Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Transkript

1 Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters forhold til hverandre satt i system. Staters forhold til hverandre har en fundamental påvirkning på hvordan de oppfører seg i internasjonalpolitikk. Gjennom tre grunnleggende teoretiske forutsetninger vil denne artikkelen vise den liberale innsikten i IR. Gjennom teoridebatten har liberal IR teori mistet plass til fordel for neoliberalismen, konsekvensen er at den til en stor grad er blitt ignorert som et paradigme alternativ. Gjennom denne artikkelen vil Moravcsik vise hvorfor han synes at liberal IR teori fortjener en plass i varmen. Dette vil han gjøre gjennom de tre kjerne påstandene. Core assumptions of liberal theory: Det grunnleggende innenfor IR er at forholdet mellom stater og miljøet rundt dem former atferden til den individuelle stat. Dette kan beskrives gjennom tre kjerne påstander som omhandler aktører (individer og organisasjoner), stater og det internasjonale samfunnet. 1 The primacy of societal actors: Den fundamentale aktøren i IR er individer eller organisasjoner. Det er de som foretar valgene og står for forandring i politikken med utgangspunkt i deres interesser. Liberal teori setter det som grunnleggende at individers interesser er det som former staters politikk. Individer vil uavhengig av politikk prøve å skaffe seg mest mulig goder som de prioritere. For å oppnå dette vil de bruke politiske veier. Harmoni mellom individer eksisterer ikke, det vil bestandig råde motstridene interesser, derfor vil det heller ikke eksistere identiske nasjoner. Liberalteori prøver å finne ut i hvilke tilfeller at individers søk etter goder fører til konflikt eller samarbeid. Faktorer som høy konkurranse om begrensede midler og begrensede muligheter til å delta politisk vil fremme konflikter. Men også uenigheter om grenser, kultur og politiske institusjoner. Dette vil variere fra stat til stat og dermed føre til at alle stater har forskjellige mål. 1

2 2 Representatation and state preferences: Staten er ingen aktør men et representativt organ som hele tiden vil være utsatt for interne forandringer. Staten er et redskap der individer kan oppnå mål som ellers ikke hadde vært mulige. Stater vil ikke automatisk representere hele befolkningen, men i hovedsak en gruppe. Hvor stor gruppe dette er varierer fra nesten alle til kun en mann. Men staten kan helle tiden bli utsatt for at en ny gruppe tar kontrollen. Stater vil derfor representere forskjellige grupperinger med forskjellige interesser. Dette vil føre til at statens primær interesser ikke nødvendigvis trenger å være sikkerhet og overlevelse, men vil være som Waltz sa en kombinasjon av sikkerhet, velferd, overlevelse og suverenitet. Hva som vektlegges mest vil variere i takt med hva den gruppen med mest innflytelse prioriterer. 3 Interdependence and the international system Statens valg av politikk er bestemt ut ifra de forskjellige statenes valg av prioriteringer. Men det betyr ikke at de legger opp en politikk uten å ta hensyn til andre stater, men legger opp sine mål i samsvar med det de andre statene gjør. Her bryter liberalister med realistene som sier at staters forhold er naturlig konfliktrelatert. Liberal teori som en systematisk teori: Hva stater ønsker er i hovedsak den viktigste faktoren for å bestemme hva de gjør, dette er svært logisk. Likevel er dette blitt avist av hovedgrenen av IR. Realistene mener at gjennom maktkamp og sikkerhets politikk tvinges stater til å gjøre valg de vanligvis ikke ville ha gjort. Institiutionalism har noen av de samme poengene, de tar det at stater har felles interesser for gitt og leter bare etter de forutsetningene som skal til for at de skal handle deretter. Liberal teori har fått stor kritikk for dette, realistene påstår at de ikke tar hensyn til staters begrensninger. I følge realismen forandres staters atferd seg av hva de kan, altså variasjonen innad i stat er ikke viktigst. Liberalisten snur på dette og sier at det som stater ønsker, skaper deres muligheter. Realister sier at dette er utopisk ettersom ingen stater står fritt til å gjøre hva de ønsker. 2

3 Variants of Liberal Theory De tre kjerne teoriene i Liberal teori vil alene ikke ha noe stort bruksområde, men de er grunnlaget for tre forskjellige varianter av liberal teori: Idealistisk (ideational), marked (commercial) og republikansk (republican) liberalisme. Idealistiskliberalisme fokusere på likheter i de forskjellige lands interesser, og legitime politiske institusjoner. De baser seg på indre statlig konflikt, og at den gruppen som er til makten på et gitt tidspunkt får gjennomført sine interesser. Internasjonale avtaler der det kan oppnås større goder om alle parter justere sin politikk har en god mulighet for å bli gjennomført. Mens i tilfeller der det er klare tap og seire er det vanskeligere (f.eks. suverenitet). Markedsliberalisme legger vekt på økonomiske avtaler på kryss av landegrensene. Den beskriver den individuelle og kollektive atferden til stater i et internasjonalt økonomisk system. På sitt enkleste sier teorien at forandring på det internasjonale markedet legger press på statene til å delta, eller til å føre en beskyttende politikk. Dette er ikke ideologi men en politisk teori og sier dermed ikke at internasjonal handel vil lykkes og at det vil føre til fred. Men dess mer lønnsom en avtale er for private aktører, dess mer press vil den bruke innad for at regjeringen skal følge en egnet linje. Samtidig vil en økt velstand øke populariteten til de som styre, og dermed styrke deres sjanse for å fortsatt sitte ved makten. Republikansk liberalisme fokuserer på hvordan de større gruppene innenfor en stat, får omgjort sine krav til politiske vedtak. Hovedvariabelen er hvilken gruppe som har mest innflytelse innenfor staten, dette avgjør hvilke sosiale grupper som er best representer. De har bidratt sterkt til å forklare loven demokratisk fred. Når avgjørelsen om krig ligger i hendene på de som må kjempe under en eventuell krig, vil det være mindre fristendes å krige. Et annet eksempel er tollbarrierer. Tollbarrierer minsker antallet goder eller gjør de mer kostbar. I følge liberalister kan dette ha to årsaker, 1 sterkt ytre press, eller i frykt for en sterkere motstander. 2 Eller at det er indre grupper med stor interesse makt som presser igjennom blokaden. 3

4 Liberalteori som en samlet teori Dette vil skape en teori som dekker et felt som hittil ikke har blitt dekket av andre teorier. Den er ikke begrenset til å dekke samarbeidet mellom liberale stater, men beskriver også konflikter, sikkerhet, økonomiske forhold og staters atferd i en gitt situasjon. Til sammen har de tre grunnsteinene i liberalteori større forklaringskraft, enn noen av de hadde alene. Mye på grunn av at de overlapper hverandre og gir et tilfelle flere dimensjoner. En av grunnene til at liberal teori bør være en del av fagdebatten er at den gir en god forklaring på forandringer i det internasjonale systemet, noe realismen er dårlig til. Den gir også god forklaring for enkelte av fenomenene i moderne politikk, slik som har oppstått blant høyt teknologiske industriland. Der flere land har gått sammen og dannet et system med fredlig handel, gjensidige regler og stabile internasjonale institusjoner. Den forklarer hva som skal ligge til rette for slike grupperinger mye bedre enn realismen. Liberalteori operer med en alternativ forklaring på den høye overlevelsen til stater. Når individer eller grupper gjør at indre forandringer eller stagnasjon blir kostbart, vil det internasjonale systemet bli stabilt. Teorien har også noe og tilføre i diskusjonen om relative gevinster, der de mener at stater kan nøye seg med relative gevinster også i tilfeller der realistene mener det er utenkelig. Forskning viser at presset fra økonomisk interesse innenfor spesialfelt dominerer sikkerhets forbehold. Også innenfor forsvars og militær politikk. Liberalisme and theory synthesis: the priority of Preferences I mange tilfeller er virkeligheten vanskelig å beskrive med en teori, i slike tilfeller kan det være heldig å kombinere flere teorier slik at de gir et mer nyansert bedre bilde av situasjonen. Problemet er hvordan man skal bruke teoriene sammen, Waltz og Keohan og mange andre mener at det er naturlig å bruke realismen supplert av de andre teoriene. Men det er vanskelig for liberalteori å bli med på en syntese før det blir akseptert at muligheter og ønsker er like avgjørende på en stats politikk. Og ikke slik som realistene har definert, der en stats interesser blir gitt av statens muligheter. Der liberalteori mener at statens interesser former dens 4

5 muligheter. Teoriene kan sammen danne et bedre bilde av verden og de forskjellige situasjonene. Kant aksepterte for eksempel bipolaritet og makt balanse, men bare mellom ikke demokratiske nasjoner. Altså da som en litt dårligere løsning enn demokratisk fred, men hans teorier kan tilføre mye til maktbalanse debatten. Konklusjon: Liberalteori er ikke kun teoretisk eller idealistisk. Men det er en logisk vitenskapelig teori som er empirisk testbar. Den skaper et rikt spekter av relaterte hypoteser, som omhandler mye mer enn kun samarbeid mellom små nasjoner. 5