EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL
|
|
- Søren Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL
2 Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C «Språk, jus og rett» Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori Litteratur Alf Petter Høgberg: «I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst», Universitetsforlaget (2012) Hovedvekten i forelesningene er lagt på de emner det kreves god forståelse av det vil si innføring i alminnelig språkteori, fortolkning og definisjonsteori Oversikt over elementær setningslogikk og slutningsformer Hvorfor språkfilosofi-/teori for jurister?
3 Innføring i allmenn språkteori Hvilke tema vi skal ta opp: Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. En grunnmodell for forståelse av språk og mening Språklig uttrykk, begrep og referanse før, nå og i fremtiden Ulike typer språklige utsagn Normative og deskriptive intensjoner hva menes, hvordan skille, hvorfor og problemer Definisjoner, analytisk u/sanne utsagn og karakteristikker Analytiske og syntetiske intensjoner Begreper om sannhet
4 Innledende perspektiver, herunder om den språklige vending Hva er allmenn språkteori? Kort om allmenn språkteori som fagfelt «ELE-tradisjonen» Hva mener vi med «språk»? La oss ta utgangspunkt i enkelte påstander om språk: Språk er et verktøy som kan brukes til å si noe om virkeligheten Språkets ord og uttrykk gir mening fordi de sier noe om en «virkelighet» «der ute»» Språkets ord og uttrykk har faste meninger/betydninger og disse meningene/betydningene har ordene fordi de representerer erfaring av virkeligheten Er dere enig eller uenig i disse påstandene?
5 Dette er svært vanlige måter å tenke om språk på De er likevel lite tilfredsstillende i et språkteoretisk perspektiv Synspunktene er basert på en grunnleggende oppfatning om språk kun representerer eller beskriver ulike fenomener i «virkeligheten» Språkets funksjon er langt mer fundamental for vår forståelse enn dette språket er ikke bare et nøytralt medium for å beskrive en virkelighet «der ute», språket «skaper» også denne «virkeligheten» Et banalt og forenklet, men kanskje anskueliggjørende, bilde: Språket kan tenkes som de «briller» vi ser og oppfatter alt gjennom: I det daglige ser vi stort sett rett gjennom «brillene», på det vi er interessert i å rette vår oppmerksomhet mot, for eksempel lesing og forståelse av innholdet i en lovtekst, en juridisk lærebok, eller en dom, eller en samtale med en medstudent. «Brillene» har i det daglige den funksjon at de lar oss forstå, kommunisere mv. vi har i det daglige et slags bruks- /nytteforhold til språket. I språkteorien skal vi konsentrere oss om selve «brillene», vi skal se på det som er så «nært» og selvfølgelig at vi i det daglige tar det for gitt i stedet for å se gjennom brillene skal vi se på selve brillene. Vi skal altså bli bedre kjent med språket som det som strukturerer og former våre oppfatninger om alt vi ser, hører, leser mv., hvordan dette skjer og hvilke problemer det kan skape.
6 Språkteori «før og nå» Frem til siste del av 1800-tallet Hva er den språklige vending i filosofi, vitenskap mv.? Betegnelse på en bred filosofisk, språkteoretisk og til dels vitenskapsteoretisk orientering Tidfesting Bred strømning Flere forfattere, flere perspektiver Noen fellestrekk
7 Den allmenne språkteoriens tema, systematisering mv. Semantikk Læren om betydning Forholdet mellom språk og virkelighet Vesentlig tema i del c Syntaks Et språks syntaks = regelsystemet for hvordan enkeltordene i språket kan kombineres til sammensatte uttrykk, for slik å danne meningsfylte formuleringer Hvilke verdier dette regelsystemet er basert på, varierer med kontekst dagligtale og vitenskap contra poesi Pragmatikk Studiet av språk som talehandlinger talehandlingers betydningsnivåer
8 En grunnmodell for forståelse av språk Ogdens tegntrekant («tegntrekanten») Ref. C. K. Ogden & I. A. Richards: The Meaning of Meaning: A Study of the Influence of Language upon Thought and of the Science of Symbolism (1923)
9 Ogdens tegntrekant forts. Forklaring: Betegnelse/uttrykk, ord Betydning, begrep Referanse Eksempler Bruk av anførselstegn enkle og doble «Katt» Katt Katt
10 Ulike typer språklige intensjoner/utsagn Normative og deskriptive intensjoner Formuleringer kan uttrykke deskriptive eller normative intensjoner Deskriptive intensjoner Normative intensjoner Særlig om juridiske utsagn/påstander Særlig om bruken av ordet «er» Særlig om påstander med vurderingspregede kriterier Hvordan avgjøre om et utsagn uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon? Er det mulig å angi en formel eller fremgangsmåte med universell gyldighet, for å skille normative og deskriptive intensjoner? Hvorfor avgjøre om noe uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon?
11 Definisjoner, analytisk u/sanne utsagn og karakteristikker Analytiske utsagn er sanne/usanne kun på grunnlag av definisjoner Forholdet mellom definisjoner og karakteristikker en negativ definisjon av karakteristikker Analytiske og syntetiske intensjoner Hva er analytiske intensjoner? Hva er syntetiske intensjoner?
12 Om begreper sannhet Alminnelig eksempel: «-Så du en hund på gaten? -Ja, det gjorde jeg. Det er helt sant.» Hva menes her med at dette er «sant»? I juridisk kontekst (juridisk teori om legalitetsprinsippet): «Den tradisjonelle måten å formulere legalitetsprinsippet, er ikke helt tilfredsstillende. Dette skyldes bl. a. at de kriteriene som ble brukt, i enkelte henseende setter for snevre rammer om prinsippet. Som vi skal se, er det hvis uttrykket tas på ordet simpelthen ikke sant at hjemmel i lov er nødvendig for alle «inngrep i borgernes rettssfære» - Eckhoff/Smith: «Forvaltningsrett» Hva menes her med at dette ikke er «sant»? Forestillingen om «sannhet» og dens karakter Flere ulike teorier om sannhet Forholdene mellom teoriene Forholdet til spørsmålet om normative utsagn kan være sanne/usanne
13 Korrespondanseteorien for sannhet Den tradisjonelle meningsteori Eksempel: «Per gikk over gaten» Den eneste ontologisk teori i klassisk forstand Først formulert av Aristoteles Forholdet til tegntrekanten Ulike typer sterk og svak Korrespondanseteorien for sannhet i juridisk sammenheng Skandinavisk rettsrealisme Kritikk av korrespondanseteorien Tre typer kritikk Teorien anvendt på seg selv Passer dårlig på en del typer utsagn Oppfatningen om språklig transparens (tre problemer) Utbedringsforsøk
14 Koherensteorien for sannhet Summen av de påstander vi anser holdbare utgjør et system og den enkelte påstands sannhet er en funksjon av forholdet mellom den konkrete påstanden og dette større system av sammenhengende påstander for at utsagnet skal være sant må det være koherent med systemets øvrige utsagn En epistemologisk teori om sannhet den sier noe om hvordan sann kunnskap kan erverves Ikke nødvendigvis i motsetning til en korrespondanseteori Leibniz, Hegel og generelle vitenskapsparadigmer Kritikk, for eksempel forholdet til personlige erfaringer
15 Konsensusteorien for sannhet Mennesket er rasjonelt og det rasjonelle er enhetlig; alle mennesker vil strebe mot den samme sannhet. Sannhet er det som det oppnås konsensus om i kollektive sammenhenger, særlig det som kollektive anser som fruktbare oppfatninger i praksis Charles Sanders Peirce Ikke en ontologisk sannhetsteori
16 Den performative sannhetsteori En påstand om at x er sann tilfører ikke utsagn x noe som helst En tom besvergelse for å forsterke en talehandling Talehandlingsteori
17 Sannhetsteorier og jus Korrespondanseteorien for sannhet er svært utbredt i juridisk kontekst, som ontologisk teori Men korrespondanseteorien er problematisk ved evaluering av normative utsagn Normdeskriptivitet selvfølgelig vanlig og mulig - for eksempel «ifølge gjeldende rett er den relative reklamasjonsfristen 14 dager» (et utsagn som tar sikte på å beskrive en norm) Men bruk av korrespondanseteorien for sannhet om slike typer utsagn er problematisk altså om påstanden er «sann» i ontologisk forstand, beskriver den et eksisterende «faktum» mv. Denne måten å forstå normers «sannhet/eksistens» på er omstridt mer om dette i læringskravenes del A Den juridiske metode, rettskildelæren, er juristers epistemologi denne har likhetstrekk med de epistemologiske sannhetsteorier Fra «sannhet» til «gyldighet»
18 Tolkning Hva mener vi med tolkning? Ogdens tegntrekant: Det å tillegge en formulering (navnet, formuleringen) et meningsinnhold, er en tolkning En språklig formulering er en tolkning av en annen språklig formulering dersom det finnes minst en sammenheng der formuleringene betyr det samme Relevans for jurister? Relevant for alt juridisk arbeid som består i å tillegg ord og formuleringer mening tolkning av lovtekster, dommer, teori mv. Bidra til bedre forståelse av rettskildelærens lovtolkningslære
19 Tolkning og kontekst Ingen tolkninger er meningsfulle, riktige eller gyldige i alminnelighet det kreves kontekst Hvilken kontekst?
20 Typer av tolkning Tolkning av termer og av formuleringer Tolkning i språkteorien og tolkning i juridisk kontekst Presiserende tolkning Presiserende tolkning i språkteorien Presiserende tolkning i juridisk kontekst Korrigerende tolkning Utvidende, innskrenkende, analogisk, antitetisk Hermeneutiske grunnbegreper
21 Årsaker til tolkningsproblemer Altså: Åraker til at det oppstår uklarhet/usikkerhet når ord/formuleringer skal tillegges en mening eller betydning Semantisk vaghet Rt s. 652 Flertydighet (ord/uttrykk har to eller flere adskilte betydninger) Semantisk flertydighet Rt s. 70 Syntaktisk flertydighet Rt s. 41 Pragmatisk flertydighet Det lokusjonære, illokusjonære og perlokusjonære nivå Eksempler Motsigelser Lakuner
22 Definisjonsteori Hva mener vi med definisjoner? Definiendum og definiens Definisjoners funksjoner strukturerings- og navngivningsfunksjoner horisontal og vertikal strukturering Deskriptive og normative definisjoner Konnotasjon og denotasjon i og utenfor litteraturvitenskapen
23 Definisjonstyper Ekstensjonaldefinisjoner, intensjonaldefinisjoner, nominaldefinisjoner Definisjoner gjennom art og underart Betingelsesbegreper og momentbegreper Andre aspekter ved definisjoner og definisjonsmåter Overtalelsesdefinisjoner Ostensive definisjoner Genetiske og operasjonelle definisjoner Analytiske og syntetiske definisjoner
24 Logikk Ulike typer logikk Setningslogikk - læren om logisk gyldige/ugyldige ressonementer Eksempel: P1: Alle kokte hummere er røde P2: Alle røde er kommunister K: Alle kokte hummere er kommunister Gyldighet og sannhet Setningslogisk form Modus ponens Modus tollens
25 Modus ponens P1: Hvis A, så B P2: A K: B Modus tollens P1: Hvis A, så B P2: Ikke B K: Ikke A
26 Ugyldige slutninger Bekreftelse av antecedenten ut fra en bekreftelse av konsekventen P1: Hvis A, så B P2: B K: A Benekte konsekventen ut fra en fornektelse av antecedenten: P1: Hvis A, så B P2: Ikke A K: Ikke B
27 Slutningsformene Deduksjon Grunntrekk ved den juridiske tenke- og argumentasjonsmåten Bevisbedømmelse Tolkning Subsumsjon Regel, virkelighet, bruke regelen på virkeligheten = gjeldende rett Problemer? Induksjon Også brukt av jurister, for eksempel i juridisk teori: Utviklingen av alminnelig forvaltningsrett, og alminnelig obligasjonsrett Problemer? Abduksjon
EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL
EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse
DetaljerOslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg
Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget
DetaljerForelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum. Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg
Forelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg Oversikt over del C Fire deler: 1. Språk og tolkning 2. Definisjonsteori 3. Logikk og slutningsformer 4. Argumentasjonsteori
DetaljerExamen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C. Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt
Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt Oversikt over Del C Språk og tolkning Definisjonsteori Logikk og slutningsformer Argumentasjonsteori Tegntrekanten
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det
DetaljerLast ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg. Last ned
Last ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg Last ned Forfatter: Alf Petter Høgberg ISBN: 9788215024776 Antall sider: 125 Format: PDF Filstørrelse:34.01 Mb «I språkets bilde» fremstiller tematikk fra
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
DetaljerDen juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, vår 2014
Professor dr.juris Alf Petter Høgberg Til sensorene, exfac, V2014 Pb 6706, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr.: Karl Johansgt. 47, 0162 Oslo Telefon: +47 22859487 Dato: 5. juni 2014 Telefaks: +47 22859420
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning
DetaljerOppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DetaljerLast ned Repetisjonshefte til examen philosophicum - Ralph Henk Vaags. Last ned
Last ned Repetisjonshefte til examen philosophicum - Ralph Henk Vaags Last ned Forfatter: Ralph Henk Vaags ISBN: 9788276743180 Antall sider: 149 Format: PDF Filstørrelse: 19.26 Mb Innholdet i boken faller
DetaljerRettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):
DetaljerLast ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen. Last ned
Last ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen Last ned Forfatter: Harald Johannessen ISBN: 9788230400586 Antall sider: 177 Format: PDF Filstørrelse:39.21 Mb Debatt og argumentasjon er en innføring
DetaljerMerk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!
Forelesning 8: Førsteordens logikk kompletthet Martin Giese - 10. mars 2008 1 Repetisjon: Kalkyle og Sunnhet av LK 1.1 Sekventkalkyleregler Definisjon 1.1 (γ-regler). γ-reglene i sekventkalkylen LK er:
DetaljerKvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerINF3170 Forelesning 11
INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1
DetaljerIntuisjonistisk logikk
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk
DetaljerINF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerRETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON
RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON D FORELESNING I JUS4111, 27. FEBRUAR 2018 KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET INNLEDNING Litt om bakgrunnen for forelesningen Plassering ift.
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerBevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken
Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerPoststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe
Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerKompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen
INF370 Logikk Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kompletthet av LK 3. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-3 2:04) INF370 Logikk
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerForelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
DetaljerLogikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
DetaljerEt detaljert induksjonsbevis
Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall
DetaljerLast ned Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss - Eivind Kolflaath. Last ned
Last ned Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss - Eivind Kolflaath Last ned Forfatter: Eivind Kolflaath ISBN: 9788245000740 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Språket er juristens
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerForelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008
Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler - 21. januar 2008 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: Martin Giese (martingi@ifi.uio.no) Arild Waaler
DetaljerDet utsagnslogiske spraket: konnektiver og formler. Semantikk: Denisjon av sannhet og gyldighet
Forelesning 4-13. februar 2006 Intuisjonistisk logikk 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til na i kurset Det utsagnslogiske spraket: konnektiver og formler Bevissystem: sekventkalkylen LK for klassisk
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007
DetaljerINF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF4170 { Logikk Forelesning 1: Utsagnslogikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 20. august 2013 Dagens plan 1 Utsagnslogikk 2 Sekventkalkyle 3 Sunnhet 4 Kompletthet Institutt
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerEXFA-275 Examen facultatum
EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.
DetaljerJan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
DetaljerMatematikk for IT, høsten 2015
Matematikk for IT, høsten 015 Oblig 5 Løsningsforslag 5. oktober 016 3.1.1 3.1.13 a) Modus ponens. b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. a) Ikke gyldig. b) Gyldig. 3.1.15 a) Hvis regattaen ikke avlyses,
DetaljerINF1800 Forelesning 4
INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2006
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 1: Introduksjon. og sekventkalkyle Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 21. januar 2008 3 Institutt for informatikk
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
Detaljer