Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form."

Transkript

1 Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte det nevnte forholdet fra begge sider, og dessuten si noe om vekselvirkningen mellom den politiske og den rettslige sfære. Oppgaven må anses å ha bred pensumdekning og falle inn under den tematikken som det under læringskravene spesifiseres at studentene skal ha god forståelse av, se: ttp://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jus4122/#learningoutcomes. Den mest relevante pensumlitteraturen finnes i Mathiesen, Retten i samfunnet (2011). Hele boken er pensum for studenter på ny ordning, mens studenter som tar rettssosiologi perspektivemne på gammel ordning kan lese 2005 utgaven. Mathiesens tre perspektiverståsteder, hvordan samfunnsforholdene virker inn på retten, hvordan retten virker inn på samfunnet og hva som er vekselvirkningen mellom dem, er presentert i begge. Fra kompendiet kan særlig artikkelen av Engelstad/Selle/Østerud, artiklene av Andenæs, Merry, Sand, og den andre artikkelen av Østerud trekkes fram som relevante. Rettsliggjøringsartiklene, og Merrys rettighetsartikkel forholder seg alle mer eller mindre eksplisitt til forholdet mellom politiske og det rettslige, og vil derfor utgjøre et relevant utgangspunkt for en videre drøfting av vekselvirkningsforholdet mellom rett og samfunn som Mathiesen i sin bok løfter fram som det foretrukne, men også mest kompliserte perspektivet (side 134 ff). Rett defineres av Mathiesen på side 38 i Retten i samfunnet som det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, institusjonene som utøver reglene/kontrollerer at de blir fulgt, og ulovfestet rett. Oppgaveteksten knytter rettslig til positivt gitt lov. Det politiske nevnes av Mathiesen som en av flere relevante deler av samfunnslivet, men gis ingen selvstendig teoretisk drøftelse. Uten at det drøftes av Mathiesen direkte, kan betegnelsen politisk formål, gis en vid eller snever definisjon. Mange studenter nøyer seg med den snevre definisjon av politisk formål, hvilket er helt greit. 1

2 Begrepet politisk i oppgaveteksten må derfor kunne vise både til den formelle prosessen rundt vedtakelse av lovregler, men også til hva som foregår i mer uformelle og løsere organiserte sammenhenger. Forholdet mellom rett og politikk slik det er presentert i eksamensoppgaven må derfor ses å falle inn under det som i læringsmålene er presentert som en overordnet rettssosiologisk problemstilling som det forventes at studentene har god kunnskap om. I hovedboka i pensum, Thomas Mathiesens Retten i samfunnet, beskrives rettssosiologiens tema å være rettens sammenveving med alle de forhold som for øvrig inngår i vårt liv. Dette temaet gripes så an gjennom de tre generelle spørsmålsstillinger som allerede er nevnt, altså hvordan virker samfunnsforholdene inn på retten, hvordan virker retten inn på samfunnet og hva er vekselvirkningen mellom dem? Mathiesen bygger opp sin gjennomgang av de tre tilnærmingene med en kort generell/teoretisk tilnærming, før han gjennomgår konkrete, empiriske rettssosiologiske undersøkelser og analyser innenfor særlig områdene strafferett, arbeidervernrett og rettshjelpsvirksomhet. Pensum gir derfor mulighet til en rettssosiologisk analyse av forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering, og tilbyr også konkrete case/undersøkelser som kan illustrere de mer generelle poengene. Spørsmålet om rettens påvirkning på samfunnet,( side 44 ff) Spørsmålet deles av Mathiesen i to hovedspørsmål. Det første er spørsmålet om rettens tilsiktede virkninger oppfylles. Det politiske formål og den tilsiktede virkning vil ofte være overensstemmende. Virker straffen allmennpreventivt, beskytter arbeidervernretten arbeidstakerne, virker rettshjelpen effektivt? Det andre spørsmål Mathiesen stiller er om retten har andre, utilsiktede virkninger av samfunnsmessig art. For eksempel at retten kan virke tilslørende på maktforhold i samfunnet, eller at lover primært kan forstås gjennom sin symbolske funksjon. Etter en gjennomgang sier Mathiesen at en gjennomgang av de konkrete undersøkelsene påviser mangler i rettens tilsiktede samfunnsmessige virkninger (side 73). Dette knyttes blant annet til at retten, og loven, virker i en sosial kontekst. Hvorvidt en lov kan innfri de tilsiktede virkninger avhenger av den sosiale, økonomiske og politiske sammenhengen som lovgivningen 2

3 fungerer i (side 75). Som et eksempel på at lovers tilsiktede formål ikke oppnås, nevner Mathiesen blant annet allmenn- og individualprevensjon. Mathiesen peker på at det er vanskelig å si noe sikkert og konkret om hvorvidt fengselsstraff har slike virkninger, og at det i alle fall for de mer fingraderte vurderingene av hva som skal være straffens lengde, er vanskelig å knytte dette til formålet om prevensjon. Mathiesen peker derfor på at straff kan forklares gjennom andre virkninger den har, som renovasjon, avledning, handling (side 88). Også arbeidsretten knyttes til latente funksjoner. Hushjelpslovens intensjoner ble i liten grad innfridd, men loven skapte et kompromiss mellom partene, og har slik en symbolfunksjon (side 90). Loven kunne også ha en tilslørende virkning ved å framstille situasjonen som bedre enn hva empiriske undersøkelser pekte mot at den faktisk var. En tredje latent funksjon som knyttes til lover er deres integrerende virkning, en prosess som også kan oppsluke og nøytralisere svake parter (side 91). Også rettshjelpsundersøkelsene peker mot de latente funksjonene tilsløring og avledning (side 93 ff). Studenter kan oppnå beste karakter på denne delen av oppgaven uten å nevnte utilsiktede virkninger. Årsaken til dette er at det er høyst tvilsomt hvorvidt kan koble utilsiktede virkninger og formål på den måten som gjøres i den anbefalte hovedlitteratur. Spørsmålet om samfunnets innvirkning på retten (side 103 ff) Mathiesen presenterer tre sosiologiske perspektiver som søker å forklare rettens utvikling med utgangspunkt i samfunnslivet. Disse er normperspektivet, opinionsperspektivet og materialitetsperspektivet. Det er viktig at studenten knytter an til disse tre perspektiver, og for å få toppkaraktert bør det også kreves at så skjer. Håkan Hydén knyttes til normperspektivet. Hydén ser rettsreglene som en del av et normativt felt. Endringer i rettsnormer anses å følge endringer i øvrige normendringer i samfunnet. Homofili og sexkjøp brukes som eksempel. Opinionsperspektivet beskrives som fenomenologisk. Samfunnsmedlemmenes subjektive opplevelser, og bevissthet om samfunnet rundt seg, påvirker rettens utvikling. Opinionsklimaet er delvis styrt av samfunnsnormer, så det er ikke noe klart skille mellom de to første perspektivene. En 3

4 forskjell er likevel at der endringer i opinionsklima kan endre seg brått, knyttet til enkelthendelser, vil samfunnsnormer typisk endres over lengre tid. Straffelovgivningen (narkotika) kan for eksempel påvirkes av såkalte moralske panikker (side 105). Materialitetsperspektivet har som sitt utgangspunkt at de materielle forhold i samfunnet (redskaper og produksjonsforholdene) påvirker rettens utvikling. (106) Endringer i produksjonsfeltet kan medføre rettslige endringer, gjerne ved å virke gjennom det normative eller fenomenologiske feltet. Både formell lov og rettsavgjørelser blir til gjennom beslutninger. Det overordnede spørsmål kan stilles slik, sier Mathiesen: I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, danner normative forhold, kollektive bevissthetstilstander og materielle forhold slike premisser for beslutningsfatterne? (side 109). Mathiesen tar for seg tre felt, strafferettens utvikling, arbeidsrettens utvikling og utviklingen av den juridiske profesjon. Underliggende i Mathiesens analyse knyttet til rettsendring, er spørsmålet om hva slags samfunnsforhold som gjennom premissdanning for beslutninger skaper nye/endrede rettsregler. Dreier det seg om økonomiske forhold, endringer i kollektive bevissthetstilstander, generelle normative forandringer eller en kombinasjon? Mathiesen sier her at han ser en tendens til at jo fjernere lovregelen ligger fra det økonomiske felt, jo mer er bakgrunnen for endringene sammensatt (132). Vekselvirkning mellom rett og samfunn (side 134 ff) Dette punktet er relativt beskjedent dekket i pensum og det kan ikke kreves at studentene i særlig grad kommer inn på dette. Om så skjer, er imidlertid dette et klart pluss. Dette perspektivet er ifølge Mathiesen både det viktigste og det mest kompliserte. Mathiesen mener at forskningens behov for å isolere virkningen av enkeltfenomener i studier, gjør at forståelsen av fenomenet som skal undersøkes blir mangelfull, fordi fenomener alltid fungerer i en kontekst. Rettssosiologisk sier han at dette problemet blir særlig klart i forbindelse med spørsmålet om lovgivningens tilsiktede virkninger, altså realiseringen av det politiske formålet. Han viser her til Stjernquist og Widerberg som sier at lovers virkninger ikke kan skilles fra virkningene av andre forhold. Stjernquist har for eksempel vist at en endring i svensk skogvernlovgivning i retning av verneorientert lovgivning så ut til å lykkes, men at dette må forstås i sammenheng med 4

5 andre samtidige endringer som gikk i samme retning. Bondeskogbruket ble trukket mer inn i det kapitalistiske systemet, noe som førte til at skogbrukerne i større grad måtte innrette skogbrukpraksis i tråd med kravene fra lovgivning og økonomisk system for å innfri kravene som ble stilt (137). Mathiesens poeng er at denne vekselvirkningen er en helt sentral innsikt for rettsosiologien fordi den gir retning til forskningsarbeidet. Mathiesen mener derfor ikke at politiske formål ikke lar seg realisere gjennom lov, men at en lovs virkninger, og dermed realiseringen av politisk formål, er vanskelige å studere uten å ved å studere virkningshistorien i en større sosial kontekst, hvor også andre forhold er virksomme. Den kritikken som i pensum har blitt rettet mot Maktutredningens konklusjon om økt rettsliggjøring, har blant annet dette som en del av sitt grunnlag. Fenomenet rettsliggjøring settes ikke i stor nok grad i kontekst og forstås for snevert og ensidig (Andenæs, Sand). Rettsliggjøring Studentene bør ha med noe om rettsliggjøring. Rettsliggjøringsartiklene på pensum tematiserer på ulike måter forholdet mellom rett og politikk, og det er rimelig å anta at gode besvarelser vil knytte de enkelte artiklene de til mer generelle perspektivene som lanseres av Mathiesen. På bakgrunn av gjennomgangen over kan det ventes at gode besvarelser tar utgangspunkt nettopp i vekselsvirkningsperspektivet, fordi det åpner opp for tematikken som drøftes i de ulike rettsliggjøringsartiklene. Til tross for at artiklene framstiller rettsliggjøring forskjellig, er det gjennomgående i alle at rettsliggjøring må ses i lys av en økt internasjonalisering og globalisering av økonomi, politikk og samfunnsliv. Merry påpeker i sin artikkel at rettigheter og rettighetstenkningen er et kulturelt fenomen, som utvikler seg og endres over tid. Fra å ta utgangspunkt i individuelle rettigheter etter annen verdenskrig, har utviklingen gått i retning av kollektive rettigheter (side 132 ff). Dertil kommer også at mange av de viktigste politiske spørsmålene i dag, som for eksempel miljøproblematikken, kun kan løses på et overnasjonalt nivå. Slike spørsmål viser begrensningen i at demokratibegrepet knyttes tett til nasjonalstaten. 5

6 Engelstad/Selle og Østeruds artikkel, Rettsliggjøring som maktforskyvning, beskriver økende rettsliggjøring som et demokratisk problem. Rettsliggjøring defineres av dem å innebære at større områder og flere detaljer i samfunnslivet er regulert av lover og direkter, at domstoler og andre rettslige institusjoners beslutningskompetanse øker på bekostning av politiske og administrative organer, og at interesser i økende grad blir formulert som rettskrav (side 49). Deres påstand er at folkestyret slik det utøves gjennom representative organer og flertallsvedtak, blir svekket til fordel for rettighetspolitikk og rettsavgjørelser. Forfatterne sier at den naturrettslige vending som rettighetsrevolusjonen kan beskrives som, må ses som et brudd med en rettspositivistisk tradisjon der retten ble sett som et redskap for samfunnsstyring. Fra denne siste fulgte et skille mellom rettsutvikling og lovanvendelse, der rettsutviklingen primært var en politisk sak (side 53). Menneskerettighetene har fått et større omfang, enn noen lands lovgivere tenkte seg da konvensjonene ble underskrevet, og inkluderer sosiale, økonomiske og politiske spørsmål (side 54). EU-domstolen har vært en sentral kraft i europeisk integrasjon. Overnasjonale domstoler, som EMD og EU-domstolen har i stadig større grad fått prøvingsrett for nasjonale lover. Forfatterne mener derfor at politikerne gjennom dette blir mer avmektige når det gjelder å påvirke utviklingen av norske forhold. I artikkelen er tatt inn et avisutklipp der daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen sier at han mangler verktøy i sin verktøykasse. I tillegg til en konstitusjonalisme som stiller domstolene i en sterkere posisjon som forfatningens voktere og fortolkere, peker forfatterne på en motvilje innen handels- og kontraktsretten til å la tvistesaker bli avgjort ved nasjonal rett. Mye av rettens skapende virksomhet er derfor overlatt til privat voldgift med advokatfirmaer som formidlere og rådgivere. Slik skjer en overstatlig harmonisering av rettspraksis utenfor den eksplisitte lovgivning. Samlet hevder forfatterne derfor at selv om det opprinnelig lå en politisk bestemmelse til grunn for rettsliggjøringsprosessen, har prosessen utviklet seg i retning av å begrense område for politisk styring, på måter som lovgiver neppe så for seg da prosessen ble igangsatt. I stadig større grad, og på stadig flere områder flyttes makt fra politikken til det rettslige, hvor maktutøvelsen ikke er underlagt politisk kontroll. 6

