Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
|
|
- Kai Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
2 Opplegg for forelesningen 1. Faghistorie: Norsk rettssosiologi 2. Faghistorie: Nordisk rettssosiologi 3. Hovedtemaer Velferdsstaten: En felles rettskultur, Rettslig styring, Rettsliggjøring, Inklusjon, eksklusjon, medlemskap Kjønn: Likhet versus likeverd. Definisjonsmakt.
3 Hva slags forskning? Rettsrealismen: En nøktern, rettspositivistisk og demokratisk rett, med vekt på lover som virker. Rettssosiologisk forskning en viktig del av rettsvitenskapen i Norden: - med forskning på rettens virkninger, intenderte og ikke intenderte, forskning på bruken av straff, sosialrett, rettshjelp, kvinnerett. Velferdssosiologien er opptatt av «Sosiologien retter oppmerksomheten mot hvordan mennesker samhandler, og hvordan menneskelig samhandling både former og formes av omgivelsene. Dette gjelder både på smågruppe- og samfunnsnivå, men også i organisasjoner både i arbeidslivet og ellers. Sosiologien tilbyr begreper og teoretiske perspektiver som kan benyttes for å analysere og forstå mennesker, organisasjoner og samfunn. «Se dette og dette.
4 Pensum Hydén, Håkan (2013): Klassisk nordisk retssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s Baier, Matthias Nyere Nordisk rettssociologi, i RETSSOCIOLOGI. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag:København, s S, Eva (2013) Feministisk rettsteori og rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s Generelt Thomas Mathiesen
5 1. Norsk Faghistorie
6 Rettssosiologi som «disiplin» her Før 2. verdenskrig: forelesninger i sosiologi av økonomer og jurister: Wilhelm Thagaard og Thomas Sinding. Hvem er rettssosiologene: Sosiologer, jurister, historikere, statsvitere, økonomer, filosofer, menn. Rettshjelps og fengselsforskning mest synlig. Vilhelm Aubert, Nils Christie, Thomas Mathisen. For en oversikt: her.
7 Lovers virkning Vilhelm Aubert om lovers virkning: Hushjelplovundersøkelsen (1948/52). Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen
8 Den juridiske profesjon Vilhelm Aubert: fra altmuligmann til spesialisert funksjonær i det skandinaviske velferdssamfunnet. Nye forvaltningsstater krevde nye former for kompetanse.
9 Konfliktløsning og straff (senere forelesning også) Aubert Verdi (uenighet om vurdering av gode) og interesse (knapphet)konflikt. Megling i par (partene blir enige, konsensus) og trekant (ekstern megling, domstol). Nils Christie: «Konflikt som Eiendom» (1976): Statens undertrykkende karakter, særlig ved bruk av fengselsstraff, rettsliggjøring/ jurister «stjeler» andres konflikter. Alternativ konfliktløsning: involvering og ansvar, Thomas Mathiesen Et menneskelig blikk på fanger-viktig å ta de svakestes parti, Makt og motmakt, f.eks. sivil ulydighet, - KROM
10 Klassisk og nyere rettshjelpsforskning Mathiesen (2011) Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971; Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987; Oslo Rettshjelp 1991/2001 Funn: Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer hos de svakest stilte. JUSS BUSS 2013: Tema: velferd og utlendingslovgivning
11
12 Kvinneretten som rettssosiologi Tove Stang Dahl (1985) grunnla kvinnerett som fag og trekker veksler på rettssosiologi, bl.a effektiviteten av likestillingslovgivningen, samspill mellom formell og reell rett, forholdet mellom rett og samfunn, samt rettspolitikk.
13 Alt var så mye bedre før? Aksjonsforskning og akademisering Pioneerene i samfunnsvitenskap ofte bakgrunn i motstandsbevegelsen. Mye synlighet i det norske samfunnet: «radikale stemmer» straff, prostitusjon, rus og overvåkning. Aksjonsforskning: En bytterrelasjon hvor man gir hjelp til gjengjeld for informasjon (Fri Rettshjelp) Eller går mer aktivt inn for å gjøre aktiviteten til gruppen bedre og mer effektiv (KROM, Norsk forening for kriminalreform).
14 2. Det nordiske perspektivet
15 Første periode: Eldre nordiske bidrag Utviklingen av klassiske nordisk rettssosiologi: etableringen av velferdsstaten. Retten og dens funksjon. Perspektivendring mot rettssosiologi, fokus på empiriske metoder for å studere konkrete virkninger. Fire sentrale nordiske forskere i pensum: Geiger, Bentzon, Aubert og Stjernquist
16 Per Stjernquist: påvirkning og adferd Stjernquist ( ) var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva slags typer normer påvirker mest? påbud, forbud, tillatelser, formål, prosedural-lovgivning, symbol-lovgivning?
