JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Opplegg Pensum: fokus på profesjonens utvikling over tid, pensum. Case: Hvordan ser advokatyrket ut om 20 år: Gruppe 1: Tap av advokatmonopolet: hva er resultatet for advokatenes sosiale og økonomiske situasjon når vi er kommet til 2036, og hvordan har advokatforeningen forsøkt å beskytte medlemmenes interesse? Gruppe 2: Gjennomgripende internasjonalisering. Hva er skjedd med strukturen på norsk advokatpraksis og rettshjelpstilbudet? Hva slags endrede krav stilles til advokater i 2036? Gruppe 3: Juridiske oppgaver og prosesser er gjennom-teknologisert i Hvem er nå de juridiske arbeiderne, hva er oppgavene og hva har skjedd med advokatene. Hjelpespørsmål: Hvordan har den rettslige rasjonaliteten utviklet seg? Hva slags makt ligger i advokatstanden i 2036? Er advokatene fremdeles en sosial elitegruppe? Hva har vært betydningen av at kvinner er i soleklart flertall?

3 Pensum Bertilsson, Margareta (2013): Den juridiske profession i et sociologisk perspektiv. Aubert, Vilhelm (1976): Fra Rettens og juristers ændrede rolle i det norske samfund i og 1900-tallet. I Espeli, Harald, Rinde, Harald (2014): Advokatene. I: Slagstad/Messel (red.), Profesjonshistorier. Pax: Oslo, s Papendorf, Knut (2011): Business Lawyers in the Age of Globalization. Grut, Øyvind, Luhr, Mina og Olsen, André (2011): Jusstudentenes sosiale bakgrunn og yrkesplan. I: Juss-Buss (red.), Med loven mot makta, Novus Forlag: Oslo, s. 43 Olaussen, Leif-Petter (2015): Juristprofesjonen en lagdelt sosial elitegruppe _en_lagdelt_sosial_elitegruppe Mathiesen, Thomas (2011): Retten i samfunnet, Oslo 2011, s.61-72

4 Om profesjonsforskning Bertilsson (2013) gis en overordnet fremstilling av enkelte trekk utviklingstrekk ved juristprofesjonen. Hun tar utgangspunkt i den historiske forståelsen av profesjonen, knyttet til Savigny og Tocquevilles klassiske tekster, og som videreført i senere sosiologisk forskning gjennom verkene til Weber og Durkheim. Mens Weber blant annet var opptatt av profesjonens lukking, fremhever Durkheim juristprofesjonens rolle mellom stat og marked. I det lys fremstår profesjonen som en formidler eller et bindeledd mellom ulike deler av samfunnet. Sentralt for dem begge er profesjonens spesialisering. Parson fremhever likeledes juristprofesjonen som en nøkkelposisjon i samfunnsutviklingen, spesielt basert på profesjonens verdisystem.

5 To hovedproblemstillinger Forklaring på profesjonens utvikling over tid Hva slags makt?

6 Profesjonsutvikling drevet av endringer i rettslige rasjonalitetsformer Utviklingen av rettslige rasjonalitetsformer (Hammerslev 2013). Fremstillingen av utviklingen av rettslig rasjonalitet, mot en formålsrasjonell form for rett, kan tjene som teoretisk rammeverk for forståelsen av profesjonsutviklingen fra og 1800-tallet og frem til i dag. Fremstillingen av autoritetsformene, spesielt sett hen til det særlige ved rettslig autoritet, kan benyttes til å drøfte samfunnsmessige virkninger av utviklingen av profesjonen.

7 Habermas Av Habermas teoretiske perspektiver (Dalberg-Larsen 2013), er beskrivelsen av rettsliggjøringsprosessene i moderne samfunn en svært aktuell teoretisk ramme rundt de empiriske beskrivelsene av utviklingen av juristprofesjonen. Habermas beskriver rettsliggjøringen som et rettslig utviklingsforløp gjennom fire faser: borgerlig stat, borgerlig rettsstat, demokratisk rettsstat og sosial- og demokratisk rettsstat. Rettsliggjøringen i den velferdsrettslige fase innebærer en «kolonisering av livsverden», som forstås som at systemene og systemrasjonalitet dominerer sammenlignet. Dette medfører svekkelse av samfunnets fellesskap og demokratiet.

8 Rettsliggjøringens faser (historisk utvikling) 1. fase: o o o o Statsmakten blir selvstendiggjort fra 1600-tallet (monopolisering av voldsmidlene), eneveldige stater. Eneveldige fyrster legitimeres til å utforme omfattende politisk samfunnsstyring i form av lovgivning som ikke bare viderefører den gamle religionsbaserte rettsordenens innhold og verdier. Utviklingen av et kapitalistisk samfunn, regler om avtaleinngåelse, markedssamfunn. Også gryende forbedring av borgernes frihet ved at de blir frigjort fra gamle bindinger: adel, godseiere, laug. Noen grad av rettssikkerhet (særlig på det økonomiske felt).

9 Rettsliggjøringens faser 2. fase o Borgerlige rettsstater dannes (1800/50 og utover). o Økende selvstendiggjøring av en privatkapitalistisk økonomi. o Borgerne sikres flere rettigheter vis a vis staten og andre borgere (frihet fra inngrep og overgrep nedfelt i nye grunnlover). o Borgerskapet organiserer seg. 3. fase Rundt Den demokratiske rettsstat; Borgernes like rett til politisk deltakelse sikres, bl.a. ved at arbeiderklassen organiserer seg og fremsetter krav. Kvinner får rettigheter.

10 Webers evolusjonisme Altså: Større og mindre grader av «rasjonalitet». Hva karakteriserer det høyeste utviklingstrinn på rasjonalitetsstigen? Vestlige, kapitalistiske samfunn Byråkratisk formell rasjonelle rettsorden. Bedre i stand til å løse oppgaver. Domstolssystem hvor avgjørelser treffes etter presise objektive kriterier. Krever presis utforming av reglene.

11 Weber s rettslige idealtyper Bestemte tenkemåter som bestemmer rettens funksjoner og innretning på en bestemt måte. En utvikling mot at retten blir stadig mer anvendelig som styringsmiddel og samfunnsregulator. Retten fungerer helt til den ikke holder tritt med samfunnsutvikling mer og så fremkommer en ny idealtype. Retten påvirker også den samlede utvikling over tid gjennom utilsiktede virkninger.

12 Handlingsformer Fire idealtypiske former for menneskelig handling (1) Tradisjonell handling: aktørene styres av tradisjonen. (2) Affektiv handling: aktørene styres av følelsestilstand. (3) Verdirasjonell handling: handlingen bestemt av moralske, etiske og religiøse verdier. (4) Formålsrasjonell handling: Stigende grad av formålsrasjonalitet i moderne samfunn: aktørene handler for å oppnå gitte mål ut fra sine på forhånd gitte ressurser og alternativer. Men: de formelle sidene ved rasjonalitet holder menneskene fast i jernbur! Tysklands undergang : Ondskapens byråkratiske banalitet (Arendt)

13 Legitime autoritetsformer/herredømmer Weber var særlig opptatt av legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir godtatt som «riktig» av undersåttene. Makt= evnen til å få viljen sin tross motstand og uansett grunnlag. Ut fra hva som kan være grunnlaget for at maktutøvelsen blir akseptert skilte han mellom tre rene typer for autoritetsformer: Relaterte til bestemte rettsskapere og rettsanvendere som benytter bestemte former for rettslig tenkning eller juridisk metode. Dette er igjen relatert til ulike former for administrasjon og rettferdighet. o o o Karismatisk herredømme Tradisjonelt herredømme Legalt herredømme

14 Legalt herredømme Den moderne og mest effektive form for administrasjon hvor legitimitet er basert på rettslig system som er rasjonelt, frivillig og bevisst vedtatt. Hviler på «de legale lovers gyldighet og på den saklige kompetanse» som regulerer embetsmenns maktutøvelse. Byråkratiet er den reneste typen av legalt herredømme. Det er lovbestemt hvordan lovregler skal fastsettes/endres. Skille mellom lovgiver og domstoler. Profesjonalisert juriststand: De juridiske eksperters autoritet er ikke basert på dem selv men på systemets legitimitet. Rettssystem krever stigende grad av spesialisert viten. Forutberegnelighet i rettssystemet er en forutsetning for kapitalismen.

15 Makt og sosial bakgrunn

16 Konfliktperspektiv Er deres bakgrunn tilstrekkelig ulik bakgrunnen til andre som utøver makt og forvalter rettigheter og rettssikkerhet, til at vi bør ha tillit til at det ikke er store sosiale skjevheter i hvem som sikres rettssikkerhet og innfrielse av rettigheter? Olaussen Stadig økning i tilgang til høyere utdannelse medførte at rekrutteringen til profesjonen ble mer åpen, men enkelte trekk ved profesjonen som elitegruppe eksisterer fremdeles.. Olaussen argumenterer for at det, til tross for at profesjonen har blitt mer åpen, fremdeles fremkommer et hierarkisk mønster i profesjonen. Hierarkiet er knyttet til eksamenskarakterer, prestisjetunge juriststillinger og inntektsmuligheter, som likeledes til en viss grad kan spores tilbake til jusstudentenes sosiale bakgrunn. hvilke virkninger har profesjonens elitepreg har for virkningen av rettssystemet,

17 Rettsliggjøring og konflikttyver Og se også debattene om rettsliggjøring og konflikttyver- : ekspertvelde! Juristene som drivere av nyliberalisme: «utviklingen i retning av større virksomheter kombinert med det voksende fokus på individuelle rettigheter og frie valg medfører at jurister ansettes av store virksomheter /private aktører som konsulterer eller rådgivere oppstår nye markeder for tjenesteytelser pga deregulering og ny teknologi.. Juristene og det Europeiske prosjektet?

18 Konsensusperspektiv Parsons profesjonsteori: juridiske profesjon nøkkelprofesjon i det modernes evolusjon.bærere av et altruistisk verdisystem hvis formål er å tjene andre. Maktutøvelsen hviler på teknisk-vitenskapelig viten.- Konsensus teori, funksjonalisme- profesjoner i kraft av ekspertkunnskaper og altruistiske verdier bygger bro over det moderne samfunnets iboende spenninger. -stat/marked, offentlig og privat sfære. Bertilsson: Sentralt for dem begge er profesjonens spesialisering. Parson fremhever likeledes juristprofesjonen som en nøkkelposisjon i samfunnsutviklingen, spesielt basert på profesjonens verdisystem. Dette er blant annet knyttet til den makt-asymmetri som oppstår mellom profesjonsutøver og klient, som blir legitimert av at profesjonsutøveren handler på klientens vegne. Kritikken som har blitt rettet mot Parson går blant annet ut på at hans teorier har preg av skjult egeninteresse og legitimering av herskende samfunnsklassers maktposisjon.

19 Aubert: juristenes integrerende rolle Til tross for enkelte klasse-orienterte spenninger, fremhever Aubert juristprofesjonens integrerende rolle i samfunnet. Den videre utvikling beskrives gjennom at retten får en større rolle i landet, knyttet til lovgivningsvekst og økning i antall jurister. Dette korresponderer imidlertid ikke med en tilsvarende økning i antallet dommere eller ved domstolens virksomhet. Aubert argumenterer for at forklaringen på dette er å finne i at juristenes rolle endrer seg fra å være konfliktløsende til å bli konfliktforebyggende, samt at økningen av administrative organer håndterer flere av individ-stat-konfliktene.

20 Rett og samfunn i vekselvirkning juristprofesjonen, endrede strukturer i advokat-sektoren, endring i det interne juridiske hierarki, og endringer i utførelsen av advokatarbeid. Denne type prosesser endrer igjen advokatfirmaenes påvirkning på samfunnsutviklingen. (Papendorf 2011).

21 Case: Hvordan ser advokatyrket ut om 20 år: Gruppe 1: Tap av advokatmonopolet: hva er resultatet for advokatenes sosiale og økonomiske situasjon når vi er kommet til 2036, og hvordan har advokatforeningen forsøkt å beskytte medlemmenes interesse? Gruppe 2: Gjennomgripende internasjonalisering. Hva er skjedd med strukturen på norsk advokatpraksis og rettshjelpstilbudet? Hva slags endrede krav stilles til advokater i 2036? Gruppe 3: Juridiske oppgaver og prosesser er gjennom-teknologisert i Hvem er nå de juridiske arbeiderne, hva er oppgavene og hva har skjedd med advokatene. Hjelpespørsmål: Hvordan har den rettslige rasjonaliteten utviklet seg? Hva slags makt ligger i advokatstanden i 2036? Er advokatene fremdeles en sosial elitegruppe? Hva har vært betydningen av at kvinner er i soleklart flertall?