JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik

2 En liten forelesning om Mathiesen

3 Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» (Mathiesen 2011)

4 Rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger Hva er det man har prøvd å regulere? Hvordan påvirker strukturelle forhold lovens virkning? Lysbryterfunksjonen Men: er tilsiktede virkninger alltid klart? For hvem?

5 Operasjonell Rettssosiologi Hva slags forsøk gjort mht gjennomføring? politisk vilje i form av ressurser/sanksjoner rettighetsinformasjon lovteksten selv, rettshjelp Helt eller delvis utilsiktede («latente») virkninger er gradsspørsmål (og vanskelig å kartlegge)

6 Tilslørende virkninger mht maktforhold i samfunnet: problemer defineres som rettslige men er egentlig sosiale og økonomiske. Avledende funksjon: problemer som er politiske rettsliggjøres, tas ut av politisk kamparena Symbolfunksjon Integrerende virkning

7 Hva er retten som styringsverktøy Roser er røde, fioler er blå, NB. Dette er forelesers egen hjemmesnekrede poesi.. Rettslig styring hører sammen med lovers virkning og dét må du forstå

8 Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning)

9 1. Selve loven, dens innhold og form har betydning: Konkret utforing, ikke mye er overlatt til skjønn. Bred utforming via målformuleringer og rammelover. Ulike typer sanksjoner påvirker lovens virkning.

10 2. Lover må sees i bred sosial og rettslig kontekst: Hva er det sosiale landskapet? Andre lovgivningskompleks og praksiser nasjonalt og internasjonalt fremmer andre hensyn og interesser.

11 3. Betydning av hvordan myndighetene fungerer på et område og er bemannet. Hva slags bakgrunn har byråkratene? Regelanvendelse av ikke-jurister. f.eks virkning av konkurransetilsyns flytting til Bergen- stortingets beslutning om flytting av tilsyn. Færre jurister i forvaltningen

12 4. Hvordan borgerne forholder seg til loven og hvilken styrke de berørte borgerne har.

13 5. Hvilke styrkeforhold mellom partene under lovgivningsprosessen Hva slags kompromiss er inngått? Symbol-lovgivning eller sterke ønsker om å få loven til å virke?

14 6. Hvordan kommuniseres loven? Er målgruppe ressurssterk/svak? Hvem er budbringer? Generell og spesifikk formidling Språk

15 2. Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? («genetisk rettssosiologi») Normperspektiv: samfunnets øvrige normer påvirker rettens utvikling. Kan du gi noen eksempler? Og hvordan, egentlig, skiller man mellom norm og opinion?

16 Opinionsperspektivet: oppfatninger om samfunn, verden påvirker rettsutvikling. Men hvem er Kan du tenke på opinionen? aktuelle eksempler? Hvem som helst? Hvordan formuleres og hvor presenteres disse oppfatningene?

17 Materialitetsperspektivet Nye materielle faktorer endrer retten. Biler, fly, sigaretter, p-piller, mobiltelefoner, internett. Kan du tenke på aktuelle eksempler?

18 Blandet drops Hva slags premisser strømmer til beslutningstaker? Hvordan fremstår de? Tvingende? Hvor bevisst er beslutningstager på hvordan hun forholder seg til premiss Enkeltbeslutninger eller lange beslutningskjeder som leder frem til resultat?

19 3. Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn? Makt og rett Repetisjon: Hva slags maktbegrep: Weber: evnen til å sette egen vilje gjennom. Marx: strukturell innflytelse. Retten produsert gjennom kamp mellom interesser. Foucault: makt gjennomsyrer alt.

20 Diakront (over tid): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse tidligere tidspunkt. Synkront (samtidig): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse på samme tid.

21 Legalstrategier (Svake) bevegelsers, pressgruppers og organisasjoners bruk av rettslige midler for å fremme sine politiske mål. Tre syn: Rettsoptimistisk Rettspessimisme Rettskritisk