JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik

2 Opplegg Om teori Sentrale tenkere o En historie om Norge og Tyskland? o Karl Marx o Max Weber o Jürgen Habermas

3 Pensum Hammerslev, Ole (2013): Max Weber. Dalberg-Larsen, Jørgen (2013): Jürgen Habermas og den moderne stats krise. Hammerslev, Ole og Mathisen, Thomas (2013) Marxistisk Retssociologi. Sand, Inger Johanne (2012) Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?

4 Klassiske rettssosiologiske teorier Hvorfor trenger vi klassikerne? De første til å sette rettssosiologiske problemer på dagsordenen. «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med. Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og hindrer gjentakelse av misforståelser!

5 Hva er teori? Briller man ser verden med! Teori bidrar med en oppfattelse av hvordan ting henger sammen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning. Altså: noen kritiske briller for å være motvekt mot ukritiske «rettslige» redegjørelser for gjeldende rett!

6 Sosiologisk teoribygging: Hva er prosjektet? Individ versus struktur: betydningen av individers og gruppers bevisste valg av handlemåte. Hvordan setter dominerende rasjonalitetsforestillinger i samfunn rammer for mulig valg av handlemåte?

7 (Retts)(sosiologi)Hva er fokuset? Allmenn sosiologi undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).

8 Rettssosiologisk teori Kombinere eksterne og interne synsvinkler ved studiet av samfunnsforhold og rett. Ut fra studiet av konkrete historiske utviklingsprosesser har man funnet noen bestemte mønstre i relasjonene mellom rett og samfunn som kan formuleres i generelle teorier.

9 Hva forsøker teoretikerne å gjøre? Hva er et samfunn og hvilke funksjoner oppfyller retten i samfunnet? Rettssosiologer jobber med utgangspunkt i stadig nye samfunnsdiagnoser og lager nye analyser av rettens funksjoner og problemer.

10 Skiftende akademiske maktsentrum Skiftende vinder i samfunnsvitenskapen Sterk tysk innflytelse til 1940 Økende amerikansk innflytelse siden tallet. Hva nå?

11 Vår rettssosiologi= Tysk rettssosiologisk teori? Karl Marx ( ): Eugen Ehrlich ( ) Max Weber ( ) Theodor Geiger ( ) Niklas Luhmann ( ) Jürgen Habermas (1929-) Günther Teubner (1944-)

12 Klassisk rettssosiologi: fra asken av Europas kriger

13 Historien om rettssosiologi = historien om Tyskland 1871 Tyskland samles. Industrialisering. Sterk vekst i staten : Første verdenskrig Økonomisk krise Andre verdenskrig Fred men kald krig- Tyskland deles. 1950: EU stiftes som kull og stålunion mellom Vest-Tyskland og Frankerike 1961: Berlinmuren Tyskland gjenforenes. Ulikheter mellom øst og vest vedvarer. Fra 2000: Tyskland som Europas stormakt, pådriver i EU. 2017: Hva nå for det europeiske prosjektet?

14 Re-cap Geiger: Hvordan er et samfunn mulig?

15 Rasjonalitet og effektivitet som forutsetning for folkemord: Sociology after Holocaust Hvordan Nazismen og kommunismen har påvirket ideer om statlig rettslig styring og lovgivning.

16 NS medlemsskap og jurister «dette var en høyere andel enn i andre yrkesgrupper med unntak av offiserene og politiet» (Espelid & Rinde, 2014:59)

17 Det tyske naziregimet var dypt forankret i lover som var korrekt vedtatte og formelt gyldige men uforenlige med grunnleggende ideer om rettferdighet, rettssikkerhet og menneskeverd.

18 Berlin Wall

19 Dresden 1945, Merkel 2016

20 Karl MarxHammerselv

21 Den industrielle revolusjon Urbanisering Fremvekst av «arbeiderklasse» Synlig sosial nød/rikdom «de kapitalistiske produksjonsformers fremvekst»

22 Formuleringen av marxisme Et utopisk samfunn? Marx: urealistisk! Undersøke grunnstrukturer for å finne realistisk vei til målet. Ideer versus økonomi Produksjonssystemene skaper idelogier og bevissthet. Historien drives fremover av endringer og kamp mht det økonomiske liv.

23 Marx: konfliktteori Staten og retten Staten er dominerende klasses redskap. Juristenes rolle som «oversettere» Rettens funksjoner Sikrer beskyttelse av kapitalismen (beskyttelse av staten, offentlig orden, eiendomsrett etc.)

24 Max Weber Hammerselv

25 Max Weber s betydning En av grunnleggerne av moderne sosiologi og rettssosiologi. Stor betydning for type spørsmål, begrep og metoder som anvendes Den første som forsøkte å utvikle en systematisk rettssosiologi som en del av et større fokus på moderniteten og kapitalismens utvikling i vesten.

26 Prosjektet Hva var særegent med vesten i forhold til andre samfunn? Forklare ut fra sammenvevde forhold: Kapitalismen. Protestantismen.

27 Max Weber: vitenskapelige verktøy Weber konstruerte idealtyper (rene typer), teoretiske modeller med visse karakteristiske trekk som man kan undersøke om man gjenfinner i større eller mindre grad i en eller annen sosial virkelighet, som man undersøker.

28 Webers evolusjonisme Større og mindre grader av «rasjonalitet». Hva karakteriserer det høyeste utviklingstrinn på rasjonalitetsstigen? Vestlige, kapitalistiske samfunn

29 Tre idealtypiske modeller Handlingsformer Prosesser for rettsanvendelser Former for herredømme

30 4 idealtypiske handlingsformer (1)Tradisjonell handling (2)Affektiv handling (3) Verdirasjonell handling (4) Formålsrasjonell handling

31 2. Rettens interne prosess for å komme frem til avgjørelse For analyse av rettslige rasjonaliseringsprosesser: fire idealtypiske rettslige former for rettsskapelse eller rettsanvendelse. Opptrer i ulike kombinasjoner: Rasjonelle eller Irrasjonelle i en formell eller materiell form.

32 Rettens interne prosess for å komme frem til avgjørelse Formell form Materiell form Rasjonell form Irrasjonell form

33 3. Legitime autoritetsformer/herredømmer legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir godtatt som «riktig» av undersåttene. Makt= evnen til å få viljen sin tross motstand og uansett grunnlag. Tre rene typer for autoritetsformer: o Karismatisk herredømme o Tradisjonelt herredømme o Legalt herredømme

34 Karismatisk herredømme

35 Tradisjonelt herredømme

36 Legalt herredømme

37 Jürgen Habermas Dalberg-Larsen

38 Habermas moralske og teoretiske prosjekt Går til kamp mot forhold som hindrer enkeltmenneskets selvbestemmelse- og til kamp mot de forhold som hindrer realiseringen av ekte former for demokrati.

39 Habermas syn på retten Sammenhengen mellom rettens funksjon som middel til å realisere samfunnets målsettinger og som skaper nye konflikter, og nye problemer på grunn av sine utilsiktede virkninger- og dermed presser frem forandring. Betrakter perioden fra eneveldig stat til nåtiden som preget av stigende grad av rettsliggjøring.

40 Deler samfunnet i to områder som er grunnleggende forskjellige fra hverandre: System og Livsverden. Rettsliggjøringen betydningsfull for forholdet mellom disse.

41 Livsverden Livsområder/fellesskap som ikke er etablert ut fra formålsbetraktninger. Her foregår menneskets primære sosialisering og språkutvikling, Her danner vi vår primære identitet, normative oppfatninger og grunnleggende tilhørighet.

42 Systemer Systemer: økonomi, politikk/administrasjon, rettsvesen. Preges av formell organisering der lovverk/regler har en meget stor innflytelse. Reglenes store betydning medfører at:

43 Livsverden og systemverden For å fungere krever samfunnet både system integrasjon (for eksempel at folk er økonomisk rasjonelle og følger styringsinstrukser) og sosial integrasjon. Kontroll: Velferdsretten skapt for å eliminere sosiale problem men utformingen og selve formen støtter det økonomiske systemet.

44 Kolonisering av livsverden Kolonisering finner sted når system-krav knyttet til offentlige ordninger griper sterkt inn i hvordan folk innretter seg i livsverden/styrer preferanser.

45 Velferdsstaten representerer en kolonisering av livsverdenen velferdsretten garanterer rettigheter som forstås som individuelle selv når problemet dette skal regulere er kollektivt! Krav kan settes frem kun under spesifikke forutsetninger og på særskilte måter

46 Velferdsstaten representerer en kolonisering av livsverdenen Rettigheter implementeres som sikrer byråkratiske organisasjoner makt, snarere enn involverte individer. Opererer kun med krav (økonomisk kompensasjon) i systemverden av penger og makt

47 Habermas historiske forståelse

48 Historisk utvikling: Rettsliggjøringens 4 faser

49 Altså: Rettsliggjøring som kolonisering av livsverden Det forhold at stadig flere livsområder har blitt rettslig regulert, og i økende detaljeringsgrad, kaller Habermas for rettsliggjøring. Rettsliggjøring er positivt Rettsliggjøring kan svekke demokratiet

50 Rettsstaten som beskyttelse: Hvordan kan livsverden beskyttes mot å bli kolonisert av systemverden?

51 Hvordan bruke Habermas? Kritikk av rettslig styring

52 Takk for i dag!