JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Forelesninger i rettssosiologi 17 august: Introduksjon 19 september: Utviklingen av nordisk rettssosiologi 21 september: Rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann) 22 september: Forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring. 23 september: Konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon. 26 september: Rettspluralisme + fugleperspektiv 27 september: konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon.

3 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal man lære?

4 Hva er rettssosiologi Rettsvitenskapen i snever forstand handler om å tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål basert på juridisk metode. Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Rettssosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten.

5 Rettssosiologiens oppgaver Å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Rettssosiologien analyserer hvordan retten skapes, hvilken virkning den får, og sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet). Klassisk tredeling: Hvordan virker retten i samfunnet? Tilsiktet, utilsiktet, ingen Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn?

6 Rettssosiologien stiller kritiske spørsmål om Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte

7 Eller Hvorfor amerikanske presidenter ofte er som de er Prinsippene for ressursforvaltning i Norge

8 Eller Hvorfor det fins skatteregler i Norge Men ikke alle andre steder?

9 Dessuten. Hvem sitter rundt bordet i voldgiftssaker og hvorfor? Hvordan former religiøse domstoler samfunnet?

10 Og ting som Internasjonal retts betydning for fredsavtalen i Colombia Eller Advokatmonopolets fremtid?

11 RETTSSOSIOLOGI GJØR JUSSEN MORSOMMERE FORDI DEN GIR DEG NYE VERKTØY Å «TENKE MED». OG DEN GJØR DEG TIL EN BEDRE JURIST FORDI DU FORSTÅR MER AV DEN STORE SAMMENHENGEN.

12 OM JUS4122 Semi-obligatorisk emne 4 året, 10 studiepoeng. Pensum: Kompendium JUS4122/JUR4000 Rettssosiologi + «Retssociologi klassiske og moderne perspektiver» (Hammerslev og Rask Madsen red.)+ elektronisk lenket litteratur. 6 forelesninger: september. 4 kurs á 8 timer: Vekt på diskusjon, temaer lite dekket på forelesning. Fakultetsoppgave: «Trekk ved den juridiske profesjonens utvikling» 19 oktober. 4-timers eksamen 23 november.

13 Læringskrav Kunnskaper: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann). Utviklingen av nordisk rettssosiologi. Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og den juridiske profesjon.

14 Ferdigheter Studenten skal kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig. Presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning. Belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning. Vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.

15 Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?

16 Hva er metode? Rettssosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode. Kvalitativ metode: (intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning). Kvantitativ metode (statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data).

17 Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.

18 Tre teoretiske rammer: Konsensusperspektiv (Retten som samfunnslim) versus konfliktperspektiv (retten som instrument for dominans). Strukturelle perspektiv (samfunnet bestemmer) versus aktørorientert (individets valg). Makro-sosiologi (forskningsfokus på overordnede samfunnsfenomen) versus mikrososiologi (prosesser i mindre sosiale enheter, hvordan individer samhandler).

19 Hva slags metodisk tilnærming? Dere skal ha et dobbelt kritisk blikk på retten og rettssosiologien selv som fag. «Perspektivering»; «Redegjør for utviklingslinjer»: Å kunne sette en problemstilling inn i en større og en kritisk sammenheng (f.eks. tematisk, samfunnsmessig eller historisk). Fokus på overordnede trekk ved og sammenhengen mellom den ulike forskningen. «Drøft forklaringsmodeller»: Redegjør for forklaringsmodeller (hva, hvordan, hvorfor) og finn en analytisk struktur for sammenligning (f.eks hvordan forklaringsmodeller er like eller ulike i synet på domstoler/lovgivning; hvorfor noen lover virker/ikke; hva slags forskning og teori forklaringsmodellene er basert på etc.).

20 Skrive rettssosiologi Problemstilling Avgrensinger Struktur Begrepsavklaring Redegjørelse Drøftelse Oppsummering/ konklusjon- ikke bastant

21 God eksamen = ha dette i bagasjen: Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettssosiologien

22 Denne bagasjen funker også Og husk: eksamen spør ikke etter «gjengivelse». Samt: Flott å avgrense og spesifisere- men ikke bort fra eksamensspørsmålet!

23 Hva skal man lære? 1. Nordisk rettssosiologi: tematiske og teoretiske tendenser over tid. 2. Sentral rettssosiologisk teori («klassikerne») & teoretikere 3. Forholdet mellom rett, politikk og administrasjon Debatten om rettsliggjøring i kjølvannet av Makt- og demokratiutredningen. Rettspluralisme: trekk ved retten i moderne samfunn som utfordrer enhetlig nasjonal rett. 4. Den juridiske profesjon 5. Tilgang til rettshjelp 6. Straff og konfliktløsning i domstoler og andre konfliktløsningsorganer 7. Domstolenes konfliktmonopol og uavhengighet

24 1. Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Utviklingen av klassiske nordisk rettssosiologi: etableringen av velferdsstaten. Retten og dens funksjon. Perspektivendring mot rettssosiologi, fokus på empiriske metoder for å studere konkrete virkninger. Fire sentrale nordiske forskere: Geiger, Bentzon, Aubert og Stjernquist Fokus på makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Bevegelse mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Også forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene i dag Tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Mangfold av teorier; økende interesse for kvalitative metoder, rettsantropologi og rettspluralisme. Fra generell samfunnsteori til rettssosiologisk orientert teoriutvikling: Globalisering og internasjonaliseringrettspluralisme horisontalt og vertikalt. Transnasjonalitet, big data og prediksjon, robotisering endringer i juristprofesjonen.

25 Hvorfor trenger vi klassikerne? FORDI DANNELSE HAR EN EGENVERDI! Hva er en klassiker- hvilken plass i teorien og hva er nytten av dem i dag? De første til å sette rettssosiologiske problemer på dagsordenen. «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med. Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og hindrer gjentakelse av misforståelser!

26 2. Weber, Habermas, Luhmann & co. Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas) Så er det rettssosiologiens egen klassikere (Ehrlich), og de som er blitt klassikere her hos oss (Niels Christies konflikttyveri). Max Weber Utviklingen av rasjonalitetsformer OG rettslig rasjonalitet Jürgen Habermas Forholdet mellom rett/politikk, legitimitet og kommunikativ rasjonalitet Niklas Luhmann Teoretisk modell av komplekst samfunn «Funksjonelt differensiert»

27 3. Lovgivning, politikk og rett Politikk, rett og samfunn Forutsetninger for hverandre Funksjonsforskjeller og spenningsforhold Politikkens rolle i retten Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse Rett som uttrykk for makt Utydelige skiller mellom politiske lovgivningsprosesser og retten Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsliggjøring og Makt- og demokratiutredningen Rettspluralisme: trekk ved retten i moderne samfunn som utfordrer enhetlig nasjonal rett.

28 4. Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv Jussen aktører og praktisering av juss, analyser av advokatens og andre jurister rolle og funksjon, og jusstudentenes sosiale bakgrunn. Historiske perspektiver Opprinnelig uregulert gruppe, samfunnsstyrende Reguleringer og statstilknytning på 1700-tallet Liberalisering og vekst endring i arbeidsoppgaver Kvinner får adgang Advokatforeningens rolle Jurister i næringslivet Bransjen retter seg mot forretningsjus Konkurranse: Vekst, spesialisering og endrede arbeidsformer Jusstudentenes sosiale bakgrunn. sosial sammensetning Jurister som samfunnselite? Klasse versus kjønn og etnisitet? Hvorfor viktig/irrelevant?

29 5. Domstoler og andre konfliktløsningsorganer i rettssosiologisk perspektiv Virkningen av rettsliggjøring Domstolenes konfliktmonopol og uavhengighet Dommerens rolle og mulighet for motstand selv i under totalitære politiske regimer. Rettshjelpsordninger

30 Takk for meg! Spørsmål?