17 Agnete Weis Bentzon Grønlandsk rett (i Petersen 2014) Danmarks første kvinnelige professor i juss. Opptatt av rettspluralisme, rettsantropologi, og «levende rett». JUREX: en ekspedisjon for å kartlegge grønlandske rettstradisjoner, og skape grunnlag for implementering av ny lovgivning Grønlandsk rett: kollektivistisk, fremtidsrettet, fredsorientert, sosial Sosiale forhold: små samfunn, alle kjenner hverandre, gjensidig avhengighet. Fredsmodellen kontra konfliktmodellen Bruk av rettsantropologiske metoder (kartlegging av folks liv og normer) Kvinners rettigheter (i lokale kulturer),
18 Andre periode fra ca Rettssosiologisk forskning knytter seg mer mot makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Bevegelse mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Men ikke entydig tendens- mange eksempler på forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene. Perioden er også preget av tett kontakt mellom de nordiske forskningsmiljø.
19 Tredje periode fra 1990 tallet Tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Mangfold av teorier; økende interesse for kvalitative metoder, rettsantropologi og rettspluralisme. Fra generell samfunnsteori til rettssosiologisk orientert teoriutvikling: Globalisering og internasjonalisering, rettspluralisme. Faget preget av tidens sosiologiske strømminger, herunder postmodernisme og tenkere som Bourdieu, Foucault, Habermas, Luhmann og Teubner. Mindre nordisk fokus- partnerne er andre steder, arbeidsspråk er engelsk.
20 3. Retten og velferdsstaten
21 Stat, rett, borger «Det nordiske»: En felles rettskultur Velferdsstaten Retten som styringsredskap Rettsliggjøring Likhet versus likeverd Inklusjon, eksklusjon, medlemskap
22 Norden: en felles kultur? Lang tradisjon for en desentralisert samfunnsstruktur. Relativt stor grad av sosial likhet. Ikke-hierarkisk protestantisk folkekirke. Frie bønder (Adel i Danmark og Sverige). Demokratiske verdier. Kvinners frigjøring. Begrepet om «et samfunn».
23 Den nordiske modellen: institusjoner, likhet og tillit En sterk og samfunnsmessig orientert stat som intervenerer rettslig i den private rettslige sfære, - en økning av materielle rettslige normer. En kombinasjon av flere institusjoner i samfunnet som fungerer sammen: stat og kommuner, velferdsstat, universelle ytelser, - offentlige skoler, fagbevegelse, arbeidsliv, sivil-samfunn og frivillige organisasjoner, rettsstat, - lovgivningsorientert og pragmatisk
24 Det nordiske medborgerskapet («citizenship») Rettsstat, Menneskerettigheter Universelle, sosiale universelle ytelser Fagbevegelse Offentlig skole Arbeidslinje for menn og kvinner Kompromissbasert politikk.
25 Resultat: En nordisk modell for retten Høye ambisjoner for gjennomføringen av en omfattende velferdsstat med vekt på sosial likhet, omfordeling og sosiale rettigheter. En offentlig forvaltning som borgerne har tillit til. En materiell rettslig rasjonalitet : (velferdsstat)(forvaltning). Retten knyttes til oppnåelsen av bestemte samfunnsmessige formål, også ved bruk av kunnskapsbaserte standarder, (forvaltningsrett, miljørett).
26 Rettslig styring i velferdsstaten Velferdsstaten: Behov for å løse flere problemer på samfunnsnivå En mer aktiv stat som bruker ambisiøs formåls-orientert lovgivning, med rettslige og økonomiske virkemidler, på mange viktige områder som helse, sosiale tjenester, miljø, plan og bygg, likestilling, mv. Rettslig styring: lover brukes ikke bare til rettigheter og kontroll, - men også til å styre land og borgere, (fra formell til materiell rett). Lovene bygger på brede formål og bruk av standarder, og delegasjoner, - det forutsetter tillit i samfunnet, og til stat og forvaltning,: lovene intervenerer i borgernes liv på grunnlag av viktige formål, lovene regulerer felles tjenester i samfunnet: utdanning, helse, sosiale tjenester, vann, avfall, transport mv lovene bidrar til redistribusjon gjennom skatt og bevilgninger
27 Rettsliggjøring endrer retten Offentligrettslig lovgivning bruker ofte kunnskaps-baserte begreper og normer, og referer da til kunnskaper og ekspertise utenfor jussen. Tolkningen knyttes i stor grad til formålene (hva er et godt miljø, god helse, likestilling, konkurranse?). Lovgivningen får en annen form med vekt på formål, konsesjoner, tillatelser, delegasjoner til forvaltningsorganer - og organisering av sektorområder, (som f.eks. helse-området). Viktige endringer sammenlignet med en rent formell rett, der retten selv utvikler alle begrepene.
28 Styring og rettsliggjøring versus rettssikkerhet? Thomas Mathiesen er skeptisk til en omfattende rettsliggjøring fordi det kan tilsløre at utøvelsen av statens makt er politisk og interessebasert og ikke rettslig nøytral. Rettsanvendelse og rettens politiske funksjoner knyttes tettere sammen: Rett og politisk makt knyttes tettere sammen, f eks: antiterrorlovgivning, datalagring, - samtidig som de har helt ulike funksjoner. Rettens legitimitet endres og knyttes ikke bare til rettsstatlig tolkning og domstoler, men også til resultat og konsekvenser. Dette kan også være kontroversielt sett i forhold til rettens klassiske rettsstatlige idealer om forutberegnelighet, likhet og rettferdighet.
29 Oppsummert: Samfunnsutvikling produserer nye rettsformer Fra status-samfunn med vekt på slekt, familie, feudale relasjoner, Til rettsstats-samfunn og formell likhet, (avtale, straff) Til aktiv velferds- og reguleringsstat med omfattende materiell lovgivning, beskatning, omfordeling, omfattende felles sosiale tjenester, (sosialrett, miljørett, plan og bygn.-rett, helserett) Med også en markeds- og konkurranse-stat der stat og marked kombineres, (konkurranserett, forbruker-rett, anbudsrett) Og videre til et mer omfattende europeisk og internasjonalt samarbeid, (mr-loven, EØS, FN-konvensjoner, EMK, WTO)
30 Utfordringer for den nordiske modellen Er vi post-velferdsstat? Oljesmurt neoliberalisme? Korrupsjon? Velferdsstat, menneskerettighetsforpliktelser og migrasjon: hvem får adgang? Kampen mot terror: Rettssikkerhet og sikkerhet «humanitarian superpower» og nasjonalisme Teknologi- velferd, omsorg og overvåkning i «tillitssamfunn». Rettsikkerhets idealer: Hva blir så fokuset når man går bort fra forvaltningsrettssikkerhet til samfunnssikkerhet/rettssikkerhet?
31 4. Likhet, likeverd og kjønn
32 Hvordan språket former debatten Likhet (verdimessig) alle like mye verd, «samme» Likestilling (relasjonelt): forskjeller men menn og kvinner har like rettigheter, plikter og muligheter for å være økonomisk uavhenging, har omsorg for barn, delta i den offentlige og politiske sfære.
33 Privatlivet Forestillinger om «frihet» (frihet fra statlig inngrep som tidlig rettssikkerhetsprinsipp i den borgerlige rettsstaten). Historisk: retten gjorde kvinner avhenging av mannen (råderett, vergeinstitutt, hustrufradrag). Fortsatt strukturell usynliggjøring gjennom «Privatlivets fred» konsept vold, fordeling av omsorgsarbeid etc.
34 Kvinnerett Tradisjonell juridisk metode og samfunnsvitenskapelige metoder for å kartlegge lovers rettsvirkning og begrepsfeste og kategorisere rettsregler: Kjønnsnøytrale rettsregler men virker særbehandlende eller kjønnsspesifikt. Kjønnsspesifikke rettsregler (barsel- «glemt» i diskrimineringsloven!) Likestillingsregler
35 Tove Stang Dahl: «Kvinnerett» 1985 Standpunktfeminisme for «alle kvinner» Arbeid = lønnsarbeid usynliggjør kvinners arbeid! Kvinner har formelle rettigheter men menns perspektiver, normer strukturerer retten (Carol Smart)
36 «Kjønn» er lik kvinne: Spesifikke tema Kontantstøtte: effekt for ulike grupper. Kriminalisering og straffeforfølgning av voldtekt- av begge kjønn. Eggdonasjon versus sæddonasjon. Diskriminering versus barnets beste, religionsfrihet «mannsrettigheter»- Delt omsorg, foreldrepermisjon, rett til krisesenter. Gutters rett til utdanning. Levealder/kår/geografi? LGBT Au pair ordning- kjønnet diskriminering ved ikke-regulering av arbeid som kulturutveksling. Den juridiske profesjonen- mangel på kvinnelige partnere.
37 Kritiske spørsmål til det skandinaviske perspektivet: Arbeidslinjen og den «normale» rettferdigheten som ideal. Eksport av skandinaviske likestillingsideologi i bistand etc. Det opplyste «vi» redder «dem» (kvinner i sør, innvandrerkvinner som trenger rettighetsinformasjon i nord) Likehetsideal: en annen måte å usynliggjøre det som er annerledes? Skjult rasisme? Eller er det å ikke bry seg høylytt rasisme?
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi
Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk
DetaljerJUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerSensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi
Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,
DetaljerHøst JUS sensorveiledning
Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven
DetaljerPolitikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
DetaljerRettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand
Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi September 2015 Inger-Johanne Sand Bakgrunn : Hva er nordisk retttssosiologi : - Norden, Europa og verden, - mye er parallelt, (Marx, Weber, Habermas, Luhmann,
DetaljerJUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
DetaljerFakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik
Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerJUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard
DetaljerJUS4122 Sensorveiledning høst 2018
JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.
DetaljerJUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019
SENSORVEILEDNING JUS4122 - Rettssosiologi I - Vår 2019 Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerKristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019
for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019 Velkommen til kurs! Jeg gleder meg til å se dere på kurs. Disse kursene er lagt opp med henblikk på at dere skal delta aktivt: det er ved å tenke og «snakke» rettssosiologisk
DetaljerKristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019
for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019 Velkommen til kurs! Jeg gleder meg til å se dere på kurs. Disse kursene er lagt opp med henblikk på at dere skal delta aktivt: det er ved å tenke og «snakke» rettssosiologisk
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerRettsvesenet i kjønnsperspektiv
Rettsvesenet i kjønnsperspektiv To sentrale spørsmål: Er retten en patriarkalsk institusjon, i den forstand at den bidrar til å opprettholde menns herredømme og undertrykke kvinner? Er lovgivning og bruk
DetaljerKjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK
Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerJUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerLast ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Retten i skolen Last ned ISBN: 9788215026671 Antall sider: 328 Format: PDF Filstørrelse:34.02 Mb Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere
DetaljerJUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerJUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):
DetaljerKinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett
Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerJUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik Kjønn og rett Kjønn som organiserende prinsipp for samfunn: jussens rolle i dette. Ideen om bonus pater familias, homos economicus,
DetaljerPraksis på JURK som valgemne
Praksis på JURK som valgemne Ressurser. Finansiering av emnet: Drift og gjennomføring av praksisen vil finansieres som tidligere via JURK. Fakultetet vil måtte finansiere sensur av rapportene som foreslås
DetaljerRett, samfunn, tekst og legitimitet
Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.oktober 2012 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-17.oktober : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerProf. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II)
Prof. Knut Papendorf VS 2011 Rettens ikke-tilsiktede virkninger samt Samfunnsforholdenes innvirkning på retten (II) (2) De ikke-tilsiktede eller latente funksjoner ift straff, arbeidsretten og rettshjelp
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerJUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologisk teori 3: Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Repetisjon Makt, språk, kjønn Diskurser, kunnskapsregimer, Produksjon av selvstyrende borgere Kjønn som konstruert
DetaljerUtfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
DetaljerRett, samfunn, tekst og legitimitet
Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerOffentlig rett med fokus på helse-og sosialrett
Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerInternasjonale menneskerettigheter
Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerProf. Knut Papendorf VS Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi (Eugen Ehrlich)
Prof. Knut Papendorf VS 2011 Forelesninger i rettssosiologi 4. avdeling (disposisjon) Innledning og Rettens tilsiktede virkninger (I) 1 Litt om rettssosiologien i Norge og grunnleggeren av begrepet rettssosiologi
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerRett, samfunn, tekst og legitimitet
Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning del B, ex.fac. Juss mars 2015 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 5.-6.mars., 20.mai 2015, del B : I. Intro : Hva er den moderne
DetaljerAlles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken
Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerEuroparådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
DetaljerRettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer
Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerLikelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger
Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerInnføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerRettskilder til fots
Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerRettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?
Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for? Inger-Johanne Sand (i.j.sand@jus.uio.no) 1 Hva er rettssosiologi og rettssosiologisk teori i dag? Hva er rettssosiologiens
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerE T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1
E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på
DetaljerKvinner og rus. Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Kvinner og rus Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Ombudets mandat Lovhåndhever - Likestillingsloven,
DetaljerHøringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår dato: Saksbehandler: 21.01.16 Marianne T. Brekke Høringsuttalelse forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov Vi viser til høringsbrev av
DetaljerEuropa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog
Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode
DetaljerPaul Larsson Växjö februar 2014
Paul Larsson Växjö februar 2014 Begrepsforvirring politistudier, politiforskning, politivitenskap, studies in policing, police science, police research, crime science (Uppsala) I Norge i forbindelse med
DetaljerBrukernes medvirkning!
Brukernes medvirkning! 1 2 3 Elisabeth Willumsen (red.) Brukernes medvirkning! kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2005 ISBN 82-15-00614-0 Materialet
DetaljerLovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett
Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerStatsvitenskap - bachelorstudium
Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerMed kjønnsperspektiv på norsk historie
Ida Blom og Sølvi Sogner (red.) Med kjønnsperspektiv på norsk historie Fra vikingtid til 2000-årsskiftet Cappelen Akademisk Forlag Innhold Innledning 9 Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie? 11 En faglig
Detaljer