Grenser for rettsanvendelsesskj0nn

Transkript

1 Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK

2 Innhold 1 Innledning 17 l.ltema Utgangspunkt: rettsanvendelsesskj0nnets n0dvendighet En rettslig diskurs Avgrensning av diskursen Siktemäl 27 UProblemstilling Metode Legitimitetsmodeller som metodiske redskaper Evaluering av legitimitetsmodellene Seerlig om utvalget av rettsavgj0relser Sserlig om utvalget av teoretiske posisjoner 32 2 Rettsstaten og rettsanvendelsesskjonnet Krav om lovtrohet Lovtrohetskravet og rettsanvendelsesskjonnet Normativiteten i lovtrohetskravet Eksempel pä rettferdiggjorelse av lovtrohetskravet: behovet for en samlende autoritet Eksempel pä rettferdiggjorelse av lovtrohetskravet: rettferdig rettighetsvern Krav om rasjonell rettsanvendelse Det diskutable ved «rettslig legitimitet» Legitimitet som et grunnleggende diskutabelt konsept Problematisering pä et prosessorientert nivä Problematisering pä et konstitutivt nivä Problematisering pä et konseptuelt nivä Bemerkning om bruken av problematiseringsniväene 70 11

3 Grenser for rettsanvendelsesskjann 3 Modeller for rettsanvendelsesskjonnets grenser Normativ legitimitet i substansielle, fünksjonelle og demokratibaserte modeller Grenser for rettsanvendelsesskj0nn i substansielle legitimitetsmodeller Hva er en substansiell legitimitetsmodell? Definisjon Det tradisjonelle utgangspunktet «Substansielllegitimitet» ienbredereforstand: sentrale kjennetegn Sondring mellom substansiell rettsoppfatning og substansiell legitimitetsmodell Kritikk mot definisjonen En substansiell legitimitetsmodell basert pä rettsprinsipper: Dworkins posisjon Innledende bemerkninger «Rettsprinsipper» i norsk juridisk diskurs Dworkins syn pä rettsprinsippers betydning for rettslig legitimitet Dworkins syn pä rettsprinsippers rolle i konkret rettslig argumentasjon Kort om Harts syn pä rettsanvendelsesskj0nnet Konsekvensen for synet pä rettsanvendelsesskjonnet Alexys kritikk av Dworkins syn Avsluttende bemerkninger Grenser for rettsanvendelsesskjonn i fünksjonelle legitimitetsmodeller Hva er en funksjonell legitimitetsmodell? Definisjon Sentrale kjennetegn Sondring mellom funksjonell rettsoppfatning og funksjonell legitimitetsmodell En strengt funksjonell legitimitetsmodell: Luhmanns posisjon Innledende bemerkninger Kort om «rettssystemet» Om rettssystemets autonomi Konsekvensen for synet pä rettsanvendelsesskjennet Kritikk av forstäelsen av forholdet mellom rett og politikk

4 Innhold En moderat funksjonell legitimitetsmodell: Doublets posisjon Forskjellen mellom strengt og moderat fünksjonelle modeller Det modererende elementet: evalueringsgrunnlaget Naermere om evalueringsgrunnlagets betydning for rettens legitimitet Naermere om rettsanvendelsesskjonnet Kritikk av forstäelsen av lovgivers rolle Eckhoffs posisjon som en moderat funksjonell legitimitetsmodell? Innledende bemerkninger Det gjennomgripende rettsanvendelsesskjonnet Det juridiske fagfellesskapets betydning i Eckhoffs posisjon Grenser for rettsanvendelsesskjonn i demokratibaserte legitimitetsmodeller Hva er en demokratibasert legitimitetsmodell? Definisjon Kjennetegnet ved demokratibaserte legitimitetsmodeller Demokrati i form av folkestyre Demokrati i form av konstitusjonelt demokrati E. Smiths syn pä pravingsretten som del av et konstitusjonelt demokrati Konsekvensen for synet pä rettsanvendelsesskj0nnets karakter Demokrati pä grunnlag av diskursteoretiske premisser. Habermas' posisjon Innledende bemerkninger Kort om diskursprinsippet Kort om moralprinsippet og demokratiprinsippet Det doble fundamentet for rettslig legitimitet Om den rettslige diskursen sett i lys av diskursprinsippet Konsekvensen for synet pä rettsanvendelsesskjennet Nasrmere om rettsanvenderens rolle i forhold til den basale rettighetsstrukturen Avsluttende bemerkninger Oppsummering

5 Grenser for rettsanvendelsesskjonn 4 Naermere om normative forutsetninger om legitimitet i konkret rettslig argumentasjon Normative forutsetninger om legitimitet i konkret rettslig argumentasjon: et eksempel Innledende bemerkninger Borthen/Thunheim-dommene Innledende bemerkninger Argumentasjonslinjer hos de forstvoterende Argumentasjonslinjene til de andrevoterende Tredjevoterendes argumentasjonslinjer Avsluttende bemerkninger Konkret rettslig argumentasjon som en rasjonell rettferdiggjorelsesprosess Et legitimitetsintervall for konkret rettslig argumentasjon Rasjonell rettferdiggjorelse: i realiteten en funksjonell rettsoppfatning? Sasrlig om rettens demokratiske forankring ved fortolkning av konstitusjonelle rettsnormer Det demokratiske paradokset Utfordringene fra det demokratiske paradokset Domstolene har pravingsplikt Domstolene skal gj0re en formelt autonom vurdering Det demokratiske paradokset krever en materielt autonom vurdering Nasrmere om hvordan utfordringene fra det demokratiske paradokset bor formuleres, sett i et legitimitetsperspektiv Om formuleringen «pravingsintensitet» Koblingentil«betydningenavStortingets stillingtagen» Noe naermere om den materielt autonome vurderingen Pravingssituasjonen krever en konkretiserende vurdering Sparsmälet om gjennomslagskraften av hensynet til flertallets behov for handlefrihet RettsanvendelsesskJ0nnet- et legitimitetsproblem eller et legitimitetspotensial? Eksempel pä en prinsipiell balanseringsprosess: Hvit valgallianse-kjennelsen Innledende bemerkninger om saken Fcrstvoterendes argumentasjonslinje

6 Innhold Andrevoterendes argumentasjonslinje Kritikk av argumentasjonslinjene Nasrmere om en materiell demokratiforstäelse Boot Boys-dommen Et blikk mot EMD: Refah Partisi v. Turkey-dommen Det demokratiske paradokset som gjenstand for en bred diskusjon Oppsummering 311 Forkortelser 318 Lovregister 319 Norske lover 319 Opphevede norske lover 319 Internasjonale konvensjoner 320 Lovforarbeider 321 Domsregister 322 Norsk Retstidende 322 Avgjorelser av Den europeiske menneskerettighetsdomstol 322 Litteraturliste 324 Stikkord