JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 PRAKTISK

3 OM JUS4122 Semi-obligatorisk emne 4 året, 10 studiepoeng. Forelesninger, kurs og fakultetsoppgave. Pensum: Litteraturen finner man i boken "Retssociologi - klassiske og moderne perspektiver", av Hammerslev og Rask Madsen (red) og "Retten i Samfunnet. En innføring i rettssosiologi» av Thomas Mathisen, samt artikler som er elektronisk tilgjengelig. Forskningsbasert undervisning: Sand, Sandvik & Lemaitre. Pensum er blitt noe revidert siden forrige semester med fokus på tilgjengelighet (f.eks. Mathisen som introduksjonslitteratur). Vi har dessuten tatt inn kjønn og globalisering i læringskravene. Kurset skal evalueres. Ros og ris mottas med takk!

4 Læringskrav Kunnskaper: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann). Utviklingen av nordisk rettssosiologi. Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, rettens globalisering, rett og kjønn, konfliktløsningsordninger og den juridiske profesjon.

5 Ferdigheter Studenten skal kunne: Anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger. Se retten i et videre perspektiv, og utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten, basert på rettssosiologisk teori. Kunne formulere rettssosiologiske problemstillinger basert på aktuelle rettslige problemstillinger i samfunnet. Generell kompetanse: Studenten skal kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig.

6 Opplegget for forelesningene on. 18. jan. Tid13:15 14:00 Introduksjonsforelesning ti. 24. jan. Tid14:15 16:00 Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi on. 1. feb. Tid14:15 16:00 Max Weber, Jürgen Habermas, Niklas Luhmann on. 8. feb. Tid14:15 16:00 Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv to. 9. feb. Tid14:15 16:00 Konfliktløsning, domstoler og straff i rettssosiologisk perspektiv fr. 10. feb. Tid14:15 16:00 Lovgivning, politikk og rett on. 15. feb. Tid 08:15 10:00 tidlig! Rettens globalisering on. 5. apr. Tid12:15 14:00 Gjennomgang fakultetsoppgaven

7 Kurs Samme opplegg på alle kurs (Sandvik, Sand, Lohne). Vi legger ut opplegg den Ikke podcast eller powerpoint fra kurs. Forventning om aktiv deltagelse. Fokus på (1) Klassiske tema og tekster. (2) Hva det vil si å skrive rettssosiologi. (3) Studentdeltagelse/presentasjoner.

8 Testing av ferdigheter i rettssosiologi Eksamensoppgaver H2016: Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av forholdet mellom rettssikkerhet og behovet for statlig styring i lys av migrasjonsdebatten Fakultetsoppgave (15.03) Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av hvordan rettens globalisering endrer premissene for og bruken av retten som styringsverktøy i velferdsstaten V2016: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi. H2015: Trekk ved den juridiske profesjonens utvikling. Merk: eksamensoppgaven vil kunne bruke ord som gjør rede for/analyser/diskuter etc. selv om disse begrepene ikke nevnes eksplisitt i læringskravene. Ha dette i bakhodet: eksamen under 9-10 sider anses som kort. Perspektivet på drøftelsen skal være rettssosiologisk. Husk presisering av problemstilling, veikart, overskrifter og en analyserende konklusjon.

9 Hvordan får jeg svar på det jeg lurer på? Kontakt faglærer for møte i trefftid (torsdager DN 7 etg.). Det er lurt å sende en epost (k.b.sandvik@jus.uio.no) med spørsmålet ditt/kollokviegruppens på forhånd, slik av jeg kan være forberedt, og du/dere vet at jeg er der. Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på rent faglige spørsmål på epost, men jeg kan henvise til pensumlitteratur og annen litteratur. Alle forelesninger (utenom denne) blir lagt ut som podcast. Noen ganger tar det litt tid pga det tekniske. Det blir lagt ut PowerPoint fra alle forelesningene. Noen gang tar det litt tid, pga korrektur eller endring etter innspill fra dere. Spørsmål om skriving av oppgave til eksamen: gjennomgang fak.oppgave + spørretimer.

10 Introduksjon til rettssosiologi Introduksjonsartiklene er ment som en paraply for faget og vil bli brukt gjennom forelesningsrekken og på kurs: Hammerslev, Ole og Rask-Madsen, Mikael (2013) Introduction. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s. 13- Mathiesen, Thomas (2011). Retten i Samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax Forlag. ISBN Inger Johanne Sand (2012) «Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?» i Kritisk Juss, no.3-4, 2012.

11 (1) Hvorfor rettssosiologi? (2) Hva er rettssosiologi? (3) Hvordan skal man jobbe?

12 (1) Hvorfor rettssosiologi Rettssosiologi setter den juridiske profesjon og rettslige arbeidsoppgaver i kontekst Rettssosiologien gir innsikt i spesifikke tematiske debatter Rettssosiologi som dannelsesfag Hva er en klassiker? Hvilken plass i teorien, nytten av dem i dag? o De første til å sette rettssosiologiske problemer på dagsordenen. o «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med. o Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og hindrer gjentakelse av misforståelser!

13 (2) Hva er rettssosiologi? Rettsvitenskapen i snever forstand handler om å tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål basert på juridisk metode. Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Rettssosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. Uenighet om hva rettssosiologi egentlig er: En disiplin innenfor sosiologien? En tverrfaglig tilnærming innenfor rettsvitenskapen som bygger argumentene på sosiologisk innsikt? Sin egen disiplin?

14 Rettssosiologiens oppgaver Å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Hvordan omformer rettslige institusjoner moralske normer, politiske verdier og tekniske standarder til rettslige normer? Og får dem til å virke i praksis? Rettssosiologien analyserer hvordan retten skapes, hvilken virkning den får, og sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre (rettens interaksjon med samfunnet).

15 Tre teoretiske rammer Hammerslev & Rask Madsen Konsensusperspektiv (Retten som samfunnslim) versus konfliktperspektiv (retten som instrument for dominans). Strukturelle perspektiv (samfunnet bestemmer) versus aktørorientert (individets valg). Makro-sosiologi (forskningsfokus på overordnede samfunnsfenomen) versus mikrososiologi (prosesser i mindre sosiale enheter, hvordan individer samhandler).

16 Rettssosiologiens tema: Rett og samfunn Mathisen «Med rett menes det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og de ikke formelt vedtatte regler basert på ulovfestet rett» Også soft law, voldgift etc. Særlig opptatt av institusjonene og indre adferdsnormer Idé om at retten utgjør et system som kan studeres (både indre prosesser og vekselvirkninger med «omgivelsene»).

17 Samfunnet Mathisen Det sosiale samspillet, innebefattet maktforhold mellom individer, smågrupper, organisasjoner, sosiale apparat og klasseinndelinger gjenstand for sosiologisk analyse. Sosiologien ser på samfunnet som noe mer enn summen av individene- interaksjoner danner fastere sosial strukturer. Sammenlign Sosiologi bachelor for kontekst: Se også gjerne på studieprogrammer i rettssosiologi andre steder: Lund og Onati

18 Rettssosiologiens spørsmålsstillinger Mathisen Hvordan virker retten i samfunnet? («operasjonell rettssosiologi») Rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger Ikke realisering av lovens formål- motarbeidelse. Manglende kunnskap om hvordan «det var før» Hva er det man har prøvd å regulere? Lov kan ikke virke optimalt pga strukturelle forhold. Hva slags forsøk ble gjort på å gjennomføre lover? (politisk vilje i form av ressurser/sanksjoner+ rettighetsinformasjon, lovteksten selv, rettshjelp) Helt eller delvis utilsiktede virkninger er gradsspørsmål. Tilslørende eller avledende funksjon.

19 Rettssosiologiens spørsmålsstillinger Mathisen Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? («genetisk rettssosiologi») Normperspektiv: samfunnets øvrige normer påvirker rettens utvikling. Opinionsperspektivet: oppfatninger om samfunn, verden påvirker rettsutvikling. Materialitetsperspektivet: nye materielle ting endrer retten.

20 Rettssosiologiens spørsmålsstillinger: Makt Mathisen I våre forelesninger: profesjonsmakt, domstolene, straffens makt, klasse og kjønn, fordeling mellom geografiske områder. Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn? Makt og rett: Diakront (over tid): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse tidligere tidspunkt. Synkront (samtidig): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse på samme tid. Hva slags maktbegrep: Weber: evnen til å sette egen vilje gjennom. Marx: strukturell innflytelse. Retten produsert gjennom kamp mellom interesser. Foucault: makt gjennomsyrer alt.

21 2017: Hva slags rettssosiologi? Sand Hva er rettssosiologi og rettssosiologisk teori i dag? Hva er rettssosiologiens rolle innenfor rettsvitenskap i dens brede forstand? Rettsliggjøring, Internasjonalisering, fragmentering, offentlig-private samarbeidsformer, ekspertvelde, teknologisering: makt utøves på svært forskjellige måter og av mange ulike aktører. Rettssosiologiens oppgave å beskrive de ulike beslutningsprosesser som anvendes, hvem som deltar og hvordan de mest grunnleggende prinsipper om demokratisk deltakelse, offentlighet og rettssikkerhet ivaretas.

22 (3) Hvordan skal man jobbe? Bruk av introduksjonsmateriale for å få oversikt. Aktiv bruk av sensorveiledninger og f.eks V og H2016 for å se hva som forventes. Gjøre fakultetsoppgave. Aktivitet på kurs. Kollokviegrupper. Lete opp tilleggsstoff angitt i Hammerslev og Rask- Madsen.

23 Hva er rettssosiologiens metode? Rettssosiologi= empirisk vitenskap/ erfaringsbasert viten (versus viten dannet ut fra rasjonalitet/teori). Rettssosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode og kombinasjon av disse. Kvalitativ metode: (intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning). Middel og mikro nivå, individers og gruppers praksiser og handlinger. Kvantitativ metode (statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data). Brukes til å kartlegge større strukturer.

24 Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.

25 Hva slags metodisk tilnærming? Dere skal ha et dobbelt kritisk blikk på retten og rettssosiologien selv som fag. «Perspektivering»; «Redegjør for utviklingslinjer»: Å kunne sette en problemstilling inn i en større og en kritisk sammenheng (f.eks. tematisk, samfunnsmessig eller historisk). Fokus på overordnede trekk ved og sammenhengen mellom den ulike forskningen. «Drøft forklaringsmodeller»: Redegjør for forklaringsmodeller (hva, hvordan, hvorfor) og finn en analytisk struktur for sammenligning (f.eks hvordan forklaringsmodeller er like eller ulike i synet på domstoler/lovgivning; hvorfor noen lover virker/ikke; hva slags forskning og teori forklaringsmodellene er basert på etc.).

26 Skrive rettssosiologi Problemstilling Avgrensinger Struktur Begrepsavklaring Redegjørelse Drøftelse Oppsummering/ konklusjon- ikke bastant