Transkript

1 Innhold Forord 5 Kapittel 1 Innf0ring i milj0forvaltningsrett Innledning om milj0forvaltningsrett Hva omfatter milj0forvaltningsretten? «Milj0hensyn», «milj0interesser», «milj0verdier» og «milj0problemer» «Milj0hensyn», «milj0interesser» og «rnilj0verdier» «Milj0problemer» Milj0forvaltningsrettens formal og oppgaver Regeltyper i milj0forvaltningsretten Milj0vern og eiendomsrett Et glimt inn i milj0etikken Innledning Noen utviklingstrekk og hovedtanker i milj0etikken Milj0etikk i lys av tradisjonelle etiske teorier Avslutning 38 Kapittel 2 10 «grunnproblemer» i miljoretten Naturen er selvregulerende og kompleks. Prinsippet om «naturens talegrense» Mange milj0problemer er usynlige Det er ofte usikkerhet om arsaker og virkninger. F0re-var-prinsippet Naturen kan ikke selv opptre rettslig Mange milj0verdier er «frie goder» med svakt rettslig vern Milj0skader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan vaere vanskelig a sette en riktig pris pa Mange milj0problemer er samvirke av mange handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige Milj0problemene er sektorovergripende i bade arsaker og virkninger Milj0problemene strekker seg over kommunegrenser og landegrenser Mange milj0virkninger er langsiktige og vil ramrne framtidige generasjoner 55

2 INNHOLD Kapittel 3 Innf0ring i internasjonal miljörett Innledning Hva er internasjonal milj0rett? Hvorfor internasjonal milj0rett? Utviklingstrekk i den internasjonale milj0retten og dens kilder Den internasjonale milj0rettens betydning for utvikling og anvendelse av norsk rett Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt pa milj0sp0rsmal Prinsippet om staters suverenitet Forbud mot a volde milj0skade utenfor eget territorium Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon mv Prinsipper som er spesielle for den internasjonale milj0retten Innledning Bserekraftig utvikling Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar» F0re-var-prinsippet Utviklingen av internasjonal klimarett Milj0vern og menneskerettigheter Innledning Utviklingen av en rett til milj0 som en kvalitativ rett Utviklingen av retten til milj0 som en prosessuell rett Kort omtale av noen andre internasjonale milj0traktater av sasrlig betydning for Norge Havforurensning Luftforurensning og kjemiske stoffer Natur- og kulturvern 98 i Kapittel 4 Milj0vern under E0S-avtalen Innledning og oversikt Noen hovedtrekk i EU-retten Beslutningsformene i EU Prinsipper i forholdet meilom EU og medlemslandene og meilom EU-rett og nasjonal rett Harmonisering og harmoniseringsformer Rammene for EUs milj0rett Hovedmal og prinsipper for milj0vern i EU-traktatene De viktigste hjemlene for milj0regler. 11

3 Milj0avsnittet Artikkel Milj0bestemmelser i E0S-avtalen, og beslutningssystemet Milj0bestemmelser i E0S-avtalen Beslutningssystemet i E0S. INNHOLD 4.5 Naermere om E0S som «skranke» for norsk milj0politikk og milj0rett Omrader hvor EU/E0S ikke har vedtatt saerlige regier Omrader hvor EU/E0S har vedtatt sarlige regier Avslutning: Har E0S-avtalen gitt oss strengere rnilj0regler? Kapittel 5 Milj0rettslige prinsipper i norsk rett og Grunnloven 110 b Innf0ring Baerekraftig utvikling og integrasjonsprinsippet Basrekraftig utvikling Integrasjonsprinsippet F0re-var-prinsippet Innledning og oversikt Prinsippet som retningslinje for lovgiveren Prinsippet som krav ved rettsanvendelsen Prinsippet som relevant hensyn Prinsippet som pliktig hensyn Prinsippet som krav til saksbehandlingen Forvaltningsrettslige begrensninger for f0re-var-prinsippet Grunnloven 110 b Hovedinnholdet i bestemmelsens f0rste og annet ledd Bestemmelsens rettslige betydning Bestemmelsens betydning for Staten som lovgiver Bestemmelsen som mulig selvstendig rettsgrunnlag for krav mot forvaltningen Bestemmelsens betydning for lovtolkning og grunnlovstolkning Bestemmelsens betydning for skj0nnsut0velsen i enkeltsaker 143 Kapittel 6 «Prosessuelle milj0rettigheter» og krav til saksbehandling Innledning om «prosessuelle milj0rettigheter» Miljosakenes sserpreg som forvaltningssaker Hvordan ivaretar forvaltningslovens regier miljointeressene? Oversikt Hvem er «part» i en milj0sak?

4 10 INNHOLD 6.4 Plikt til kunnskap om milj0forhold for offentlige organer og private og offentlige virksomheter Innf0ring Den generelle kunnskapsplikten for forvaltningsorganer etter Offentlige og private organers kunnskapsplikt om egen virksomhet etter Hvem har kunnskapsplikt? Hva ma virksomhetene ha kunnskap om? Retten til milj0informasjon Milj0informasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk Hva er milj0informasjon, og hvem kan kreve det? Retten til milj0informasjon hos offentlig organ Retten til milj0informasjon om virksomhet (driftsforhold mv.) Avsluttende vurdering Retten til medvirkning i milj0saker Kravet om konsekvensutredning Bakgrunn og historikk Hvilken rolle spilier konsekvensutredningen? Nar kreves konsekvensutredning? Hva skal utredes? Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen Retten til klage i milj0saker Klagerettens betydning Regelen om klagerett i forvaltningsloven Saerlig om milj0organisasjoners klagerett 168 Kapittel 7 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Rettslige utgangspunkter for arealbruk Mal og hovedtrekk i arealplanleggingen Problemstillinger i arealforvaltningen Innf0ring i plansystemet i plan- og bygningsloven Naermere om lovens formalsbestemmelse og om oppgaver og hensyn i planleggingen Hovedtrekkene i lovens system for arealplanlegging og byggesaksbehandling Lovens system Prinsipper for utarbeidelse og behandling av arealplaner Saerlig om statens deltakelse i planlegging Hvordan l0ses konflikter meilom staten og en kommune? Regional planlegging (kapitlene 7-9) Kommunal planlegging (kapittel 10 og 11) 185

5 INNHOLD 1I Innledning. Kommunal planstrategi Hva er en kommuneplan? Innholdsmessige rammer for kommuneplanens arealdel Naermere om arealkategoriene og hjemlene for utfyllende bestemmelser Hensynssoner Planprosessen Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (kapittel 12) Hva er en reguleringsplan? Nar skal det utarbeides reguleringsplan? Omraderegulering og detaljregulering. «Private planer» Reguleringsformal Reguleringsbestemmelser ( 12-7) Planprosessen for reguleringsplaner. Klageadgangen Om a endre eller oppheve en reguleringsplan Rettsvirkning av en reguleringsplan Ekspropriasjon og «innl0sning» Erstatningssp0rsmal Erstatning for selve radighetsinnskrenkningen? Erstatningsutmaling ved ekspropriasjon Utbyggingsavtaler (kapittel 17) Byggesaksbehandlingen Systemet i hovedtrekk Kort om saksbehandlingen Midlertidig forbud mot tiltak (kapittel 13) Dispensasjon (kapittel 19) Dispensasjonsadgangen som del av lovens system Den rettslige rammen for a kunne gi dispensasjon Rammene for «kan-skj0nnet» Strandvernet 223 Kapittel 8 Vern av naturomrader og arter etter naturmangfoldloven Innledning Hovedtrekk i naturmangfoldloven Lovens formal «Alminnelige bestemmelser om bsrekraftig bruk» Felles regier for omradevern (kapittel V) Nsrmere om de enkelte typer av omradevern med hensyn til verneformal. vilkar for opprettelse og rettsvirkninger Innledning om de rettslige problemstillingene Nasjonalpark ( 35) Landskapsvernomra.de ( 36) 236

6 12 INNHOLD Naturreservat ( 37) Biotopvernomrader og marine verneomrader Saksbehandlingen og midlertidig vern Erstatning for radighetsreguleringen som vern av et omrade medf0rer Innf0ring Hovedtrekkene i reglene etter den tidligere naturvernloven Rett til erstatning etter naturmangfoldloven Erstatningsutmalingen Erstatning etter salgsverdi Erstatning etter bruksverdi Utvalgte naturtyper Lov om naturomrader i Oslo og naerliggende kommuner (markaloven) Forvaltning av arter Lovsystemet for artsforvaltning Internasjonale rammer Naturmangfoldlovens alminnelige regier om artsforvaltning Innf0ring Lovens sentrale begreper AD " Nasrmere regier om «h0sting» etter viltloven og lakseog innlandsfiskloven Naermere regier om «annet uttak» av vilt, saerlig rovvilt «Prioriterte arter» Skogbrukslova som virkemiddel i artsforvaltningen 26- Kapittel 9 Kontroll med forurensning Litt om forurensning som rettslig problem Sentrale regelsett i arbeidet med forurensninger Planlegging og lokalisering Kontroll med produkter Forurensningslovens formal og virkeomrade Innledning Definisjon av forurensning Lovens formal og retningslinjer for gjennomf0ring Avgrensninger av lovens virkeomrade og anvendelse Plikten til a unnga forurensning og lovens unntak Den generelle plikten til a unnga forurensning i Tiltaksplikten etter Unntak fra plikten til a unnga forurensning Forholdet til grannelova Naermere om tillatelse etter 11 flg 274

7 INNHOI.» Hovedtrekk Sp0rsmalet om det er en «nedre grense» for hva som kan tillates Sp0rsmalet om det gjelder en «0vre grense» for hva som kan kreves Nasrmere om rammene for skj0nnsut0velsen Nasrmere om adgangen til a stille vilkar etter Paragraf 16 f0rste ledd Paragraf 16 andre ledd Saksbehandlingsreglene Omgj0ring av tillatelse Kort omtale av andre deler av forurensningsloven 283 Kapittel 10 Milj0hensyn i vassdragsforvaltningen Innledning og problemstilling Oversikt over lovgivningen Plan- og bygningsloven Andre lover Vannressurslovens formal og hovedregler Konsesjon til tiltak i vassdrag etter vannressursloven Nar kreves konsesjon? Kriterier for om konsesjon skal gis Vilkar og omgj0ring Forholdet til plan- og bygningsloven og saksbehandlingen Hovedtrekkene i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og «Samlet plan for vassdrag» Industrikonsesjonsloven Vassdragsreguleringsloven «Samlet plan for vassdrag» «Vernede vassdrag» og «nasjonale laksevassdrag» «Vernede vassdrag» - bakgrunn og hovedtrekk Nsrmere om betydningen for kraftutbygging Betydningen for andre tiltak i vassdragene Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder EUs rammedirektiv om vannforvaltning. og norsk gjennomforing 305 Referanser og utdypende litteratur 312 Lovregister 316 Domsregister 326 Stikkordregister 328