Rettskilder og juridisk metode
|
|
- Ernst Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Carl August Fleischer Rettskilder og juridisk metode Ad Notam Gyldendal
2 Innhold DEL I Kapittel 1 Innledning 21 Rettsreglenes og jussens betydning 21 Viktigheten av holdbar (god) metode 22 Forstaelsen av realiteter, reelle hensyn ogjuridisk metode 23 Holdbar kontra uholdbarjuridisk metode 23 Siktemalet for denne boken 24 Oversikt over den videre fremstillingen 25 Kapittel 2 Rettsreglene, jussen og samfunnet 27 Hva «juss» er 27 Hvorfor trenger vi rettsregler? 27 Makt og rett 29 Naermere om rettsreglenes funksjoner 31 Fordeling av goder 32 Reglene kan ha ulike formal 33 Staten, samfunnet og rettsreglene 34 Skikk og bruk 35 Moralregler og religion 35 Rettsreglene og rettsapparatet 37 Rettens organer 38 Folkestyre (demokrati) 41 Utviklingen i statens og rettsreglenes innflytelse 42 Offentlig rett og privatrett 43 Rettigheter som «tillitsverv» pa samfunnets vegne? 44 Folkerett - internasjonale rettsregler 45 Brudd med rettssystemet - revolusjon og sivil ulydighet 46 7
3 Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 3 Hvordan rettsreglene blir til 48 Fra en «marsboers» synspunkt 48 Hva ordet «rett» dekker 50 Ulike oppfatninger om hva «rett» er 51 Forholdet mellom «virkelighet» og «gyldighet» 51 «Realistiske» definisjoner av «gjeldende rett» 53 Er rettsregler det «som egner seg»? 56 Rettskildene og rettskildelaeren 57 Kompetanseregler og handlingsregler 58 y Hvordan lover blir til 60 Ulike aktorer og deres holdning til rettskilder ogjuridisk metode 61 Jussen som en viktig del av samfunnets styringssystem 64 Forskjellene mellom jussen og andre fag 65 Det juridiske studium og den ferdige jurist 66 Kapittel 4 Rettskildene 68 Hva er rettskilder? 68 Oversikt over de viktigste rettskildefaktorene 69 Forskjellen mellom lovtekst og rettsregel 75 De to hovedtypene av rettsregler - «skreven» og «uskreven» rett 75 Relevante og irrelevante faktorer 77 Rettssystemet kan ikke endres ved bruk av «nye rettskilder» uten grunnlag 80 Rettsreglene og rettskildene ma vaere ailment tilgjengelige 82 / Jurister, reelle hensyn og «politikk» 83 Holdbare kontra ikke-holdbare oppfatninger av de reelle hensyn 85 Kapittel 5 Lovteksten som rettskilde 89 Innledning 89 Begrepet lov 90 Hjemmelen for lovgivning i det norske system 92 Andre lovgivere enn Stortinget 93 Betydningen av den konstitusjonelle sedvaneretten 93 Hvordan lover skal fortolkes og anvendes 94 Juridisk fortolkning og fortolkning pa andre felter 97 Utgangspunktet er lovens ord 98 8
4 Innhold Lovtekst og rettsregel 99 Vaghet og flertydighet 99 Nar sprakbruken endrer seg 102 Samme ord og uttrykk i forskjellige lover 102 Ordene lest i sin sammenheng 103 Setningsbygningen 104 De 0vrige hjelpemidlene ved lovfortolkning 106 Lovens formal Lovens forarbeider og forhistorie 108 Videre dr0ftelse av lovforarbeidenes betydning Ill Taushet i lovforarbeidene 113 Vaghet i lovforarbeidene - h0nsehauk-h0ne-dommen i Rt s Etterfgtlgende lovgiveruttalelser 120 Reelle hensyn 122 Rettspraksis 127 Andre myndigheters praksis 130 «Publikumssedvaner» 132 Den alminnelige rettsoppfatning 132 Mer om «husmordommen» 134 Innebar «husmordommen» at H0yesterett innf0rte en ny regel? 137 Kapittel 6 Fortolkningsmater eller -resultater 140 Innledning 140 Presiserende fortolkning 141 Innskrenkende fortolkning 142 Utvidende fortolkning 142 Analogisk fortolkning 143 Mer om fortolkningsmater 144 Antitetisk fortolkning 146 Bruken av en lov ved fortolkningen av en annen lov 148 Grunnlovens betydning ved fortolkningen av formelle lover 149 «Bokstavfortolkning» 151 Kapittel 7 Sp0rsmal som ikke er regulert ved lov («uskreven rett») 153 Hva «uskreven rett» betyr 153 «Uskreven rett» i dag 153 Kodifikasjon av sedvaneregler 156
5 Rettskilder ogjuridisk metode Ulike former for uskreven rett 156 Forholdet mellom «uskreven rett» og «skreven rett» 158 Domstolenes avgj0relser 159 Grunnleggende forskjeller mellom «skreven rett» og «uskreven rett» Hva gjelder nar et sp0rsmal ikke reguleres direkte av lovteksten? 161 Legalitetsprinsippet 162 Naermere om legalitetsprinsippets innhold 163 Nasrmere om legalitetsprinsippets betydning for rettskildebruken - saerlig om konstatering av «allerede gjeldende rettsregler* 165 Det spesielle prinsipp i Grunnlovens 96 - ingen straff uten hjemmel i formell lov 166 Gradvise endringer i rettskildebildet som ikke krever hjemmel i formell lov 167 «Domstolenes rettsskapende virksomhet» 169 Utviklingen i rettskildematerialet og gjeldende rett er ikke bare «dommerskapt» 170 Uholdbar sammenblanding av strafferettens ordning (Grl. 96) med det generelle legalitetsprinsipp 171 Legalitetsprinsippet som begrensning av domstolenes frihet og dermed som rettssikkerhetsgaranti 172 Kapittel 8 Rettspraksis (prejudikater) 177 Hva er et prejudikat? 178 Begrepet «rettspraksis» 179 Gjentakelse av tidligere resonnement kontra selvstendig argumentasjonsverdi 180 Prejudikatene som tillegg til de tidligere rettskildefaktorene 181 Ulike oppfatninger om prejudikater 182 B0r prejudikater ha selvstendig argumentasjonsverdi i en ny sak? 183 Situasjonen i gjeldende norsk rettskildepraksis 186 Anvendelse og fortolkning av prejudikater 187 Prejudikatvirkning bare for H0yesteretts dommer 190 Prejudikater i plenum - loven av 25. juni Fravikelse av plenumsprejudikater 194 Er det forskjell pa hva som er «gjeldende rett» i H0yesterett, og det som gjelder i andre domstoler?
6 Innhold Kapittel 9 Motstrid mellom rettsregler 199 Innledning 199 Konflikt mellom ulike rettssystemer 200 Konflikter mellom ulike rettsregler innenfor ett rettssystem 201 Lex superior 201 Lex posterior 204 Lex specialis 205 Motstridsprinsippene som rettskilder 206 Harmonisering av lover som fastslar likeartede rettsf0lger 206 Ulike relasjoner mellom ulike rettsregler (eller «fore]0pige» eller «tilsynelatende» sadanne) i det norske system 207 Kapittel 10 Rettsvitenskapens (teoriens) betydning 211 Rettsdogmatikken 211 Er rettsvitenskapen en egendig «vitenskap»? 212 Den faktiske betydningen avjuridisk teori 215 Teoriens indirekte virkninger 217 Holder den juridiske litteratur et tilfredsstillende niva? 218 Personlige holdninger hos teoretikerne 220 Gjensidig pavirkning mellom juridiske forfattere 222 < Skillet mellom rettskildefaktorene og informasjon om disse faktorene Kapittel 11 Hvordan retten (jussen) anvendes i praksis 227 Primasre, sekundaere og tertiaere rettsregler 227 Samfunnets maktmonopol 230 Rettsundersattenes rolle 230 Domstolenes rolle - straffesaker 233 Domstolenes rolle - sivile saker 236 Behandlingen av sivile saker 237 Behandlingen av straffesaker 240 Tvangsfullbyrdelse 241 Advokatenes oppgaver 242 Forvaltningsorganenes rolle
7 Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 12 Rett og samfunn 246 Virkemiddel i den demokratiske styringen 246 Domstolene og dermed juristene som maktfaktorer 247 Grunnlovssp0rsmal og folkerett 248 Folkerettens prinsipper om kyststatens radighet over ressursene 249 Demokratisk samfunnsstyring og individuell rettferdighet 250 Er jussen «konservativ», «negativ» og «sneversynt»? 252 Individene og rettssikkerheten 254 Musikk bedre enn troen pa pensum og pa personer? 256 Uenigheter eksisterer 257 Om norsk oljebeskatning 259 Avsluttende om rett og samfunn 260 DEL II Kapittel 13 Striden om rettskildelaere, rettssikkerhet og samfunnsinteresser 265 Status for fremstillingen hittil 265 Behovet for videre dr0ftelse 266 Rettskildeteren - ikke bare et abstrakt, teoretisk og «t0rt» tema 266 Behovet for strid 267 Omfanget og styrken av de motsetninger som foreligger - pa det faglige og det personlige plan 268 Kapittel 14 Striden om pastatte «rettskilder» - underrettsdommene 269 B0r underrettsdommer i det hele tatt tilkjennes relevans og vekt nar det gjelder a avgjore hva som er gjeldende rett for andre enn partene i saken? 269 N0kkelsp0rsmalet i diskusjonen 271 Fors0kene pa a fa inn andre og «nye» former for «rettskilder» - til skade for lovforstaelsen og de reelle hensyn 273 «Rettskildevariasjoner», «realisme» og rettssikkerhet 275 Forsvaret for «underrettsteoriene» 275 «Hovedrettskildene» i Rt s skattelovens egen ordlyd og bakgrunn
8 fnnhold Behandlingen av forvaltningspraksis som rettskilde (saerlig om Rt s. 679) 283 Reelle hensyn som viktig i denne diskusjon av forvaltningspraksis - i motsetning til anvendelse av underrettsdommer som «rettskilder» Pastanden om at «utgangspunkt» i en underrettsdom er avgj0rende for en senere forvaltningspraksis' betydning som rettskildefaktor 289 Hva diskusjonen omkring Rt s. 679 (Ibestad Havfiske) gjelder - sammenfatning 292 Kapittel 15 Striden om pastatte «rettskilder» - sivilombudsmannen, departementsskriv m.v 295 Sivilombudsmannens (eller andre ombudsmenns) uttalelser kan ikke avgj0re, eller bidra til avgj0relsen av, generelt hva som er gjeldende rett 295 «Ombudsmanns-teoriene» som arsak til darligere juridiske l0sninger, og darligere rettssikkerhet 297 Rettspraksis som bekrefter at rettslige sp0rsmal ma avgj0res uavhengig av hva andre jurister, inklusive ombudsmannen, tidligere har uttalt -Rt s Rt s som illustrasjon av den rettsusikkerhet og den faktiske ulikhet som kan bli forarsaket av uholdbar rettskildebruk, og av troen pa «ombudsmanns-teoretikerne» o.l 302 Fors0kene pa a begrunne pastandene om at ombudsmannsuttalelser plutselig skulle ha blitt rettskilder i det norske samfunn 304 Saerlig om Boes forsvar for «ombudsmannsteoriene» - forholdet til sykejournaldommen i Rt s Forholdet mellom den «forvaltningsrettslige» tankegang omkring sivilombudsmannen og tialigere synspunkter i fav0r av individenes v rettssikkerhet 309 /* Saerlig om pastandene om at enkelte departementsskriv - derunder uttalelser frajustisdepartementets lovavdeling - skulle ha blitt «rettskilder» 311 Saerlig om den sakalte «havlaerdommen» i Rt s dommen om at stortingsrepresentanters fritakelse etter Grunnlovens 66 for «Ansvar» for ytringer ogsa beskytter dem mot S0ksmal om morufikasjon
9 Kapittel 16 Striden om pastatte «rettskilder» - saerlig om teoretikere og andre som antas a vaere «sakkyndige» 318 Kan en persons saerlige sakkyndighet, eller det at han ut0ver kontrollfunksjoner, gj0re uttalelsene til rettskilde? 318 Saerlig om sakalte kontrollfunksjoner 320 Naermere om rettskildebruken i plenumsdommen om stortingsrepresentantersytringsfrihet (Grl. 66) i Rt s De reelle hensyns sentrale betydning i Rt s Det «historiske stoff» i Rt s. 33 og dettes betydning 323 Hva var det Justisdepartementets lovavdeling virkelig hadde sagt om selve det omstridte sp0rsmalet om forstaelsen av Grl i den uttalelse som det pastas at H0yesterett «tok i betraktning», i Rt s. 33? 325 Saerlig om sakalt «radikale» jurister og deres rolle i striden om rettskildene 327 Behovet for respekt for den demokratiske lovgivningsprosess og for de reelle hensyn - i motsetning til spesielle enkeltpersoners meninger om juridiske sp0rsmal 328 Videre dr0ftelse av teoriene om at uttalelser i «teorien» skal vaere blitt rettskilder i Norge 330 Saerlig om «stjerneeksemplet» - Backers teori frajtv 1981 s. 107 om forvaltningslovens anvendelsesomrade, og tilslutningen til denne uten at man kunne «se noen grunn» 334 Andre eksempler pa uholdbar juridisk teori og skadevirkningene ved a tro pa denne 338 Forsvarsargumenter fra «teori-tilhengerne» 339 Betydningen av at sp0rsmalene blir dr0ftet 344 Saerlig om H0yesteretts dommer og om forskjellen mellom disse og uttalelser i teorien 345 Den kvalitative forskjell mellom H0yesterett og teorien 347 Viktige dommer som illustrerer kvalitetsforskjellen mellom H0yesteretts synspunkter og det som har vaert vanlig i «teorien» 349 Andre forskjeller mellom rettsvitenskap pa den ene side og ansvarlig politikk eller domsvirksomhet pa den annen 353 Kapittel 17 De reelle hensyn 358 De reelle hensyns rolle gjennom rettshistorien - eksempler 358
10 Innhold Den tradisjonelle formulering angaende de reelle hensyn og deres betydning: «sakens (eller «forholdets») natur» 361 Grunnlovens grenser (1968) 362 Betydningen av de reelle hensyn i 1970 (strandlovdommen i Rt s. 67) 364 Pastandene fra visse grupper om at de reelle hensyn er noe nytt (fra 1970-arene eller liknende) 366 Andre teorier og teoretikere som S0ker a redusere de reelle hensyns rolle og betydning 369 Den dobbelte funksjon - devaluering av de reelle hensyn kombinert med st0tte til spesielle «rettsanvendere» samt disses «egne vurderinger» 374 Den «indirekte» uenighet om de reelle hensyn og deres betydning 375 Har Eckhoff og hans elever fremmet forstaelsen av de reelle hensyn - eller det stikk motsatte? 376 Juridisk «historiel0shet» 377 Forholdet mellom begrepet «vurderinger» og begrepet «reelle hensyn» 378 Forskjellen mellom reelle hensyn og «vurderinger» i betydningen verdsettelser 378 Forskjellen mellom reelle hensyn og aweiningen mellom de ulike rettskildene 380 Er det korrekt at reelle hensyn er en faktor som er forskjellig fra andre, og at forskjellen ligger i rettsanvenderens egen subjektive opplevelse? 381 Eckhoffs svekkelse av sin egen fremstilling - med nedvurdering av de reelle hensyn spesielt i de nyere utgaver 384 DEL III Kapittel 18 Kravene til god juridisk metode 388 Juridisk metode, rettskildelaere og gjeldende rett 388 Betydningen av at grunnprinsippene blir forstatt og respektert 390 Generell henvisning til fremstillingen foran i del I og II i denne bok 390 Forstaelsen av de reelle hensyn og deres betydning 390 «Bonus-poengene» for den som forstar de reelle hensyn og dermed bakgrunnen for en rettsregel 391 De reelle hensyn som elementer i forsvarlig juridisk metode - deres tredobbelte rolle
11 Rettskilder ogjuridisk metode Forskjellen mellom tilegnelse av rettsoppfatninger «pa det enkle plan» og korrekt bruk av rettskildelaeren 393 Om «tenkemaskiner» og «mekanisert etterplapring» 396 Sammenhengen mellom grunnprinsipper og metode 398 Ulike former for juridisk metode - i relasjon til forskjellige rettssamfunn og forskjellige rettssystemer 399 Forholdet mellom grunnprinsippene i gjeldende rett og rettskildelaeren 400 Kan vi anvende forskjellige rettskildeprinsipper og forskjellige «juridiske metoder» i privatrett og offentlig rett, eller for personer eller organer med ulike funksjoner, som forvaltningsorganer og domstoler? 401 Rettsregler, faktum og subsumsjon 406 «Relevansomgang», «slutningsomgang» og «vektomgang» 408 Kapittel 19 Operative kjensgjerninger- grunnleggende begreper 410 Kompetanse og kompetanseregler 410 De to hovedtilfeller og hovedbegrunnelser for kompetanse og for bruken av denne - binding av seg selv kontra binding av andre 411 Operative kjensgjerninger 414 Begreper og begrepsbetegnelser 415 Er avtaler «rettskilder» eller bare en del av «faktum»? 417 Kontraktsfrihetens prinsipp 419 Formfrihetens prinsipp 419 Juridisk metode ved avgj0relsen av om en person er blitt bundet ved det som anf0res som et dispositivt utsagn - eller annen frivillig atferd - fra hans side 420 Sp0rsmalene om avtalerettslige bindinger i den offendige rett; saerlig om binding av offentlig myndighet 421 Bruk av avtaler (dispositive utsagn) i folkeretten - til binding av statenes frihet 422 Grunnsp0rsmalet om det foreligger (eller: er avgitt) et dispositivt utsagn 425 Skadevirkningene ved uholdbare og overdrevne avtalesynspunkter - saerlig i norsk offentlig rett og i folkeretten 425 Gyldighet og ugyldighet 427 Er ugyldighet en f0lge av «sekundaere regler» om «sanksjoner»? 428 Rettigheter, rettsforhold og andre «rettslige karakteristikker» 431 «Tu-tu» - et sp0rsmal om rettighetenes realitet 432 Begrepene «rett», «plikt», «betingelse» og «tillatelse»
12 Innholil Kapittel 20 Grunnprinsipper og metode i privatretten 435 Grunnelementene i de typisk privatrettslige regler - den enkeltes frihet til a ra seg selv innenfor sitt omrade, og til a innga bindende avtaler med andre 435 De dispositive utsagn, avtalene og deres rolle i et moderne samfunn 436 Hva betyr det at en avtale er «bindende» i juridisk forstand? 437 L0fter og pabud 438 Hovedsynspunkter i avtaleretten: vilje, tillit og lojalitetskrav 439 Utarbeidelse av kontrakter 440 Avtalers innhold og rettsvirkninger 441 Viktige metodesp0rsmal i privatretten - anvendelse, fortolkningog tilsidesettelse av avtaler 442 Formfrihetens prinsipp - innhold og realiteter 445 Lovbestemte formkrav 446 Saerlig om gyldighets- og fortolkningssp0rsmal i arveretten 447 Kapittel 21 Grunnprinsipper og metode i offentlig rett 449 Ulike former for offentlig rett 449 Hovedsynspunkter om metode i «offentlig rett» 450 Prinsipper for grunnlovsfortolkning 453 N0dvendigheten av nye metode-synspunkter, samrnenliknet med en del holdninger som har vaert vanlige 454 Betydningen av Grunnlovens prinsipper som tolkningsfaktorer 456 Sammenhengen mellom to vesentlige sondringer egentlig/uegentlig tilbakevirkning og skranke/fortolkning 460 Forvaltningsretten 461 Behovet for forsvarlig saksbehandling og forsvarlige avgj0relser 464 Konsekvenser for bade losningen av de enkelte tolkingssp0rsmal og for rettskildebruken 465 Forstaelsen av ordet «kan» i lover som gir kompetanse til et forvaltningsorgan - «forvaltningens frie skj0nn» 466 Partsuttalelser, «h0ring» og «h0ringsrunder», saksbehandling og vedtak 468 Forskjellen fra avtaler 471 Bruken av ordet «kan» i andre forbindelser 474 Bruken av ordet «kan» i rettskilde-sammenheng
13 Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 22 Grunnprinsipper og metode i internasjonal rett 481 Folkerettens grunnelementer - statenes suverenitet og avtaler (traktater) mellom dem 481 Sammenheng og motsetning mellom suverenitet og avtalemessig binding 482 Plikten til a respektere den enkelte stats suverenitet 484 De fundamental menneskerettigheter 487 Folkerettens saeregenheter - lovgivningsmyndighet, domsmyndighet og tvangsmakt 491 Vaghet, treghet og dynamikk 495 Om a «apply» (anvende) og a «create» (skape) folkerettslige regler 497 Domstolsjurisdiksjon i folkeretten 498 Konsekvensene for den juridiske metode 506 Internasjonal og «overnasjonal» lovgivningsmyndighet 509 Betydningen i norsk rett og for norskjuridisk metode av folkerett, EU-rett og E0S-rett 514 Folkerettens betydning for hva som skal anses som gjeldende norsk rett 515 EU, E0S og norsk rett 518 Lover, traktater og dommer 523 Stikkordregister
Forelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerForretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.
Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum
DetaljerEtikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerDomsanalyse og domskritikk
Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerRETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak
RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak Hva skal jeg nå gå igjennom? 1. Tradisjonell rettskildelære (Eckhoff). 2. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler
DetaljerMADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære
MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet
DetaljerRett, samfunn og demokrati
Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
Detaljer«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.
JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerGRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt
DetaljerHvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen
Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerForord... 5 Forkortelser... 13
Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerLast ned Oppgavesamling i familie- og arverett - Ola Viken. Last ned
Last ned Oppgavesamling i familie- og arverett - Ola Viken Last ned Forfatter: Ola Viken ISBN: 9788215021614 Format: PDF Filstørrelse:36.94 Mb Denne boken inneholder både teorispørsmål og praktiske oppgaver
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerLegitimitet, effektivitet, brukerorientering
Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Hva er rettskildelære? I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerForord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73
Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK
DetaljerSENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)
Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Metode og etikk
Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det
DetaljerOversikt. Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag?
Oppgavegjennomgang Oversikt Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag? Basics Hvordan er bestemmelsene typisk bygget opp? Hva består et vedtak av? Sammenhengen med domstolskontrollen Oppbygning av bestemmelser
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerKinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett
Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget
DetaljerJUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.
JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke
DetaljerProsjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag. Dag Wiese Schartum
Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Særlovgivning og generell lovgivning Generelle forvaltningspolitiske rammer St.meld. nr.
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerA-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer
A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerRETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP
RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerAlminnelig forvaltningsrett, JUS 2211
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2014, første og annen forelesning (9. og 10. januar) Oversikt over de to første forelesningene Hva er forvaltning og forvaltningsrett
DetaljerUGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK
UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerGrenser for rettsanvendelsesskj0nn
Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:
DetaljerForedrag på nettverksmøte i Nordisk forskernettverk i kommunalrett i Odense 8. mai 2017 Av førsteamanuensis Markus Hoel Lie Det juridiske fakultet
Rett og legitimasjon i kommunen en analyse av Norges Høyesteretts avgjørelse i Bremanger kommune-saken, og av forslagene til regulering av personelle kompetansebrudd i forslaget til ny kommunelov i NOU
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III
Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerInnhold Forord 5 Kapittel 1 Innf0ring i milj0forvaltningsrett 15 1.1 Innledning om milj0forvaltningsrett 15 1.2 Hva omfatter milj0forvaltningsretten? 16 1.3 «Milj0hensyn», «milj0interesser», «milj0verdier»
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Nordisk institutt for sjørett Alla.pozdnakova@jus.uio.no Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerInnhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerKst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg
Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
Detaljer