Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi"

Transkript

1 Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår 2016 Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi Kunnskaps- og læringskrav: I kunnskapskravene er det angitt at studentene skal ha god kjennskap til sentral rettssosiologisk teori, utviklingen av nordisk rettssosiologi, og rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og den juridiske profesjon. I ferdighetskravene er det angitt at studenten skal kunne anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger, samt å se retten i et videre perspektiv, og kan utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten, basert på rettssosiologisk teori. Generelt om oppgaven: Oppgaven omhandler sentrale temaer i rettssosiologipensumet. Den gir studentene grunnlag for å vise gode dybdekunnskaper om sentrale og klassiske rettssosiologiske problemstillinger, men også å vise oversikt over faget. Som jeg vil redegjøre for nedenfor, vil en rekke pensumbidrag være aktuelle å trekke veksler på. Det presiseres at oppgaveteksten gir anvisning på at det skal redegjøres for «utviklingslinjene». I dette ligger det for det første et krav om et meta-perspektiv, som gir studentene oppfordring til å fokusere på overordnede trekk ved og sammenhengen mellom den ulike forskningen. Det gir altså anvisning på noe mer enn kun redegjørelse for de enkelte forskningsbidrag. Med ordlyden «utviklingslinjene» i bestemt form etterspørres videre en helthetlig fremstilling av de relevante utviklingslinjer. Heri ligger et visst krav om fullstendighet. Om studentene velger å avgrense sin besvarelse til enkelte av de relevante utviklingstrekk, bør valget være svært godt begrunnet for at det skal godtas. I oppgaven er det videre angitt at det skal «redegjøres» for utviklingslinjene. Begrepet «redegjørelse» innebærer at oppgaven ikke gir føringer om at temaene skal diskuteres eller gjøres til gjenstand for utførlig problematisering. En viss selvstendig vurdering av aktuelle problemstillinger må allikevel kreves, i motsetning til eksempelvis hvis oppgaven gir anvisning om en «gjengivelse» eller lignende. Oppgaven spør etter «nordisk rettssosiologi», og det avgrenses dermed mot kriminologi, europeisk rettssosiologi og øvrig rettsvitenskap. Skillet mellom fagområdene er imidlertid ikke alltid like tydelig, og pensumbidrag innen disse områder kan imidlertid naturligvis trekkes inn for å kontrastere eller perspektivere redegjørelsen for den nordiske rettssosiologis utvikling. Pensumdekning: Overordnet kan det, på bakgrunn av pensumdekningen i faget, identifiseres tre perioder i nordisk rettssosiologi. En første innledende periode, preget av fagets pionerer, varte fra 1940-tallet og frem til 1970-tallet. Fra 70-tallet fremkom en ny generasjon rettssosiologer, med identifiserbare generasjonssærtrekk. Den siste periode, fra ca 1990 og frem til i dag, fremstår som tydelig differensiert fra den foregående periode, og preges av et mangfold av teorier og perspektiver. En fremstilling av de tre perioder, og utviklingstrekk fra andre til tredje periode, finnes i Dalberg- Larsen (2010). En fremstilling av enkelte trekk ved den første perioden finnes i Hydén (2013). I

2 Mathiesen (2011) er det gitt en detaljbeskrivelse av utviklingen av det rettssosiologiske miljø ved Institutt for rettssosiologi ved UiO. For øvrig er det fremstillinger av de aktuelle forskningsfelter i øvrige artikler, som redegjort for nedenfor. I innledningen til Hydén (2013) er det gitt en fremstilling av utviklingen av den klassiske nordisk rettssosiologi, i sin tidligste periode. Etableringen av velferdsstaten og de spørsmål som reiser seg om retten og dens funksjon på den bakgrunn ligger som bakteppe for fremveksten av faget. Det skjer en utvikling mot en formålsrasjonell form for rett, som innebærer at tradisjonelle rettsdogmatiske metoder er ikke er egnet for å analysere retten. Hydén fremhever at det skjedde en perspektivendring mot rettssosiologi, og fokus på empiriske metoder for å studere det faktiske resultat av rettsanvendelsen. Fire sentrale forskere, Geiger, Bentzon, Aubert og Stjernquist, presenteres, og deres viktigste forskningsarbeider redegjøres for. Hva gjelder Geiger, fremhever Hydén ham som, med Geigers egne ord, en «sociologisk rettrealist». Geiger var opptatt av overordnede spørsmål om hvordan et samfunn var mulig. Sentralt i hans argument stod tanken om at en rettsorden med spesiell kjennetegn var grunnleggende, og oppstod på bakgrunn av en samfunnsutvikling med vekt på at reaktive forholdsregler ble overført til en fra en ikke-organisert offentlighet til en rettslig instans. Geigers maktfordelings-begrep var knyttet til adskillelse mellom sentralmakt og rettslig instans, hvor «posisjonering» av makt var sentralt. Hva gjelder Bentzon, beskrives hennes utgangspunkt for JUREX-ekspedisjonen for å utrede en særlig grønlandsk straffelovgivning, tilpasset de særlige samfunnsmessige forhold der. Utgangspunktet var at lovgivning uten støtte i samfunnets normer ville mislykkes. Forskningen hennes hadde et rettsatropologisk tilsnitt. Det blir også beskrevet hvordan hun arbeider med kvinnerett og rettskultur, samt konfliktløsning. Det siste bygger på forholdet mellom en konfliktmodell og en fredsmodell, hvor forskjellen går på om siktemålet for konfliktløsningen er løsning av (den juridiske) konflikten eller å oppnå fred. Aubert forskning om konfliktløsning, likhet for loven og den juridiske profesjon blir gjennomgått. Hva gjelder konfliktløsning var han spesielt opptatt av skillet mellom ulike typer konflikter og konfliktløsningsmodeller, herunder verdi-/interessekonflikter og konfliktløsning i par eller trekant. Hans forskning på likhet for loven er spesielt basert på empirisk forskning på årsaker til variasjon i domsutfall. Den juridiske profesjon har han undersøkt med interesse for rekruttering til og sammensetning av profesjonen, samt hvilken virkning dette har for samfunnet. Stjernquist var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Han utviklet en modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Avslutningsvis i artikkelen gir Hydén enkelte meta-perspektiver på perioden. Han fremhever at perioden var en pioner-periode, som har allikevel har preget den videre utviklingen av rettsosiologi som fag. Alle de nevnte forskere har hatt juridisk bakgrunn, men beveget i seg inn i rettssosiologiske forskningsfelt. Felles var også et «utenfrakommende» (eksternt) perspektiv på retten. Parallelt med utviklingen av nordisk rettssosiologi pågår en internasjonal utvikling. I Dalberg-Larsen (2013) er det gitt en fremstilling av overgangen fra den første til den annen periode, særtrekkene for denne perioden, samt utviklignen av den tredje. Ad overgangen fra den tidlige periode fokuseres det spesielt på at overgangen skyldes en utskifting av personene på fagfeltet. Dette er av Dalberg-larsen tidfestet til rundt Skiftet i perioden er spesielt kjennetegnet ved at rettssosiologisk forskning knytter seg mer ann mot makrososiologiske problemstillinger og teorier, som eksempelvis marxistisk teori. Dette innebærer en bevegelse bort fra interessen for virkninger av konkrete rettsregler, og mot studier av generelle trekk ved rettsutviklingen og rettens generelle samfunnsmessige funksjon. Tendensen er imidlertid ikke helt entydig. Blandt annet finnes det en

3 rekke eksempler på forskning på velferdsrettslige reglers virkning fra perioden, eksempelvis rettshjelpsundersøkelsene. Perioden var videre preget av at juridisk forskning i større grad tok opp i seg konkrete rettssosiologiske tilnærminger. Perioden er også preget av tett kontakt mellom de nordiske forskningsmiljø. Dalberg-Larsen fremhever at den tredje periode, fra 1990-tallet og utover, kjennetegnes av en dalende interesse for de generelle makrososiologiske teorier, og en vending tilbake til forskning på konkrete rettslige prosesser på mikronivå. Herunder finner det sted en økende interesse for kvalitative metoder, samt bredere tilnærminger basert på blant annet rettsantropologi og rettspluralisme. Den teoriutvikling som skjer er mer særlig rettssosiologisk orientert, i motsetning til de generelle teorier fra tidligere perioder. Rettssosiologien er på dette felt også preget av et radikalt brudd med tidligere oppfatning av retten som enhetlig, systematisk og statlig. Faget er generelt preget av tidens sosiologiske strømminger, herunder postmodernisme og tenkere som Bourdieu, Foucault, Habermas, Luhmann og Teubner. Dette innebærer også at interessen for rettssosiologi innen den generelle samfunnsvitenskapen ble større. Av enkelttrekk i perioden kan det også fremhevet at enkeltforskere er opptatt av rettssosiologien som normvitenskap. Som overordnet trekk peker Dalberg-Larsen på at samfunnsutviklingstrekk som globalisering og internasjonalisering påvirker faget i stor grad. Avslutningsvis inneholder artikkelen en del generelle betraktninger om mulige utviklingsretninger i fremtiden, som har mindre betydning for besvarelsen av oppgaven. I Mathiesen (2011) gis en nær og personlig fremstilling av utviklingen av det rettssosiologiske miljøet ved Institutt for rettssosiologi fra 1961 og utover. De sentrale trekk ved artikkelen som relevant for oppgaven er beskrivelsen av forskningsmiljøet som preget av tverrfaglighet og av aksjonsforskning. I tillegg kan de generelle beskrivelsen av miljøet gi grunnlag for betraktninger om et åpent, kritisk og alternativt orientert forskningsmiljø. Av artikler som tar for seg den rettssosiologiske forskning og som er relevante for besvarelsen, antar jeg at de følgende vil være mest aktuelle: Petersen (2014) gjennomgår deler av historien til forskerene Bentzon og Goldschmidt, som blant annet utførte den berømte JUREX-ekspedisjon til Grønland. Artikkelen kan til en viss grad tjene til å vise bakgrunnen og konteksten for utviklingen av nordisk rettsosiologi, samt for å utdype redegjørelsen for de rettsantropologiske og rettspluralistiske perspektivene. Aubert (1976), som er en originaltekst, fremstilles utviklingstrekk i juristprofesjonen fra 1800-tallet og frem til ca 1960-tallet, med spesielt vektlegging av juristprofesjonens samfunnsmessige betydning. Artikkelen kan tjene som eksempel på nordisk forskning fra den første perioden. Christies (1976) artikkel om Konflikt som eiendom er et klassisk arbeid, som de fleste antageligvis kjenner til. Den kan tjene som eksempel på forskning fra 1970-tallet. Artikkelen klassifiserer seg selv som kriminologisk, uten at det nødvendigvis vil være nødvendig å problematisere grenseoppgangen mellom kriminologi og rettssosiologi. Stang (1985) argumenterer for utviklingen av kvinnerett som fag. Selv om hoveddelen av artikkelen har vekt på generelle rettsvitenskapelige og juridiske perspektiver, trekker den også veksler på rettssosiologisk argumentasjon. Det gjelder blant annet hva gjelder effektiviteten av likestillingslovgivningen, samspill mellom formell og reell rett, forholdet mellom rett og samfunn, samt rettspolitikk (som kan forstås som rettssosiologi). Det gjøres oppmerksom på at artikkelen i liten grad begrepet rettssosiologi om disse sammenhenger.

4 Mathiesen (2011) tar for seg den klassiske rettshjelpsforskningen. Det kan tjene som eksempel på forskning fra den andre periode, som nevnt ovenfor. Halvorsen (1999) problematiserer skillet mellom moral og rett ved skjønn i rettslig tolkning, på i lys av den habermasiske forståelsen av legitimitet på grunnlag av diskursetiske prinsipper. Artikkelen kan tjene som eksempel på nyere rettssosiologisk forskning. Artikkelen bygger på forskning og fagtradisjoner som studentene har svake forutsetninger for å kjenne til, og oppleves derfor som vanskelig av studentene. I Papendorf (2011) gis det en fremstilling av endringer i forretningsadvokaters rolle som følge av globaliseringsprosesser fra ca tallet og frem til i dag. Advokatprofesjonen retter seg mer mot forretningsjus. Krav fra kunder, kompleksitet på rettsområdene, og hard konkurranse fører til en vekst og spesialisering av denne delen av bransjen. Avslutningsvis drøftes spørsmålet om forretningsadvokaters makt. Artikkelen kan tjene som eksempel på moderne nordisk rettssosiologisk forskning, spesielt i lys av globalisering/internasjonalisering og moderne internasjonal sosiologi. I Hellum/Farhat (2014) beskrivers formidling av jus til minoritetskvinner. Både forutsetninger for formidling av jus og måter å formidle juss på for å avhjelpe de utfordringer som finnes på feltet, diskuteres. Artikkelen har et gjennomgående rettspluralistisk perspektiv. Artikkelen kan tjene som et typisk eksempel på moderne rettspluralistisk orientert forskning, herunder knyttet til globalisering. Espeli/Rindes (2014) er rettssosiologisk i den forstand at den har som juristprofesjonen som forskningsfelt, men er i stor grad forøvirg historisk orientert. Det er imidlertid ikke feilaktig å trekke visse veksler på den i forbindelse med oppgaven. Artikkelen kan som sådan tjene som eksempel på kontinuiteten i forskningen. Den utgjør imidlertid neppe noe typisk eksempel på typisk moderne rettssosiologisk nordisk forskning. I Papendorf 2012 behandles Pasientskadenemnda, som et ledd i en større undersøkelse om ressurssvake gruppers mulighet til å mobilisere retten. Forskningen er dels empirisk og dels teoretisk, og trekker veksler på internasjonal sosiologisk teori. Den kan tjene som et typisk eksempel på den mer mikrofokuserte, men internasjonalt teori-orienterte rettssosiologi som beskrives av Dalberglarsen som typisk for den moderne periode. Det vil også kunne være andre artikler som brukes som eksempel, bland annet Andenæs (2006), Olaussen (2015), Grut et al (2011) og Ravna (2011) Forventinger til besvarelsene Oppgaven ligger i kjerneområdet av læringskravene. Både pensum og forelesninger har fokusert mer på innhold, og mindre på meta-perspektivene i den nordiske rettssosiologi, selv om det, som nevnt ovenfor, er god pensumdekning. Det kan forventes at mange har god innsikt i den aktuelle forskningen, men er noe svakere på de lange linjene. Oppgaven gir i mindre grad oppfordring til å trekke inn almene teoretiske perspektiver som Luhmann og Habermas, med mindre det gjøres i form av perspektivering. For at besvarelsen skal kunne gis en god karakter (C), bør den i de fleste tilfeller redegjøre for disse tre perioder, gi visse kjennetegn på disse, og benytte enkelte fagbidrag fra pensum for å eksemplifisere dette. De enda bedre besvarelsene vil ha en mer utfyllende redegjørelse for hva som kjennetegner periodene, og vil bruke bedre og mer relevante eksempler fra forskningen for å belyse

5 dem. Har besvarelsen ikke redegjort for periodene, gitt feilaktige fremstillinger av hva som kjennetegner dem, eller er svært overfladisk på de aktuelle punktene, vil besvarelsen måtte bedømmes som svakere. For øvrig vil grenseoppgangen mellom de beste karakterene må trekkes på grunnlag av generelle kriterier som presisjonsnivå, fyldighet, balanse og selvstendighet i drøftelsene. Olaf Halvorsen Rønning, april 2016

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

Høst JUS sensorveiledning

Høst JUS sensorveiledning Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven

Detaljer

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor in

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019

SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019 SENSORVEILEDNING JUS4122 - Rettssosiologi I - Vår 2019 Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven

Detaljer

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 JUS4122 Sensorveiledning høst 2018 Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs.

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 10000 Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD-utdanningen Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av

Detaljer

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):

Detaljer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2011

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2011 Elisiv Bakketeig NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail : elisiv.bakketeig@nova.no Oslo, 26.september 2012 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs

Detaljer

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand

Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi. September 2015 Inger-Johanne Sand Rettssosiologi JUS 4211 Nordisk rettssosiologi September 2015 Inger-Johanne Sand Bakgrunn : Hva er nordisk retttssosiologi : - Norden, Europa og verden, - mye er parallelt, (Marx, Weber, Habermas, Luhmann,

Detaljer

Rettskilder til fots

Rettskilder til fots Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.

Detaljer

Rettskilder til fots

Rettskilder til fots Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt

Detaljer

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG SIDE 183 FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. februar 1982. Innledning Sosialantropologien er det sammenlignende studium

Detaljer

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014) Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2012

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2012 Elisiv Bakketeig NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail : elisiv.bakketeig@nova.no Oslo, 25.juni 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs

Detaljer

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Retten i skolen Last ned ISBN: 9788215026671 Antall sider: 328 Format: PDF Filstørrelse:34.02 Mb Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsrapport fra programsensor

Årsrapport fra programsensor Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for

Detaljer

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft ) 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Når dere vurderer oppgavene se hovedsakelig etter disse kriteriene uavhengig av oppgavevalg:

Når dere vurderer oppgavene se hovedsakelig etter disse kriteriene uavhengig av oppgavevalg: Sensorveiledning UTV1000 2017 Høst EMNEOPPGAVENE: Takk for at dere sensurerer oppgavene i UTV1000. Emneoppgaven som skal vurderes her teller 60% av karakteren, og studentene har hatt et par måneder på

Detaljer

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål.

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål. SOS1001 Sensurveiledning, høst 2018 Eksamensform: 5 dagers hjemmeeksamen. Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps-

Detaljer

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes. Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte

Detaljer

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas Pensum Hammerslev, Ole (2013):

Detaljer

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk 2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HØST 2008 10 STUDIEPOENG HJEMMEEKSAMEN Oppgaven deles ut fredag 28. november kl. 12.00 fra emnesiden på nett. Oppgaven leveres inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00

Detaljer

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research professor in humanitarian studies (PRIO) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn».

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn». SKRIFTLIG EKSAMEN SOS1001: SAMFUNNSTEORI SENSORVEILEDNING VÅREN 2014 BOKMÅL Oppgave 1, 2 og 3 teller likt (33,3 %) i karaktervurderingen. Merk at alle disse oppgavene kan besvares kort (ca. 3-4 sider per

Detaljer

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver KRITERIER FORKLARING 1. Er relevant for sykepleie Besvarelsen er i samsvar med sykepleiens fokus, funksjon og/eller innhold 2. Reflekterer over praksis Refleksjon

Detaljer

Regler for muntlig eksamen

Regler for muntlig eksamen Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK 1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen

Detaljer

Å skrive masteroppgave. Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver

Å skrive masteroppgave. Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver Å skrive masteroppgave Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver Hva er viktig? Temavalg Disposisjon («fremstillingen videre») Selvstendighet / refleksjon Metode særlig internasjonale

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer