Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
|
|
- Torfinn Berger
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no
2 Rett, politikk og kritikk
3 Rett, politikk og kritikk
4 Rett, politikk og kritikk
5 Rett, politikk og kritikk
6 Kritikk mer enn faktasjekk?
7 Opplegget 1) Hva menes med kritikk 2) Kritikk som ideal for akademisk virksomhet 3) Kritikk som krav for phd avhandlinger i rettsvitenskap 4) Hvilke redskaper kan brukes til kritikk i rettsvitenskapen?
8 1. Hva menes «kritikk»? Om termens historie Antikkens termer «Kritik» og «Krise»: Sondringen liv/død, frelse/fordømmelse og rettferdig/urettferdig Latinske critica Kriterier for evaluering av orignialitet og estetikk i tekst og kunst Opplsyningstidens kritikk: Utfordre etablerte oppfatninger for å frigjøre vitenskap, kunst, og politikk fra begrensninger Kritikk som forutsetning for bedre liv
9 Hva menes med kritikk? Utfordre det etablerte. «Vår tidsalder er kritikkens egentlige tidsalder som alt må underkaste seg. Religion i kraft av sin hellighet, og lovgivning i kraft av sin majestet, vil vanligvis unndra seg denne kritikken. Men da vekker de rettferdig mistanke mot seg og kan ikke gjøre krav på oppriktig aktelse, som fornuften bare innvilger det som har kunnet bestå dens frie og offentlige vurdering»
10 Utfordre det etablerte med fornuft, analyse og observasjon. Hva menes med kritikk?
11 Utfordre det etablerte med fornuft, analyse og observasjon. Hva menes med kritikk?
12 Hva menes med kritikk? Utfordre det etablerte med fornuft, og observasjon. «Alle Menneskets Gierninger ere Critiquer underkastede». «Jeg holder for, at det fornemmeligen er en Philosophi Pligt at examinere antagne Meeninger, om ere vel grundede eller ey».
13 2. Kritikk som ideal for akademisk virksomhet? Kunnskapsutvikling Etterprøvbarhet Refleksivitet
14 Kritikk som ideal for akademisk virksomhet? «Det er vel i det hele en nokså vanlig foreteelse at juridiske forfattere ikke har vesentlige motforestillinger mot de grunnleggende politiske prioriteringer som ligger bak reglene på de rettsområder de interesserer seg for.»
15 3. Kritikk som krav til Ph.d avhandlinger
16 4. Hvordan utfordre etablert kunnskap og praksis i rettsvitenskap? Intern juridisk kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er tillatt innenfor rettssystemets rammer Akademisk kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er etterprøvbare, bygger på klare premisser, og uavhengige av juridisk metode.
17 Nærmere om kritikk som akademisk disiplin - hvordan kartlegge disiplinen? Undersøke typer av argumenter i akademisk litteratur som utfordrer rett og makt bygger på begrunnede premisser gir mulighet for etterprøving.
18 Hovedtyper av kritiske argumenter Redskaper for kritikk: Empiriske observasjoner Formale systemer Normative målestokker Sammensatte verktøy Metakritikk
19 Empirisk kritikk Bygger retten på riktige forutsetninger om fakta? Naturvitenskaplige analyser Kvantitative og kvalitative undersøkelser Komparativ analyser
20 Formal kritikk Er retten forenlige med abstrakte systemer? Er argumentasjonen logisk? Er premissene for vedtak og avgjørelser matematiske holdbare?
21 Normative målestokker Er retten i strid med normative forventinger? Er det samsvar mellom positiv rett og allmenn rasjonalitet? Er retten begrunnet på måter som kan forsvares overfor alle berørte?
22 Sammensatt kritikk Er retten irrasjonell i forhold til samfunnsøkonomiske modeller Er retten i strid med tradisjoner som er vesentlige for samfunnet? Bygger retten på illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold?
23 Metakritikk Kan allment akspeterte forutsetninger være annerledes og tilfeldige? Bygger retten på uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og (selv)bevissthet Forutsetter retten uholdbare sammenhenger mellom språk og virkelighet? Er retten påvirket av kjønn, etnisitet, språk, historie mv.?
24 Oppsummering: fem former for akademisk kritikk uavhengig av rettssystemets rammer Akademisk kritikk Formal kritikk Normativ kritikk Empirisk kritikk Sammensatt kritikk Metakritikk
25 Avslutning Kritikk har vært sentralt for vitenskapelig virksomhet i århundrer Vitenskapelig kritikk av rett kan formuleres uavhengig av rettssystemets rammer og politiske preferanser. Mangfold av muligheter for kritikk Kritikk forutsetter mot til å stole på seg selv i analyser av rett og makt
26 Takk for oppmerksomheten!
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 14 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerLast ned Kritikk - Christoffer C. Eriksen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kritikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kritikk - Christoffer C. Eriksen Last ned Forfatter: Christoffer C. Eriksen ISBN: 9788215026336 Antall sider: 161 Format: PDF Filstørrelse:17.81 Mb Kritikk er en bok om hvordan man utfordrer det
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerHva er normative premisser?
En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerLast ned Hva er filosofi - Lars Fr.H. Svendsen. Last ned
Last ned Hva er filosofi - Lars Fr.H. Svendsen Last ned Forfatter: Lars Fr.H. Svendsen ISBN: 9788215004105 Antall sider: 151 Format: PDF Filstørrelse:23.76 Mb I dette essayet om filosofiens vesen, formål
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerForord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd
DetaljerLast ned Den nye vitenskapen - Giambattista Vico. Last ned
Last ned Den nye vitenskapen - Giambattista Vico Last ned Forfatter: Giambattista Vico ISBN: 9788253017525 Antall sider: 219 Format: PDF Filstørrelse:21.38 Mb Vicos (1668-1744) hovedtanke er at historien
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerVitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerKjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK
Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerHvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.
Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar 2008 2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerForelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.
Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerLast ned Læring i praksis - Roger Säljö. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Læring i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Læring i praksis - Roger Säljö Last ned Forfatter: Roger Säljö ISBN: 9788202199173 Antall sider: 276 Format: PDF Filstørrelse:30.34 Mb De fleste pedagoger er klar over at omverdenen og den kulturen
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerDefinisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerLast ned Forestillinger om virkelighet - Johs. Thaule. Last ned
Last ned Forestillinger om virkelighet - Johs. Thaule Last ned Forfatter: Johs. Thaule ISBN: 9788230010471 Antall sider: 193 Format: PDF Filstørrelse:39.15 Mb «Forestillinger om virkelighet. dannelse som
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerHvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016
Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerGrenser for rettsanvendelsesskj0nn
Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:
DetaljerOslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg
Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...
DetaljerVurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala
DetaljerInnledning Om innholdet i de ulike kapitlene... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Om innholdet i de ulike kapitlene... 16 Kapittel 1 Mellom analyse og argumentasjon........................ 20 per arne rød Hva styrer barnevernets beslutninger?...
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
Detaljer1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35
Innholdsoversikt Del I Innledning... 17 1 Introduksjon avhandlingens tema... 19 2Teori og metode... 35 Del II Å fremme likestilling i næringslivet gjennom økonomisk støtte til kvinnelige næringsutøvere...
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...
Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerLast ned Kritikk av dømmekraften - Immanuel Kant. Last ned
Last ned Kritikk av dømmekraften - Immanuel Kant Last ned Forfatter: Immanuel Kant ISBN: 9788253017198 Antall sider: 240 Format: PDF Filstørrelse:20.47 Mb Med "Kritikk av dømmekraften" avslutter Kant (1724-1804)
DetaljerVerktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter
Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerDel 1 GRUNNLAGSETIKK... 13
Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerProsentvis økning (99%-tall) Økning % (antall) Primærsøkere 2009 (99%-tall)
1 Studieprogram 2 4 5 6 7 10 11 1 14 16 17 1 1 24 25 26 2 0 1 2 4 5 6 7 40 42 4 44 45 47 4 4 51 (10) (0) 0 (%-tall) Prosentvis økning 0- Økning 0-10 % (antall) Primærsøker/ Kvinnelige studieplass primær
DetaljerForord Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon Kapittel 3 Bevistemaet
Forord... 5 Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer... 13 1.1 Fire grunnleggende spørsmål... 13 1.2 Bevisvurderingens arkitektur... 15 1.3 Teoribygging... 18 1.4 Oppbygning og leserveiledning...
DetaljerBeslutningsfatting i Fylkesnemnda
Beslutningsfatting i Fylkesnemnda Fagkyndig og alminnelige medlemmers synspunkter på beslutningsprosessen Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap Deliberativ beslutningsfatting i Fylkesnemnda?
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerEXAMEN FACULTATUM (EXFAC)
EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum
DetaljerProfesjonsrolle og kvalitetsutvikling Rogalandskonferansen 2018 Jens Garbo
Profesjonsrolle og kvalitetsutvikling Rogalandskonferansen 2018 Jens Garbo Lærerandakt og lidenskap Bergem: Vær bevisst på rolle det etiske motlys Tjener aldri herre Profesjoner arbeider skjønnsbasert
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerLast ned Om melankoli - Kjersti Bale. Last ned
Last ned Om melankoli - Kjersti Bale Last ned Forfatter: Kjersti Bale ISBN: 9788253019178 Antall sider: 295 Format: PDF Filstørrelse:14.46 Mb Forfatteren følger melankoliens mangfoldige uttrykk fra antikken
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerLast ned Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Kirsti Malterud. Last ned
Last ned Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Kirsti Malterud Last ned Forfatter: Kirsti Malterud ISBN: 9788215018003 Antall sider: 238 Format: PDF Filstørrelse:31.32 Mb Kunnskap består av mer enn
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave Innledning... 13
7 Forord til andre utgave... 5 Innledning... 13 1 Religionsundervisning og religionsdidaktikk.................. 15 Hva er religionsundervisning?................................ 15 Begrunnelse, formål og
DetaljerEvaluering Fokusgrupper
DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET Evaluering Fokusgrupper Thomas Kalvik Fokusgrupper Hva er fokusgrupper? Hvorfor bruke fokusgrupper? Hvordan bruke fokusgruppe? Hva er en fokusgruppe? Kvalitativ
DetaljerLast ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen. Last ned
Last ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen Last ned Forfatter: Harald Johannessen ISBN: 9788230400586 Antall sider: 177 Format: PDF Filstørrelse:39.21 Mb Debatt og argumentasjon er en innføring
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301 Oppgave 1 a) Sett opp en sannhetsverditabell(truth table) for det logiske uttrykket
DetaljerFra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat
Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
Detaljer