7 Andenæs og Sand har begge artikler i kompendiet som er kritiske til maktutredningens konklusjon. Det er også inntatt en artikkel i kompendiet av Østerud, der han svarer på kritikken som har blitt reist. I Inger Johanne Sands artikkel, Hva er rettens rolle i dag?, som finnes i kompendiet, beskriver hun lover som koplinger mellom den politiske og den rettslige kommunikasjonen (side 172). Lover vedtas av politiske myndigheter, men anvendes av rettslige aktører. Rettslig kommunikasjon er mer lukket enn den politiske, ved at rettens skal stabilisere reglene som politiske myndigheter har vedtatt. Det rettslige og det politiske er likevel preget av en gjensidig avhengighet og løpende interaksjon. Sand sier at innen den liberale demokratiske modell som anvendes i Europa, har rett og politikk vært de kommunikative systemene i samfunnet som har ivaretatt, utviklet og operasjonalisert samspillet mellom demokrati og menneskerettigheter. Sand presenterer i sin artikkel Luhmann og Habermas som teoretikere som gjør relevante analyser av dette samspillet. Presentasjonen er imidlertid nokså kort, og siden dette heller ikke utdypes andre steder i pensum, er det urimelig å forvente noen dyp kunnskap eller selvstendig bruk av dem i besvarelsene. Kandidater som likevel klarer å bruke dem på en fruktbar måte, vil måtte belønnes for dette. Sand trekker fram samfunnsmessige endringer som forutsetninger for endringer i retten. Disse er utvikling av kunnskap/vitenskap som et grunnlag retten i økende grad må forholde seg til, omfattende globalisering (handel, klima, teknologi, forurensning) og en dertilhørende internasjonalisering av retten, i tillegg har en del av teknologiene som i dag utvikles en eksperimentell og usikker karakter som det er vanskelig å forutsi konsekvensene av, og det moderne samfunn har en stadig mer flerkulturell karakter. På dette grunnlag må både de politiske og de rettslige institusjonene sies å være inne i en endringsprosess, og disse må forstås i sammenheng Sands kritikk av maktutredningens konklusjon er blant annet knyttet til at utredningen tematiserer rettigheter for negativt og ikke i stor nok grad anerkjenner at rettigheter gjør individer i stand til å handle og delta i demokratiet. Sand framhever også at selv om demokrati knyttet til deltakelse ved stortingsvalg fortsatt er viktig, så er det ikke lenger tilstrekkelig. På bakgrunn av samfunnsmessige endringer er vi i dag derfor stilt overfor utfordringer om hvordan 7

8 demokrati kan tenkes og utøves (side 185). Dette løftes ikke tilfredsstillende fram i maktutredningens konklusjon, mener Sand. Andenæs kritiserer i sin artikkel det empiriske grunnlag for maktutredningens tese om politisk forvitring og domstolens/juristenes voksende betydning. Han løfter også fram at den økte vekten på menneskerettigheter kan ses som en demokratisering av samfunnet. Østerud er også representert ved en artikkel hvor han imøtegår kritikken og utdyper standpunktene i maktutredningens konklusjon. Et konkret og interessant utgangspunkt for vekselvirkningen av forholdet mellom rett og politikk kan være argumentet om at stortinget settes på sidelinjen som en følge av rettsrevolusjonen i Europa. Denne prosessen var det Stortinget som plasserte Norge på innsiden av, men ifølge Østerud uten å overskue de politiske konsekvensene. EUs prinsipper om konkurransevilkår og frie kapitalbevegelser, og norske politikeres ønske om bruk av differensiert arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel, innebærer en mulig konkretisering av diskusjonen (side 204). Det bør altså være en bred dekning i pensum for å besvare eksamensoppgaven. Oppgaveformuleringen stiller det åpent for studentene, hvordan besvarelsen skal bygges opp, men en god besvarelse må likevel vise beherskelse av læringskravene. Både de tre perspektivene til Mathiesen og rettsliggjøringsspørsmålet og rettens internasjonalisering er det her forventet god forståelse av. Artiklene om rettsliggjøring og artikkelen om rettigheter er godt egnet for å knyttes til Mathiesen perspektiver på forholdet mellom rett og samfunn. Vekselsvirkningsperspektivet er godt egnet for å si noe om forholdet mellom politisk formål og lov, og inviterer til at drøftelsen settes i en større kontekst. Artiklene om rettsliggjøring er godt egnet til dette. Det spesifiseres i læringskravene en forventning om at studentene både skal kunne anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger. At de skal kunne se retten i et videre perspektiver og at de har utviklet en evne til kritisk refleksjon om retten basert på rettssosiologisk teori. Det forventes også at studentene skal beherske å formidle sentralt fagstoff og rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser. 8

9 Besvarelser som kombinerer en god forståelse av problemstillingen med en bred bruk av pensum, vil belønnes for dette. Besvarelser som har valgt bort relevante deler av pensum, og som derfor ikke kan benytte seg av tematiske sammenhenger i pensum vil fort vurderes som svakere. Kandidatene må derfor kunne begrunne det som er valgt, og det som er valgt bort, for at oppgaven skal bli god. En jevnt god prestasjon, som på de fleste områder er tilfredsstillende og hvor kandidatene på de viktigste områdene viser god vurderingsevne og selvstendighet (C) bør derfor med utgangspunkt i oppgaveformuleringen kunne forventes både å presentere Mathiesens tre perspektiver på en ryddig måte, og knytte dem til noen hovedproblemstillinger som reises i debattene om rettsliggjøring og rettens internasjonalisering. Dersom studentene i tillegg viser en god teoretisk forståelse og oversikt over pensum, samt en selvstendighet i analyse og framheving av relevante problemstillinger vil besvarelsen måtte regnes som god. Hvordan grensedragningene konkret skal trekkes opp er det vanskelig å si noe sikkert om fordi oppgavens relative åpenhet gjør det vanskelig å forutse hvordan studentene løser oppgaven. Gode oppgaver vil likevel forventes å vise hvordan det politiske og det rettslige er sammenvevet i vekselsvirkningsforhold hvor sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske og rettslige forhold virker sammen, og de vil gi både teoretisk og empirisk støtte til dette. En enda bedre besvarelse vil utdype både de teoretiske perspektiver og de empiriske belegg på denne vekselvirkningen. For øvrig vises til den generelle karakterbeskrivelse: Mange studenter har også med en del om legalstrategier, hvilket må være helt greit. Også debatten om rettslig styring og annet relevant stoff fra pensum må selvsagt kunne trekkes inn i besvarelsen, og studentene skal i så fall selvsagt honoreres for det. Til vurderingen: Oppgaven må sies å være uvanlig vanskelig og stilte langt større krav til selvstendig tenkning enn hva som er vanlig, og besvarelsene var også uvanlig korte. Dette må ikke få den konsekvens at studentene får uvanlig dårlige karakterer, men at det foretas en justering for oppgavens vanskelighetsgrad ved karakterfastsettelsen, slik at det normale 9

10 og stabile karakternivå innenfor faget videreføres. Dette handlern ikke om «gausing», men om likebehandling av studentene på tvers av semestre. Det er imidlertid også viktig at sensuren ikke blir vilkårlig, slik at sensorene også sørger for at reelle kvalitative forskjeller mellom besvarelsene også reflekteres i forskjeller mellom de tildelte karakterer. Dette stiller krav til sensorenes vurderingevne, men er på ingen måte umulig. 10

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)

Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

Årsrapport fra programsensor

Årsrapport fra programsensor Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for vårsemesteret 2011

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for vårsemesteret 2011 Elisiv Bakketeig NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail : elisiv.bakketeig@nova.no Oslo, 6.januar 2012 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2009.

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2009. Ragnhild Sollund, NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail rso@nova.no Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Hans Petter Graver Kopi til Frode Lyshaugen, Mari-Louise

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under hjemmeeksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 29.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Tilsynssensors rapport , institutt for kriminologi og rettsosiologi

Tilsynssensors rapport , institutt for kriminologi og rettsosiologi Ragnhild Sollund NOVA Postboks 3223, Elisenberg, 0208 Oslo rso@nova.no Tlf.22541302 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Jon T. Johnsen Oslo 1.7.08 Kopi til Nina Fjellberg

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen. Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer