Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C. Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C. Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt"

Transkript

1 Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt

2 Oversikt over Del C Språk og tolkning Definisjonsteori Logikk og slutningsformer Argumentasjonsteori

3 Tegntrekanten

4 Tegntrekanten med eksempel Statsforfatning med folkestyre Demokrati Norge, Belgia, India, Japan, Canada osv.

5 Tegntrekanten for setninger

6 AlternaKv Kl tegntrekanten begrepet som bindeledd

7 Tolkning En språklig formulering kan anses å utgjøre en tolkning av en annen språklig formulering dersom det finnes minst en sammenheng der formuleringene betyr det samme. (s. 32) Med andre ord: En setning er en tolkning av en annen setning dersom de betyr det samme i minst en kontekst

8 Venn- diagram for tolkning Setning A Kontekst X Setning B

9 Tolkningseksempel T0: Vi dropper bomben T1: Vi slipper bomben T2: Vi lar være å slippe bomben T3: Vi slipper nyheten T4: Vi dropper bombetemaet

10 Presisering Påstanden B er en presisering av påstanden A dersom enhver rimelig tolkning av påstanden B også er en rimelig tolkning av påstanden A, samkdig som det finnes rimelige tolkninger av påstanden A som ikke er rimelige tolkninger av påstanden B

11 Venn- diagram for presisering T0 T1 T1.2 T1.1 T2

12 Eksempel på presisering T0: I Norge er det mest jentekriminalitet T1: I Norge er det mer jentekriminalitet enn i andre land T2: I Norge er det mer jentekriminalitet enn gu.ekriminalitet T1.1: I Norge er en større prosentandel av kriminaliteten begå. av jenter enn i andre land T1.2: I Norge blir det begå. flere antall lovbrudd (i absolu.e tall) av jenter enn i andre land

13 Presisering, korrigerende tolkning, spesifisering Presisering i juridisk kontekst Korrigerende tolkning Tolkning i snever forstand Tolkning i vid forstand Spesifisering

14 Årsaker Kl tolkningsproblemer SemanKsk flertydighet SyntakKsk flertydighet PragmaKsk flertydighet SemanKsk vaghet Motstrid Lakuner

15 Sannhetsteorier Korrespondanseteorien Koherensteorien Konsensusteorien PerformaKv sannhetsteori

16 DeskripKv/normaKv DeskripKve utsagn er NormaKve utsagn bør

17 Utsagnstyper Definisjoner KarakterisKkker AnalyKsk sanne/usanne utsagn

18 Definisjonsteori En definisjon er et utsagn som bidrar Kl å fastlegge språklige u.rykks betydning. To funksjoner: Strukturering og navngivning Legaldefinisjoner

19 Legaldefinisjoner og forholdet Kl dagligtalen Presisering Forvaltningsloven 2.1 litra g Korrigering Barneloven 2: Som mor Kl barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet

20 NormaKve og deskripkve definisjoner NormaKve er regelgivende DeskripKve er bruksmåtebeskrivende

21 Navn på definisjonens deler Definiendum: Det som defineres Definiens: Den definerende teksten Eksempel: Som mor Kl barnet (definiendum) skal reknast den kvinna som har fødd barnet (definiens). (Barnelova 2)

22 To måter å strukturere definiens Konnotasjonsangivelse Denotasjonsangivelse Eksempel på konnotasjon: Med pa.edyr menes dyr som føder levende unger Eksempel på denotasjon: Med pa.edyr menes dyr av bjørneslekten, hesteslekten, ka.eslekten osv.

23 Konnotasjon og denotasjon illustrert Konnotasjon Denotasjon

24 Forvaltningsloven 2.1 I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c)forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; d) offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste; e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.

25 Forvaltningsloven 2 tredje og cerde ledd Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak. Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.

26 Nominal- og realdefinisjoner Intensjonal nominaldefinisjon konnotasjon Ekstensjonal nominaldefinisjon denotasjon + ostensive definisjoner Realdefinisjon eksempelvis Aristoteles vesensdefinisjon

27 Vanlig måte å strukturere konnotasjonsangivelser Definiens struktureres gjennom art og underart genus et differenkam Eksempel: Med stol menes møbel (genus) for én person Kl å si.e på (differenkam)

28 Krav Kl en normakv definisjon Skal være hensiktsmessig i konteksten. Tre vurderingskriterier for hensiktsmessighet: 1. Omfang 2. Avgjørbarhet 3. InformaKvitet

29 Setningslogikk Logikk er læren om gyldige slutninger i tenkning og argumentasjon Vi skal se på tre typer slutninger: 1. Deduksjon 2. Induksjon 3. Abduksjon

30 Deduksjon Slutning fra premisser Kl konklusjon Dersom premissene er sanne og slutningen er gyldig, vil konklusjonen være sann Standardeksempel: Premiss 1: Alle mennesker er dødelige Premiss 2: Sokrates er et menneske Konklusjon: Sokrates er dødelig

31 Modus ponens Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: A Konklusjon: B Eksempel fra Torgersensaken: 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet 2. Torgersen er skyldig Ergo: Torgersen var i sentrum på drapskdspunktet

32 Modus tollens Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: Ikke B Konklusjon: Ikke A Torgersen- eksempelet: 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen var ikke i sentrum på drapskdspunktet Ergo: Torgersen er ikke skyldig

33 Falsk slutning 1 Fornekte konsekvensen ut fra fornektelse av antecedenten Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: Ikke A Konklusjon: Ikke B 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen er ikke skyldig Ergo: Torgersen var ikke i sentrum

34 Falsk slutning 2 Bekreie antecedenten ut fra bekreielse av konsekventen Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: B Konklusjon: A 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen var i sentrum på drapskdspunktet Ergo: Torgersen er skyldig

35 Induksjon Generalisering ut fra enkelklfeller (X1 er Y)+(X2 ery)+(x3 er Y) osv à Alle X er Y Slutning fra det sikre Kl det usikre

36 Abduksjon Slutning Kl beste forklaring Likhet med deduksjon: Slutning fra premisser Kl konklusjon Likhet med induksjon: Nødvendigvis usikker

37 Argumentasjonsteori Teorien om hvordan standpunkter kan begrunnes, utdypes eller forklares. Standpunkter kan være deskripkve eller normakve

38 Holdbarhet og relevans To typer argumenter for eller mot standpunktet: 1. Holdbarhetsargumenter 2. Relevansargumenter Holdbarhet Kl deskripkve standpunkter: Sannsynliggjør at standpunktet er sant eller falskt Holdbarhet Kl normakve standpunkter: Gir grunner for at standpunktet er gyldig eller ugyldig Relevansargumenter sier hvorfor argumentene har betydning for resonnementet.

39 Standpunkt: Per stjal Olavs lommebok R Kl H1: Hvis han hadde hånden i vesken var det nok for å stjele R Kl H2: Han har vist Klbøyelighet Kl å gjøre slikt og det øker sannsynligheten for at han har gjort det igjen H1: Kari så Per med hånden nedi vesken Kl Olav H2: Per er Kdligere dømt for lommetyveri R Kl Kontra- H: Det er le. å ta feil under slike forhold Kontra- holdbarhetsargument Kl H1: Det var mørkt og sikten var dårlig da Kari gjorde sin vitneobservasjon Holdbarhetsargument Kl H1: Kari sto bare 5 meter unna Relevans: Det er le. å se på så kort avstand

40 Standpunkt: Du skal ikke stjele H1 Kl standpunktet: Det er ulovlig å stjele R Kl H1 og H2: Når noe er ulovlig og umoralsk skal man ikke gjøre det R: Å krenke en annens re. er umoralsk H2 Kl standpunktet: Det er umoralsk å stjele H Kl H2: Stjeling krenker en annens re. H Kl H1: Bl.a. Strl 257 forbyr tyveri R: Moralske handlinger er kjennetegnet av at de kan allmenngjøres H Kl H2: Det kan ikke anbefales alle å stjele

Oslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg

Oslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget

Detaljer

Forelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum. Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg

Forelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum. Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg Forelesninger over rettsfilosofi, examen facultatum Våren 2012 Professor Alf Petter Høgberg Oversikt over del C Fire deler: 1. Språk og tolkning 2. Definisjonsteori 3. Logikk og slutningsformer 4. Argumentasjonsteori

Detaljer

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Dato 10.02.1967 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Sist endret LOV-2016-06-10-23 fra 01.07.2016 Publisert ISBN 82-504-1190-0

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER / , UIO, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C «SPRÅK, JUS OG RETT» FORELESNINGER 4.- 5./10-2012, UIO, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C «Språk, jus og rett»

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2015 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det

Detaljer

«Ny» forvaltningslov? Ole-Bjørn Fossbakk, rådgiver, Arkiv Troms

«Ny» forvaltningslov? Ole-Bjørn Fossbakk, rådgiver, Arkiv Troms «Ny» forvaltningslov? Ole-Bjørn Fossbakk, rådgiver, Arkiv Troms NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning(forvaltningsloven) Sendt ut på høring 04.06.2019 2 Noen tanker

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger våren 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2014 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger høsten 2017 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C. Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø Examen facultatum rettsvitenskapelig variant del C Forelesninger, Høst 2016 Markus Jerkø Læringskravene til del C Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Essay- skriving til ExPhil

Essay- skriving til ExPhil Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger

Detaljer

Last ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg. Last ned

Last ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg. Last ned Last ned I språkets bilde - Alf Petter Høgberg Last ned Forfatter: Alf Petter Høgberg ISBN: 9788215024776 Antall sider: 125 Format: PDF Filstørrelse:34.01 Mb «I språkets bilde» fremstiller tematikk fra

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, vår 2014

Sensorveiledning Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, vår 2014 Professor dr.juris Alf Petter Høgberg Til sensorene, exfac, V2014 Pb 6706, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr.: Karl Johansgt. 47, 0162 Oslo Telefon: +47 22859487 Dato: 5. juni 2014 Telefaks: +47 22859420

Detaljer

Hva skal saksbehandles?

Hva skal saksbehandles? Hva skal saksbehandles? Ane Marte Wøien Spesialkonsulent Oslo kommune Gravferdsetaten Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 Ulovfestede prinsipper Læren om

Detaljer

Geir Magnus Walderhaug NA Region øst Frokostmøte 30. august 2016

Geir Magnus Walderhaug NA Region øst Frokostmøte 30. august 2016 Forvaltningsloven Elementer som bør diskuteres (?) Geir Magnus Walderhaug NA Region øst Frokostmøte 30. august 2016 Mange lover er under vurdering samtidig! Dette utvalget skal vurdere forvaltningsloven

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014

Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014 Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014 Forvaltningsre- og saksbehandling Forvaltningsloven, habilitetsregler, veiledningsplikten, enkeltvedtak, saksforberedelser, klagebehandling, omgjøring

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2015

Matematikk for IT, høsten 2015 Matematikk for IT, høsten 015 Oblig 5 Løsningsforslag 5. oktober 016 3.1.1 3.1.13 a) Modus ponens. b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. a) Ikke gyldig. b) Gyldig. 3.1.15 a) Hvis regattaen ikke avlyses,

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Forvaltningsloven og sentrale begreper

Forvaltningsloven og sentrale begreper Professor Kirsten Sandberg Forvaltningsloven og sentrale begreper Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Oversikt over forelesningen Forvaltningslovens virkeområde Vedtak Enkeltvedtak og forskrift

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer

Detaljer

Saksbehandling i offentlig sektor. Nettverkssamling Lindesnes juni 2014

Saksbehandling i offentlig sektor. Nettverkssamling Lindesnes juni 2014 Saksbehandling i offentlig sektor Nettverkssamling Lindesnes 3.-5. juni 2014 Forvaltningsloven lovens formål: Skape mer betryggende saksbehandling i forvaltningen, unngå vilkårlighet/utenforliggende hensyn.

Detaljer

Forvaltningsloven og sentrale begreper

Forvaltningsloven og sentrale begreper Professor Kirsten Sandberg Forvaltningsloven og sentrale begreper Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Våren 2018 Oversikt over forelesningen Historikk og oversikt over loven Forvaltningslovens virkeområde

Detaljer

Forelesning 1 mandag den 18. august

Forelesning 1 mandag den 18. august Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2017

Matematikk for IT, høsten 2017 Matematikk for IT, høsten 017 Oblig 5 Løsningsforslag 0. september 017 Oppgave 1 (eksamen desember 013) Gitt følgende logiske utsagn: ( p ( p q)) Benytt lovene i logikk til å finne hvilket av følgende

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Forvaltningsloven og sentrale begreper

Forvaltningsloven og sentrale begreper Professor Kirsten Sandberg Forvaltningsloven og sentrale begreper Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 14. August 2019 Oversikt over forelesningen Forvaltningslovens virkeområde Vedtak Enkeltvedtak og

Detaljer

Et detaljert induksjonsbevis

Et detaljert induksjonsbevis Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære Generell informasjon - FIL104 22.09.2017 Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære Dato: 22/09-2017 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknad: 7 av de følgende 9 oppgavene skal besvares. Noen

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning FOL: syntaks og representasjon 15. og 16. forelesning Førsteordens logikk Førsteordens logikk: et formelt system som man bruker til å representere og studere argumenter. Som utsagnslogikk, men mer uttrykkskraftig,

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus

Detaljer

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer

Detaljer

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN Noen tanker ved Arnt Inge Vistnes 20. mars 2019 Sokrates, Louvre, Sing, Wikipedia, CC BY-SA 2.5 Omlegging ca 2003 gjennom et Kollegievedtak ved UiO. Matematikeren

Detaljer

Kvalitative utsagn fra en logikers ståsted

Kvalitative utsagn fra en logikers ståsted Kvalitative utsagn fra en logikers ståsted Bjørnar Solhaug Seminar om estimering av sikkerhetsnivå fra et tverrfaglig perspektiv SINTEF, 29. september, 2015 1 Oversikt Hva er logikk? Logikk vs. naturlig

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Last ned Toposlære - Aristoteles. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Toposlære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Toposlære - Aristoteles. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Toposlære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Toposlære - Aristoteles Last ned Forfatter: Aristoteles ISBN: 9788279901242 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:32.13 Mb Retorikks søsterbok! I Toposlære forklarer Aristoteles hva en "dialektisk"

Detaljer

Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel

Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel Begrepskoordinering fra lovskriverens synsvinkel Seminar om begrepskoordinering, Direktoratet for forvaltning og IKT, 9. april 2019 Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum Institutt for offentlig

Detaljer

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms

Detaljer

Deduksjon i utsagnslogikk

Deduksjon i utsagnslogikk Deduksjon i utsagnslogikk Lars Reinholdtsen, Universitetet i Oslo Merknad Dette notatet om deduksjon er ikke pensum, og den behandlingen som Goldfarb gir av emnet fra 33 og utover dekker fullt ut det som

Detaljer

Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv. Skinnarbu 1. juni 2016

Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv. Skinnarbu 1. juni 2016 Grunnleggende forvaltningsrett - II - Om vedtak, klagerett mv Skinnarbu 1. juni 2016 Alminnelige regler for all saksbehandling Veiledningsplikt, 11 et forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning

Detaljer

Emne 13 Utsagnslogikk

Emne 13 Utsagnslogikk Emne 13 Utsagnslogikk Et utsagn er en erklæring som er entydig sann eller usann, men ikke begge deler. Noen eksempler på (ekte) utsagn: Utsagn : Gjøvik har bystatus er sann ( i alle fall pr. dags dato

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Detaljer

Sensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009:

Sensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009: Sensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009: Oppgåve anten Oppgåva er to-delt. For å kunne få ståkarakter, er det nødvendig at kandidaten svarer på begge spørsmål. I

Detaljer

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q Begrepene «tilstrekkelig», «nødvendig» og «bare hvis».

Detaljer

Oktober 2010 Prosjektplan. Engagement letter. Utgreiing - sak om etablering/organisering av næringslivsfond

Oktober 2010 Prosjektplan. Engagement letter. Utgreiing - sak om etablering/organisering av næringslivsfond Oktober 2010 Prosjektplan. Engagement letter. Utgreiing - sak om etablering/organisering av næringslivsfond Innhald 1. Innleiing...2 2. Føremål og problemstillingar...2 2.1 Avgrensing...2 3. Revisjonskriterium...2

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

MAT1030 Forelesning 5

MAT1030 Forelesning 5 MAT1030 Forelesning 5 Logikk, utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 09:12) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Repetisjon Forrige gang snakket vi om utsagn og predikater,

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2008 Kvantorer Mandag 04.02.2008 introduserte vi predikatlogikk Vi

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen

Detaljer

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6 «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN 2016 1 Plan time 4 til 6 Noen praktiske opplysninger Gjensyn med grunnleggende strukturer Statens

Detaljer

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Kvantorer MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 008 Mandag 04.0.008 introduserte vi predikatlogikk Vi innførte

Detaljer

Last ned Kommunikasjonslogikk - Konrad Rokstad. Last ned

Last ned Kommunikasjonslogikk - Konrad Rokstad. Last ned Last ned Kommunikasjonslogikk - Konrad Rokstad Last ned Forfatter: Konrad Rokstad ISBN: 9788205336292 Antall sider: 174 Format: PDF Filstørrelse:39.92 Mb Denne boken dekker hele pensum i logikk til examen

Detaljer

Innføring i bevisteknikk

Innføring i bevisteknikk Innføring i bevisteknikk (Kun det som undervises på forelesningen er pensum. NB! Avsnitt 1.6 og 1.7 inngår ikke i pensum) Et bevis går ut på å demonstrere at implikasjonen p q er sann. p kalles for premissen

Detaljer

Forelesning 6 torsdag den 4. september

Forelesning 6 torsdag den 4. september Forelesning 6 torsdag den 4. september 1.13 Varianter av induksjon Merknad 1.13.1. Det finnes mange varianter av induksjon. Noen av disse kalles noen ganger sterk induksjon, men vi skal ikke benytte denne

Detaljer

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

INF1800. Logikk og Beregnbarhet INF1800 Logikk og Beregnbarhet Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre opplag inneholder noen feil. Har du kjøpt boken

Detaljer

Litt om Logikk og Litt om Vår Forskning

Litt om Logikk og Litt om Vår Forskning og Litt om Vår Forskning February 2, 2009 Hva vi skal snakke om? 1 Hva er? 2 Hva er? 3 Hva driver to tilfeldig valget matematiske logikere (vi) med? Noen definisjoner av er (det formelle) studiet av gyldige

Detaljer

INF3170 Forelesning 11

INF3170 Forelesning 11 INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1

Detaljer

Intuisjonistisk logikk

Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk

Detaljer

Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde. Dag Wiese Schartum, AFIN

Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde. Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål l (1) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal forstås:

Detaljer

Eksamensoppgave i FI1303 Logikk, viten og virkelighet

Eksamensoppgave i FI1303 Logikk, viten og virkelighet Eksamensoppgave i FI1303 Logikk, viten og virkelighet Faglig kontakt under eksamen: Bengt Molander, tlf. 918 30 062 og Magne Reitan, tlf. 73 59 15 68 Eksamensdato: 05.06.15 Eksamenstid (fra-til): 09.00

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet

Detaljer

Forvaltningslovens rett til å klage - Lovens bokstav. 9. September 2014 Anette J. Mokleiv

Forvaltningslovens rett til å klage - Lovens bokstav. 9. September 2014 Anette J. Mokleiv Forvaltningslovens rett til å klage - Lovens bokstav 9. September 2014 Anette J. Mokleiv 1 Forvaltningsloven 2 - definisjoner 2 bokstav a og b: I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes

Detaljer

Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan. Last ned

Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan. Last ned Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan Last ned Forfatter: Magne Reitan ISBN: 9788245020502 Format: PDF Filstørrelse:19.98 Mb Denne boken gir en introduksjon til moderne argumentasjonsteori. Den tar

Detaljer

MAT1030 Forelesning 5

MAT1030 Forelesning 5 MAT1030 Forelesning 5 Utsagnslogikk Dag Normann - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:10) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Repetisjon Forrige gang snakket vi om utsagn og predikater, og vi

Detaljer

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste

Detaljer

Slides til 1.5. Andreas Leopold Knutsen

Slides til 1.5. Andreas Leopold Knutsen Slides til 1.5 Andreas Leopold Knutsen January 20, 2010 Argument Mål: korrekt resonnement (eks.:matematiske bevis) p 1 p 2. p n q Premisser/hypoteser/antagelser: p 1,..., p n (sammensatte prop.) Konklusjon/slutning/konsekvens:

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.

Detaljer

SKRIFTSERIEN 2010 INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIER UNIVERSITETET I BERGEN. DANNELSE I KONTEKST? ELE-tradisjonen i endring

SKRIFTSERIEN 2010 INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIER UNIVERSITETET I BERGEN. DANNELSE I KONTEKST? ELE-tradisjonen i endring SKRIFTSERIEN 2010 INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIER UNIVERSITETET I BERGEN DANNELSE I KONTEKST? ELE-tradisjonen i endring BERGEN 2010 1 2 Dannelse i kontekst? ELE-tradisjonen i endring Instituttets

Detaljer

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap. Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor

Detaljer

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub

Hva er et vedtak, og hvem er part i en sak? Av Marius Stub Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub Et "vedtak" er en forvaltningsavgjørelse som omfattes av 2 første ledd bokstav a Loven oppstiller fire vilkår: "avgjørelse" "som treffes under

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 14:22)

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030

Detaljer

MAT1030 Forelesning 4

MAT1030 Forelesning 4 MAT1030 Forelesning 4 Logikk Roger Antonsen - 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Enda et eksempel (a) Jeg liker ikke Bamsemums. (b) Du liker alt jeg liker.

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:03) MAT1030

Detaljer