synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett

Transkript

1

2

3 synne sæther mæhle og ragna aarli fra lov til rett

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: Laboremus Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo juridisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Forord Denne boken utforsker rettens rolle i samfunnet. Utgangspunktet er den norske rettsstaten. Denne staten er i dag både nasjonalt forankret og internasjonalt orientert. Fra dette ståstedet inviterer vi leseren til refleksjon om hva rettsregler er, hvordan jurister kommer frem til rettsregler, og hvordan slike regler kan bidra til å sikre både stabilitet i og utvikling av rettsfellesskapet. Boken omhandler juridisk grunnstoff, og er blant annet utarbeidet for å tjene som kurslitteratur i ex.fac., juridisk forprøve til masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. For mange av leserne i denne målgruppen er boken det første møtet med universitetet. I dette ligger det en pedagogisk utfordring knyttet til både innhold og form: Hvilken kunnskapsbase vil være egnet som plattform for selvstendig arbeid med juridiske problemstillinger videre i studiet? Og hvordan kan slik kunnskap formidles til lesere som ofte vil mangle erfaring om hva kunnskapsutvikling ved et universitet dreier seg om? Vi har valgt å utfordre leseren: Gjennom introduksjonen til juridisk grunnstoff viser vi at det ikke alltid finnes klare og enkle svar på hva juridisk metode, rettsvitenskap og rettens rolle i samfunnet er. Målet er å ruste nye studenter til å bli en del av et fagfellesskap som fører løpende diskusjoner om både utviklingspotensial og usikkerhet ved de mest grunnleggende poengene i faget. Den utfordrende tilnærmingen til leseren er valgt i visshet om at kurslitteraturen inngår som ett av flere elementer i et velfungerende kursopplegg. Teksten danner utgangspunktet for forelesninger og seminarsamlinger som gir rom for diskusjon og refleksjon. Når kurset er avsluttet, er målet at deltakerne sitter igjen med en juridisk grunnkunnskap og forståelse av rettens rolle i samfunnet som gjør dem rustet til å formulere og 5

6 forord besvare rettsspørsmål. Boken er en viktig brikke i arbeidet med å selvstendiggjøre leserne til å bli reflekterte rettsanvendere. Den er skrevet med et helhetsperspektiv på jusstudiet for øye. Fra lov til rett er et startsted. Vi åpner dørene til et juridisk arbeidsunivers som vi håper gir mersmak. Boken er utarbeidet i en totrinnsprosess. I samråd med forlaget utarbeidet vi en foreløpig versjon til bruk i undervisningen høsten Vi vil takke studentkullet høsten 2016, som hjalp oss med å identifisere svakheter i den foreløpige versjonen. Vi nedsatte også et studentpanel for å få innsikt i brukeropplevelsen av teksten. Panelet bevisstgjorde oss på forutsetningene hos dem vi skriver for, og la grunnlaget for pedagogiske veivalg i denne utgaven av boken. En stor takk til redaksjonssjef Ida Kyhring, som på forlagets vegne alltid har vært positiv og løsningsorientert for å imøtekomme våre forslag til å forbedre boken. Vi vil videre takke seminarlederne som deltok i undervisningen høsten Blant disse rettes en særlig takk til Eivind Kolflaath for kommentarer og konstruktiv kritikk. Vi har også fått nyttige tilbakemeldinger fra andre fagfeller. Blant disse vil vi særlig takke avdelingsdirektør Arnulf Tverberg i Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling og universitetslektor Kristine Helene Korsnes ved Universitetet i Tromsø for grundige tilbakemeldinger. Vi vil også takke Thomas Eeg for å ha lest og kommentert et tekstutdrag fra boken. Grunnarbeidet ble lagt med den foreløpige versjonen. Vi takker for kommentarer og innspill fra Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik og Knut Martin Tande i denne prosessen. Vit.ass. Constance Jessen Holm utarbeidet registre og laget førsteutkast til refleksjons- og repetisjonsoppgavene som står sist i kapittel Vi takker henne hjerteligst for dette. For øvrig har vi i skriveprosessen nytt godt av å være en del av det store og aktive fagmiljøet ved Det juridiske fakultet i Bergen, der små og store rettsspørsmål er gjenstand for løpende diskusjon. Sist, men ikke minst, vil vi rette en stor takk til professor emeritus Jan Fridthjof Bernt. Han la grunnlaget for det ex.fac.-kurset som er inngangsporten til det juridiske studiet ved Universitetet i Bergen i dag. Dette kurset førte oss sammen som arbeidskolleger og ledet frem til det inspirerende skrivefellesskapet om denne boken. Bergen, 16. juni 2017 Synne Sæther Mæhle og Ragna Aarli 6

7 Innhold kapittel 1 opptakt Rett for vår tid Oversikt over bokens innhold Kjernebudskapet Kapitteloversikt Leseveiledning Om å lese forskningsbasert rettslitteratur Henvisninger til rettskilder Refleksjons- og repetisjonsoppgaver del 1 juridisk grunnkunnskap kapittel 2 nasjonalstaten som grunnlag for rettsfellesskap Det nasjonale rettssystemet Grunnloven som ramme for rettssystemet Stortinget som lovgivende myndighet Om lovgivningsprosessen Betegnelser på lovforarbeider Rammer for lovfunksjonen Regjeringen og forvaltningsapparatet som utøvende myndighet Om den utøvende myndighet Sentralforvaltningen Domstolsliknende forvaltningsorganer Domstolene som dømmende myndighet Høyesteretts oppgaver Høyesteretts organisering De alminnelige domstolene for øvrig

8 innhold Særdomstoler Riksretten Rammer for den dømmende virksomhet Rettsutvikling som et samspill Om Stortingets og Høyesteretts sentrale roller Stortinget som sentral drivkraft Høyesteretts bidrag til rettsutviklingen Stortingets respons på rettspraksis Rettsutvikling og maktbalanse Det lokale selvstyret Om lokaldemokrati som grunnleggende rettighet Rammer for det lokale selvstyret Privatpersoners bidrag til rettsfellesskapet Frihet og selvbestemmelsesrett Privat rettshåndhevelse og ordenstjeneste Alternativ tvisteløsning Juristenes roller i det nasjonale rettsfellesskapet Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 3 lov som utgangspunkt for rettsanvendelse Lovforankret rett Om Norges lover Lovvedtak Identifisering av en lov Kunngjøring og ikraftsetting Lovsamling og Lovdata Oppbygning av lovtekster Lovspråket Rettsregelstrukturen Grunnstrukturen i en rettsregel Variasjoner på tekstnivået Vilkårsstrukturen i rettsregler Ulike typer vilkår Fra lovtekst til rettsregel Om å tolke lovteksten ut fra alminnelig språkbruk Utfordringer ved å tolke lovtekst basert på alminnelig språkbruk Litt om lovgivervilje og annen rettslig kontekst Formidling av at lovtekst er utgangspunktet Om å fastsette en rettsregel Refleksjons- og repetisjonsoppgaver

9 innhold kapittel 4 rett som del av samfunnet Rettens nøkkelrolle Utfordringer for rettssamfunn Grunnleggende hensyn i retten Autoritet og demokratisk forankring Forutberegnelighet Rettferdighet En sammensatt utfordring Rettens funksjoner Fem sentrale funksjoner Atferdsregulering Konfliktløsning Fastsetting og organisering av rettslig kompetanse Forankring av rettigheter Verdimarkering Rettens virkninger Retten i et helhetsperspektiv Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 5 rettsstaten Om rettsstatsideen Rettsstaten som et bindingsverk for rett og samfunn Bakgrunnen for rettsstatsideen Grunnprinsipper i rettsstaten Statsmakt skal være bygget på rettsregler og bundet av retten Maktfordelingsprinsippet Maktfordelingsprinsippets kjerne Utvikling av maktfordelingsprinsippet Maktfordelingsprinsippets rammer for den dømmende makt Folkesuverenitetsprinsippet Prinsippet om sikring av grunnleggende rettigheter Rettsstatens verdigrunnlag Generelt om rettsstatens verdigrunnlag Frihet og selvbestemmelsesrett Likhet Menneskeverd Rettssikkerhet Verdigrunnlaget er dynamisk Et nyansert bilde av rettsstaten

10 innhold Begrunnet og hjemlet maktbruk Rettsstatens nasjonale forankring i et internasjonalt perspektiv Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 6 internasjonale perspektiver Internasjonal orientering av nasjonalstaten Nasjonalstatenes globale utfordringer Det internasjonale rettslandskapet Grunnlovens alminnelige krav til traktatinngåelser Grunnlovens krav ved suverenitetsoverføring Presumsjonsprinsippet Internasjonalt samarbeid som grunnlag for rettsfellesskap Folkerettens aktører og rettsfelt Forpliktelsesgrunnlag for folkerettsregler Folkerettens institusjoner Transnasjonal rett Juridisk uforpliktende internasjonalt samarbeid EMK som grunnlag for rettsfellesskap Europarådet og EMK Den europeiske menneskerettsdomstolen Norske saker for EMD EMD som selvstendig rettsutviklende organ EØS-avtalen som grunnlag for rettsfellesskap EU som avtalepart i EØS-avtalen EFTA-pilaren og EØS-avtalen som alternativ til EU EØS-avtalens betydning for lovgiver EØS-avtalens betydning for norske rettsanvendere Gjeldende rett i spenningsfeltet mellom det nasjonale og det internasjonale Refleksjons- og repetisjonsoppgaver del 2 juridisk metode kapittel 7 rettslig argumentasjon Juridisk metode Fastlegging av «gjeldende rett» Argumentasjon og standpunkt Korrekt argumentasjon Forsvarlige standpunkt Faktumfastsettelse

11 innhold Subsumsjon Konklusjonen Rettsanvendelsesprosessen Rettskilder Informasjonskilder og bevis Rettskildefunksjoner Rettsgrunnlag Tolkningsbidrag Støtteargument Utviklingen av den juridiske metoden Høyesterett som drivkraft Rettsvitenskapens bidrag Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 8 rettskildene Rettskilder har legitimeringsgrunnlag Rettskilder tilknyttet lovgivende myndighet Lovgivers demokratiske legitimitet Lovpyramiden Grunnloven Internasjonal rett som skal «gå foran» norsk lov Lovtekster Forskrifter Forarbeider Rettskilder forankret i andre offentlige organers praksis Domstols- og forvaltningshierarkier Rettspraksis fra nasjonale domstoler Høyesterettspraksis Litt om prejudikater Underrettspraksis Rettspraksis fra internasjonale domstoler Forvaltningspraksis Rettskilder forankret i selvbestemmelsesrett og praksis Frihet og selvbestemmelsesrett som utgangspunkt Løfter og avtaler Standardkontrakter Sedvanerett og sedvane Privat tvisteløsning Andre rettskilder Argumenter med selvstendig overbevisningskraft Verdibaserte konsekvensbetraktninger («reelle hensyn»)

12 innhold Rettslitteratur Fremmed rett Konvensjoner Norge er ubundet av, eller ikke har innarbeidet Juridisk uforpliktende uttalelser i det internasjonale rettssystemet Oppsummering Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 9 rettskildeprinsippene Rettskildeprinsipper som argumentasjonsnormer Rettskildeprinsippers funksjoner Tre hovedgrupper av rettskildeprinsipper Nasjonale og internasjonale rettskildeprinsipper Relevans Relevansprinsipper peker ut rettskilder Feltvariasjoner Relevansprinsipper under debatt og utvikling Relevansprinsipper for folkeretten Retningslinjer for rettsvalg i private rettsforhold Tolkning Generelt om juridisk teksttolkning Lovtolkning Tolkning av folkerettslige tekster Tolkning av forarbeider Tolkning av rettspraksis Særlig om prejudikater Testamentstolkning Kontraktstolkning Feltvariasjoner Litt oppgaveteknikk Samordning Retningslinjer for å skape én rettsregel Harmonisering Vekt Vektvariasjoner for høyesterettsavgjørelser Retningslinjer for å løse motstrid mellom lovregler Rettskildeprinsippene i et legitimitetsperspektiv Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 10 vurderinger som ledd i rettsanvendelse Juridisk metode og vurderinger Lovformål

13 innhold Formålsparagrafer Formålsstyrte vurderinger Konkrete helhetsvurderinger Krav om tilpasning av rettsregel til faktum Vurderingstema Vurderingsmomenter Balansering av rettigheter Uforenlige rettigheter Rettighetsbalansering i EMD Rettighetsbalansering i norsk rett Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 11 tolkningsresultater Rettsanvendelse med lovtekst som rettsgrunnlag Presiserende tolkning Presiserende tolkning er primærvalget Tre grep for å presisere ordlyden Innskrenkende tolkning Begrensning av anvendelsesområdet for en lovbestemmelse Særlig om rettsstridsreservasjonen i strafferetten Utvidende tolkning Analogisk tolkning Antitetisk tolkning Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 12 faktumfastsettelsen Faktumfastsettelse og rettsanvendelse Variabler i faktumfastsettelsen Argumentasjonsressurser for faktumfastsettelsen Informasjonskilder og bevis Vitner, dokumenter, gjenstander og steder Særlig om sakkyndige Rettsfakta og bevisfakta Krav til beslutningsgrunnlaget Forsvarlig opplysning av faktum Straffesaker Tvistemål Forvaltningssaker Bevisføring i domstolene Prinsippet om fri bevisføring Kontradiksjonsprinsippet

14 innhold Ulovlig ervervet bevis Bevisbedømmelse i domstolene Prinsippet om fri bevisbedømmelse Hva skal bevises? Et eksempel fra strafferetten Beviskrav Virkninger av variable beviskrav Faktum som drivkraft i rettsutvikling Refleksjons- og repetisjonsoppgaver del 3 perspektiver kapittel 13 rett sett i lys av moral Innledning To rettsfilosofiske posisjoner Rett og moral i rettsstaten Lovgivers rolle Rettsanvenderens rolle Aktuelle og fremtidige utfordringer Verdipluralisme og internasjonal domstolskontroll Rett og moral under press Rettsprosessene etter andre verdenskrig Internasjonal strafferett Refleksjons- og repetisjonsoppgaver kapittel 14 rettens legitimitet Innledning Uttrykket «rettens legitimitet» Legitimitetsutfordringer Rettsutvikling gjennom rettsanvendelsen Internasjonale perspektiver Et differensiert rettsfellesskap Rettens allmenne legitimitet Anerkjennelse Toleranseterskelen Rettsanvendelsens juridiskfaglige legitimitet Rettferdiggjøring av retten gjennom juridisk metode Alvoret i det rettslige standpunktet Nærmere om toleranseterskelen Press mot toleranseterskelen Mulige reaksjonsformer

15 innhold Sivil ulydighet Rettsanvenderens ansvar Refleksjons- og repetisjonsoppgaver forkortelser litteratur lover forskrifter forarbeider andre offentlige dokumenter rettsavgjørelser og andre beslutninger internasjonale kilder internettlenker stikkord

16

17 kapittel 1 Opptakt 1.1 Rett for vår tid Fra lov til rett handler om rettsregler. I sum danner rettsreglene det vi kaller «retten» i samfunnet, og det er nettopp rettens rolle i samfunnet som er omdreiningspunktet for denne fremstillingen. Noen grunnleggende spørsmål kan antyde hva vi skal utforske: Hva er en rettsregel? Hvorfor har vi rettsregler? Hvordan skal vi bestemme innholdet av rettsregler? Slike spørsmål kan besvares fra ulike perspektiver. Vårt perspektiv er juristperspektivet. Det vil si at vi søker å belyse hva jurister bør ha kunnskaper om og ha reflektert nærmere over, for å kunne anvende retten på en måte som høster tillit i samfunnet for øvrig. Jurister treffer avgjørelser om hvilke rettsregler som gjelder i dag. I Fra lov til rett skal vi se at slike avgjørelser må treffes ved hjelp av en rettslig argumentasjonsprosess. Utgangspunktet for prosessen kan for eksempel være en lovtekst. En lovtekst er likevel ikke det samme som en rettsregel. Mange ulike typer argumenter kan bidra til et standpunkt om at rettsregelen må ha et annet innhold enn det lovteksten i utgangspunktet skulle tilsi. Det hører til juristenes spesialkompetanse å kunne føre en rettslig argumentasjonsprosess fra lovtekst til rettsregel. Jurister må også kjenne til hvordan man går frem for å fastslå en rettsregel i situasjoner der det ikke finnes en lovtekst å ta utgangspunkt i. Rettslig argumentasjon har også mange andre utfordringer, som for eksempel å finne ut hvilke rammer Grunnloven setter, å identifisere argumenter fra internasjonal rett og å ta stilling til hvilken betydning slike argumenter har for innholdet av norsk rett. Målet for all rettsanvendelse kan vi formulere som å treffe forsvarlige standpunkt om hva som er rettsreglenes innhold her og nå. Helheten av rettsregler som gjelder her og nå, 17

18 kapittel 1 kalles gjerne «gjeldende rett». Når jurister har bestemt innholdet av «gjeldende rett», har vi fått et uttrykk for retten i vår tid. Selv om hovedfokuset for juristers arbeid er gjeldende rett i dag, henger retten uløselig sammen med rettsfellesskapets fortid og fremtid. Rettsregler skal sikre kontinuitet i samfunnet fra i går til i dag, og legge forholdene til rette for morgendagens samfunn. Rettsreglene er bindevevet som holder rettsfellesskapet sammen. I et historisk perspektiv kan retten betraktes som et uttrykk for erfaringer fra fortidige samfunnsforhold. 1 En påpekning av at rettighetserklæringer ofte kan leses som «en slags omvendt katalog over fortidens misbruk», er et uttrykk for dette. 2 Grunnloven som ble undertegnet på Eidsvoll i 1814, la grunnlaget for rettsregler som skulle sikre nye generasjoner bedre levekår enn dem Eidsvollsmennene hadde erfaringer fra og erindringer om. Kunnskap om fortiden kan gi forståelse av hvorfor rettsregler er blitt til, og dette kan kaste lys over hvordan reglene må forstås i dag. Dagens rettsregler må dessuten forstås i sammenheng med rettsfellesskapets fremtid. Det er rettsreglenes oppgave å trekke rammer og retningslinjer for menneskelig aktivitet og gi grunnlag for å kunne treffe beslutninger med virkning for fremtiden. Når innholdet av rettsreglene skal bestemmes i nåtid, må rettsanvenderen avgjøre hvor balansen mellom fortidens bånd og fremtidens behov skal trekkes. Rettslig argumentasjon i vår tid må også forstås i lys av en tydelig internasjonal orientering. Rettsordninger og rettslige ideer har for så vidt alltid beveget seg over landegrenser, 3 men de siste tiårene har norsk rett blitt mer utpreget internasjonal. Dette skyldes blant annet at en stigende andel av rettsreglene blir til gjennom utviklingsprosesser som vår nasjonale lovgiver, det vil si Stortinget, ikke selv har hånd om. Flere samvirkende prosesser har skapt grunnlaget for en slik mer utpreget internasjonalisering: Samfunnet er globalisert gjennom omfattende og stadig tettere samarbeid over landegrenser på en rekke områder. Utvikling av transportteknologi har lagt til rette for at folk kan reise og flytte oftere og lettere mellom land enn før. Digital kommunikasjonsteknologi har effektivisert og redusert kostnadene ved global mellommenneskelig samhandling. Økt kontakt og kommunikasjon mellom mennesker med ståsted i ulike kulturer har bidratt til å øke erkjennelsen om 1 Jf. Dag Michalsen, Rett. En internasjonal historie, Oslo 2011 s Johs. Andenæs, «Grunnlov og menneskerettigheter gjennom 150 år», Lov og Rett 1965 s Jf. Michalsen, Rett. En internasjonal historie s

19 opptakt hva som utgjør vår tids globale utfordringer, og hvordan slike utfordringer kan løses: Mange samfunnsoppgaver krever kunnskap utviklet i internasjonalt eller flernasjonalt samarbeid. Sett i et rettslig perspektiv er internasjonaliseringen særlig formet av at Norge har inngått internasjonale og juridisk forpliktende avtaler som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og EØS-avtalen. Slikt samarbeid har ført til at den nasjonale retten i større grad blir påvirket og formet av aktører utenfor Norges grenser. Internasjonale domstoler er eksempler på slike eksterne aktører som påvirker innholdet av norsk rett. Både Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og EU-domstolen treffer avgjørelser som kan være relevante når innholdet av en rettsregel som gjelder i Norge, skal bestemmes. Det er nå antatt at nokså store deler av norsk rett stammer fra EMK- eller EØS-retten. 4 Rettsforskerne Finn Arnesen og Are Stenvik har i sin bok om hvilke krav internasjonaliseringen stiller til juridisk metode, kalt internasjonaliseringen av retten for en «stille revolusjon». 5 I Fra lov til rett synliggjør vi denne revolusjonen som et ledd i grunnkunnskapen om norsk rett. Å møte utfordringene knyttet til rettsanvendelse i dag krever kunnskapsbasert og reflektert forståelse av den spesielle fremgangsmåten jurister benytter for å formulere og besvare rettsspørsmål. Fremgangsmåten kalles «juridisk metode». Den juridiske metoden er basert på normer utviklet av det juridiske fagfellesskapet. Kunnskap om hvilke normer som utgjør den juridiske metoden, er essensielt for arbeidet jurister gjør som rettsanvendere. Etter vår mening er det ikke nok å vite hvilke normer som utgjør metoden. Forståelse av hvordan og hvorfor juristfellesskapet har utviklet disse normene for å bestemme innholdet av rettsregler, hører også til grunnkunnskapen til en jurist. Det er for eksempel viktig å forstå hvorfor lovtekster skal tolkes i tråd med Stortingets vilje. Den internasjonale orienteringen av rettsstaten gjør en dypere forståelse av den juridiske metoden særlig viktig. Fagfellesskapet som utvikler normer for å bestemme innholdet av rettsreglene, er i mange sammenhenger blitt vesentlig større og mer sammensatt enn før. EMK skal for eksempel ikke tolkes etter helt de samme normene som norske lovtekster. Dette er et eksempel på at det i dag kan være mer utfordrende enn før å få oversikt over hva juridisk metode går ut på. I møte med slike utfordringer er det viktigere 4 Se Jørn Øyrehagen Sunde, Høgsteretts historie , Bergen 2015 s Finn Arnesen og Are Stenvik, Internasjonalisering og juridisk metode. Særlig om EØS-rettens betydning i norsk rett, 2. utgave, Oslo 2015 s

20 kapittel 1 enn noen gang å forstå hvorfor den juridiske metoden har utviklet seg, og stadig er i endring. I vår fremstilling løfter vi frem ytterligere et moment fra juristers arbeid. For å kunne anvende rettsregler i konkrete saker, må jurister fastsette «faktum», det vil si de hendelsene i tid og rom som aktualiserer rettsspørsmålet. I det juridiske studiet arbeider vi i all hovedsak med et faktum som allerede er fastsatt. Slik er ikke hverdagen for de fleste ferdigutdannede jurister. Kunnskapsbasert og reflektert forståelse av juristers rolle i rettsstaten krever en viss innsikt også i denne siden av juridiske arbeidsprosesser. Boken bygger derfor på at løsning av rettsspørsmål krever både at faktum blir klarlagt gjennom det vi kaller for «faktumfastsettelsen», og at de relevante rettslige spørsmålene blir besvart i rettsanvendelsen ved hjelp av juridisk metode. Kunnskapsbasert og reflektert forståelse av juridisk metode gir grunnlag for faglig integritet i arbeidet som jurist. Å oppøve selvstendig faglig integritet er en del av juss som et universitetsstudium. Jurister har et samfunnsansvar, ikke minst fordi mange juristyrker krever at man må treffe avgjørelser som har stor betydning for enkeltmennesker. Dette kommer til uttrykk i en språkdrakt fra 1736, i det kandidatløftet som må avlegges før vitnemålet for oppnådd mastergrad i rettsvitenskap blir mottatt: «Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention.» Et av målene for juristutdannelsen er altså å oppøve en bevisst, reflektert og velorientert holdning til sin egen og det juridiske fagfellesskapets rolle i en rettsstat. Grunnleggende kunnskap om og basal forståelse av de prosesser som inngår i rettsanvendelsen, sett i både et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv, er første trinn på veien. 1.2 Oversikt over bokens innhold Kjernebudskapet Boken inneholder juridisk grunnkunnskap for hele det juridiske fagfellesskapet. Som læremiddel tar boken over stafettpinnen fra Rett, samfunn og demokrati fra Fra lov til rett viderefører kjernebudskapet fra denne boken om betydningen 6 Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, Rett, samfunn og demokrati, Oslo Kapittel 5, 13 og 14 samt punkt 2.6 i Fra lov til rett er videreutviklet på grunnlag av Mæhles tekster fra Rett, samfunn og demokrati. 20

21 opptakt av å se rett og samfunn i et dynamisk og kontinuerlig samspill. Også budskapet om at rett, i alle fall overordnet sett, er og bør være verdibasert, blir videreført av oss. Dette er et rettsteoretisk perspektiv som kan diskuteres og problematiseres. Boken har begrenset rom for slik debatt. Når vi diskuterer valg vi har tatt om terminologi, skjematiske oversikter og innfallsvinkler underveis i kapitlene, er det for å vise forbindelseslinjer til slike større rettsteoretiske diskusjoner. Det gjennomgående temaet i boken er at både retten og rettsanvendelsen må forstås som nasjonalt forankret og internasjonalt orientert. Boken er strukturert slik at den juridiske grunnkunnskapen som utvikles i del 1, følges opp med en innføring i juridisk metode i del 2 og deretter betraktes i et overordnet perspektiv i del 3. Samlet skal de tre delene dekke læringskravene til ex.fac.-kurset ved Det juridiske fakultet i Bergen. Nedenfor vil vi gi en grovskisse av hvordan innholdet i de ulike kapitlene fanger inn ulike aspekter av læringskravene på utgivelsestidspunktet for boken. Utdrag fra læringskravene er satt i anførselstegn Kapitteloversikt Del 1 starter med å etablere grunnleggende kunnskap om rettens nasjonale forankring i kapittel 2. Kapitlet gir en første oversikt over «de sentrale aktørene i et nasjonalt rettsfellesskap», som er et av læringskravene i ex.fac.-kurset. Spørsmålet om «hvordan rettsregler blir til og endres», blir også introdusert. Senere i fremstillingen vil vi utdype hvordan rammebetingelsene legger premisser for de ulike aktørene og utvide perspektivene på hvordan retten blir til og utvikler seg. Kapittel 3 gir et første møte med kravet om lovbasert rettsanvendelse og peker ut noen utfordringer i argumentasjonsprosessen fra lovtekst til rettsregel. Kapitlet gir kunnskap om «hvorfor rettsregler er tolkningsprodukt», og skal gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av «hva rettsregler er», og for «hvordan rettsregler blir til». Kapitlet gir dessuten en forsmak på «hvordan rettsanvender går frem for å formulere og besvare rettsspørsmål» på lovfestet område. Kapitlet peker frem mot del 2, som gir en grunnleggende innføring i juridisk metode. I kapittel 4 skisserer vi rettens nøkkelrolle og grunnleggende utfordringer i et rettssamfunn. Kapitlet skal gi en dypere forståelse av «hva rettsregler er», og av «hvordan rettsregler blir til», og skal dessuten gi grunnlag for kunnskap om og forståelse av «hvilke funksjoner rettsregler kan ha». Dette kapitlet skal også bidra til å skape forståelse av «rettsanvenderens oppgaver og ansvar i rettsstaten», et tema som blir videreutviklet senere. 21