitt løst ulikt i lagmannsrettspraksis. Dermed må det anses det som viktig at Høyesterett behandler spørsmålet grundig. Dette kan være egnet til å bidra til styrke dommens senere prejudikatverdi ettersom et for snevert rettskildetilfang i visse tilfeller kan begrunne prejudikatfravik. JUS114 0 Juridisk metode Page 6 av 11

7 Førstvoterende går i avsnitt (19) til lovens forarbeider for å ta videre stilling til spørsmålet. At førstvoterende går til forarbeidene i søk etter tolkningsbidrag til spørsmålet anses å være i god tråd med rettskildelæren ettersom langvarig praksis fra Høyesterett viser at forarbeidene er en viktig argumentkilde i lovtolkningsprosessen. Legitimeringsgrunnlaget til forarbeider kan forklares ut fra flere verdipremisser. Norsk lovgivningsteknikk består som alminnelighet av kort og konsis lovtekst og utdypende forarbeider. I så måte kan forarbeidene ses på som å ha avledet autoritet fra lovtekst. I tillegg gir forarbeidene uttrykk for lovgiverviljen vedrørende nærmere angitte rettsspørsmål. Forarbeidene er også utarbeidet av særlig kyndige fagfolk, noe som også kan begrunne rettskildens legitimitet i lys av rasjonalitetsbetraktninger. Ved slutning fra forarbeider er det, i likhet med alle andre skriftlige rettskilder, et alminnelig prinsipp å forstå ord og uttrykk på basis av vanlig språkforståelse. Imidlertid er forarbeider, i liket med høyesterettsavgjørelser og til forskjell fra lovtekst, ikke en autoritativ tekst. Følgelig er det i liten grad aktuelt å fintolke ord og uttrykk som fremgår av forarbeidene. I stedet må rettsanvenderen se større tekstutdrag i sammenheng for å oppnå siktemålet - finne lovgiverviljen. Dersom det er motstrid mellom flere forarbeider, er det et alminnelig slutningsprinsipp å harmonisere etter vedtakelsestidspunktet. Med andre ord vil en innstilling i alminnelighet veie mer enn en proposisjon. Dette ble blant annet tillagt vekt i Husmordommen, der retten vektla uttalelser i innstillingen till tross for at det fremkom motstridende synspunkter i proposisjonen. Avveiningen mellom motstridende uttalelser i forarbeidene vil imidlertid også bero på andre forhold. Blant annet vil klarhet være et moment; dersom lovgiverviljen fremgår klart i en proposisjon, kan en innstilling tilsidesettes dersom denne er uklar. I tillegg vil kyndighet være et moment i vurderingen, ettersom særlig NOU'er er utarbeidet av godt kvalifiserte jurister. Vekten av forarbeider i lys av andre rettskilder avhenger først og fremst av klarhet. Dess tydeligere lovgiverviljen kommer til uttrykk, dess tyngre kan den vektlegges. Forarbeider er ofte et viktig tolkningsbidrag der lovtekst er vag eller tvetydig, og det er behov for en presiserende tolkning. Da vil det løsningsalternativet som har støtte i forarbeidene oppnå demokratisk legitimitet. Dette gjelder også der det reises spørsmål om tolkning på tvers av lovtekst, herunder utvidende eller innskrenkende tolkning. Utvidende eller innskrenkende tolkninger må i utgangspunktet ha gode rettskildemessige grunner for seg, men kan anses mer forsvarlig dersom løsningsalternativet har støtte i forarbeidene ettersom det da oppnås demokratisk legitimitet. JUS114 0 Juridisk metode Page 7 av 11

8 I tillegg kan forarbeider være viktig der det foreligger skjønnsmessig lovtekst. Da vil de kunne tjene godt som tolkningsbidrag ved at det kan utledes eventuelle terskler og/eller vurderingsmomenter som vil være avgjørende i den skjønnsmessige vurderingen. Et eksempel på dette er forarbeidene til forvaltningslovens habilitetsbestemmelse i 6 annet ledd om "særegne forhold" der det fremgår at det generelt er høy terskel for å anse noen inhabil etter annet ledd. Gjennom en grundig gjennomgang av forarbeidene i avsnitt (19) til (22) legger førstvoterende til grunn at det var et overveiende valg fra lovgivers side å begrense oppreisningshjemmelen til de grovere krenkelsene i straffeloven 200 tredje ledd. Dette illustrerer forarbeidenes vekt i lovtolkningsprosessen. Ut fra lovteksten hadde førstvoterende en rimelig klar oppfatning om at det ikke forelå hjemmel til oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5. Ved deretter å gå til forarbeidene for videre å finne lovgiverviljen, er både hensiktsmessig i et oppgaveteknisk perspektiv og i et verdimessig perspektiv. I avsnitt (22) til (23) legger førstvoterende til grunn at "legemsfornærmelse" ble tatt inn i skadeerstatningsloven 3-3, noe som i utgangspunktet kunne åpnet for oppreisning for den fornærmende dersom As overtredelser var å regne som "legemsfornærmelse". Imidlertd påpeker førstvoterende at lovgiver uttrykkelig har tatt standpunkt til at overtredelser i straffeloven 200 første og annet ledd (som A hadde overtrådt) ikke skal gi grunnlag for oppreisning. Det presiseres videre at å "forankre oppreisningskravet (...) vil være en omgåelse av lovgivers forutsetninger om at bare de alvorligste seksuelle krenkelsene skal gi grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk tap". Denne siste setning i avsnitt (22) må anses som svært interessant i et rettskildemessig perspektiv. Førstvorende legger stor vekt på hensynet til lovgiverviljen i og med at de uttrykkelig har tatt standpunkt til spørsmålet. En slik vektlegging av lovgivers bevisste avveining av hensyn, kan også ses i sammenheng med vekt av reelle hensyni rettslig argumentasjon. Reelle hensyn er grovt tegnet godhetsvurderinger som rettsanvenderen kan legge vekt på i nærmere angitte rettsspørsmål. Legitimeringsgrunnlaget for slike godhetsvurderinger er å finne i den juridiske kulturarven, som fremhever saklig, rasjonell og rettferdig rettsanvendelse. Vekten av reelle hensyn i rettslig argumentasjon beror ofte på fravær av bevisste avveininger av de samme hensyn i lignende situasjoner fra lovgiver eller Høyesterett. I lys av autoritetsbetraktninger må dermed rettsanvenderen være varsom med å vektlegge sine egne hensyn foran de oppfatninger vedrørende lignende rettsspørsmål som har kommet til uttrykk av lovgiver eller Høyesterett. I dette tilfellet har lovgiver i forarbeidene eksplisitt uttrykket at overtredelse av straffelovens 200 første og annet ledd, ikke vil kunne gi hjemmel for oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5. JUS114 0 Juridisk metode Page 8 av 11

9 Dermed handler førstvoterende i god tråd med vektprinsippene, da han "bøyer" seg for lovgivers avveining av hensyn som kom til uttrykk i forarbeidene. Dommen som helhet må anses å generelt sett være i god tråd med rettskildelæren. Førstvoterende anvender korrekt en lovbestemmelse som primært rettsgrunnlag, ettersom det foreligger et særlig hjemmelskrav der oppreisining etter skadeerstatningsloven er betinget av hjemmel i lov. Videre gir en grundig gjennomgang av forarbeidene uttrykk for at alle de legitime rettskildene som kan gi mulige tolkningsbidrag til saken er blitt gjort rede for. Dette kan styrke en senere prejudikatfunksjon, ettersom et for snevert rettskildetilfang kan være grunnlag for prejudikatfravik. I tillegg viser førstvoterende stor respekt for hensynet til lovgiverviljen, og setter ikke subjektive avveininger foran autoritative avveininger som kom til uttrykk i forarbeidene. Oppgave 2 I denne oppgaven vil det redegjøres for analogisk anvendelse av en lovregel. Stortinget er den eneste legitime regelprodusenten i henhold til konstitusjonen, og konsekvensen av dette er at rettsanvenderen først og fremst skal se til en aktuell lovbestemmelse i søket etter primært rettsgrunnlag. Dersom det ikke foreligger en lovbestemmelse som kan tjene som primært rettsgrunnlag i det aktuelle tilfellet, må rettsanvenderen utvide søket til å omfatte ulovfestet rett (forutsatt at en ikke befinner på legalitetsprinsippets område, og at det er fravær av antitese fra lov). Det første rettsanvenderen vil se til i søket etter ulovfestet primært rettsgrunnlag vil da være ulovfestet trett som er autorisert av Høyesterett eller lovgiver. Slik ulovfestet rett kan også omtales som etablert ulovfestet rett. Etablert ulovfestet rett av Høyesterett er vanligst i praksis, og rettsanvenderen vil i slike tilfeller relativt fort finne frem til formuleringer og rettsoppfatninger som kan tjene som primært rettsgrunnlag. Ulovfestet rett som er autorisert av lovgiver er som oftest analogiske anvendelser som er blitt autorisert i forarbeidene. Eksempel på dette er en bestemmelse i gjeldsbrevloven der det fremgår av forarbeidene at selv om bestemmelsen direkte vedrører enkle gjeldsbrev, kan og bør bestemmelsen anvendes analogisk ved muntlige fordringer. I tilfeller der det ikke foreligger etablert ulovfestet rett, er det likevel åpent for at rettsanvenderen kan supplere den ufullstendige etablerte retten gjennom visse metoder, herunder enkeltanalogi, induksjonsanalogi og regeldanning uten forankring i analogi (de to sistnevnte vil ikke redegjøres for). JUS114 0 Juridisk metode Page 9 av 11

10 Rettsanvenderens mulighet til å supplere etablert ulovfestet rett kan begrunnes med hensynet til domstolenes rolle som tvisteløsere, sett i sammenheng med en erkjennelse av at etablert ulovfestet rett aldri kan bli fullstendig. Der det er tale om en analogisk anvendelse av en lovregel er spørsmålet om en nærmere angitt lovregel kan anvendes analogisk på et tilfelle som ikke direkte blir regulert av lovregelen. Det må ikke forveksles med en utvidende tolkning av en lovregel. Etter omstendighetene kan det foretas en utvidende tolkning av en lovregel ved at faktum (F1) som etter en naturlig språklig forståelse faller utenfor lovregelens virkeområde, anses omfattet av lovregelen. Ved analogisk anvendelse av en lovregel er faktum (F2) så forskjellig fra F1 at det ikke lar seg gjøre å henføre F2 under en aktuelle lovregelen. Dermed reiser F2 et spørsmål som faller på lovtomt område. Ved analogisk anvendelse av en lovregel løser man et rettsspørsmål ved bruk av ulovfestet rett med klar forankring i positiv rett. Det er derfor viktig å skille mellom utvidende tolkning og analogisk anvendelse av en lovregel særlig på legalitetsprinsippets område, ettersom det da er betinget av hjemmel i lov og ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag er utelukket. Forutsatt at det ikke eksisterer en lovregel som direkte kan anvendes på et gitt faktum, må dermed rettsanvenderen ta stilling til om det eksisterer en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse. Legitimeringsgrunnlaget for analogi ligger i selve metoden. Analogi er egnet til å ivareta og fremme likhetshensyn og hensynet til sammenheng i rettssystemet, sett i sammenheng med domstolenes rolle som tvisteløsere og en erkjennelse av at etablert ulovfestet rett aldri kan bli fullstendig. Det er dermed antatt at analogisk anvendelse av en lovregel er betinget av faktiske likheter, formålslikheter og at den aktuelle analogien vil utgjøre en god regel. Nærmere bestemt må rettsanvenderen ta stilling til om de legislative hensynene som begrunner den aktuelle lovregelen og en nærmere angitt løsning av F1, gjør seg gjeldende i relasjon til F2 på en slik måte at likhetshensynet og sammenhengsbetraktninger taler for analogi. I tillegg må rettsanvenderen ta stilling til om den aktuelle analogien vil utgjøre en god regel. Dersom den aktuelle analogien vil utgjøre en "dårlig" regel, bør ikke dette kunne foretas i lys av autoritetsbetraktninger. En dom om rett til uskiftet bo kan illustrere en slik analogisk anvendelse av lovregel. Saken gjaldt om ektefelle A kunne sitte i uskiftet bo etter vedkommende hadde drept B. Det fantes ingen lovbestemmelse som kunne utgjøre primært rettsgrunnlag i saken. Retten fant imidlertid at en analogisk anvendelse av arveloven 73 ville utgjøre en god regel. Retten mente de legislative hensynene som begrunnet arveloven 73 og løsningen av F1, gjorde seg gjeldende i relasjon til sakens forhold på en slik måte at likhetshensyn og JUS114 0 Juridisk metode Page 10 av 11

11 hensynet til sammenheng i rettssystemet talte for analogi Det var dermed store faktiske likheter og formålslikheter. Retten uttalte at det ville komme ut på ett om A arvet B eller om vedkommende overtok boet uskiftet. JUS114 0 Juridisk metode Page 11 av 11

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING

JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING JUS114 JURIDISK METODE EKSAMEN V-2016 SENSORVEILEDNING Oppgavetekst: 1. Gi en analyse i et rettskildeperspektiv av vedlagt dom inntatt i Rt. 2015 s. 1324. 2. Gjør kort rede for analogisk anvendelse av

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper Rettskildeprinsippene for relevans slutning og vekt av rettskildefaktoren lovtekst. Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen 1. Presisering av oppgaven og begreper Relevans, slutning

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

JUS114 Juridisk metode Eksamensoppgave og sensorrettleiing, våren Revidert versjon

JUS114 Juridisk metode Eksamensoppgave og sensorrettleiing, våren Revidert versjon JUS114 Juridisk metode Eksamensoppgave og sensorrettleiing, våren 2015 Revidert versjon Bokmål: 1. Fremstill kort ulike lovtolkningsresultater, og bruk eksempler fra rettspraksis. 2. Analysér i et rettskildeperspektiv

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen

Detaljer

Kommentert av: Ragnhild Martinsen, advokatfullmektig hos Schjødt

Kommentert av: Ragnhild Martinsen, advokatfullmektig hos Schjødt FORVALTNINGSRETT 1 2014 Skrevet av: Fredrik Kommentert av: Ragnhild Martinsen, advokatfullmektig hos Schjødt Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om en avgjørelse om å flytte Ås til et annet fengsel

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-405 1 Kontraktsrett Kandidat-ID: 3305 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-404 / JU-405 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen Plan 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse 31/1: Rt.1997 side 1341 (Utvidende tolking, forarbeider, reelle hensyn) 2/2: Tolking av EMK,

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Hva er rettskildelære? I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

Den overordnede problemstillingen er om det 2 februar 2013 ble inngått avtale om salg av huset.

Den overordnede problemstillingen er om det 2 februar 2013 ble inngått avtale om salg av huset. EKSAMEN I KONTRAKTSRETT I 2014 Skrevet av: Johan André Eikrem DEL I Spørsmål 1 Sakens parter er Oline Hansen og Kari Hansen. Den overordnede problemstillingen er om det 2 februar 2013 ble inngått avtale

Detaljer