JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
|
|
- Ludvig Larssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik
2 Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
3 Dagens Klassiske dannelse: Profesjonsselvrefleksjon: Alt-kunne-vært-annerledes:
4 Statsforfatningsretten
5 Hva har rettssosiologien å si om dette? 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring, herunder rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
6 Rettssosiologiens prosjekt Hvordan blir noe til rett? Hvordan virker rettsreglene (eller ikke)?
7 1. Demokrati, politikk og rett
8 Forholdet mellom politikk og rett er spesielt viktig for rettssosiologien
9 I diktaturer hvor det er lite forskjell på politiske og rettslige funksjoner fungerer retten som et middel for dominans. I demokratier er det ikke konstant fare for politisering av retten- jussen (ideelt sett) som garanti mot misbruk av politisk makt.
10 Forholdet mellom politikk, rett og samfunn: staten i sentrum Maktfordelingsprinsippet: utøvende, dømmende og lovgivende makt er skilt.
11 Begrepet «politikk» «et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013
12 Begrepet «retten» «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» (Mathiesen 2011)
13 Begrepet «Makt» Strukturelt maktbegrep: Retten er produsert gjennom kamp mellom interesser. Makt som viljefenomen (Weber) Makt gjennomsyrer absolutt alle relasjonelle forhold.
14 Hvordan står politikk, makt og rett I forhold til hverandre?
15 Retten som basis for demokratiet Eks: Amerikanske stater som fratar straffedømte stemmeretten. Høy % straffedømte = minoriteter; tap av politisk slagkraft (Bush vs Gore 2000)
16 Retten som instrument for demokratiet Hvor effektivt sikrer retten borgernes frihet? Forskning på byråkrater i utlendingsforvaltninger: etterrettelighetsproblemer; prosessene mangler demokratisk kontroll: tar liv og død beslutninger om innesperring og utvisning.
17 Retten som sfære.. Deliberative sphere Konflikttyveri
18 Politisering av retten? Skapt av strukturen i retten og rettslig rasjonalitet: Webers idealtyper?
19 Rettsliggjøring av politikken Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsutvikling som politikk
20 Retten innleiret i politikk: Habermas
21 2. Rettsliggjøring og Rettighetsfesting
22 En nordisk modell for retten Høye ambisjoner omfattende velferdsstat offentlig forvaltning Tillit En materiell rettslig rasjonalitet Oppnåelsen av bestemte samfunnsmessige formål
23 Rettslig styring i velferdsstaten
24 Makt- og demokratiutredningen 2003 Mandat: «( ) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» Maktforståelse Demokratiforståelse «Folkestyrets forvitring»
25 Demokratiforståelse Demokrati som statsform Demokrati som rettigheter og rettsstatlige garantier Demokrati som samtale og deltagelse Demokrati som verdigrunnlag
26 Funn Rettsliggjøring er trussel
27 Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Samfunnsområder regulert gjennom lover. Nasjonal rettighetsfesting. Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk/ domstolers fortolkning. Politiske interesser blir formulert som rettskrav. Rettsliggjøring fører til maktforskyvning. Domstolers/ retts organer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet.
28 Negativ virkning rettsliggjøring Folkevalgte taper terreng. Detaljeregulering av livsområder; innskrenkning politisk handlingsrom. Båndleggelse lokalt selvstyre Frykt for overnasjonal styring Utilsiktet ulikhet Økt etterspørsel advokattjenester Sterke gruppers interessekamp. Lukkede rom. Klienttifisering Konflikttyveri?
29 Mathisen: Styring og rettsliggjøring versus rettssikkerhet? Tilsløring
30 KA: Kritikk av MDU tesen om juristmakt: simpelthen ikke riktig «Mens den forrige Maktutredningen (1982) glemte at en hovedoppgave for Stortinget er å gi lover er det min påstand at vi nå står overfor den motsatte ytterlighet Maktutredningen overdriver lovgivningens og rettens betydning.»
31 Kritikk av MDUs empiriske grunnlag
32 Svekke profesjonsmakt eller svekke demokratiet?
33 Rettsliggjøring er mange ting! Rettsliggjøring betyr forskjellige ting på forskjellige områder. På markedet betyr det en innskrenkning av politisk og byråkratisk makt, altså deregulering og liberalisering. På velferdsområdet betyr rettsliggjøring en utbygging av sosiale rettigheter og beskyttelsen av dem mot politisk nedprioritering og byråkratisk paternalisme.
34 (Anne Hellum varianten av konsensusteori) Rettsliggjøring er bra! De fattige er best tjent med klare regler, rettigheter og plikter- må klare se med den dårligste rettshjelpen.
35 Nasjonal rettighetslovgivning Rettighetslovgivning Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass. Grupperettigheter Eksempelvis urfolksrettigheter, likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle minoriteter.
36 Etterkrigstidens politiske kompromiss rundt fullmaktslovgivning: Den nordiske modellen
37 Fra korporative til individuelle rettigheter
38 Rettighetsfesting i markeds- og næringsreguleringen
39 Rettighetsfesting: velferdsområdet
40 Oppsummering
41 Nyere utviklingstrekk Internasjonal rett større føringer: Næringslivet brukere av MR:
42 Metodekritikk av MDU: for lite rettssosiologi! «Vi må stille som et minstekrav til de som snakker om rettsliggjøring at de vet hva de snakker om. Når de for eksempel snakker om at rettsliggjøring er en fare for demokratiet og innskrenker politikernes handlefrihet, må vi kunne forvente at de har et avklart forhold til begrepets innhold og at det foreligger et solid empirisk grunnlag for å hevde at rettsliggjøringen har disse virkningene.»
43 Rettsliggjøringens implikasjoner Overordnet problemstilling er rettsliggjøringens implikasjoner. Én ting er at noe lovreguleres. Men vi ser ofte at lovregulering får små eller begrensede virkninger. Da er det ikke rare rettsliggjøringen vi har med å gjøre. Rettens symbolvirkninger Retts realisering fjernt fra juristene Behov for empirisk forskning!
44
45 Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
46 Hva er retten som styringsverktøy Roser er røde, fioler er blå, Rettslig styring hører sammen med lovers virkning og dét må du forstå
47 Hvordan virker retten i samfunnet? («operasjonell rettssosiologi») Rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger
48 Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? («genetisk rettssosiologi») Normperspektiv: Opinionsperspektivet: Materialitetsperspektivet
49 Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn? Makt og rett: Diakront (over tid): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse tidligere tidspunkt. Synkront (samtidig): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse på samme tid.
50 Legalstrategier (Svake) bevegelsers, pressgruppers og organisasjoners bruk av rettslige midler for å fremme sine politiske mål. Tre syn: Rettsoptimistisk Rettspessimisme Rettskritisk
51 Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning)
52 1. Selve loven, dens innhold og form har betydning: Konkret utforing, ikke mye er overlatt til skjønn. Bred utforming via målformuleringer og rammelover. Ulike typer sanksjoner påvirker lovens virkning.
53 2. Lover må sees i bred rettslig kontekst: Andre lovgivningskompleks og praksiser nasjonalt og internasjonalt fremmer andre hensyn og interesser.
54 3. Betydning av hvordan myndighetene fungerer på et område og er bemannet. Hva slags bakgrunn har byråkratene? Regelanvendelse av ikke-jurister. f.eks virkning av konkurransetilsyns flytting til Bergen- stortingets beslutning om flytting av tilsyn. Færre jurister i forvaltningen
55 4. Hvordan borgerne forholder seg til loven og hvilken styrke de berørte borgerne har.
56 5. Hvilke styrkeforhold mellom partene under lovgivningsprosessen Hva slags kompromiss er inngått? Symbol-lovgivning eller sterke ønsker om å få loven til å virke?
57 6. Hvordan kommuniseres loven? Er målgruppe ressurssterk/svak? Hvem er budbringer?
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold
DetaljerPolitikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Repetisjon Makt, språk, kjønn Diskurser, kunnskapsregimer, Produksjon av selvstyrende borgere Kjønn som konstruert
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Repetisjon Makt, språk, kjønn Diskurser, kunnskapsregimer, Produksjon av selvstyrende borgere Kjønn som konstruert størrelse sex, gender
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerKlassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
DetaljerKinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett
Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerDrøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.
Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerHøst JUS sensorveiledning
Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven
DetaljerJUS4122 Sensorveiledning høst 2018
JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerRettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer
Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi
Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerGULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN
GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerJUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerDemokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14
Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller
DetaljerProf. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)
Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp
DetaljerFolkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling
Folkevalgtopplæringen 19. januar 2017 Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Hva er delegasjon? Delegasjon representerer en effektiv måte å styre på. Ledelsen kan ikke løse alle oppgaver selv.
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerDifis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10
Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerRett, samfunn, tekst og legitimitet
Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.oktober 2012 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-17.oktober : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.
DetaljerDen nordiske modellens fremtid trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og styring?
Den nordiske modellens fremtid trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og styring? 9. oktober 2007 Oversikt Den nordiske modellen Balanse mellom markedsliberalisme, styring og partssamarbeid
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerFakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik
Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik Kjønn og rett Kjønn som organiserende prinsipp for samfunn: jussens rolle i dette. Ideen om bonus pater familias, homos economicus,
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019
SENSORVEILEDNING JUS4122 - Rettssosiologi I - Vår 2019 Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven
DetaljerRettsliggjøring et demokratisk problem?
Rettsliggjøring et demokratisk problem? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 561 Leveringsfrist: 26.04.10 Til sammen 10008 ord 26.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerFra Weber til den moderne retten. Rsos1801 (Papendorf)
Fra Weber til den moderne retten Rsos1801 (Papendorf) 16.3.2011 Verdens avmytifisering Den tiltagende intellektualisering og rasjonalisering betyr altså ikke en tiltagende generell kunnskap om livsbetingelser
DetaljerRett, samfunn, tekst og legitimitet
Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerOverprøving og kontroll i miljøforvaltningen. Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett,
Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett, Grunnloven 112: Hvem har ansvaret? Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerKampen om det lokale selvstyret. En meningsutveksling mellom dosent Fredrik Holth og advokat (H) Stein Erik Stinessen Trondheim, 28.
Kampen om det lokale selvstyret En meningsutveksling mellom dosent Fredrik Holth og advokat (H) Stein Erik Stinessen Trondheim, 28. mars 2018 Nærmere om temaet Kamp - hvem eller hva kjemper man imot? Det
DetaljerSaksframlegg. Kommuneadvokat - interkommunalt samarbeid. Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn
Arkivsak. Nr.: 2016/1812-2 Saksbehandler: Renate Trøan Bjørshol Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/17 08.03.2017 Administrasjonsutvalget Kommunestyret Kommuneadvokat - interkommunalt
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerDosent Ingun Sletnes. Juss i kommunen 10. januar 2017
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 10. januar 2017 09.01.2017 Rettssikkerhet og generelle forvaltningsrettslige prinsipper Rettssikkerhet hva legger vi i det begrepet? Legalitetsprinsippet Forsvarlighetsprinsippet
DetaljerKapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen
Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................
DetaljerOrganisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.
Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor
DetaljerDomstolene og det norske samfunnet
Fordypningstekst Domstolene og det norske samfunnet Av Nils Gunnar Skretting, stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO. Han har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Etter studiene
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerKommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og
Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og
DetaljerDemokratispørsmål i DRI2001
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
DetaljerProf. Knut Papendorf VS 2011 Samfunnsforholdenes innvirkning på retten samt Makt og rett og Debatten om rettslig styring (III)
Prof. Knut Papendorf VS 2011 Samfunnsforholdenes innvirkning på retten samt Makt og rett og Debatten om rettslig styring (III) III 3. ståsted: retten og samfunnet i vekselvirkning Lovgivning får sine tilsiktede
DetaljerORDLISTE - POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER - SONANS - VÅR EISENSTEIN ORDLISTE
ORDLISTE 1. Interesser, ønsker og behov knyttet til vår egen velferd og velstand, som penger, tid, materielle goder, eiendom og tilgang til naturressurser. 2. Knappe goder, goder det ikke er nok av til
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Lene Holtskog Deres ref.: Vår dato: 27.05.2004 Tlf.: 38 17 67 78 Vår ref.: 2003/11321 Arkivkode: 001.0 Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Makt
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerKristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019
for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019 Velkommen til kurs! Jeg gleder meg til å se dere på kurs. Disse kursene er lagt opp med henblikk på at dere skal delta aktivt: det er ved å tenke og «snakke» rettssosiologisk
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerNy kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?
Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til
DetaljerInnhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag
622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerDet tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll
Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere
DetaljerNasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO
Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forbindelse med sammenslåinger, nedleggelser og funksjonsfordeling
Kommunikasjonsutfordringer i forbindelse med sammenslåinger, nedleggelser og funksjonsfordeling Informasjonssjef Kristian Iversen Fanghol Helse Nord RHF IFS 14. november 2003 Tromsø OL 2014 Helse Nord
DetaljerTiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?
TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel
DetaljerRett, samfunn og demokrati
Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerFylkesmannens tilsynsrolle og KU Petter Lodden, FM-Vestfold, NKRF
Fylkesmannens tilsynsrolle og KU Petter Lodden, FM-Vestfold, NKRF 04.02.10 1. Hva og hvorfor 2. Utgangspunktet Kommuneloven kapittel 10 A Tilsynsprosjektet i Vestfold Samordningsbehov og nytte 3. Hva sier
DetaljerNoen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor
Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Noen utgangspunkter
Detaljer