KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95"

Line Enger
8 år siden
Visninger:

1 Innhold FORORD 7 KAPITTEL I INNLEDNING Prosjektet i korte trekk Tre grunnleggende valg Valget av tilsynsfeltet Valget av regier om undersokelse og beslag Valget av de regelsett som skal behandles Metodiske forutsetninger Kort om rettskildebildet Opplegget videre 30 KAPITTEL 2 NOEN TREKK VED FORVALTNINGENS TILSYNSVIRKSOMHET Om utviklingen av tilsynsforvaltningen Innledning Ferste linje: Vekst Annen linje: Spesialisering Tredje linje: 0kt adgang til a ilegge forvaltningssanksjoner Tendenser i motsatt retning? Tilsyn og kontroll - begrepsavklaringer Innledning En negativ avgrensning: Tilsyn og kontroll er noe annet enn generell normering Hva kjennetegner forvaltningens tilsynsvirksomhet? Kjernen i tilsynsbegrepet Saerlig om politiets etterforskning av straffesaker Hva kjennetegner forvaltningens kontrollvirksomhet? Har tilsynsvirksomhet innslag av demmende virksomhet? Nïermere om tilsynsorganiseringen og tilsynssakene Innledning Trekk ved tilsynsorganiseringen Trekk ved tilsynssakene 67

1.2 Ferste linje: Vekst 33 2.1.3 Annen linje: Spesialisering 36 2.1.4 Tredje linje: 0kt adgang til a ilegge forvaltningssanksjoner 38 2.1.5 Tendenser i motsatt retning? 39 2.

2 10 Innhold Innledende bemerkninger Hvordan kommer en tilsynssak i gang? Hvem har ansvaret for sakens opplysning? Hva munner tilsynssakene ut i? Hvilke aspekter ved tilsynsvirksomheten har betydning for vurderingen av dens legitimitet? 70 KAPITTEL 3 NOEN RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER Oversikt Hjemmelskravene i forvaltningsretten Innledning Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet Har legalitetsprinsippet selvstendig betydning pa lex superior-prinsippets omrade? 3.3 Tilsynsforvaltningens skjonn - to begrepsavklaringer og ett terminologisk sporsmal Om skjonnsbegrepet og skillet meilom lovbundne og diskresjonsere kompetansegrunnlag Sazrlig om de sakalte rettsanvendelsesskjannene.... ^ Kort om bruken av betegnelsen «misbrukslferen».. " 3.4 Sa*rlig om forholdsmessighetsprinsippet 1 KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO Innledning Hvilken betydning har EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 ved tolkingen? Bakgrunnen for bestemmelsen Det historiske bakteppe Fra grunnlovsutkast til grunnlovsvedtak Hva omfattes av forbudet mot «Hus-Inkvisitioner»? Hvilke lokaler er vernet? Hvilke unders0kelser rammes? 4.5 Unntaket for «kriminelle Tilfaslde» Oversikt l Hvilke tilfeller er «kriminelle»? Krav til mistanke? Krav til undersokelsens formal? 4.6 Krav til saksbehandlingen? 4.7 Virkningen av brudd pa forbudet

3.3 Tilsynsforvaltningens skjonn - to begrepsavklaringer og ett terminologisk sporsmal 81 3.3.1 Om skjonnsbegrepet og skillet meilom lovbundne og diskresjonsere kompetansegrunnlag 1 3.3.2 Sazrlig om de sakalte rettsanvendelsesskjannene.

3 Innhold 11 KAPITTEL 5 ANDRE GENERELLE BEGRENSNINGER 5.1 Innledning EMK artikkel 6, 8 og Pl Kort om EMKs stilling i norsk rett EMK artikkel 6 - retten til en rettferdig rettergang Innledning «civil rights and obligations» «criminal charge» Hvilke rettigheter gir EMK artikkel 6? Sasrlig om vernet mot selvinkriminering EMK artikkel 8 - retten til respekt for privatliv, hjem og korrespondanse Innledning «home» «correspondence» «private life» I hvilken utstrekning kan medlemsstatene gripe inn i de interesser som er vernet? EMK Pl-1 - retten til respekt for eiendomsrett mv Oversikt over bestemmelsen Hvilken regel skal inngrepet vurderes etter? Hvilke rammer f0lger av Pl-1 nr. 2? Kort om forholdet meilom EMK artikkel 8 og Pl-1 nr Kort om SP artikkel E0S-rettslige begrensninger Innledning Materielle skranker Oversikt Reglene om de fire friheter - med sasrlig vekt pa varereglene Ikke-diskrimineringsprinsippet Andre generelle prinsipper Prosessuelle krav Innledning Kravet til kontradiksjon Kravet pa rettslig bistand Kravet til overproving 214 I42 KAPITTEL 6 LOVBESTEMMELSER OM UNDERS0KELSE I TILSYNS0YEMED 6.1 Innledning 216 2l6

2.3.1 Innledning 156 5.2.3.2 «home» 158 5.2.3.3 «correspondence» 165 5.2.3.4 «private life» 166 5.2.3.5 I hvilken utstrekning kan medlemsstatene gripe inn i de interesser som er vernet?.... 168 5.2.4 EMK Pl-1 - retten til respekt for eiendomsrett mv.

4 12 Innhold 6.2 Hvilke interesser berares? Hvilke interesser kan en unders0kelse vareta? Hvilke interesser vil en unders0kelse kunne gripe inn i? Undersokelse av personer Innledning Hvem kan undersokes? Hvilke vilkar er undersokelsen betinget av? Innledning Tolloven 13-1 forste ledd bokstav e nr. 1 - personer i grensensere omrader Tolloven 13-1 forste ledd bokstav e nr. 5 - personer som befinner seg andre steder enn dem loven regner opp Krav til mistanke om ulovlig varef0rsel? NiErmere om undersakelsen Er det adgang til a gjennomfore kontrollen ved bruk av tvang? Under S 0kelse av steder og gjenstander Innledning Konkurransetilsynets undersokelsesadgang Oversikt Hvilke steder og gjenstander kan unders0kes? Hvilke vilkar er unders0kelsen betinget av? Hvem kan beslutte at det skal foretas bevissikring, og hva skal beslutningen inneholde? Naamere om undersokelsen Er det adgang til a gjennomf0re kontrollen ved bruk av tvang? Begrenses unders0kelsesadgangen av Grunnloven 102? Saerlig om kravet til aktuell interesse som vilkar for anke Mattilsynets undersokelsesadgang Hva kan unders0kes, og hvilke vilkar er unders0kelsen betinget av? N^rmere om undersokelsen Begrenses undersokelsesadgangen av EMK artikkel 8? tr det adgang til a gjennomga opplysninger som er vernet av advokaters taushetsplikt? Innledning 268

1 - personer i grensensere omrader 224 6.3.3.3 Tolloven 13-1 forste ledd bokstav e nr. 5 - personer som befinner seg andre steder enn dem loven regner opp 225 6.3.4 Krav til mistanke om ulovlig varef0rsel?

5 Innhold Setter Norges folkerettslige forpliktelser skranker for adgangen til a gjennomga taushetsbelagte opplysninger? Vernet etter EMK Vernet etter E0S-retten Hvor langt rekker undersokelsesadgangen etter dagens regier? Situasjoner der sporsmalet er undergitt en sasrlig regulering Situasjoner der loven lar sporsmalet sta apent Kan tilsynsorganene ta med seg gjenstander for nasrmere undersokelse utenfor rammen av beslagsreglene? Noen sammenfattende refleksjoner 293 KAPITTEL 7 LOVBESTEMMELSER OM BESLAG I TILSYNS0YEMED Innledning Hvilke interesser kan et beslag vareta, og hvilke interesser vil det kunne gripe inn i? Konkurransetilsynets beslagsadgang Hva kan det tas beslag i? Hvilke vilkar er beslaget betinget av? Hvem kan beslutte at det skal foretas beslag? Har den mistenkte krav pa kopi? Kort om gjennnomforing, gjennomgaelse og opphor av beslag Mattilsynets beslagsadgang Innledning Hva kan beslaglegges? Hvilke vilkar er beslag betinget av? Kravet om saklig tilknytning Kravet om n0dvendighet Kort om gjennomforing, gjennomgaelse og opphor av beslag Er det adgang til a beslaglegge fiere gjenstander under ett? Innledning Krever loven at hver gjenstand vurderes for seg? Situasjoner der sporsmalet er undergitt en sa»rlig regulering Situasjoner der loven lar sporsmalet sta apent Sa;rlig om speilkopiering Innledning Gir loven hjemmel for speilkopiering?

7 Kan tilsynsorganene ta med seg gjenstander for nasrmere undersokelse utenfor rammen av beslagsreglene? 287 6.

6 -7 Noen sammenfattende refleksjoner 32j 82 g 8 i 2 Beseemmelsens anvendeliesomrad Kravene til saksbehandlingen 32, 3» Det tradisjonelle syn Forvaltnmgsloven 2 og avgrensmngen' H P f O S e S S l f d C n d e a i l hevde a Fr^, r" ' cuu ma tolkes antitetisk? olikt %Tt ë f r * hevde at P^osessuelle Pikterikke kan vaare «bestemmende» i lovens forstand?.. s 3 7 ï, 4 PP su mmering.. «3.3 En alternativ tilnaarming Innledning Ha r den enkelte behoc f or det' vern som' ' ' w m enkelt vedtak gir? ^^t^t* ^o PP nms e : ordiyd;;;;

olikt %Tt ë f r * hevde at P^osessuelle Pikterikke kan vaare «bestemmende» i lovens forstand?.. s 3 7 ï, 4 PP su mmering.. «3.3 En alternativ tilnaarming.

7 Innhold Oppsummering En bredere tilnaerming Innledning Gir nyere rettspraksis st0tte for det tradisjonelle syn? Kan det tradisjonelle syn forankres i erstatningsrettslige avgjorelser? Kan det tradisjonelle syn forankres i praksis fra Sivilombudsmannen eller Justisdepartementets lovavdeling? Et blikk til siden: Gjelder det et forsvarlighetskrav under rettergang? Det springende punkt: Har et alminnelig forsvarlighetskrav gode grunner for seg? Sammenfatning og konklusjon 391 KAPITTEL 9 SyERLIG OM POLITIETS BISTAND UNDER KONTROLLEN Innledning Hvilken betydning har politiloven 2 nr. 5? Hva har politiet myndighet til a bista med? Grunnkravet til hjemmel Kan politiet lete etter og gjennomga bevis? Kan politiet bruke fysisk makt under bistanden? Innledning Maktbruk overfor personer som forsoker a unndra seg kontrollen Maktbruk som tar sikte pa a bringe ulovlige forhold til opphor Kort om situasjoner med delvis overlappende hjemmelsgrunnlag Rekkevidden av politiets bistandsplikt Innledning Bistanden ma ha saklig sammenheng med tilsynsorganets virksomhet Bistanden ma gjelde oppgaver som har en naturlig sammenheng med politiets ovrige virksomhet Bistanden ma vaere nodvendig Kort om den sedvanemessige bistandsplikten Nar inntrer politiets bistandsplikt? En rettspolitisk refleksjon 414

384 8.4.3.6 Det springende punkt: Har et alminnelig forsvarlighetskrav gode grunner for seg?.. 389 8.4.4 Sammenfatning og konklusjon 391 KAPITTEL 9 SyERLIG OM POLITIETS BISTAND UNDER KONTROLLEN.

8 16 Innhold DER DET 10.1 Oversikt over problemfeltet IJ! 10.2 Unders0kelser pa kontrollstad ie t...' Undersekelser pa etterforskningsstadiet.'.' 419 1U.3.1 Innledning Ma tilsynslovgivnmgen'toikesinnskrenkende'av hensyn til partsrettighetene etter straffeprosessloven? Ma tilsynslovgivningen tolkes 'inns'krenkende av" ' hensyn til den private part? Innledning.....; Bakteppet: Debatten om pri's- ogtrus't En 1 n 3 *, 7? 1Vnmgen [ P eriode n ÏÏA T^nderS0kel sen er rettet mot andre forhold ï!.3 11 ^ 1 }-' 3 ' 2 Prosessuell e sporsmal mistanke m H.5 Kort om den danskebsningen.'::;." Innledning Krav om proporsjonali'tet.'.'.' ' Krav n «auck^i _n- Krav til saksbehandl REGISTRE Lover Rertsavgj 0 relser Litteraturregister Stikkordregister

494 10.3.3.1 Innledning.....; 424 10.3.3.2 Bakteppet: Debatten om pri's- ogtrus't- 10.3.4En 1 n 3 *, 7? 1Vnmgen [ P eriode n 1920-1948 424 ÏÏA T^nderS0kel sen er rettet mot andre forhold 434 436 ï!

Like dokumenter

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen