Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer

Transkript

1 Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, Henriette Sinding Aasen (UiB)

2 Begrepene Rettsliggjøring («juridifisering») Rettens og rettslige institusjoners ekspanderende rolle Konflikter og problemer løses ved hjelp av rettsregler og rettslige institusjoner, ofte med utgangspunkt i individuelle rettigheter Profesjonsutøvere konfronteres med et økende, detaljert og intrikat rettslig regulering i sitt arbeid Sosialt medborgerskap T.H. Marshalls klassiske arbeid: Det moderne medborgerskapet består av tre ulike rettighetskataloger: sivile, politiske og sosiale rettigheter Analyser av sosialt medborgerskap fokuserer særlig på den tredje kategorien, de sosiale rettighetene

3 Sosiale rettigheter Ideen: Borgeren skal sikres en grunnleggende materiell trygghet, sentrale goder og tjenester som gir den enkelte mulighet til å følge egne livsprosjekter, delta i samfunnslivet og på arbeidsmarkedet og på andre offentlige og private arenaer Sosiale rettigheter skal beskytte mot ulike typer risiko (sykdom, arbeidsledighet, fødsler, uførhet ) som kan redusere individets muligheter til inntekt og uavhengighet Utdanning, helse, trygd og sosiale tjenester betraktes som de viktigste rettighetene for å sikre autonomi og sosialt medborgerskap

4 Velferdsstaten Den moderne velferdsstaten medførte en endring av rettens samfunnsmessige rolle: fra limited government og rettsstat til en aktiv sosial- og velferdsstat «Rettsliggjøring»: rettens og rettslige institusjoners ekspanderende rolle i velferdsstaten Flere statlige/offentlige aktiviteter og ansvarsområder Et mangfold av offentlige og private interesser, konflikter og dilemmaer

5 Rettens oppgave Rettsreglene er ikke bare en garantist for grunnleggende frihet og rettssikkerhet (rule of law/rettsstat), men er også et viktig politisk redskap for å virkeliggjøre sosiale målsettinger Pasient- og brukerrettighetslov, sosialtjenestelov Profesjonslovgivning viktig i velferdsstaten: Profesjonene (leger, sosialarbeidere, pedagoger ) er viktige for å nå velferdsstatens mål

6 Dilemmaer Hva bør gjøres til gjenstand for juridisk regulering? Ingen enkel fasit Hva er et ideelt forhold mellom rett, politikk og profesjonsansvar? Ulike svar. Noen momenter: Rettssikkerhet vs «politisering» (retten «vannes ut»?) Rettsliggjøring av politikken (demokratisk problem?) Gir lovgivningen for mye makt til eksperter på bekostning av pasienters/klienters rettssikkerhet?

7 Sosialt medborgerskap, vår def. Statens regulering av muligheter for borgerne til å utøve autonomi og delta i sosialt og politisk liv Fokus på reguleringen på ulike velferdsfelt, på profesjonenes rolle, og på mulige implikasjoner av reguleringen for autonomi, deltakelse og inklusjon

8 Tre hovedspørsmål Hvordan innvirker internasjonal rett på nasjonale konstruksjoner av sosialt medborgerskap, og hva er innvirkningen på demokratiske prosesser? Hvordan innvirker ulike reguleringer og rettslige konstruksjoner av sosialt medborgerskap på forholdet mellom rett og politikk på ulike felt? Hvordan innvirker ulike reguleringer på profesjonelt skjønn og myndighetsutøvelse, og på relasjonen mellom velferdsapparatet og mottakere av velferdsytelser?

9 Spenninger Mellom internasjonale og nasjonale reguleringer og institusjoner Mellom profesjonsskjønn og rettslig regulering Mellom profesjonsskjønn og individuell autonomi

10 Betydningen av menneskerettigslig regulering for innsattes kulturelle og religiøse rettigheter (Bygnes) for det samiske folk (Stokke) for «udokumenterte» innvandrere (Aasen, Kjellevold og Stephens) for arbeidsledige (Eidsvaag)

11 Noen observasjoner Basert på Bygnes: For at menneskerettslige regler skal ha effekt, må de «oversettes» til den aktuelle kontekst, dvs forklares, konkretiseres, spesifiseres, eksemplifiseres, operasjonaliseres Opplæring av personalet for å hindre vilkårlig regelanvendelse og skjønnsutøvelse er essensielt «Unless such steps are taken, the human rights framework of equal treatment and respect for diversity remains an abstract concept of little value in practice» (s. 281)

12 Observasjoner Basert på Aasen et al: Spenning mellom menneskerettslig og nasjonal regulering av tilgang til helsehjelp for «udokumenterte» immigranter Stor variasjon mellom europeiske land, uklar europeisk regulering Få land oppfyller internasjonale krav (ICESCR, CEDAW) om tilgang til akutthjelp, fødselshjelp og primærhelsetjenester for «udokumenterte» immigranter Også Norge krenker internasjonale menneskerettigheter, samt medisinske standarder for god pasientomsorg Uklar nasjonal regulering, finansiering, administrasjon og informasjon «For domestic regulations to secure basic health care services for this «outcast» group, clear regulations in accordance with human rights norms and professional standards of patient care are needed» (s. 283)

13 Observasjoner Basert på Stokke: Internasjonal rett får kraft når den styrkes av klar nasjonal mobilisering Det samiske folk ville ikke kunne oppnådd et tilsvarende nasjonalt vern om kulturelle rettigheter uten innflytelse av internasjonal rett «the history of the Sami in Norway contains the story of a successful international legal framework that has inspired and guided national political and legal developments» (p 281)

14 Rettsliggjøring og demokrati Makro-dimensjon av demokrati (demokratiske institusjoner) Gargarella, Bothfeld and Kremer, Ferraz et al Mikro-dimensjon av demokrati (den enkeltes autonomi og deltakelse) Nilssen, Magnussen and Brandt, Stokke, Bygnes, Aasen et al, Mjåland and Lundeberg, Fredriksen and van Rossum

15 Rettsliggjøring og profesjonelt skjønn Likhet i helse (Bærøe and Bringedal) Individuell rett til helsehjelp og prioritering (Magnussen and Brandt) Fra helsearbeidere til domstoler: Domstolenes rolle i helse-prioritering og individuelle saker (individuell versus systemisk tilnærming) Mangelfull regulering, makt og vilkårlig skjønnsutøvelse (Mjåland og Lundeberg, Bygnes, Nilssen)

16 Konklusjoner? Rettsliggjøring er en mangfoldig prosess, med stor variasjon mellom ulike land og velferdsfelt Umulig med én enkel beskrivelse av fenomenet Umulig å gi én konklusjon om «bra» eller «uheldig» Svarene er sammensatte, nyanserte og kontekst-spesifikke

17 Konklusjon Internasjonal rett kan både styrke og svekke individuelt medborgerskap Internasjonale normer kan utfordre nasjonale regler og praksis og føre til et bedre rettsvern Internasjonale normer som ikke klargjøres og spesifiseres i ulike kontekster vil få klart mindre betydning enn de som aktivt implementeres og kontekstualiseres Uklare eller svært vage regler kan svekke individets rettsvern og medborgerskap

18 Konklusjon Rettsliggjøring kan styrke eller svekke demokratiske prosesser Avhenger av karakteren til den rettslige reguleringen, og hvordan reglene tolkes og anvendes av rettslige og administrative organer Viktige faktorer: Maktforhold, svake gruppers muligheter for innflytelse i demokratiske prosesser, respekt for grunnleggende rettigheter

19 Konklusjon Rettsliggjøring kan utvide eller innskrenke profesjonelt skjønn, som i sin tur kan styrke eller svekke individuell autonomi og sosialt medborgerskap Reglenes utforming er av stor betydning for kvaliteten på og innholdet av skjønnsutøvelsen (mht likhet, rimelighet, forutberegnelighet)