JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Velkommen!

3 Repetisjon Makt, politikk og rett Autonom eller innleiret? Utvikling i norsk samfunn over tid- fra korporativ modell til individuelle rettigheter. Rettsliggjøring, maktutredning: kritikk og tilbakevisning.

4 Pensum Baier, Matthias (2013): Nyere Nordisk rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Skilbrei, May-Len Østbye (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?, I: Ingunn Ikdahl & Vibeke Blaker Strand (red.), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal Juridisk. ISBN Kapittel 8. s Hellum, Anne og Taj, Farhat (2014): Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme. I: Hellum/Köhler-Olsen (red.), Like rettigheter ulike liv. Gyldendal: Oslo, s Rønning, Olaf Halvorsen (2018). "Legal Aid in Norway." Outsourcing Legal Aid in the Nordic Welfare States. Palgrave Macmillan, Cham, s Hammerslev, O., & Rønning, O. H. (2018). «Outsourcing Legal Aid in the Nordic Welfare States In Outsourcing Legal Aid in the Nordic Welfare States (pp. 1-13). Palgrave Macmillan, Cham. S

5 Mål Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Bruke og anvende rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, for egen intellektuell tilfredsstillelse.

6 Nordisk rettssosiologi

7 Nordisk rettssosiologi: ca Makrososiologi og marxisme Velferdsrettens virkninger En nordisk rettssosiologi

8 Norsk Faghistorie: Rettssosiologi som «disiplin» Historisk rettssosiologi Hvem er rettssosiologene? Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Nye bindestreks-rettssosiologier og forskningsfelt

9 1. Velferdsstaten: retten som styringsmiddel

10 Nordens: felles rettskultur? Samfunnsstruktur Likhet Kirke Frie bønder Demokratiske verdier Likestilling

11 Det nordiske medborgerskapet («citizenship») Rettsstat Menneskerettigheter Universelle, sosiale ytelser Fagbevegelse Offentlig skole Arbeidslinje for menn og kvinner Kompromissbasert politikk.

12 Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Status-samfunn Rettsstats-samfunn Aktiv velferds- og reguleringsstat Markeds- og konkurranse-stat Internasjonalisering

13 Retten som styringsmiddel i velferdsstaten: rettsoptimisme! Sosialdemokratiske mål: rettigheter, omfordeling Rettslig styring: rettighet, kontroll, materiell rett Rettsikkerhetsidealer- «Norske verdier» Kampen mot terror Innvandringspolitikk Utnyttelse av naturressurser Skatt tillit til forvaltningen Hva er det?

14 Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Statsborgerskap, medborgerskap- hvem får adgang? Teknologi: omsorg og overvåkning

15 Kritiske spørsmål til det skandinaviske perspektivet: Regulering av arbeidslinjen Ingen grenser for intervensjon i privat sfære? Eksport av likestillingsideologi Likhetsideal versus: Annerledeshet enkeltmenneskets frihet klasse skjult nepotisme

16 Hvordan kan vi studere dette rettssosiologisk? Velferdssosiologien Empirisk fokus Retten som maktspråk/diskurs, de rettslige institusjonene, sosiale bevegelser, digitalisering

17 2. Privat og offentlig sfære: frihet [makt] til å delta

18 Privatlivet: frihet til og fra hva? Forestillinger om «frihet» (frihet fra statlig inngrep som tidlig rettssikkerhetsprinsipp i den borgerlige rettsstaten). Historisk: retten gjorde kvinner avhenging av mannen (råderett, vergeinstitutt, hustrufradrag). Fortsatt strukturell usynliggjøring gjennom «Privatlivets fred» konsept vold, fordeling av omsorgsarbeid etc.

19 Hellum/Taj: PAK-Kvinn Hvordan kvinner som har søkt PAK-Kvinns hjelp til å komme seg ut av voldelige familieforhold balanserer mellom norsk rett/religiøse normer og sedvaner. PAK-Kvinns rolle som budbringer. Statens plikt mht å gi rettighetsinformasjon.

20 Privatlivet: frihet til og fra hva? Forestillinger om «frihet» Portvoktere i velferdsstaten Grenseoppgang informasjon og rettshjelp Retten som virkemiddel for sosial endring?

21 3. Kampen om definisjonsmakten: Prostitusjon eller sexarbeid? Vold eller arbeid?

22 Anerkjennelse, representasjon og omfordeling Hvem har rett til å fremme krav? Interesseorganisasjon v. «survivors» Hva bør kreves? Hvordan skal man gå frem for å oppnå rettferdighet? Kamp om virkelighetsbeskrivelser og autentisitet (enkeltsak til enkelperson)

23 «Oppkriminalisering» vs avkriminalisering Survivor Abolisjonisme, Rett til liv uten prostitusjon (=kjønnsbasert vold) Årsak og symptom på kjønnsulikhet Kvinnepolitiske organisasjoner patriarkatteori Interesseorganisasjon Rett til å velge selv Rett til arbeids og menneskerettigheter Respekt for valg/levebrød Alierte: Amnesty, fagforening, helserettigheter

24 Problemstillinger Hva slags roller får rettigheter i velferdsdebatter? Hvordan virker nasjonale og internasjonale rettighetsdiskusjoner sammen? Hvem har symbolsk kapital? Ikke én «autentisk stemme» Rettsliggjøring som strategi: Kan straffelov og rettigheter levere i strukturelt ulik kontekst?

25 4. Hvem har råd til å ha «rettslige problemer»?

26 Hva er rettshjelp Blandet system- delvis selvstendige og fokusert på utadrettet virksomhet/forskning Sivilrettslig (skilsmisse, usaklig oppsigelse, innvandring, trygd etc): økonomisk kriterium Strafferettslig: tiltalt og offer rettshjelp, strafe prosessloven (bistandsadvokat)

27 Rettshjelp, klasseposisjon og forskning Dess høyere i sosialt hierarki, dess mer rettshjelp (tjenester på det frie markedet) Tradisjonelt offentlig rettshjelp system- med privatpraktiserende jurister. Tradisjonelt optimistisk syn på jussen og fri rettshjelp som løsning på marginaliserte gruppers problemer. Akademiske studier antok at de kunne avsløre et latent men reellt behov for rettshjelp.

28 Fra statlig ansvar til tredjesektor Kostnadskutt Digitalisering Strukturendring i juridisk profesjon: mindre attraktivt å være rettshjelpsjurist Fra velferdsparadigme til individuelle menneskerettighetskrav?

29 Profesjonell tredjesektor Fagforeninger, boligbyggelag, helseforetak etc tilbyr advokat Tilbyr rettsinformasjon Rettslig mobilisering Medlemsinteresse

30 Studentdrevne klinikker og private initiativ Frivillighet Spesialisering: kunnskap om rettsområde/offentlige myndigheter/klientenes livsverden/problemer (JUSS-BUSS og fanger)

31 Paradokset Velferdsrettigheter gjelder dekke av grunnleggende livsbehov. Dess høyere borger er i sosialt hierarki, dess mer sannsynlig vil kreve rettigheter (Marx?) Mange problemer som retten er satt til å løse, har ingen rettslig løsning, fordi problemene oppstår i kontekst av strukturelt marginaliserte livssituasjoner (jfr Habermas uro over klientifisering)

32 Oppsummerende Sammenligning rettighetskamp, rettshjelp og rettighetsinformasjon: Hvor langt inn i privatsfæren for å regulere valg og løse problemer? Habermas eller Marx? Hva sier Foucault?