Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form."

Transkript

1 Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte det nevnte forholdet fra begge sider, og dessuten si noe om vekselvirkningen mellom den politiske og den rettslige sfære. Oppgaven må anses å ha bred pensumdekning og falle inn under den tematikken som det under læringskravene spesifiseres at studentene skal ha god forståelse av, se: ttp://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jus4122/#learningoutcomes. Den mest relevante pensumlitteraturen finnes i Mathiesen, Retten i samfunnet (2011). Hele boken er pensum for studenter på ny ordning, mens studenter som tar rettssosiologi perspektivemne på gammel ordning kan lese 2005 utgaven. Mathiesens tre perspektiverståsteder, hvordan samfunnsforholdene virker inn på retten, hvordan retten virker inn på samfunnet og hva som er vekselvirkningen mellom dem, er presentert i begge. Fra kompendiet kan særlig artikkelen av Engelstad/Selle/Østerud, artiklene av Andenæs, Merry, Sand, og den andre artikkelen av Østerud trekkes fram som relevante. Rettsliggjøringsartiklene, og Merrys rettighetsartikkel forholder seg alle mer eller mindre eksplisitt til forholdet mellom politiske og det rettslige, og vil derfor utgjøre et relevant utgangspunkt for en videre drøfting av vekselvirkningsforholdet mellom rett og samfunn som Mathiesen i sin bok løfter fram som det foretrukne, men også mest kompliserte perspektivet (side 134 ff). Rett defineres av Mathiesen på side 38 i Retten i samfunnet som det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, institusjonene som utøver reglene/kontrollerer at de blir fulgt, og ulovfestet rett. Oppgaveteksten knytter rettslig til positivt gitt lov. Det politiske nevnes av Mathiesen som en av flere relevante deler av samfunnslivet, men gis ingen selvstendig teoretisk drøftelse. Uten at det drøftes av Mathiesen direkte, kan betegnelsen politisk formål, gis en vid eller snever definisjon. Mange studenter nøyer seg med den snevre definisjon av politisk formål, hvilket er helt greit. 1

2 Begrepet politisk i oppgaveteksten må derfor kunne vise både til den formelle prosessen rundt vedtakelse av lovregler, men også til hva som foregår i mer uformelle og løsere organiserte sammenhenger. Forholdet mellom rett og politikk slik det er presentert i eksamensoppgaven må derfor ses å falle inn under det som i læringsmålene er presentert som en overordnet rettssosiologisk problemstilling som det forventes at studentene har god kunnskap om. I hovedboka i pensum, Thomas Mathiesens Retten i samfunnet, beskrives rettssosiologiens tema å være rettens sammenveving med alle de forhold som for øvrig inngår i vårt liv. Dette temaet gripes så an gjennom de tre generelle spørsmålsstillinger som allerede er nevnt, altså hvordan virker samfunnsforholdene inn på retten, hvordan virker retten inn på samfunnet og hva er vekselvirkningen mellom dem? Mathiesen bygger opp sin gjennomgang av de tre tilnærmingene med en kort generell/teoretisk tilnærming, før han gjennomgår konkrete, empiriske rettssosiologiske undersøkelser og analyser innenfor særlig områdene strafferett, arbeidervernrett og rettshjelpsvirksomhet. Pensum gir derfor mulighet til en rettssosiologisk analyse av forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering, og tilbyr også konkrete case/undersøkelser som kan illustrere de mer generelle poengene. Spørsmålet om rettens påvirkning på samfunnet,( side 44 ff) Spørsmålet deles av Mathiesen i to hovedspørsmål. Det første er spørsmålet om rettens tilsiktede virkninger oppfylles. Det politiske formål og den tilsiktede virkning vil ofte være overensstemmende. Virker straffen allmennpreventivt, beskytter arbeidervernretten arbeidstakerne, virker rettshjelpen effektivt? Det andre spørsmål Mathiesen stiller er om retten har andre, utilsiktede virkninger av samfunnsmessig art. For eksempel at retten kan virke tilslørende på maktforhold i samfunnet, eller at lover primært kan forstås gjennom sin symbolske funksjon. Etter en gjennomgang sier Mathiesen at en gjennomgang av de konkrete undersøkelsene påviser mangler i rettens tilsiktede samfunnsmessige virkninger (side 73). Dette knyttes blant annet til at retten, og loven, virker i en sosial kontekst. Hvorvidt en lov kan innfri de tilsiktede virkninger avhenger av den sosiale, økonomiske og politiske sammenhengen som lovgivningen 2

3 fungerer i (side 75). Som et eksempel på at lovers tilsiktede formål ikke oppnås, nevner Mathiesen blant annet allmenn- og individualprevensjon. Mathiesen peker på at det er vanskelig å si noe sikkert og konkret om hvorvidt fengselsstraff har slike virkninger, og at det i alle fall for de mer fingraderte vurderingene av hva som skal være straffens lengde, er vanskelig å knytte dette til formålet om prevensjon. Mathiesen peker derfor på at straff kan forklares gjennom andre virkninger den har, som renovasjon, avledning, handling (side 88). Også arbeidsretten knyttes til latente funksjoner. Hushjelpslovens intensjoner ble i liten grad innfridd, men loven skapte et kompromiss mellom partene, og har slik en symbolfunksjon (side 90). Loven kunne også ha en tilslørende virkning ved å framstille situasjonen som bedre enn hva empiriske undersøkelser pekte mot at den faktisk var. En tredje latent funksjon som knyttes til lover er deres integrerende virkning, en prosess som også kan oppsluke og nøytralisere svake parter (side 91). Også rettshjelpsundersøkelsene peker mot de latente funksjonene tilsløring og avledning (side 93 ff). Studenter kan oppnå beste karakter på denne delen av oppgaven uten å nevnte utilsiktede virkninger. Årsaken til dette er at det er høyst tvilsomt hvorvidt kan koble utilsiktede virkninger og formål på den måten som gjøres i den anbefalte hovedlitteratur. Spørsmålet om samfunnets innvirkning på retten (side 103 ff) Mathiesen presenterer tre sosiologiske perspektiver som søker å forklare rettens utvikling med utgangspunkt i samfunnslivet. Disse er normperspektivet, opinionsperspektivet og materialitetsperspektivet. Det er viktig at studenten knytter an til disse tre perspektiver, og for å få toppkaraktert bør det også kreves at så skjer. Håkan Hydén knyttes til normperspektivet. Hydén ser rettsreglene som en del av et normativt felt. Endringer i rettsnormer anses å følge endringer i øvrige normendringer i samfunnet. Homofili og sexkjøp brukes som eksempel. Opinionsperspektivet beskrives som fenomenologisk. Samfunnsmedlemmenes subjektive opplevelser, og bevissthet om samfunnet rundt seg, påvirker rettens utvikling. Opinionsklimaet er delvis styrt av samfunnsnormer, så det er ikke noe klart skille mellom de to første perspektivene. En 3

4 forskjell er likevel at der endringer i opinionsklima kan endre seg brått, knyttet til enkelthendelser, vil samfunnsnormer typisk endres over lengre tid. Straffelovgivningen (narkotika) kan for eksempel påvirkes av såkalte moralske panikker (side 105). Materialitetsperspektivet har som sitt utgangspunkt at de materielle forhold i samfunnet (redskaper og produksjonsforholdene) påvirker rettens utvikling. (106) Endringer i produksjonsfeltet kan medføre rettslige endringer, gjerne ved å virke gjennom det normative eller fenomenologiske feltet. Både formell lov og rettsavgjørelser blir til gjennom beslutninger. Det overordnede spørsmål kan stilles slik, sier Mathiesen: I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, danner normative forhold, kollektive bevissthetstilstander og materielle forhold slike premisser for beslutningsfatterne? (side 109). Mathiesen tar for seg tre felt, strafferettens utvikling, arbeidsrettens utvikling og utviklingen av den juridiske profesjon. Underliggende i Mathiesens analyse knyttet til rettsendring, er spørsmålet om hva slags samfunnsforhold som gjennom premissdanning for beslutninger skaper nye/endrede rettsregler. Dreier det seg om økonomiske forhold, endringer i kollektive bevissthetstilstander, generelle normative forandringer eller en kombinasjon? Mathiesen sier her at han ser en tendens til at jo fjernere lovregelen ligger fra det økonomiske felt, jo mer er bakgrunnen for endringene sammensatt (132). Vekselvirkning mellom rett og samfunn (side 134 ff) Dette punktet er relativt beskjedent dekket i pensum og det kan ikke kreves at studentene i særlig grad kommer inn på dette. Om så skjer, er imidlertid dette et klart pluss. Dette perspektivet er ifølge Mathiesen både det viktigste og det mest kompliserte. Mathiesen mener at forskningens behov for å isolere virkningen av enkeltfenomener i studier, gjør at forståelsen av fenomenet som skal undersøkes blir mangelfull, fordi fenomener alltid fungerer i en kontekst. Rettssosiologisk sier han at dette problemet blir særlig klart i forbindelse med spørsmålet om lovgivningens tilsiktede virkninger, altså realiseringen av det politiske formålet. Han viser her til Stjernquist og Widerberg som sier at lovers virkninger ikke kan skilles fra virkningene av andre forhold. Stjernquist har for eksempel vist at en endring i svensk skogvernlovgivning i retning av verneorientert lovgivning så ut til å lykkes, men at dette må forstås i sammenheng med 4

5 andre samtidige endringer som gikk i samme retning. Bondeskogbruket ble trukket mer inn i det kapitalistiske systemet, noe som førte til at skogbrukerne i større grad måtte innrette skogbrukpraksis i tråd med kravene fra lovgivning og økonomisk system for å innfri kravene som ble stilt (137). Mathiesens poeng er at denne vekselvirkningen er en helt sentral innsikt for rettsosiologien fordi den gir retning til forskningsarbeidet. Mathiesen mener derfor ikke at politiske formål ikke lar seg realisere gjennom lov, men at en lovs virkninger, og dermed realiseringen av politisk formål, er vanskelige å studere uten å ved å studere virkningshistorien i en større sosial kontekst, hvor også andre forhold er virksomme. Den kritikken som i pensum har blitt rettet mot Maktutredningens konklusjon om økt rettsliggjøring, har blant annet dette som en del av sitt grunnlag. Fenomenet rettsliggjøring settes ikke i stor nok grad i kontekst og forstås for snevert og ensidig (Andenæs, Sand). Rettsliggjøring Studentene bør ha med noe om rettsliggjøring. Rettsliggjøringsartiklene på pensum tematiserer på ulike måter forholdet mellom rett og politikk, og det er rimelig å anta at gode besvarelser vil knytte de enkelte artiklene de til mer generelle perspektivene som lanseres av Mathiesen. På bakgrunn av gjennomgangen over kan det ventes at gode besvarelser tar utgangspunkt nettopp i vekselsvirkningsperspektivet, fordi det åpner opp for tematikken som drøftes i de ulike rettsliggjøringsartiklene. Til tross for at artiklene framstiller rettsliggjøring forskjellig, er det gjennomgående i alle at rettsliggjøring må ses i lys av en økt internasjonalisering og globalisering av økonomi, politikk og samfunnsliv. Merry påpeker i sin artikkel at rettigheter og rettighetstenkningen er et kulturelt fenomen, som utvikler seg og endres over tid. Fra å ta utgangspunkt i individuelle rettigheter etter annen verdenskrig, har utviklingen gått i retning av kollektive rettigheter (side 132 ff). Dertil kommer også at mange av de viktigste politiske spørsmålene i dag, som for eksempel miljøproblematikken, kun kan løses på et overnasjonalt nivå. Slike spørsmål viser begrensningen i at demokratibegrepet knyttes tett til nasjonalstaten. 5

6 Engelstad/Selle og Østeruds artikkel, Rettsliggjøring som maktforskyvning, beskriver økende rettsliggjøring som et demokratisk problem. Rettsliggjøring defineres av dem å innebære at større områder og flere detaljer i samfunnslivet er regulert av lover og direkter, at domstoler og andre rettslige institusjoners beslutningskompetanse øker på bekostning av politiske og administrative organer, og at interesser i økende grad blir formulert som rettskrav (side 49). Deres påstand er at folkestyret slik det utøves gjennom representative organer og flertallsvedtak, blir svekket til fordel for rettighetspolitikk og rettsavgjørelser. Forfatterne sier at den naturrettslige vending som rettighetsrevolusjonen kan beskrives som, må ses som et brudd med en rettspositivistisk tradisjon der retten ble sett som et redskap for samfunnsstyring. Fra denne siste fulgte et skille mellom rettsutvikling og lovanvendelse, der rettsutviklingen primært var en politisk sak (side 53). Menneskerettighetene har fått et større omfang, enn noen lands lovgivere tenkte seg da konvensjonene ble underskrevet, og inkluderer sosiale, økonomiske og politiske spørsmål (side 54). EU-domstolen har vært en sentral kraft i europeisk integrasjon. Overnasjonale domstoler, som EMD og EU-domstolen har i stadig større grad fått prøvingsrett for nasjonale lover. Forfatterne mener derfor at politikerne gjennom dette blir mer avmektige når det gjelder å påvirke utviklingen av norske forhold. I artikkelen er tatt inn et avisutklipp der daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen sier at han mangler verktøy i sin verktøykasse. I tillegg til en konstitusjonalisme som stiller domstolene i en sterkere posisjon som forfatningens voktere og fortolkere, peker forfatterne på en motvilje innen handels- og kontraktsretten til å la tvistesaker bli avgjort ved nasjonal rett. Mye av rettens skapende virksomhet er derfor overlatt til privat voldgift med advokatfirmaer som formidlere og rådgivere. Slik skjer en overstatlig harmonisering av rettspraksis utenfor den eksplisitte lovgivning. Samlet hevder forfatterne derfor at selv om det opprinnelig lå en politisk bestemmelse til grunn for rettsliggjøringsprosessen, har prosessen utviklet seg i retning av å begrense område for politisk styring, på måter som lovgiver neppe så for seg da prosessen ble igangsatt. I stadig større grad, og på stadig flere områder flyttes makt fra politikken til det rettslige, hvor maktutøvelsen ikke er underlagt politisk kontroll. 6

7 Andenæs og Sand har begge artikler i kompendiet som er kritiske til maktutredningens konklusjon. Det er også inntatt en artikkel i kompendiet av Østerud, der han svarer på kritikken som har blitt reist. I Inger Johanne Sands artikkel, Hva er rettens rolle i dag?, som finnes i kompendiet, beskriver hun lover som koplinger mellom den politiske og den rettslige kommunikasjonen (side 172). Lover vedtas av politiske myndigheter, men anvendes av rettslige aktører. Rettslig kommunikasjon er mer lukket enn den politiske, ved at rettens skal stabilisere reglene som politiske myndigheter har vedtatt. Det rettslige og det politiske er likevel preget av en gjensidig avhengighet og løpende interaksjon. Sand sier at innen den liberale demokratiske modell som anvendes i Europa, har rett og politikk vært de kommunikative systemene i samfunnet som har ivaretatt, utviklet og operasjonalisert samspillet mellom demokrati og menneskerettigheter. Sand presenterer i sin artikkel Luhmann og Habermas som teoretikere som gjør relevante analyser av dette samspillet. Presentasjonen er imidlertid nokså kort, og siden dette heller ikke utdypes andre steder i pensum, er det urimelig å forvente noen dyp kunnskap eller selvstendig bruk av dem i besvarelsene. Kandidater som likevel klarer å bruke dem på en fruktbar måte, vil måtte belønnes for dette. Sand trekker fram samfunnsmessige endringer som forutsetninger for endringer i retten. Disse er utvikling av kunnskap/vitenskap som et grunnlag retten i økende grad må forholde seg til, omfattende globalisering (handel, klima, teknologi, forurensning) og en dertilhørende internasjonalisering av retten, i tillegg har en del av teknologiene som i dag utvikles en eksperimentell og usikker karakter som det er vanskelig å forutsi konsekvensene av, og det moderne samfunn har en stadig mer flerkulturell karakter. På dette grunnlag må både de politiske og de rettslige institusjonene sies å være inne i en endringsprosess, og disse må forstås i sammenheng Sands kritikk av maktutredningens konklusjon er blant annet knyttet til at utredningen tematiserer rettigheter for negativt og ikke i stor nok grad anerkjenner at rettigheter gjør individer i stand til å handle og delta i demokratiet. Sand framhever også at selv om demokrati knyttet til deltakelse ved stortingsvalg fortsatt er viktig, så er det ikke lenger tilstrekkelig. På bakgrunn av samfunnsmessige endringer er vi i dag derfor stilt overfor utfordringer om hvordan 7

8 demokrati kan tenkes og utøves (side 185). Dette løftes ikke tilfredsstillende fram i maktutredningens konklusjon, mener Sand. Andenæs kritiserer i sin artikkel det empiriske grunnlag for maktutredningens tese om politisk forvitring og domstolens/juristenes voksende betydning. Han løfter også fram at den økte vekten på menneskerettigheter kan ses som en demokratisering av samfunnet. Østerud er også representert ved en artikkel hvor han imøtegår kritikken og utdyper standpunktene i maktutredningens konklusjon. Et konkret og interessant utgangspunkt for vekselvirkningen av forholdet mellom rett og politikk kan være argumentet om at stortinget settes på sidelinjen som en følge av rettsrevolusjonen i Europa. Denne prosessen var det Stortinget som plasserte Norge på innsiden av, men ifølge Østerud uten å overskue de politiske konsekvensene. EUs prinsipper om konkurransevilkår og frie kapitalbevegelser, og norske politikeres ønske om bruk av differensiert arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel, innebærer en mulig konkretisering av diskusjonen (side 204). Det bør altså være en bred dekning i pensum for å besvare eksamensoppgaven. Oppgaveformuleringen stiller det åpent for studentene, hvordan besvarelsen skal bygges opp, men en god besvarelse må likevel vise beherskelse av læringskravene. Både de tre perspektivene til Mathiesen og rettsliggjøringsspørsmålet og rettens internasjonalisering er det her forventet god forståelse av. Artiklene om rettsliggjøring og artikkelen om rettigheter er godt egnet for å knyttes til Mathiesen perspektiver på forholdet mellom rett og samfunn. Vekselsvirkningsperspektivet er godt egnet for å si noe om forholdet mellom politisk formål og lov, og inviterer til at drøftelsen settes i en større kontekst. Artiklene om rettsliggjøring er godt egnet til dette. Det spesifiseres i læringskravene en forventning om at studentene både skal kunne anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger. At de skal kunne se retten i et videre perspektiver og at de har utviklet en evne til kritisk refleksjon om retten basert på rettssosiologisk teori. Det forventes også at studentene skal beherske å formidle sentralt fagstoff og rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser. 8

9 Besvarelser som kombinerer en god forståelse av problemstillingen med en bred bruk av pensum, vil belønnes for dette. Besvarelser som har valgt bort relevante deler av pensum, og som derfor ikke kan benytte seg av tematiske sammenhenger i pensum vil fort vurderes som svakere. Kandidatene må derfor kunne begrunne det som er valgt, og det som er valgt bort, for at oppgaven skal bli god. En jevnt god prestasjon, som på de fleste områder er tilfredsstillende og hvor kandidatene på de viktigste områdene viser god vurderingsevne og selvstendighet (C) bør derfor med utgangspunkt i oppgaveformuleringen kunne forventes både å presentere Mathiesens tre perspektiver på en ryddig måte, og knytte dem til noen hovedproblemstillinger som reises i debattene om rettsliggjøring og rettens internasjonalisering. Dersom studentene i tillegg viser en god teoretisk forståelse og oversikt over pensum, samt en selvstendighet i analyse og framheving av relevante problemstillinger vil besvarelsen måtte regnes som god. Hvordan grensedragningene konkret skal trekkes opp er det vanskelig å si noe sikkert om fordi oppgavens relative åpenhet gjør det vanskelig å forutse hvordan studentene løser oppgaven. Gode oppgaver vil likevel forventes å vise hvordan det politiske og det rettslige er sammenvevet i vekselsvirkningsforhold hvor sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske og rettslige forhold virker sammen, og de vil gi både teoretisk og empirisk støtte til dette. En enda bedre besvarelse vil utdype både de teoretiske perspektiver og de empiriske belegg på denne vekselvirkningen. For øvrig vises til den generelle karakterbeskrivelse: Mange studenter har også med en del om legalstrategier, hvilket må være helt greit. Også debatten om rettslig styring og annet relevant stoff fra pensum må selvsagt kunne trekkes inn i besvarelsen, og studentene skal i så fall selvsagt honoreres for det. Til vurderingen: Oppgaven må sies å være uvanlig vanskelig og stilte langt større krav til selvstendig tenkning enn hva som er vanlig, og besvarelsene var også uvanlig korte. Dette må ikke få den konsekvens at studentene får uvanlig dårlige karakterer, men at det foretas en justering for oppgavens vanskelighetsgrad ved karakterfastsettelsen, slik at det normale 9

10 og stabile karakternivå innenfor faget videreføres. Dette handlern ikke om «gausing», men om likebehandling av studentene på tvers av semestre. Det er imidlertid også viktig at sensuren ikke blir vilkårlig, slik at sensorene også sørger for at reelle kvalitative forskjeller mellom besvarelsene også reflekteres i forskjeller mellom de tildelte karakterer. Dette stiller krav til sensorenes vurderingevne, men er på ingen måte umulig. 10

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig?

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? Dette handler om en utfordrende oppgave som krever, utover å presentere det relevante pensum, at pensumstoffet

Detaljer

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Hva er en god masteroppgave?

Hva er en god masteroppgave? Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 3. juni 2011 Undersøkelse av praktiske masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap På bestilling fra programrådet i journalistikk

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer