Makt- og demokratiutredningen

Transkript

1 Hadi Lile

2 Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) Definisjon: Rettsliggjøring innebærer at større områder og flere detaljer i samfunnslivet er regulert av lover og direktiver, at domstolers og andre rettslige institusjoners beslutningskompetanse øker på bekostning av politiske organer, og at interesser i økende grad blir formulert som rettskrav. (side 49 i kompendiet) Konklusjon: Demokratiet blir utfordret når folkestyrets vilkår og spillerom blir redusert. Når betydningen av demokrati overføres fra folkestyret som formell beslutningsform til ulike former for tilleggsdemokrati, blir forvitringen av folkestyret tildekket og skillet mellom demokrati og ikke-demokrati utydelig. Derfor er forvitringen av folkestyret et sentralt utgangspunkt for vurdering av demokratiets vilkår.

3 Temaer som er «huff»! Flertallsstyret forvitrer Skillet mellom lovgiver og lovfortolker viskes ut Advokater og domstoler har fått mer makt på bekostning av folkevalgte organer Økt internasjonalisering Forfatningsdomstoler er politiske organer Folkeretten forskyver maktforholdet mellom den lovgivende og den dømmende makt Internasjonale domstoler og dynamisk tolking: lovgiver vet ikke hva de skriver under på Amerikanisering: politisering av dommere

4 Hege Skjeie Rettigheter handler om muligheter for individuell og kollektiv bemektigelse. Det handler om grunnlagsdemokrati, ikke tilleggsdemokrati Ikke spesielt norsk med prinsipper om frie valg, ytringsfrihet og deltagelse i beslutningsprosesser Menn dominerer i maktposisjoner Internasjonale menneskerettigheter bryter opp fastlåste og urettferdige nasjonale, kulturelle og religiøse mønstre

5 Siri Meyer Symbolsk makt i språket Ulike former for maktbalanse mellom kunnskapsregimer Det å «vite» gir makt Det gode demokrati er konfliktenes demokrati

6 Statsministerens kontor Det er et grunnleggende demokratisk utgangspunkt at hvert enkelt individ har visse rettigheter som ikke noe flertall skal kunne frata vedkommende. Prinsippet om flertallsavgjørelser som byggesteinen i et demokrati må derfor modereres både i retning av å sikre samfunnet mot at permanente mindretall oppstår, og at alle individer sikres et sett grunnleggende rettigheter. Videre vil en sentral utfordring for et demokratisk system være hensynet til senere generasjoner. (St.meld. nr. 17 ( ), punkt 2.3.3, side 22)

7 Kristian Andenæs Historikk: For lite fokus på rettens rolle og spørsmål om symbollover (Hushjelploven). Minoriteter og svake grupper Beskyttelse av minoriteter er demokrati. Kontroll med makt slik at det ikke blir misbrukt. De styrtende versus de styrtes (undertryktes) perspektiv. Ressurssterke er tjent med lite rettslig regulering, mens de fattige er best tjent med klare regler med klare rettigheter og plikter. Eksempler med leger og helsevesenet. Hva er virkeligheten? Handler ikke om rettsliggjøring, men om overføring av kompetanse til overnasjonale politiske organer. Hvorvidt overføring av kompetanse er rettsliggjøring kommer an på hvordan den rettslige styringen blir gjennomført og praktisert. (symbollover) Overflatiske konklusjoner som ikke bygger på virkeligheten. Hva med lovenes virkning? Lover fungerer ikke alltid som en løsning på problemer. Statistikk Konflikter avgjort av domstoler i sivile saker har holdt seg stabilt. Antall advokater og jurister har økt kraftig, men har det noe å si i forhold til politisk makt?

8 Wilhelm Aubert Dommeres ulike beslutningsstrategier: 1. Interesseavveining (saksomkostninger) 2. Formålsrasjonell avgjørelse (konsekvenser) (Barnefordelingssaker) 3. Normrasjonell avgjørelse

9 Inger-Johanne Sand Politisk vs. rettslig kommunikasjon Grunnlovsendring: kvalifisert flertall Folkestyret er i seg selv beskyttet av Grunnloven Hvor mange og hvilke rettigheter skal ha grunnlovsvern? Ulike former for numerisk eller representativt demokrati. Ulike kommuner er representert ulikt.

10 Inger-Johanne Sand Omfattende ny lovgivning både for privat og offentlig sektor Samfunnet er blitt mer komplisert med flere virksomheter: «Rettsliggjøring er dermed en del av en generelt sett mer omfattende reguleringen eller koordineringen av de ulike virksomheter i samfunnet.» De samme spørsmål har først blitt politisert. (side 178) Tiltakende politisering, markedsorientering, rettsliggjøring og kunnskapsdefinering av samfunnet. 4 utviklingstrekk: 1. Økt kunnskapsanvendelse og vitenskap på stadig flere områder 2. Globalisering av økonomi, teknologi, miljø osv. Rettsutviklingen foregår på flere geografiske nivåer samtidig. Flere mulige lovgivere og prosesser. Økt fragmentering (Martti Koskenniemi) 3. Teknologi med usikre konsekvenser (genteknologi, klima, osv) 4. Økt flerkultur: Statskirken og kristne verdier er truet

11 Inger-Johanne Sand Ulike måter å analysere samfunn og demokrati: rettigheter kan styrke demokratiet Domstoler utfyller politiske organer, de har hver sin samfunnsrolle Enig med Hege Skjeie og Siri Meyer Folkestyre og flertallsstyre har sine klare begrensninger Tre problemer med Maktutredningens analysen om forutsetninger for demokratiet: 1. Maktutredningen legger til grunn en status-quo perspektiv på demokrati og samfunnet 2. Folkestyret ses utelukkende som under press og presset er noe negativt 3. Rett og politikk ses på som to helt ulike institusjoner og språk. Det mangler en samlende beskrivelse av forholdet mellom institusjonene. Utredningen er «stuck» i et mønster med nasjonalstaten som «det moderne prosjekt» og grunnlaget for demokrati Den tar ikke hensyn til at samfunnet har endret seg Nye former for tilhørighet muliggjør demokrati på tvers av territorielle, kulturelle og sosiale barriærer

12 Niklas Luhmann Ulike former for funksjoner i samfunnet og ulike former å kommunisere på. Politikk defineres som: «En kommunikasjonsform som er åpen, og som er knyttet til utøvelse av makt på en direkte måte.» Politikken kan endre seg løpende. Retten stabiliserer lovgivningen som er politisk besluttet, og til at beslutninger fattes innenfor rammen av denne. «Retten er normative forventninger om normative forventninger.» (side 19) Rettslige regler er en reduksjon av virkeligheten/ forenkling Retten fungerer i samspill med andre kommunikasjonsformer Forutsigbarhet og likebehandling er viktig for rettslig kommunikasjon

13 Jürgen Habermas Retten må oppfattes som legitim: prosedural legitimitet (demokratisk åpenhet) Tre måter å løse sosiale konflikter: 1. En etisk-politisk måte (målet er økt klarhet i vanskelige spørsmål) 2. Pragmatisk, interesseavveining og forhandlingsstrategi (kompromisser) 3. En moralsk-universell måte (målet er at alles interesser bør ivaretas) «For Habermas blir retten en universell måte å forholde seg til og fatte beslutninger om sosiale konflikter på på tvers av de ulike rasjonaliteter innenfor de ulike kommunikasjonsmåtene og virksomhetene i samfunnet.» (side 177)

14 Spørsmål Hvilke argumenter kan vi finne for at det foregår en rettsliggjøring av samfunnet? Hvilke argumenter finnes for at det ikke er tilfellet, eller i beste fall en overdrivelse? Hva er et demokrati? Er økt rettsliggjøring et problem for demokratiet? Hvilke argumenter finnes for å begrense ratifiseringen av internasjonale menneskerettigheter? Hvilke argumenter finnes for det motsatte?