SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019
|
|
- Einar Farstad
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019 Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven tilstreber å trene studentene i å bruke rettssosiologi selvstendig og kritisk. Studentene har blitt drillet i at de må svare på hele oppgaven. De har presentert meget selvstendig og lojalt på kurs. Under Kort om emnet står det blant annet: «Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Du vil lære om ulike perspektiver på konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver på «konflikttyveri» og nåtidens rettslige rammeverk for å ivareta og mektig gjøre ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til å skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil også bidra til forståelse av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.» Relevant i forhold til dette tema er et fokus på Kunnskapsproduksjon: ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og formål, samt spørsmålet om hva rettsosiologi egentlig er for? Rettsliggjøring, makt og kjønn: grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn. Norge som multi-etnisk samfunn. Profesjon: jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen. Representativitet. Kjønn. Konflikttyveri og klasse. Velferd og medborgerskap: rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp Rettens globalisering. Kritisk oppmerksomhet rettes også mot fremveksten av internasjonale domstoler inkludert ICC. Om oppgavens deler «Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning». I dette tilfelle tilsvarer det å forklare hva et rettssosiologisk perspektiv er, hva som ligger i ulike tilnærminger til konfliktløsning og å bruke pensum til å problematisere hva slags bakenforliggende ideer om
2 rettsliggjøring, minimums og maksimumsskranker for statlige inngrep, og grensene mellom det private og dette offentlige, medborgerskap, rettslig styring og lovers virking som ligger til grunn, og hva slags maktformer som reflekteres her. Det sentrale ved oppgaven er evnen til å identifisere og diskutere ulike konfliktløsningsmodeller og problematisere hva slags verdier disse representerer. Pensum har mange artikler som berører denne problemstillingen, og relevante problemstillinger har vært flittig diskutert på forelesning og kurs. Blant de sentrale pensumbidragene er: Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur Christie, Nils (1977): Konflikt som eiendom. Tidsskrift for rettsvitenskap 61. s Laugerud, Solveig, and Åse Langballe (2017) "Turning the Witness Stand into a Speaker's Platform: Victim Participation in the Norwegian Legal System as Exemplified by the Trial Against Anders Behring Breivik." Law & Society Review 51.2 (2017): Franko, Katja, and Sigmund Book Mohn. "Utvisning som straff?: Om grensesnittet mellom strafferett og utlendingskontroll." Tidsskrift for strafferett (2015): Smith, Peter Scharff. "Children of imprisoned parents in Scandinavia: their problems, treatment and the role of Scandinavian penal culture." Law Context: A Socio-Legal J. 32 (2015): 147. Rettssosiologisk teori: rettens form og funksjon, makt og kjønn Hammerslev, Ole (2013): Max Weber. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Dalberg-Larsen, Jørgen (2013): Jürgen Habermas og den moderne stats krise. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s Hammerslev, Ole og Mathisen, Thomas (2013) Marxistisk Retssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Ugelvik, Thomas (2013). Michel Foucault: juridiske magtformer og det juridiske subjekt, I: Ole Hammerslev & Mikael Rask Madsen (red.), Retssociologi. Hans Reitzels Forlag. ISBN s Innledning Sand, Inger Johanne (2017) Kapittel 5, Retten som tekster og Språk I Rett, samfunn og legitimitet, Oslo: Universitetsforlaget, 2017 Mathiesen, Thomas (2011). Retten i Samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax Forlag. ISBN s Makt, politikk og rettsliggjøringsdebatter Zamboni, Mauro og og Hammerslev, Ole (2013): Lovgivning, politik og ret. I:Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s
3 Andenæs, Kristian: Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktpotensial. Tidsskrift for Samfunnsforskning. Vol. 47, no. 4. s Ravna, Øyvind (2011): Samenes rett til land og vann, sett i lys av vekslende oppfatninger om samisk kultur i retts- og historievitenskapene. I: Historisk tidsskrift, vol. 90 no. 2. s Velferd og medborgerskap Baier, Matthias (2013): Nyere Nordisk rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Skilbrei, May-Len Østbye (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?, I: Ingunn Ikdahl & Vibeke Blaker Strand (red.), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal Juridisk. ISBN Kapittel 8. s Hellum, Anne og Taj, Farhat (2014): Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme. I: Hellum/Köhler- Olsen (red.), Like rettigheter ulike liv. Gyldendal: Oslo, s Rønning, Olaf Halvorsen (2018). "Legal Aid in Norway." Outsourcing Legal Aid in the Nordic Welfare States. Palgrave Macmillan, Cham, s Profesjon Graver, Hans Petter (2018). Dommeren som likte roser. Lov og Rett. ISSN s Globalisering Nafstad, Ida. "Gypsy law the non-state normative orders of Roma: scholarly debates and the Scandinavian knowledge chasm." The Journal of Legal Pluralism and Unofficial Law 48.1 (2016): Sandvik, Kristin Bergtora (2006): Internasjonal strafferett: Rettferdighet som tilskuersport? Samtiden, 3. Vurderingen Som vanlig er det viktig å være oppmerksom på at det å skrive en samfunnsvitenskapelig analyse med ukjent spørsmål for mange av studentene for første gang og på kort tid er en svært krevende tematisk og metodisk øvelse, og må bedømmes ut fra vanskelighetsgraden. I det følgende gjennomgås de ulike leddene av problemstillingen og i det øvrige henvises til fakultetets reglement for karaktersetting. Når det under er listet mulig pensum er dette ikke ment å være uttømmende. Årets oppgave har ikke høy vanskelighetsgrad: sensuren skal derfor differensiere mellom de eksepsjonelle besvarelsene som får A, de meget gode som får B, de gode som får C og de akseptable som får D, samt de to lavere karakterene. Når spørsmålet omhandler konfliktløsning og juristenes rolle bør de middels gode og gode kandidatene direkte eller indirekte vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet og dette bør også forventes hos de svakere besvarelsene: «Med rett menes det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og de ikke formelt vedtatte regler basert på
4 ulovfestet rett» (Mathiesen). Noen ordrett presentasjon av definisjonen er imidlertid ikke nødvending- jeg forsøker å mane dem til å forstå og tenke kritisk, og IKKE pugge. Oppgaven er ellers bred- det kan ikke forventes at kandidatene går virkelig i dybden på alt. I de siste semestrene har vi fått til noe jeg synes er veldig fint, nemlig å gi god tilbakemelding til alle som ringte. Jeg har bedt dem ringe i år, også hvis de er fornøyd og bare vil ha en konstruktiv kommentar om hva som var bra. Å kunne påpeke ting som var bra i besvarelsen er viktig også for tilbakemeldingen når det gjelder de svakere kandidatene som ligger på svake C er og D er- dette er den siste etappen av læring og du gjør en viktig jobb her! Sammenfatning karaktergivning: 1. For å få en A må hele oppgavespørsmålet vil være drøftet på en overbevisende måte, hvor drøftelsene i seg selv også er analytisk meningsfulle og bygger på meget god pensumforståelse. Alle delene av eksamensspørsmålet må dekkes godt. Det gjelder det spesifikt rettssosiologiske analytiske perspektivet, konfliktløsning og hvordan ulike ideer om konfliktløsning peker kritisk tilbake på formell regulering av konflikt i samfunnet. Det forventes at Christie er hoved artikkelen i besvarelsene, men at feks Mathiesens tredeling, evt konflikt (Marx) og konsensus (Weber) perspektiv på retten med Habermas og andre i midten brukes for perspektivering. Dette gjelder for øvrige besvarelser til og med C, Det må utvises god analytisk forståelse av enkeltbegrepet konflikt, konfliktløsning og juristenes rolle. Her kan det trekkes inn eksempler fra mange deler av pensum og det må forventes bred bruk av eksempler. For en A må en klar forståelse av profesjon som rettssosiologisk konsept være på plass og profesjonsaspektet må problematiseres spesifikt. A-kandidaten har en kritisk rettssosiologisk (uten å eksplisitt måtte si «kritisk rettssosiologisk») tilnærming til hva som er konfliktløsning sted, og den bredere sosiale konteksten for konfliktløsning. A-besvarelsen vil ha en original tilnærming. 2. For å få en B Må det være på plass et godt utviklet kritisk rettssosiologisk perspektiv på konfliktløsning og evne til å presentere ulike modellel og kritisk ressonere over disse, dog med mindre innsikt, sammenheng og originalitet enn det som kreves for en A. 3. Felles for A og B A og B Kandidatene vil ellers kunne forventes å dra inn en eller flere av de følgende momentene. Listen er ikke uttømmende eller kumulativ, og kandidatene skal ikke forventes å diskutere alle mulige problemstillinger. De har fått beskjed om at oppgulping ikke premieres: det er bedre å være analytisk grundige og heller gå i dybden på færre ting på eksamen. Det viktige, hvis de bruker f.eks Christie og Habermas tredelingsmodellen eller konsensus versus konflikt er at de klarer å gjennomføre dette som analytisk grep; dvs, det skal ikke legges igjen ved døren men anvendes og brukes for å problematisere gjennom hele oppgaven. Disse drøftelsene, samt kombinasjonene av dem, vil være mindre presise og poengterte enn hos A kandidaten. Noen kandidater vil drøfte ut fra Mathisens tredelingsmodell, hvor man for eksempel kan tenke seg drøftinger ut fra tilsiktede/ikke-tilsiktede/tilslørende virkninger av (rettens virkning på samfunnet); forholdet mellom norm/opinion og materialitetsperspektiver (samfunnet virkning på retten) evt diskusjoner om makt og politikk (vekselvirkninger mellom makt og samfunn). Oppgavens tema- altså de rettssosiologiske kritikkene mht konfliktløsning og juristens rolle- må da være klart fremstilt i en slik analyse. Profesjonsaspektet MÅ da være på plass.
5 Man kan tenke seg at diskusjoner av rettsoptimisme og legalstrategier også kan være fruktbare her. Dette kan også lede til interessante betraktninger om rettsoppfatning, «hva folk vil ha» og analogier til straff. Mange kandidater vil kunne legge opp diskusjonen ut fra et konsensus-versuskonfliktperspektiv på retten, hvor rettens funksjon som lim og integrerende for samfunnsgrupper kontrasteres med det Marxistiske synet på retten som de dominerende gruppers verktøy. Man vil kunne vente problematiseringer rundt Habermas betraktninger om livs og systemverden: hvor langt skal staten gå i å regulere, evt ikke regulere? Hva er forskjellen på å kriminalisere og legalisere, evt etterlate som rettstomt område? 4. For å få en C må det være på plass et slags kritisk rettssosiologisk perspektiv, og kandidaten må også her ha det klart for seg på hvilke måter konfliktløsning kan problematiseres via konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning, evt også rettslig pluralisme. Kandidaten forventes å kunne inndra en eller flere av problemstillingene nevnt overnfor (punkt 3). Jevnt god bruk av pensum må kunne forventes det skal fremdeles drøftes profesjonssosiolgoisk. Kandidaten må direkte eller indirekte må vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet. Generelt må det også her forventes at rettsliggjøring, medborgerskap, kjønn og velferdsstatlige verdier knyttes sammen på en meningsfull måte. En C vil være mer oppramsende og mindre analytisk enn en B. For å få en D Her må kandidaten vise frem en rettssosiologisk forståelse av «konfliktløsning» og i noen grad klare å problematisere konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning for å få frem de ulike perspektivene på en relevant måte. Bruk av noe pensum er påkrevd. Fordi årets oppgave ikke er vanskelig, vil også D-drøftelser være sammenhengende besvarelser med grei innsikt. For de lavere karakterer: Mangler det en kritisk rettssosiologiske problematisering av noe slag og er en rettssosiologisk forståelse av konflikt og konfliktløsning fraværende, og er det ikke noe diskusjon av rettsliggjøring/rettslig styring/lovers virkninger, og/eller er det minimal/ingen bruk av pensum, må karakteren settes til E eller F. Bruker kandidaten pensum på måter som er direkte feil, trekkes det for dette. Skjønn skal imidlertid brukes for å forsøke å forstå hva kandidaten har ment. Kristin Bergtora Sandvik, våren 2019
Høst JUS sensorveiledning
Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven
DetaljerJUS4122 Sensorveiledning høst 2018
JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.
DetaljerKristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019
for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019 Velkommen til kurs! Jeg gleder meg til å se dere på kurs. Disse kursene er lagt opp med henblikk på at dere skal delta aktivt: det er ved å tenke og «snakke» rettssosiologisk
DetaljerKristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019
for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019 Velkommen til kurs! Jeg gleder meg til å se dere på kurs. Disse kursene er lagt opp med henblikk på at dere skal delta aktivt: det er ved å tenke og «snakke» rettssosiologisk
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerKlassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerFakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik
Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerRapport fra de ansvarlige faglærerne på 4. studieår
Rapport fra de ansvarlige faglærerne på 4. studieår Contents Rapport fra de ansvarlige faglærerne på 4. studieår... 1 For faget Metode svarer ansvarlig faglærer følgende:... 1 For faget Etikk svarer ansvarlig
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi
Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk
DetaljerSensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi
Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god
DetaljerJUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerPolitikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
DetaljerForelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på
DetaljerSVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018
SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten
DetaljerRettskilder til fots
Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerRettskilder til fots
Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerÅ skrive en god oppgavebesvarelse
Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement
DetaljerEksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under hjemmeeksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 29.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2006
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret
DetaljerJUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik Kjønn og rett Kjønn som organiserende prinsipp for samfunn: jussens rolle i dette. Ideen om bonus pater familias, homos economicus,
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.
DetaljerSensorveiledninger i samfunnsgeografi
Sensorveiledninger i samfunnsgeografi Som følge av ny lovendring, skal alle eksamener (inkludert muntlige, praktiske og utsatte eksamener) ha sensorveiledninger inne V19. Mange av våre emner har sensorveiledninger
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
Detaljer«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.
Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.
DetaljerOffentlig rett med fokus på helse-og sosialrett
Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerTilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2010
Elisiv Bakketeig Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail : elisiv.bakketeig@nova.no Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det
DetaljerTilsynssensors rapport , institutt for kriminologi og rettsosiologi
Ragnhild Sollund NOVA Postboks 3223, Elisenberg, 0208 Oslo rso@nova.no Tlf.22541302 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Jon T. Johnsen Oslo 1.7.08 Kopi til Nina Fjellberg
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerEmneplan Kulturjournalistikk
Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerJUS4122 Rettssosiologisk teori 2: Makt, Språk og kjønn. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologisk teori 2: Makt, Språk og kjønn Kristin Bergtora Sandvik Velkommen tilbake! Repetisjon fra klassisk rettssosiologisk teori Jussens rolle og funksjon: Marx Weber Habermas Evolusjonisme
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet
DetaljerRettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver
Rettskilder til fots 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver «Rettskilder» Generell definisjon: Forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på Konkret eksempel:
DetaljerSamfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold
Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:
DetaljerNår dere vurderer oppgavene se hovedsakelig etter disse kriteriene uavhengig av oppgavevalg:
Sensorveiledning UTV1000 2017 Høst EMNEOPPGAVENE: Takk for at dere sensurerer oppgavene i UTV1000. Emneoppgaven som skal vurderes her teller 60% av karakteren, og studentene har hatt et par måneder på
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerTilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for vårsemesteret 2011
Elisiv Bakketeig NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail : elisiv.bakketeig@nova.no Oslo, 6.januar 2012 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerEksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 30. november kl. 14:00 Eksamenstid
DetaljerHiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING Kode: DH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 09.10.07 (sak A 09/07) Studieplanens inndeling:
DetaljerÅrsrapport fra programsensor
Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerKriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver
Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver KRITERIER FORKLARING 1. Er relevant for sykepleie Besvarelsen er i samsvar med sykepleiens fokus, funksjon og/eller innhold 2. Reflekterer over praksis Refleksjon
Detaljersamfunnsvitenskap Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerEVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen
DetaljerFølgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Margrethe Hansen Medlem Studentrepresentant
MØTEPROTOKOLL Utvalg: Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Møtested: 4.445 (styrerommet), Det juridiske fakultet Møtedato: 19.11.2014 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon
DetaljerTilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012.
1 Tilsynsrapport. Bachelorprogrammet i sosiologi, ISS, UiO. Høst 2011/Vår 2012. Rapporten er laget på grunnlag av følgende skriftlige informasjon fra ISS: 1. Pensumlister, eksamensoppgaver, emnebeskrivelser
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.
DetaljerLast ned Hevn og straff - Aina Mee Ertzeid. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hevn og straff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hevn og straff - Aina Mee Ertzeid Last ned Forfatter: Aina Mee Ertzeid ISBN: 9788245002416 Antall sider: 132 Format: PDF Filstørrelse:13.79 Mb Aviser, bøker, filmer og dagligspråk er fulle av
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Protokoll møte i programrådet, torsdag 18. oktober 2012 Programrådsleder og programleder for ph.d.: Christian Krohn-Hansen Programleder for master:
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerInnføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
DetaljerVurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerKlassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerReferat fra mote i Programutvalget /04
Referat fra mote i Programutvalget 03.02.2004 01/04 a) Til referatet ble det poengtert at vedtak fra sak 57/03 06.12.03 må inn i instruks som sendes til sensorer b) Programleder for bachelorprogrammet,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
Detaljer