Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Opplegg for forelesningen 1. Faghistorie: Norsk og nordisk rettssosiologi 2. Velferdsstaten: Retten som styringsmiddel 3. Rett & kjønn: hvordan påvirker juss og samfunn hverandre?

3 Pensum Håkan Hydén, Klassisk nordisk retssociologi. Matthias Baier, Nyere nordisk rettssociologi. Thomas Mathiesen. Hellum, Anne og Farhat Taj, Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme.

4 I. Nordisk rettssosiologi: Utviklingen av klassisk nordisk rettssosiologi Tematisk fokus Metode Sentrale navn

5 Nordisk rettssosiologi: ca Makrososiologi og marxisme Velferdsrettens virkninger En nordisk rettssosiologi

6 Nordisk rettssosiologi: 1990-i dag Forskning på rettslige prosesser på mikronivå Teorimangfold Mer sosiologisk- krav til vitenskapelighet Mindre nordisk fokus- partnere andre steder

7 Norsk Faghistorie: Rettssosiologi som «disiplin» Historisk rettssosiologi Hvem er rettssosiologene? Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Nye bindestreks-rettssosiologier og forskningsfelt

8 Velferdsstaten: retten som styringsmiddel

9 Norden: en felles kultur? Samfunnsstruktur Likhet Kirke Frie bønder Demokratiske verdier Likestilling

10 Det nordiske medborgerskapet («citizenship») Rettsstat Menneskerettigheter Universelle, sosiale ytelser Fagbevegelse Offentlig skole Arbeidslinje for menn og kvinner Kompromissbasert politikk.

11 Den nordiske modellen: sterke institusjoner og tillit En sterk og samfunnsmessig orientert stat Rettsliggjøring En kombinasjon av flere institusjoner i samfunnet som fungerer sammen

12 Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Status-samfunn Rettsstats-samfunn Aktiv velferds- og reguleringsstat Markeds- og konkurranse-stat: Internasjonalisering

13 Retten som styringsmiddel i velferdsstaten Målsetting Rettslig styring Forutsetning

14 Rettslig styring i velferdsstaten Lovene bygger på brede formål Felles tjenester Redistribusjon

15 Regulering av tillit? «Norske verdier» Kampen mot terror Innvandringspolitikk Utnyttelse av naturressurser Skatt Rettsikkerhetsidealer

16 Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Statsborgerskap, medborgerskap- hvem får adgang? Teknologi: omsorg og overvåkning

17 Kritiske spørsmål til det skandinaviske perspektivet: Regulering av arbeidslinjen Eksport av likestillingsideologi Likhetsideal versus: Annerledeshet klasse skjult nepotisme

18 Hvordan kan vi studere dette rettssosiologisk? Velferdssosiologien Empirisk fokus Retten og de rettslige institusjonene

19 Rettssosiologiens spørsmålsstillinger Mathiesens tredeling Retten og samfunnet Samfunnet og retten Retten og samfunnet i vekselvirkning

20 Vilhelm Aubert: Lovers virkning. Hushjelplovundersøkelsen (1948/52) Funn: Liten virkning Årsaker til manglende etterlevelse

21 Per Stjernquist: påvirkning og adferd Retten som styringsmekanisme. Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva slags typer normer påvirker mest?

22 Kjønning: Kvinneretten som rettssosiologi Tove Stang Dahl og kvinneretten Kvinnerettens perspektiver

23 Brillene bestemmer hva du ser: Kvinnerett Metode Kjønnsnøytrale rettsregler Kjønnsspesifikke rettsregler Likestillingsregler

24 Språk er viktig Likhet Likestilling Ikke-diskriminering

25 Privatlivet: frihet til og fra hva? Forestillinger om «frihet» Hva er «arbeid» Rettslig konstruert avhengighet

26 «Kjønn» er lik kvinne Manneretten: behov for studiet av rett og maskulinisme? Interseksjonalitet Klasse

27 Hellum/Taj: PAK-Kvinn Hvordan kvinner som har søkt PAK-Kvinns hjelp til å komme seg ut av voldelige familieforhold balanserer mellom norsk rett/religiøse normer og sedvaner. PAK-Kvinns rolle som budbringer. Statens plikt mht å gi rettighetsinformasjon.