Rett, samfunn og demokrati

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rett, samfunn og demokrati"

Transkript

1 Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK

2 Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel 1 Hva handler denne boken om?, Siktemalet med boken,......,,...,...,......,...,, Hva er en jurist?,..., Juristens arbeidsmate.,...,,...,...,...,......,,...,,...,,. 14 Kapittel 2 Hva er en rettsregel? Rettsregler og andrenormer Problemstillingen...,...,,...,..., Rettsregelbegrepet-noenutgangspunkter Sammenheng mellom rett og statsmakt. Forholdet mellom statens rett og subkulturers normsystemer., Offentlig rettsanvendelse og rettshandheving..,...,, Rettsstaten: Krav om rettslig hjemmel for offentlig myndighetsutoving, og omen autonomjuss Rettsregler sombefalinger. Lovfestet ogulovfestet rett Lovgivning som dispositive utsagn Handlingsnormer og kompetansenormer Kravet om kompetansegrunnlag for dispositive utsagn Autonom og heteronom kompetanse Hva er hjemmelen for kompetansenormene? Nsermere om de ulike typene kompetansenormer Hvorfor oppstarrettsregler?..,,...,, Innledning. Fra sedvanerett til lovgivervilje, Domstolenes rolle ved anerkjennelse og utforming av ulovfestet rett Forholdet mellom lovtolking og sedvanerett Kapittel 3 Organiseringen av det norske rettssystemet, Rettsstatens organisasjonsstruktur,.,.,,, Lovgivningsmyndighet Avgjerelse av rettssporsmal. Tvangsbruk - institusjoner - institusjoner ogprosesser Hvor treffes konkrete avgjorelser om rettigheter og plikter? Rettsanvendelse i sivile tvister. Rettferdighet koster penger Saksgangen i sivile saker-enkort oversikt 51

3 3.3.4 Tvistelosning uten dom...,,...,...,.., Tvangsmessig oppfyllelse av privatrettslige krav Kort om saksgangen i straffesaker 57 Kapittel 4 Rettsregler ogrettssy stem Rettsregler som forutsetning for et organisert samfunn Rettsreglenes samfunnsmessige funksjon,, Forutberegnelighet ogpavirkning, Konfliktlasende rettsregler,.., Regler om organiseringen av det offentlige styringsapparatet Atferdsregulerende rettsregler, Rettssikkerhetsgarantier Rettensomet system av mening Retten som en del av samfunnssystemet Retten somet dynamisk system Folkeretten som rettssystem 73 Kapittel 5 Rettsstaten 78 Synne Sxther Mcehle 5.1 Bakgrunnen for rettsstatsideen Grunnprinsipper i rettsstaten Statsmakten skal vaere bundet av retten Maktfordelingsprinsippet Maktfordelingsprinsippets kjerne Maktfordelingsprinsippet i norskrett Sa?rlig om maktfordelingsprinsippet og den dammende makt Folkesuverenitetsprinsippet Rettighetsbeskyttet vern Rettsstatens verdigrunnlag Generelt om rettsstatens verdigrunnlag Rettsstatens kjerneverdi: menneskeverdets ukrenkelighet Frihet og likhet Individers autonomi Kontradiksjon, grundighet og effektivitet Verdigrunnlaget er dynamisk Et nyansert bilde av rettsstaten Rettsstatens ideologi: begrunnet og hjemlet maktbruk Rettsstatsideologien i lys av statisk og dynamisk rettsforstaelse 101 Del II Juridisk metode Kapittel 6 De baerende hensyn bak den juridiske metoden Folkestyret som legitimering av samfunnsmakt 106

4 6.2 Forutberegnelighet som rettslig verdi Moralsk eller fornuftsmessig vurdering av mulige tolkingsalternativer? Kapittel 7 Hva er rettslig argumentasjon? Juristensoppgave Denjuridiskemetodelaeren-juristenesredskapsskrin Denjuridiske metodelasrens grunnlagogkarakter,...,,...,,...,, Forste trinn: A finne rettsgrunnlag Prima?rt og uselvstendig rettsgrunnlag..., Analyse av det enkelte rettsgrunnlag. Slutning..., Harmonisering og aweining,..., Denjuridiskemetodelserenunder diskusjon-rettskildefaktorleeren.....,, Kapittel 8 Tolking av lovtekst Norsk regeltekst som rettsgrunnlag...,...,,, Regeltekst og rettsregel Tolking avtekst..., Generell tolking ogkonkret rettsanvendelse..,.,,...,., Presiserende, innskrenkende og utvidende tolking Analogi.Antitese Forarbeider til skrevne rettsregler som rettsgrunnlag «Lovgiverviljen» som tolkingsmoment Hvorfor skal vi anse forarbeider som rettsgrunnlag?, Folkerettsregler som rettsgrunnlag ved tolking av norsk lov Rettsanvendelsespraksis, privates praksis og rettsoppfatninger som tolkingsmomenter, Den dynamiske dimensjon ved tolking av regeltekst,, Praksis ved rettsanvendende organer Hvorfor legge vekt pa rettsanvendelsespraksis? H0yesterettsavgJ0relser som rettsgrunnlag Annen myndighetspraksis Privates praksis. Rettsoppfatninger Andre lands rett Vurderingeravresultatet-reellehensyn Kapittel 9 Ulovfestet rett Begrep. Ulovfestet rett som del av rettssystemet. Ramme for kapitlet Ulovfestet rett: sedvanerett og domstolsskapt rett Hvordan «tolker» vi ulovfestet rett?, 169

5 Del III Samspillet mellom rett og samfunn Kapittel 10 Rett og politikk 172 Synne Saether Maihle 10.1 Innledning..., Rettsutvikling i statisk og dynamisk rettsforstaelse Rettsutviklinggjennomregeltekster Rettsutvikling i domstolene, Samspillet mellom lovgiver og domstolene Grenser for den dynamiske rettsutviklingen? 183 Kapittel 11 Rett og moral 187 Synne Scether Maihle 11.1 Innledning Et rettshistorisk blikkpa forholdet mellom rett og moral, Forholdet mellom rett og moral i den norske rettsstaten Lovgivers og domstolenes rolle Aktuelle og fremtidige utfordringer Rett og moral under press Rett og moral i rettsprosessene etter andre verdenskrig Moral og internasjonal strafferett i dag 201 Kapittel 13 Rettssikkerhet: gjeldende retts verdigrunnlag 205 David Roland Doublet 13.1 Innledning Rettferdighet og rettssikkerhet Et historisk tilbakeblikk pa rettssikkerhetsbegrepet. Forutberegnelighet og rettssikkerhet Rettssikkerhetsbegrepet og gjeldende retts verdigrunnlag. Frihet og rettssikkerhet 209 Kapittel 14 Strafferett, samfunn og demokrati 214 Jorn Jacobsen 14.1 Innleiing Vilkara for a halde nokon strafferettsleg ansvarleg Sporsmalet om straffa si grunngjeving - kvifor straffar vi og kan grunngjevinga forsvaredet a straffe?.., Kva handlingar skal motast med strafferett Straffeprosessen Reaksjonssporsmalet Kriminologi Avslutning 228

6 Kapittel 15 Rettens legitimitet 230 Synne Sather Mcehle 15.1 Innledning Begrepet rettens legitimitet Legitimitetskravet i rettsstaten Legitimitet i statisk og dynamisk rettsforstaelse Rettens allmenne legitimitet Rettsanvendelsensjuridisk-faglige legitimitet Legitimitetsforventningenesbetydning forjuridiskmetode Balanse mellom legitimitetsforventningene Ettriktigsvarparettssp0rsmal? Betydningenav respekten for menneskeverdet......,,, Utfordringer for toleranseterskelen Uliketyperutfordringer Muligereaksjonsformer Rettssystemetsansvar.. 243

JU$$, SAMFUNN OG RETTSANVENDELSE

JU$$, SAMFUNN OG RETTSANVENDELSE Jan FridthjofBernt og David R. Doublet Med bidrag av: Cecilie Heigdrd og Endre Stavang JU$$, SAMFUNN OG RETTSANVENDELSE En introduksjon til rettsvitenskapen Ad Notam Gyldendal INNHOLD DELI JUSS, RETTSREGLEROG

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Synne Sæther Mæhle og Ragna Aarli

Synne Sæther Mæhle og Ragna Aarli Forord Denne boken utforsker rettens rolle i samfunnet. Utgangspunktet er den norske rettsstaten. Denne staten er i dag både nasjonalt forankret og internasjonalt orientert. Fra dette ståstedet inviterer

Detaljer

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett

Kinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode

Rettskilder og juridisk metode Carl August Fleischer Rettskilder og juridisk metode Ad Notam Gyldendal Innhold DEL I Kapittel 1 Innledning 21 Rettsreglenes og jussens betydning 21 Viktigheten av holdbar (god) metode 22 Forstaelsen av

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren

Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Foredrag på Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms 9. Januar 2013 Kommunalt selvstyre og nasjonalt fellesskap Kommuneloven 6: Kommunestyret det øverste

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets

Detaljer

Last ned Tredjemannsproblemene - Hans Fredrik Marthinussen. Last ned

Last ned Tredjemannsproblemene - Hans Fredrik Marthinussen. Last ned Last ned Tredjemannsproblemene - Hans Fredrik Marthinussen Last ned Forfatter: Hans Fredrik Marthinussen ISBN: 9788202415037 Antall sider: 262 Format: PDF Filstørrelse:36.46 Mb I takt med at jussen blir

Detaljer

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73 Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 1 Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 Oppgave DEL I: Fra pensumdel A: Rettsfilosofien: I a) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengen mellom dem. I b) Er juristers

Detaljer

synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett

synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 2. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: Laboremus Sats: have a book Brødtekst: Minion

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal

Detaljer

synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett

synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN 978-82-05-49866-2 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: Laboremus Sats: have a book

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene. Mønsterbesvarelse i Juridisk Metode 2016 Kandidat: Anonym Oppgave 1 Rt. 2015 s. 1324 omhandler spørsmål om en person som har vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200(1), kan kreve

Detaljer

Domstolene og det norske samfunnet

Domstolene og det norske samfunnet Fordypningstekst Domstolene og det norske samfunnet Av Nils Gunnar Skretting, stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO. Han har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Etter studiene

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN

AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN MONS OPPEDAL AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN à GYLDENDAL AKADEMISK Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 19 1.1 Problemstillinger 19 1.2 Oversikt over akutthjemlene, avgrensninger 22 1.2.1 Oversikt over akutthjemlene

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. Juss mars 2015 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 5.-6.mars., 20.mai 2015, del B : I. Intro : Hva er den moderne

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. Juss oktober 2015 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 5., 6.okt., 14.des. 2015, del B : I. Intro : Hva er den moderne

Detaljer

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Forord Forkortelser... 13

Forord Forkortelser... 13 Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,

Detaljer

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Ved domfellelse risikerte tiltalte straff og saken befinner seg som sådan på legalitetsprinsippets område.

Ved domfellelse risikerte tiltalte straff og saken befinner seg som sådan på legalitetsprinsippets område. Eksamen i Juridisk metode Mønsterbesvarelse fra 2017 Oppgaven skal gi en analyse av Rt. 2010 s. 684. Saken gjaldt om en mann kunne straffes for å ha kjørt en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket tilstand.

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Last ned Dommernes krig - Hans Petter Graver. Last ned

Last ned Dommernes krig - Hans Petter Graver. Last ned Last ned Dommernes krig - Hans Petter Graver Last ned Forfatter: Hans Petter Graver ISBN: 9788253038087 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:24.30 Mb Klarte domstoler og dommere å bevare sin uavhengighet

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.oktober 2012 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-17.oktober : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn

Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Kommunale avtaler En analyse av grunnleggende hensyn Stipendiat Roald Hopsnes 23.08.12 Avtalerettens struktur Kjøper Selger Penger Overfører eiendom Forvaltningsrettens struktur Kommune Ensidig pålegg

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren Kandidat: anonym Ikke kommentert. Innledning

Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren Kandidat: anonym Ikke kommentert. Innledning Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren 2019 Kandidat: anonym Ikke kommentert Innledning I denne oppgaven vil det foretas en analyse i rettskildeperspektiv av Rt. 1994 s.1610. Saken omhandlet

Detaljer

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver Rettskilder til fots 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver «Rettskilder» Generell definisjon: Forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på Konkret eksempel:

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Last ned ABC i alminnelig strafferett - Bjarne Kvam. Last ned

Last ned ABC i alminnelig strafferett - Bjarne Kvam. Last ned Last ned ABC i alminnelig strafferett - Bjarne Kvam Last ned Forfatter: Bjarne Kvam ISBN: 9788202405908 Antall sider: 319 Format: PDF Filstørrelse:23.47 Mb Den alminnelige strafferetten regulerer de allmenngyldige

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

fasfa Barns rettigheter fra barnas perspektiv

fasfa Barns rettigheter fra barnas perspektiv Barns rettigheter fra barnas perspektiv Av Cecilia Dinardi Konferanse om barns rett til beskyttelse, omsorg og deltakelse - 11. november 2013 Fylkesmannen i Buskerud 1 Første del 1. Presentasjon 2. Barnevernets

Detaljer

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95 Innhold FORORD 7 KAPITTEL I INNLEDNING 17 1.1 Prosjektet i korte trekk 17 1.2 Tre grunnleggende valg 20 1.2.1 Valget av tilsynsfeltet 20 1.2.2 Valget av regier om undersokelse og beslag 22 1.2.3 Valget

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring

Detaljer