Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn"

Transkript

1 Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016

2 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn

3 Oversikt Politikk, retten og samfunn Begrepene «politikk» og «retten» Teoretiske forståelser av rett og politikk Grensene mellom politikk og rett Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Rettsliggjøring Lovers virkning

4 Begrepet «politikk» «et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013

5 Begrepet «retten» «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» Mathiesen 2011

6 Grensen og skillet mellom rett og politikk Rettens rolle i politikken Politikkens rolle i retten

7 Rett og politikk som system Massemedia Økonomi Religion Rett Politikk Kjærlighet Teknologi Kunst

8 Systemteori Samfunnssystemer med funksjonell differensiering Systemer avsondret fra samfunnet Systemer som kommunikasjon Systemets programmer og binære kode Systemer som autopoiesiske og selvreproduserende Kognitivt åpne og operasjonelt lukkede Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt Forholdet mellom systemene: strukturelle koblinger og systemets ytelser

9 Habermas Politikken «innleiret» i retten Tette bånd mellom rett og politikk Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten Skiller den fra politiske diskurser Rett som integrert del av maktutøvelse Rett som et maktspørsmål Rettens påvirkning av politikken Legitimitet og rett

10 Grensen og skillet mellom rett og politikk Politikkens rolle i retten Rett som uttrykk for makt Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse Rettens fleksibilitet overfor politikk Utydelige skiller mellom politiske lovgivningsprosesser og retten Rettens rolle i politikken Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsutvikling som politikk

11 Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Forutsetninger for hverandre Funksjonsforskjeller Interagerer I et spenningsforhold med hverandre

12 Rettsliggjøring Om Makt- og demokratiutredningen Begrepet «rettsliggjøring» Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og demokratiutredningen Kritikken av maktutredningen fra Kristian Andenæs Faktiske beskrivelse Normativ og teoretisk forståelse

13 Makt- og demokratiutredningen Mandat: «( ) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» Maktforståelse Demokratiforståelse «Folkestyrets forvitring»

14 Demokratiforståelse Demokrati som statsform Demokrati som rettigheter og rettsstatlige garantier Demokrati som samtale og deltagelse Demokrati som verdigrunnlag

15 Om Makt- og demokratiutredningen Minskende deltagelse i og interesse for politiske prosesser Endring i partistrukturen Mindretallsparlamentarisme Fragmentering av statlig sektor statskapitalisme Forfeilet likestillingsarbeid Rettsliggjøring

16 Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk og overnasjonale domstolers fortolkning Nasjonal rettighetsfesting Politiske interesser blir formulert som rettskrav Rettsliggjøring fører til maktforskyvning.

17 Internasjonalisering Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØSrett Utvikling av regler «lex mercantoria» Internasjonal lovgivnings- og avgjørelseskompetanse Internasjonale menneskerettigheter Internasjonal avgjørelseskompetanse Utvidet rettighetsvern

18 Nasjonal rettighetslovgivning Rettighetslovgivning Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass Grupperettigheter Eksempelvis urfolksrettigheter, likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle minoriteter

19 Interesser som rettskrav Avveininger mellom rettigheter foretas av domstoler Interessekamp som rettskrav

20 Virkning av rettsliggjøring Maktforsyvning fra politikk til retten Innskrenkning av politisk handlingsrom Båndleggelse av lokalt selvstyre Utilsiktede former for ulikhet Økt etterspørsel etter advokattjenester Avgjørelser i «lukkede rettsrom»

21 Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det empiriske grunnlaget Domstolenes virksomhet har ikke økt Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger innen forvaltningen, og mer i næringslivet Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har lite effekt Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning av makt fra politikere til retten, men fra profesjoner til politikken

22 Domstolenes virksomhet ÅR Sivile dommer i HR pr år tallet tallet tallet tallet

23 Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det normative og teoretiske grunnlaget Normativ forståelse av demokrati Forståelse av forholdet mellom rett og politikk Teoretisk Faktisk Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser Økt kompleksitet i samfunnet Håndheving av lovgivning

24 Kritikk av kritikken av MDU Forståelsen av maktforskyvelse Betydningen av domstolsprøving Ulikhet ved regelhåndhevelse Rettighetsfesting Fragmentering av lovgivningen

25 Alternative forståelser av rettsliggjøring Habermas: rettsliggjøring rettslig regulering av flere livsområder stadig mer tett og detaljert utformet lovgivning Rettsliggjøringens faser Rettsliggjøringens virkning Hammerslev (bygget på Cotterrell): Rettsliggjøring som spesialisering Skiller rett og politikk

26 Oppsummering rettsliggjøring Hva er rettsliggjøring Kritikken av rettsliggjøringstesen Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige teorier om politikk, rett og samfunn

27 Lovers virkning Hvordan virker lover i samfunnet? Historisk bakgrunn Sentrale undersøkelser Konkrete elementer av betydning for lovers virkning

28 Hushjelplovundersøkelsen Hushjelploven av 1948 Representativ intervjuundersøkelse Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den

29 Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen

30 Rettshjelpsundersøkelser Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo Rettshjelp 1991 Oslo Rettshjelp 2001

31 Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Funn Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer

32 Om lovers virkning Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning

33 Oppsummering Forhold rett og politikk Rettsliggjøring Lovers virkning

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte

Detaljer

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor

Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Noen utgangspunkter

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.01.2015

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Prof. Knut Papendorf VS Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi (Eugen Ehrlich)

Prof. Knut Papendorf VS Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi (Eugen Ehrlich) Prof. Knut Papendorf VS 2011 Forelesninger i rettssosiologi 4. avdeling (disposisjon) Innledning og Rettens tilsiktede virkninger (I) 1 Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.oktober 2012 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-17.oktober : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Rettsliggjøring et demokratisk problem?

Rettsliggjøring et demokratisk problem? Rettsliggjøring et demokratisk problem? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 561 Leveringsfrist: 26.04.10 Til sammen 10008 ord 26.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 13.01.2015

Detaljer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Rett, samfunn og demokrati

Rett, samfunn og demokrati Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Lene Holtskog Deres ref.: Vår dato: 27.05.2004 Tlf.: 38 17 67 78 Vår ref.: 2003/11321 Arkivkode: 001.0 Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Makt

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014

Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 1 Sensorveiledning for examen facutatum høst 2014 Oppgave DEL I: Fra pensumdel A: Rettsfilosofien: I a) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengen mellom dem. I b) Er juristers

Detaljer

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert

Detaljer

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Er det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det?

Er det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det? Er det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det? Elisiv Bakketeig NOVA Nordisk barnevernkongress, Åbo 2015 To presiseringer Begrepet

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Formålet med studien

Formålet med studien Norge som brukerland av genressurser - En hypotetisk studie av rettsposisjoner og tilgjengelige virkemidler for å gjennomføre dem Ole Kristian Fauchald og Morten Walløe Tvedt, Seniorforskere, FNI Polhøgdaseminar

Detaljer

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13 Innhold Innledning Presentasjon av boken... 13 kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge... 17 1.1 Den praktiske virkelighet og de rettslige problemstillingene... 18 1.2 Definisjon deltidsarbeid...

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Forord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13

Forord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 Innhold Forord... 10 DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 1 Det sårbare mennesket... 15 Menneskesyn og omsorg... 16 Hva er et menneske?... 17 Tvetydigheten i menneskebildet... 18 Menneskesynet

Detaljer

Likestilling (og ikke-diskriminering)

Likestilling (og ikke-diskriminering) Likestilling (og ikke-diskriminering) LDO: 20-21 april 2016 VOX temakonferanse i samfunnskunnskap Visste du at Makt og demokrati Utdanning Arbeid/lønn Vold og trakassering Status: NOU 2012:15 Politikk

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Innhold Innledning - Presentasjon av boken 13 Kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge 17 1.1 Den

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. Juss mars 2015 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 5.-6.mars., 20.mai 2015, del B : I. Intro : Hva er den moderne

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. Juss oktober 2015 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 5., 6.okt., 14.des. 2015, del B : I. Intro : Hva er den moderne

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B oktober 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 9.-11.oktober 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten?

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI2001

Demokratispørsmål i DRI2001 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.08.2015

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 18.08.2016

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Oversikt over forelesningene

Oversikt over forelesningene Oversikt over forelesningene 1/10: Problemtyper, rettskilder og virkemidler 2/10: Prinsipper, grunnlovsvern, internasjonal miljørett og EØS-rett 3/10: Saksbehandlingsregler; plan- og bygningsloven 8/10:

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. juss oktober 2014 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 16.-17.okt., 11.des. 2014, del B : I. Intro : Hva er den moderne

Detaljer

«HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES»

«HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES» «HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES» Hvis kommunens oppgaver og ansvar for barnehage, skole helse og omsorgstjenester ble preget av økt statliggjøring. Hvordan ville velferdstjenestene da organiseres og hvilke

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

Var alt så mye bedre før? - et historisk blikk på beslutningsmodeller i velferdsstaten

Var alt så mye bedre før? - et historisk blikk på beslutningsmodeller i velferdsstaten Alternativ tjenesteorganisering - reform eller innovasjon? Arbeidsforskningsinstituttets konferanse Knut Fossestøl 1. desember 2005 Arbeidsforskningsinstituttet P.B 6954 St. Olavs plass 0130 OSLO tlf.:

Detaljer

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi September 2015 Inger-Johanne Sand Bakgrunn : Hva er nordisk retttssosiologi : - Norden, Europa og verden, - mye er parallelt, (Marx, Weber, Habermas, Luhmann,

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren

Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Jan Fridthjof Bernt: Statlig tilsyn med kommunesektoren Foredrag på Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms 9. Januar 2013 Kommunalt selvstyre og nasjonalt fellesskap Kommuneloven 6: Kommunestyret det øverste

Detaljer

Vår ref: at Deres ref: 2003/01022/MS/aa Dato: 1. juni 2004

Vår ref: at Deres ref: 2003/01022/MS/aa Dato: 1. juni 2004 Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Vår ref: at Deres ref: 2003/01022/MS/aa Dato: 1. juni 2004 HØRINGSUTTALELSE FRA NORGES HANDIKAPFORBUND NOU 2003:19 MAKT- OG DEMOKRATIUTREDNINGEN Vi viser

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Tredje forelesning ex.fac. juss del B høst 2014 Inger-Johanne Sand, IOR Hva er ex. fac : Tilbyr flere forståelsesrammer om hva retten er, - og hvordan den kan forstås

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer